Vedlegg
Jeg viser til brev av 2. desember om ovenstående.
Forslagsstillerne mener at Finansdepartementet bør vurdere grundig hvilket økt ressursbehov som er tilstede i 2010 og kommende år for å sikre at de etiske retningslinjene faktisk blir fulgt opp på en måte som kan ivareta Norges ambisjon som verdensledende også når det gjelder etikkarbeid i kapitalforvaltningen.
Det framsettes derfor følgende forslag:
I. Stortinget ber Regjeringen foreta en grundig vurdering av hvilke ressurser som etikkarbeidet i Statens pensjonsfond – Utland vil kreve de nærmeste år, gitt meget høye ambisjoner om oppfølging av de etiske retningslinjene, og orientere Stortinget om dette på egnet måte.
II. Stortinget ber Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2010 fremme forslag om økte ressurser til etikkarbeidet i Statens pensjonsfond – Utland.
Som forslagsstillerne peker på, har både Regjering og Storting satt høye ambisjoner for alle deler av forvaltningen av Statens pensjonfond – Utland (SPU), inkludert oppfølgingen av de etiske retningslinjene for fondet. Retningslinjene ble introdusert i november 2004. Allerede i 2008 ble det gjennomført en omfattende evaluering av de etiske retningslinjene, hvor departementet mottok mange og gode innspill fra interessenter både i inn- og utland.
I St.meld. nr. 20 (2008-2009) ble resultatene av evalueringen presentert for Stortinget. Meldingen la opp til en bredere innfallsvinkel og flere ben å stå på i SPUs rolle som ansvarlig investor. Flere nye tiltak og innsatsområder ble beskrevet i meldingen og flere av disse er allerede igangsatt eller settes i gang om kort tid. Dette gjelder bl.a.:
Investeringsprogram for miljø
Forskningsprosjekt om klima og finansmarkeder, i samarbeid med Mercer, Grantham Institute og 12 andre investorer
Norges Banks nye forventningsdokumenter om klima og vannhåndtering, som er ferdig utarbeidet, samt om betalingsstrømmer/velfungerende markeder (kommer etter årsskiftet)
Finansdepartementet har blitt medlem i FNs Principles for Responsible Investment (PRI) og engasjert seg mer direkte i dette arbeidet
Finansdepartementet deltar i FN Global Compacts ekspertgruppe om selskapers atferd i krigs- og konfliktområder, noe som har som mål å munne ut i veiledende retningslinjer for god selskapspraksis og i forlengelsen, god investorpraksis, i disse situasjonene.
Jeg vil understreke at de nye tiltakene er godt i samsvar med utviklingen på feltet internasjonalt, noe som nettopp bidrar til å sikre vår ambisjon om å være verdensledende i arbeidet med ansvarlige investeringer. Utviklingen går i retning av fokus på bærekraftsspørsmål, integrering av miljømessige og sosiale forhold i investeringene og mer fokus på breddeinitiativer som påvirker sektorer og markeder. En tanke som går igjen er at det er i investorens egen interesse å arbeide for god selskapspraksis og velfungerende og legitime markeder, fordi skadelig praksis på sikt også kan ødelegge for investorens egen portefølje eller investeringsmuligheter på lengre sikt.
Ressursene både i Finansdepartementet, hos Norges Bank og i Etikkrådet er blitt styrket jevnlig siden de etiske retningslinjene ble introdusert. Fondets investeringer har økt betraktelig både i antall selskaper og i antall markeder. I tillegg til økt bemanning i sekretariatet, har Etikkrådet økt bruken av eksterne konsulenter. Eksempelvis har Etikkrådet i 2009 inngått avtale med en konsulent om nyhetssøk på engelsk og mandarin for Kina, Taiwan, Japan og Hongkong. Disse sitter nærmere de aktuelle markedene og selskapene, og kan i mange tilfeller bidra med mer spesialisert kompetanse enn det som er hensiktsmessig å bygge opp internt. Dette er så vidt Finansdepartementet kan bedømme en fornuftig og effektiv måte å bruke ressursene på. Det er derfor ikke sikkert at den beste ressursanvendelsen er å øke Etikkrådets interne ressurser betraktelig utover dagens nivå.
Etikkrådet har så langt fått økte bevilgninger og flere stillingshjemler i tråd med rådets egne ønsker. Finansdepartementet vil også framover gi Etikkrådet de ressurser som anses nødvendig for at rådet skal kunne utføre sitt arbeid på en tilfredsstillende måte.
En av de viktigste oppgavene vi har, i et langsiktig perspektiv, er å bidra til bygging av beste praksis for ansvarlige investeringer som flest mulig investorer kan enes om og følge. Derfor har Finansdepartementet økt deltakelsen i initiativer internasjonalt. Jeg vil nevne FNs Principles for Responsible Investment (PRI) som en særlig viktig arena for investorsamarbeid. Det er viktig og nødvendig å bygge god kompetanse internt i Finansdepartementet, i Norges Bank og i Etikkrådet, men vel så viktig er det å bidra til at denne typen internasjonale samarbeidsinitiativer kan fungere. Dette vil ha langt større potensial for å påvirke både enkeltselskaper, sektorer og markeder enn om enkeltinvestorer skal forsøke å håndtere alt alene. FNs PRI-plattform har stort og vidtrekkende potensial, i tillegg til opplagte stordriftsfordeler som vi ønsker å støtte opp under.
Jeg ser det som svært viktig å bevare den brede politiske oppslutningen om de etiske retningslinjene og arbeidet med ansvarlige investeringer. Området er under stadig utvikling og vi har gjennom evalueringen i 2008 fått verdifulle innspill som kan være med å styrke fondet i rollen som ansvarlig investor. Vi er nå i ferd med å gjennomføre resultatene av evalueringsprosessen. Dette er utfordrende på mange måter og vi må ta i betraktning at det stadig vil være behov for å videreutvikle både strategier og virkemidler på dette området også framover. I lys av endringer som vil finne sted, vil det være naturlig å vurdere både bruken og omfanget av ressurser på dette området. Jeg legger opp til at Finansdepartementet gir en grundig redegjørelse for arbeidet med å fremme ansvarlige investeringer i den årlige meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond til våren.