Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Rune Henriksen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Oskar Jarle Grimstad, Ketil Solvik-Olsen og Tor Sigbjørn Utsogn, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti, John Thune, viser til brev vedlagt fra olje- og energiministeren, datert 6. januar 2010. Der står det bl.a. at:

«Regjeringen vil bidra til å utvikle fremtidsrettede og effektive teknologier slik at CO2-håndtering kan realiseres nasjonalt og internasjonalt. En hovedstrategi for å oppnå dette er å opparbeide kunnskap og erfaringer fra egne prosjekter i Norge, og på denne måten være et foregangsland. Det er en sentral målsetting at Norges bidrag, sammen med innsats i andre land, til sammen skal bidra til at fangst og lagring av CO2 skal kunne bli et godt og anerkjent tiltak for å redusere CO2-utslipp nasjonalt og internasjonalt.»

Videre vises det i brevet bl.a. til teknologisenteret på Mongstad, og at erfaringene fra testing her vil være relevant for både utslipp fra gasskraftverk og kullkraftverk, samt utslipp fra industriprosesser. Det står også at kunnskap og tekologi som utvikles for CO2-håntering på kraftproduksjon, som ved teknologisenteret på Mongstad, vil ha stor overføringsverdi ved utvikling av fangstprosesser for industriutslipp. Det vises også til at det er igangsatt et CO2-transport- og lagringsprosjekt, og erfaringene herfra vil være overførbare til eventuell transport og lagring av CO2-utslipp fra industriutslipp.

Komiteen viser videre til at det i brevet heter at:

«Utslipp fra industrien vil imidlertid stort sett ha en annen sammensetning og CO2-konsentrasjon enn utslipp fra kraftverk. Dette vil kreve prosesstekniske tilpassninger i fangstprosessen og utvikling av kjemikalier. Det er derfor behov for målrettet forskning, utvikling og demonstrering for å utvikle fangstprosesser for industriutslipp.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser også til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett vil foreslå å utvide CLIMITs mandat til også å gjelde forsknings- og demonstrasjonsprosjekter for CO2-håndtering i industrien.

Komiteen støtter at det er viktig å kunne dra nytte av erfaringene fra Mongstad, kunnskap og erfaringer fra transport og lagring og fra CLIMITs satsing på forskning og utvikling av fangstteknologi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens arbeid på dette området.

Komiteen viser videre til arbeidet med klimakur, og peker på at det endelige utredningsarbeidet vil bli presentert om kort tid – og vil forhåpentligvis representere gode innspill til både mulige utslippskutt og kostnader ved disse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. S nr. 206 (2008–2009) der en samlet komité støttet opprettelse av TestCenterMongstad (TCM). Disse medlemmer viser til at komiteen uttalte at rensing av kull- og gasskraftverk anses å være et viktig virkemiddel for å kutte menneskeskapte CO2-utslipp, og var ett av IEAs fire viktige tiltak i deres World Energy Outlook 2008. Et gjennombrudd i teknologiutviklingen kan gjøre CO2-rensing til et potensielt eksportprodukt for Norge.

Disse medlemmer viser videre til at en samlet komité utalte at:

«Komiteen har samtidig merket seg at flere land og regioner, deriblant USA og EU, har store programmer for utvikling av CO2-renseteknologi. Komiteen mener dette er positivt og vil bidra til at man utvikler best mulige løsninger. Komiteen vil samtidig påpeke at konkurransen gjør at grundig ingeniørarbeid er viktig dersom norsk teknologi skal komme fordelaktig ut i konkurransen. En teknologiløsning som er kostbar eller mindre effektiv enn sine konkurrenter vil ikke være kommersialiserbar, verken i konkurranse mot andre CO2-håndteringsteknologier eller i konkurranse med andre typer virkemidler for å kutte CO2-utslipp.

Komiteen mener at bygging av TCM er et viktig virkemiddel for at Norge skal kunne ta nye steg i forhold til utvikling av effektiv og velfungerende CO2-renseteknologi. Komiteen viser til at flere fagmiljøer jobber med ulike typer løsninger og tilnærminger for CO2-fangst og lagring. Komiteen erkjenner at det ikke er mulig å peke ut vinnerne i dag. Komiteen mener derfor det er viktig at test og evaluering av teknologier på TCM skjer på en grundig og etterprøvbar måte, slik at realisering av fullskala CO2-renseanlegg kan skje basert på best mulig kunnskap om tilgjengelige teknologiers styrker, svakheter, kostnader m.m. Komiteen mener at testarbeidet på TCM er svært relevant i forhold til bygging av fullskala CO2-rensing på Mongstad, og forutsetter at evalueringer fra teknologitester på TCM tas med i investeringsbeslutningen for et fullskala CO2-renseanlegg på Mongstad.»

Disse medlemmer mener at arbeidet som gjøres ved TCM også må gjøres relevant i forhold til andre prosjekter for fullskala fangst og lagring av CO2, slik som punktutslipp fra industrien.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Det internasjonale energibyrået (IEA) har anslått at verden trenger 100 storskala prosjekter for CO2-fangst og lagring innen 2020, 850 innen 2030, og 3 400 innen 2050. Disse medlemmer viser til at Norge har et uttalt mål om å være i front internasjonalt når det gjelder utvikling av teknologi for CO2-fangst og lagring.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at rensing av store punktutslipp i industrien er et av de mest effektive og målrettede tiltakene for å få til store nasjonale utslippsreduksjoner. Per i dag finnes det mer enn ti industrianlegg i Norge med årlig utslipp av mer enn 400 000 tonn CO2-ekvivalenter. Staten er medeier i seks av disse industrianleggene. Dette gir muligheter for iverksettelse av samarbeidsprosjekter om CO2-fangst og lagring (CCS).

Dette medlem viser til at CO2-fangst fra store punktkilder i industrien kan være billigere enn CO2-fangst fra gasskraftverk. Dette ifølge en rapport presentert av SINTEF Energiforskning i juni 2008. Rapporten viser også at CO2-fangst i industrien ikke nødvendigvis er dyrere enn andre tiltak som må gjennomføres for å nå Stortingets klimamål. Rapporten som ble laget på oppdrag fra SFT vurderte CO2-fangst fra raffineriet på Mongstad, gassbehandlingsanleggene på Kårstø og Melkøya, Norcem Breivik, Yara Porsgrunn, Noretyl Rafnes, Tjeldbergodden metanolfabrikk, Norfrakalk og Hydro Aluminium Sunndal. En senere rapport fra Tel-Tek underbygger langt på vei funnene fra SINTEF.

Dette medlem støtter det arbeidet som i dag gjøres i forhold til teknologiutvikling og fullskala CO2-fangst- og lagring på Mongstad. Med dette prosjektet gir Norge et viktig internasjonalt bidrag til å løse utfordringen med å kombinere veksten i energibehovet og behovet for å redusere klimagassutslippene.

Dette medlem er samtidig skuffet over regjeringens stadig nedjusterte ambisjoner og tilbakeskritt i arbeidet med CO2-håndtering. Regjeringens tidligere lovnader fra Soria Moria-erklæringen om rensing av gasskraftverket på Kårstø innen 2009 er skrinlagt og utsatt på ubestemt tid. Lovnader om deponering av fanget CO2 fra testanlegget på Mongstad likeså. Mye tyder på at også lovnaden om rensing av Mongstad-kraftverket innen 2014 vil bli skjøvet ut i tid, og at man bare vil rense gasskraftverket og ikke anleggets øvrige utslipp.

Dette medlem mener regjeringen så langt har gjort lite for å redusere utslipp fra de største punktkildene i Norge. Dette til tross for at staten er medeier i seks av de ti største industrianleggene som slipper ut mest CO2 på land i Norge.

Dette medlem viser til brev fra olje- og energiministeren datert 6. januar 2010, hvor det blant annet vises til at utslipp fra industrien ofte vil ha en annen sammensetning og CO2-konsentrasjon enn utslipp fra kraftverk, og at det derfor er behov for målrettet forskning, utvikling og demonstrering for å utvikle fangstprosesser for industriutslipp.

Dette medlem har forståelse for at teknologier for CO2-fangst ikke er hyllevare, og at det foreløpig er knyttet store kostnader til CO2-håndtering. Dette medlem støtter fullt ut det arbeidet som gjøres innen forskning, utvikling og demonstrasjon, men ser ikke at dette står i noen motsetning til utarbeidelse av en handlingsplan for CO2-fangst og lagring fra de største punktutslippene i industrien. Skal Norge greie å redusere de nasjonale utslippene av klimagasser i tråd med målsettingene i klimaforliket må en ta tak i de største utslippskildene.

Dette medlem tar opp forslaget fremsatt i Dokument 8:26 S (2009–2010).