Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

Vedlegg

Jeg viser til brev datert 5. november 2009 fra arbeids- og sosialkomiteen med oversendelse av representantforslag nr. 10 (2009-2010). Stortingsrepresentantene Laila Dåvøy, Line Henriette Lien Hjemdal og Kjell Ingolf Ropstad foreslår her 11 tiltak for barn som har nedsatt funksjonsevne og deres familier. Forslagene lyder:

  • 1. Lovfeste plikt til å tilby rådgiver/veileder på alle sykehus med barneavdelinger for familier med barn med nedsatt funksjonsevne.

  • 2. Lovfeste plikt til å tilby koordinator for familier med funksjonshemmede barn i alle kommuner.

  • 3. Gjøre brukerstyrt personlig assistanse til en individuell rettighet fra fødsel.

  • 4. Gi rett til skolefritidstilbud for funksjonshemmede barn i hele utdanningsløpet.

  • 5. Gi foreldre med barn som har nedsatt funksjonsevne rett til redusert arbeidstid frem til barnet er 18 år, slik det gjelder for foreldre med barn under 3 år.

  • 6. Øke satsene for kommunal omsorgslønn.

  • 7. Gi mottakere av omsorgslønn, avlastere og støttekontakter rett til feriepenger.

  • 8. Gi rett til omsorgslønn og ev. andre økonomiske tilskudd i inntil 3 måneder etter at et funksjonshemmet barn dør, samt rett til arbeidsledighetstrygd.

  • 9. Foreldre som ikke har opptjent rett gjennom yrkesaktivitet til pleiepenger, som hjemmearbeidende eller personer på yrkesrettet attføring, må M slik rett dersom de ikke kan arbeide som følge av barnets helsetilstand. For disse bør utbetaling av pleiepenger settes til 4,5 G.

  • 10. Indeksere grunnstønaden slik at den følger generell lønns- og prisutvikling.

  • 11. Legge frem et forslag om hvordan hjelpestønad, pleiepenger og omsorgslønn kan slås sammen til én statlig ordning for å sikre et enklest og best mulig regelverk som kan tilbys på en like god måte over hele landet.

Jeg har følgende merknader:

I henhold til spesialisthelsetjenesteloven skal sykehus ivareta opplæring av pasienter og pårørende. I følge regelverket skal det regionale helseforetaket også sørge for å gi råd og veileding til kommunene både om opplegg for enkeltbrukere, gi generelle råd og veiledning til ansatte i kommunen samt utarbeiding av individuelle planer. Individuell plan skal bidra til at barnet med foreldre får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud.

Det vises også til kapittel 6 i pasientrettighetsloven (lov av 2.7. 1999 nr. 61) om barns særlige rettigheter samt forskrift av 1. des. 2000 om barns opphold i helseinstitusjon. Videre vises til forskrift av 1. des. 2000 om pasientansvarlig lege. Formålet med denne forskriften er å skape kontinuitet i møtet mellom pasienten og helsetjenesten ved å styrke samordnet behandling og kommunikasjon mellom lege og pasient.

Barneavdelingen/det regionale helseforetaket kan ansette en rådgiver, eventuelt gi en av de ansatte en rådgivningsfunksjon, dersom de finner dette hensiktsmessig for å ivareta lovens krav om opplæring. Det kan likevel være vanskelig for en rådgiver i barneavdelingen å kunne gi råd om alle de ulike tilstandene som barn i barneavdelingen har og om hvilke ulike tiltak som bør settes i verk. Generelt er det viktig at barneavdelingen samarbeider med barnehabiliteringstjenesten og kommunen, og at familiene får råd og veiledning fra relevant instans etter hvert som dette er aktuelt, og foreldrene har behov for det.

Barn er i sykehus i forholdsvis kort tid. I løpet av barnealderen kan barnehabiliteringstjenesten være vel så viktig som barneavdelingen for barn med nedsatt funksjonsevne. Lærings- og mestringssentrene er også en viktig arena. Et eget nasjonalt prosjekt er gjennomført for å øke kunnskapen og tilbudene til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier ved lærings- og mestringssentrene.

Kommunenes helsestasjonstilbud skal omfatte samarbeid om habilitering av barn og ungdom med spesielle behov. Det er viktig å styrke samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Dette er et sentralt tema i St. meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen.

Kommunehelsetjenesteloven pålegger kommunehelsetjenesten å utarbeide individuell plan til de som ønsker det og som har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Barn med nedsatt funksjonsevne vil som regel falle inn under denne bestemmelsen. Forskrift om individuell plan har nærmere regler om hva planen skal inneholde, ansvaret for å utarbeide den mv. Det er presisert at individuell plan skal sikre at det til enhver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren.

Jeg vil ellers minne om at Stortinget har St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen, til behandling. Et hovedmål for reformen er å sikre en helse- og omsorgstjeneste som svarer på den enkeltes behov for koordinerte tjenester.

Jeg vil også gjøre oppmerksom på at et offentlig utvalg har nettopp hatt til oppgave å fremme forslag til tiltak som kan gi et bedre koordinert tilbud fra det offentlige hjelpeapparatet til utsatte barn og unge – NOU 2009:22 Det du gjør - gjør det helt. Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge.

Brukerstyrt personlig assistanse er regulert i sosialtjenesteloven. Ordningen er ikke begrenset til bestemte typer funksjonsnedsettelser, alder eller diagnoser, og heller ikke til noen nedre eller øvre grense for bistandsbehovet. Det forutsettes imidlertid at bistandsbehovet er så omfattende, eller av en slik art, at det blir best ivaretatt gjennom brukerstyrt personlig assistanse enn gjennom annen organisering av tjenestene.

Helse- og omsorgsdepartementet har hatt forslag til forbedringer av ordningen på høring. Høringen reiste imidlertid flere prinsipielle og praktiske problemstillinger som må løses før en sak kan legges fram for Stortinget. Saken ses i sammenheng med det pågående arbeidet med å utrede en harmonisering av den kommunale helse- og sosiallovgivningen.

Det vises til Prop. 1 S (2009-2010) hvor skolefritidstilbudet for barn med nedsatt funksjonsevne blir omtalt. I flertallsmerknaden i Innst. S. nr. 150 (2006-2007) Mestring, muligheter og mening ble regjeringen bedt om å komme tilbake til Stortinget med forslag til løsninger for hvordan et tilfredsstillende skolefritidstilbud for barn med nedsatt funksjonsevne kan sikres i hele utdanningsløpet.

Det er gjennomført kartlegginger av fritidstilbudet til barn og unge med nedsatt funksjonsevne i grunnskolen og videregående opplæring.

Undersøkelsene viser at mange kommuner og fylkeskommuner har et fritidstilbud/tilsynstilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne i tilknytning til skolen. Undersøkelsene viser at denne gruppen har ulike behov og ønsker, på lik linje med andre barn og unge i denne aldersgruppen. Et godt fritidstilbud må tilpasses lokale forhold, og lokale tiltak må finansieres innenfor gjeldende kommunale og fylkeskommunale ordninger. Kunnskapsdepartementet vil i samarbeid med andre aktuelle departement vurdere ulike tiltak for å bygge ned hindringene denne elevgruppen møter for deltakelse i skolefritidstilbudet. Kunnskapsdepartementet har som del av denne prosessen sendt et lovforslag på høring som skal sikre at elever med nedsatt funksjonsevne skal få rett til skyss til og fra skolefritidsordningen. For elever med nedsatt funksjonsevne gjelder skolefritidsordningen for 1.-7. årstrinn. Høringsfristen er 31.12.2009.

I tekstomtalen av representantforslaget uttales: "Foreldre med barn som har nedsatt funksjonsevne kan i perioder ha behov for å jobbe deltid. Det bør gis en lovfestet rett til deltid frem til barnet er 18 år, i tilfeller der det ikke vil være til vesentlig ulempe for bedriften, slik det er adgang til for foreldre under 3 år i dag."

Jeg vil bemerke at arbeidsmiljøloven § 10-2 fjerde ledd gir arbeidstakere som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Vilkåret "sosiale grunner" angår forhold hos arbeidstakerens familie eller nærmeste omgivelser som utløser omsorgsplikter eller belastninger utenom det vanlige. Det å ha et barn med nedsatt funksjonsevne vil således kunne gi grunnlag for rett til redusert arbeidstid etter denne bestemmelsen. Bestemmelsen fastsetter ikke noen begrensning mht hvor lenge en arbeidstaker kan ha rett til redusert arbeidstid. Retten er, slik det også forutsettes i det aktuelle representantforslaget, betinget av at arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten, og dette vil måtte vurderes konkret i det enkelte tilfelle.

I forslaget henvises det til hva som "gjelder for foreldre med barn under tre år". Dette, kan tyde på at det refereres til ordningen "delvis permisjon" etter arbeidsmiljøloven § 12-6. Etter denne bestemmelsen har foreldre rett til å ta ut foreldrepermisjon som en delvis permisjon innen en tidsramme på tre år. Dette er imidlertid en bestemmelse om fordeling av en forhåndsfastsatt permisjonstid (12 måneder) over tre år. Jeg antar at dette beror på en misforståelse og at det ikke er forslagsstillernes hensikt å foreslå at muligheten til å fordele det antall timer de 12 månedene med permisjonstid utgjør over en tidsperiode fram til barnet er 18 år.

På denne bakgrunn mener jeg at det tiltaket som foreslås allerede er gjennomført på en hensiktsmessig måte gjennom arbeidsmiljøloven § 10-2 fjerde ledd.

Staten fastsetter ikke lønnsnivå for tjenesteytere i den kommunale omsorgstjenesten, heller ikke omsorgslønn. I samsvar med det opprinnelige forslaget fra Sosialkomiteen har daværende Sosial- og helsedepartement i rundskriv til kommunene sagt at de som får omsorgslønn ofte blir plassert i det laveste lønnstrinnet for hjemmehjelpere. I rundskrivet sies det videre at timelønnen bør settes høyere dersom det er grunn til det. En slik grunn kan være at tjenesteyter er særlig kvalifisert for de oppgavene som enkeltvedtaket omfatter. Det er likevel ikke en oppgave for omsorgstjenesten å kompensere pårørende for eventuelle inntektstap.

Tilknytningsforholdet for mottakere av omsorgslønn, avlastere og støttekontakter er ofte et oppdragstakerforhold og ikke et tilsettingsforhold. Selvstendige oppdragstakere har ikke rett til feriepenger etter ferieloven, fordi de ikke regnes som arbeidstakere.

Departementet har i rundskriv til kommunene om omsorgslønn bedt kommunene om å legge til rette for ferie, og sagt at det er mulig å la omsorgslønna løpe i den tida.

Som tidligere nevnt, regulerer ikke staten den kommunale omsorgslønna. Fleksibiliteten i ordningen gir kommunene full anledning til å yte omsorgslønn i overgangsperioder av ulike slag og tidsperioder. Videre er det viktig å peke på at kommunene også har ansvar for å bidra til å forebygge helse- og sosial problemer, herunder overfor dem som har ytt omsorgstjenester til nære pårørende. Her vil flere mulige tiltak være aktuelle.

Rett til arbeidsledighetstrygd er ikke regulert i bestemmelsene om omsorgslønn. Det er folketrygdens generelle regler om dagpenger under arbeidsløshet som gjelder.

Pleiepenger ytes i forbindelse med barns sykdom eller funksjonshemming, samt pleie av nære pårørende i livets sluttfase. Formålet med pleiepenger er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive. Pleiepenger ytes med 100% av beregningsgrunnlaget, inntil 6 G. For å få rett til pleiepenger må man ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før fraværet fra arbeidet. Kravet til opptjening gir her uttrykk for folketrygdens karakter av sosialforsikring. Pleiepenger ytes som kompensasjon for tapt arbeidsinntekt, og er ikke en avlønning for de pleie- og omsorgsoppgaver man utfører. Kravet til opptjening gir anvisning på hvilken tilknytning til arbeidslivet som innebærer at man i denne sammenheng anses yrkesaktiv og "som følge av barnets helsetilstand ikke kan arbeide". Dersom man skulle kompensere også dem som ikke var yrkesaktive, ville det innebære en redefinering av folketrygdens karakter av sosialforsikring. I den forbindelse kan det også vises til at det i St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening – framtidas omsorgsutfordringer er forutsatt at det er nødvendig å opprettholde en høy yrkesaktivitet for å kunne finansiere velferdsordningene.

Avgrensningen av retten til kompensasjon må også ses i sammenheng med at det offentlige i utgangspunktet har et betydelig ansvar for dekning av pleie- og omsorgsbehov. Personer i alle aldersgrupper som har behov for pleie og omsorg har etter kommunehelsetjenesteloven krav på å få nødvendige pleie- og omsorgstjenester fra kommunen. Personer som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp etter lov om sosiale tjenester. Aktuelle ytelser for foreldre uten opptjent rett til pleiepenger som ønsker å påta seg pleieansvaret er da hjelpestønad fra folketrygden og kommunal omsorgslønn.

Regjeringens budsjettforslag når det gjelder grunnstønad og tilsvarende stønader for å dekke ekstrautgifter, eksempelvis til hjelpemidler, blir årlig justert med utgangspunkt i en prisfaktor. Stønaden reguleres direkte på bakgrunn av Stortingets budsjettvedtak og er ikke i loven bundet opp til reguleringen av grunnbeløpet. Dette gir rom for å vurdere behovet for økning i den enkelte stønadskategori samtidig som det gir en fleksibilitet til å foreslå justeringer mellom stønadene og andre ytelser etter behov. Prisstigningen for de ulike, spesifikke stønadsformål kan være høyst forskjellige.

Forslaget omfatter flere tjenester og ytelser på ulike nivå og reiser en rekke prinsipielle, juridiske og kostnadsmessige spørsmål. Regjeringen har i sin politiske plattform sagt at den vil gjennomgå omsorgslønnsordningen. Vi vil komme tilbake til det. Regjeringen fremmet for øvrig den 11. desember i Prop. 64 L (2009-2010) forslag til lovendringer som gir bedre muligheter til å kombinere arbeid med pleie- og omsorgsoppgaver. I proposisjonen foreslås bl.a. forbedringer i pleiepengeordningen og retten til hjelpestønad.

Forrige kapittel