Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at komiteen parallelt med behandlingen av nærværende rapport også har behandlet Riksrevisjonens rapport om revisjonen av Arbeids- og velferdsetaten for budsjettåret 2008, Tillegg 2 til Dokument 1 (2009–2010). Komiteen har i den sammenheng foretatt en omfattende gjennomgang av Nav-systemet, herunder høring med brukerorganisasjoner, ansattes representanter, administrativ ledelse og tre tidligere og nåværende statsråder. Det er også berørt spørsmål knyttet til arbeidslivssentrenes virksomhet.

Komiteen viser til at Navs arbeidslivssentre er en relativt liten, men viktig aktør i arbeidet med å skape et inkluderende arbeidsliv. Arbeidslivssentrene er organisert som selvstendige enheter i hvert fylke og disponerte i 2008 ca. 250 mill. kroner og hadde ca. 410 ansatte.

Sentrene skal bidra til å redusere sykefraværet, få flere med redusert arbeidsevne i arbeid og hjelpe til at de beholder det, samt få eldre til å stå lenger i arbeid.

Riksrevisjonens undersøkelse har belyst ulike sider av sentrenes virksomhet som internstyring, samhandling, ikt-støtte og kompetanse. Bidrar arbeidslivssentrene gjennom sitt arbeid til et mer inkluderende arbeidsliv? Fungerer forvaltningen og oppfølgingen av tilretteleggingstilskuddet etter forutsetningene, og er resultatene og effektene av tilretteleggingstilskuddet som forutsatt?

Komiteen registrerer at undersøkelsen viser at arbeidslivssentrene prioriterer arbeidet med å bistå IA-bedriftene i å redusere sykefraværet. Virksomheten synes å ha en gunstig, men marginal effekt på sykefraværet. Flere bedrifter anser imidlertid at bistanden de har mottatt fra sentrene, har gjort dem bedre i stand til å jobbe for å redusere sykefraværet.

Komiteen vil peke på at det kan reises tvil om prioriteringen og systematikken for virksomheten. Det er ikke registrert måltall for sykefraværet for flertallet av IA-virksomhetene, og over halvparten av de sykemeldte i bedriftene er ikke registrert med oppfølgingsplan slik de skal i henhold til arbeidsmiljøloven.

Komiteen har videre merket seg at virksomheter med høyt sykefravær bare i begrenset grad har mottatt en større andel av tjenester fra arbeidslivssentrene enn bedrifter med mindre problemer på dette området. Dette tyder på behov for en klarere prioritering og målretting av tjenestetilbudet, og komiteen forutsetter at dette er en av de sider ved virksomheten ledelsen vil vurdere særskilt.

Rekruttering av arbeidstakere med redusert arbeidsevne er et viktig mål for virksomheten. Riksrevisjonens undersøkelse avdekker at få IA-bedrifter har måltall for rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne, og at bedriftene ikke opplever at arbeidslivssentrene bidrar i særlig grad til å hjelpe dem i arbeidet for å sikre tilbud til denne arbeidstakergruppen.

Riksrevisjonen viser til at av 693 bedrifter som hadde sagt seg villig til å tilby IA-plass i 2008, ble bare 96 plasser benyttet.

Komiteen er overrasket over at aktuelle IA-plasser i bedriftene ikke er tatt i bruk, og vil understreke at arbeidet med å skaffe arbeid til mennesker med nedsatt funksjonsevne er en politisk høyt prioritert oppgave. Komiteen vil generelt understreke nødvendigheten av effektiv samhandling innen Nav-systemet for å sikre brukere med særlige behov et godt tilbud. Tilrettelegging på arbeidsplassen, transportordninger mv. er avgjørende forutsetninger for å lykkes med å få mennesker med nedsatt arbeidsevne i jobb.

Komiteen forutsetter at Regjeringen sørger for at intensjonene i IA-avtalen på dette området følges opp og at Stortinget orienteres om resultatene på egnet måte.

Undersøkelsen viser videre at arbeidslivssentrene i liten grad har prioritert tiltak for å øke den reelle pensjoneringsalderen og at bruk av ressurser til dette formålet er redusert i løpet av 2008. Sentrenes innsats for å stimulere til seniorarbeid i IA-virksomhetene er følgelig marginal. Komiteen legger til grunn at Regjeringen vil styrke innsatsen på dette området og ber om å bli holdt underrettet om resultatene.

Komiteen registrerer at arbeidslivssentrene bare i begrenset grad er integrert i den nye Nav-organisasjonen. Nav Fylke, som arbeidslivssentrene er underlagt, fungerer ulikt fra fylke til fylke. Manglende informasjonsflyt og samhandling mellom sentrene og Nav Lokal om hvilke IA-bedrifter som bør prioriteres, bidrar ikke til en effektiv forvaltning. Komiteen vil understreke betydningen av klare styringssignaler og gode rapporteringsrutiner og har merket seg at statsråden vil foreta en vurdering av arbeidslivssentrenes rolle i sammenheng med hvordan samarbeidet om et mer inkluderende arbeidsliv blir videreført.

Komiteen viser til at det i 2007 ble innført ny ikt-støtte til arbeidslivssentrene, men at funksjonaliteten i det nye ikt-verktøyet i mindre grad er tilpasset arbeidslivssentrenes oppgaver, og at registreringspraksisen ikke er enhetlig. Komiteen registrerer at departementet vil vurdere tiltak for å bedre forholdet.

Komiteen noterer at bevilgningene til tilretteleggingstilskudd har økt de siste årene, men at det i alle årene fra 2005–2008 har vært et betydelige mindreforbruk. Komiteen vil peke på viktigheten av en realistisk budsjettering og vil understreke Regjeringens ansvar for at bevilgede midler benyttes i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Undersøkelsen har avdekket svakheter i forvaltningen av tilretteleggingstilskuddet. Komiteen har imidlertid merket seg at departementet vil vurdere tiltak for å bedre internkontrollen, og forutsetter at Riksrevisjonen følger saken.