9. Helse- og omsorgsdepartementet
- 9.1 Sammendrag
- 9.2 Komiteens merknader
Helse- og omsorgsdepartementet hadde i 2008 et utgiftsbudsjett på 120 mrd kroner. Departementet har ansvar for 11 virksomheter, fire regionale helseforetak, ett deleid selskap og ett særlovsselskap.
Riksrevisjonen har avgitt ti revisjonsbrev uten merknad og ett revisjonsbrev med merknad til Helsedirektoratet.
Anskaffelser av rutinemessige karakter er budsjettert og regnskapsført som store utstyrsanskaffelser i Helse- og omsorgsdepartementet, Statens legemiddelverk og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Riksrevisjonen ser alvorlig på at departementet budsjetterer og regnskapsfører i strid med bevilgningsreglementet. Riksrevisjonen konstaterer at departementet vil iverksette tiltak, bl.a. ved utarbeidelsen av St.prp. nr. 1 for 2010.
Helsedirektoratet forvalter ca. 9,5 mrd. kroner i tilskuddsmidler på det helsepolitiske området, og tilskudd er et viktig virkemiddel for måloppnåelse på områder som blant annet rus og psykisk helse.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at departementet i St.prp. nr. 1 og videre i tildelingsbrev til Helsedirektoratet har feilbudsjettert mellom tilskudds- og driftsmidler. Helsedirektoratet har benyttet over 100 mill. kroner av tilskuddsmidlene til drift av ordningene. Bruken av midlene er ikke i samsvar med Stortingets forutsetninger, og er et brudd på bevilgningsreglementets krav.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet ser alvorlig på feilbudsjetteringen og at det er etablert et prosjekt som skal gjennomgå budsjettering og regnskapsføring.
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet i tildelingsbrevet til Helsedirektoratet ikke har satt krav til rapportering av måloppnåelse på tilskuddsområdet, men kun har satt krav til økonomirapportering. Riksrevisjonen er videre kritisk til at departementet i liten grad rapporterer om måloppnåelse av tilskuddsordninger til Stortinget. Manglende rapportering kan bidra til usikkerhet om midlene anvendes til de formål som Stortinget har forutsatt.
Departementet viser til at Helsedirektoratet er aktivt med i utarbeidelse av St.prp. nr. 1 og øvrige styringsdokumenter, og at mål- og resultatkravene framkommer her. Riksrevisjonen konstaterer at departementet er enig i at det er viktig å ha fokus på de resultater som oppnås med bruk av tilskuddsmidler. Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil vurdere ytterligere mål- og resultatstyring knyttet til Helsedirektoratets tilskuddsforvaltning sett i sammenheng med utforming av St.prp. nr. 1.
Riksrevisjonen finner det uheldig at saksbehandlingstiden hos Norsk pasientskadeerstatning i gjennomsnitt er 2,5 år for saker der det innvilges erstatning. Pasienter som påklager avgjørelser inn for Pasientskadenemnda må vente ytterligere ca. ett år på endelig avgjørelse. Lang saksbehandlingstid kan medføre personlige økonomiske konsekvenser. Ventetiden kan videre innebære en betydelig tilleggsbelastning for den enkelte søker.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det totalt sett kan ta tre til fire år før sakene er endelig avgjort. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet ikke i tilstrekkelig grad har tilrettelagt for at Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda kan redusere den totale ventetiden til brukerne, herunder utvikle effektive ikt-løsninger.
Departementet uttaler at det er en målsetting at gjennomsnittlig saksbehandlingstid i Norsk pasientskadeerstatning skal ned til to år for saker som oppnår erstatning. Riksrevisjonen kan vanskelig se at en saksbehandlingstid på to år kan ses som tilfredsstillende for brukerne.
Riksrevisjonen ser det som viktig at departementet etablerer tilstrekkelige rammebetingelser slik at Norsk pasientskadeerstatning kan prioritere informasjonsarbeid pålagt i forskrift samt gjennomføre brukerundersøkelser. Riksrevisjonen er derfor kritisk til at dette arbeidet blir nedprioritert, noe som kan resultere i at pasienter ikke fremmer aktuelle saker. Manglende brukerundersøkelser kan medføre at forbedringspotensial knyttet til brukertilfredshet går tapt.
Riksrevisjonen merker seg at departementet er enig i at Pasientskadenemnda har behov for en oppgradering av ikt-systemene.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet ikke har stilt rapporteringskrav om resultatmål for datakvalitet ved Norsk pasientregister i tildelingsbrevet til Helsedirektoratet. Riksrevisjonen finner det også uheldig at det ikke foreligger grunnlag for å si noe om datakvaliteten i 2008.
Norsk pasientregister er ikke fullstendig. Svakheter i datakvaliteten skyldes blant annet bruk av ulike systemer i spesialisthelsetjenesten og at det ikke foreligger entydige registreringsregler og -praksis i sektoren. Manglende målformulering og svakheter i datakvalitet kan føre til mangelfullt grunnlag for styring og administrasjon av spesialisthelsetjenesten.
Riksrevisjonen kan vanskelig se at departementets løpende vurderinger av kvaliteten på datamaterialet fra Helsedirektoratet er tilstrekkelig. Riksrevisjonen mener også at det kan stilles spørsmål ved om styringssignalene til både Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene er tilfredsstillende.
Helsedirektoratets tilskuddsbudsjett utgjør om lag 95 pst. av direktoratets samlede budsjett og omfatter 175 ulike tilskuddsordninger.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at over 100 mill. kroner er feil regnskapsført mellom tilskudds- og driftsmidler i Helsedirektoratets regnskap. Regnskapsføringen er i strid med bevilgningsreglementets krav. Tilskuddsmidler er brukt til ordinær drift og har ikke gått til de formål som ordningen er tiltenkt. Feil bruk av flere poster viser store svakheter i direktoratets regnskapsføring, og Riksrevisjonen kan ikke se bort fra at de totale feilføringene kan være større.
Riksrevisjonen er kritisk til at direktoratet har en mangelfull helhetlig styring av tilskuddsforvaltningen, og at rapporteringen av måloppnåelse på de enkelte tilskuddsordningene er fragmentert. Svakhetene i styringen og feil i regnskapet kan bidra til usikkerhet om måloppnåelse og om alle midlene anvendes til de formål som Stortinget har forutsatt.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at direktoratet fremdeles ikke etterlever regelverket for offentlige anskaffelser og ikke fyller kravene til sporbarhet, anskaffelsesprotokoll og begrunnelse for direkte kjøp. Dette kan medføre risiko for dårlig økonomistyring, manglende ressursutnyttelse og misligheter.
Departementet opplyser at det er igangsatt arbeid med å gjennomgå budsjettering og regnskapsføring av Helsedirektoratets tilskudds- og driftsmidler. Riksrevisjonen har merket seg at det er etablert et prosjekt for å bedre Helsedirektoratets rutiner knyttet til tilskuddsforvaltning og et prosjekt som skal bidra til etterlevelse av regelverk for offentlige anskaffelser. Riksrevisjonen ser positivt på at det i løpet av 2. halvår 2009 vil bli etablert en særskilt styrings- og rapporteringsordning på disse to områdene.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende saker avsluttet:
revisjonen av tilskudd til kommunalt rusarbeid – samordning med tilskudd til boligsosialt samarbeid (Helsedirektoratet)
ikt-føringer og e-forvaltning (Nasjonalt folkehelseinstitutt)
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:
helsetjenesteforvaltningen
helseregistre (Nasjonalt folkehelseinstitutt).
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har avgitt ti revisjonsbrev uten merknader og ett revisjonsbrev med merknader til Helsedirektoratet.
Komiteen viser til at den i brev av 18. november 2009 til helse- og omsorgsministeren stilte flere spørsmål i tilknytning til Riksrevisjonens rapportering. Statsråden svarte i brev av 25. november 2009. Brevene følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen har registrert Riksrevisjonens reaksjon på at Helse- og omsorgsdepartementet i St.prp. nr. 1 og videre i tildelingsbrev til Helsedirektoratet har feilbudsjettert mellom tilskudds- og driftsmidler. Komiteen har merket seg Riksrevisjonens påpekning av at Helsedirektoratet har benyttet over 100 mill. kroner av tilskuddsmidlene til drift, at bruken av disse midlene ikke er i samsvar med Stortingets forutsetninger, og at den er et brudd på bevilgningsreglementets krav. Komiteen merker seg at departementet ser alvorlig på feilbudsjetteringen og at det er etablert et prosjekt som skal gjennomgå budsjettering og regnskapsføring.
Komiteen forutsetter derfor at disse forhold nå er brakt i orden.
Komiteen mener i likhet med Riksrevisjonen at det er viktig at Stortinget får en god rapportering om måloppnåelse slik at det dermed ikke kan skapes tvil om midlene blir anvendt til de formål som Stortinget har forutsatt.
Komiteen viser til spørsmål nr. 2 fra komiteen til statsråden og statsrådens svar. Komiteen merker seg at departementet ikke har rettet opp direktoratets feilbruk av tilskuddsmidler på en slik måte at tilskuddsmottakerne er kompensert. Komiteen forutsetter at dette rettes opp.
Komiteen viser videre til at statsråden presiserer at vanlige krav til mål- og resultatsstyring også skal gjelde i forholdet mellom departementet og Helsedirektoratet. Komiteen mener det er en positiv utvikling og forutsetter at dette følges nøye opp.
Komiteen har merket seg at saksbehandlingstiden hos Norsk pasientskadeerstatning i gjennomsnitt er 2,5 år for saker der det innvilges erstatning, og at pasienter som klager avgjørelser inn for Pasientskadenemnda må vente ytterligere ca. ett år på endelig avgjørelse. Komiteen mener at tre til fire års behandlingstid før søknader er endelig avgjort er for lang tid. Komiteen mener derfor at dette arbeidet må tilrettelegges slik at den totale ventetiden kan reduseres betydelig. Komiteen mener også i likhet med Riksrevisjonen at Norsk pasientskadeerstatning må prioritere informasjonsarbeid som er pålagt i forskrift samt gjennomføre brukerundersøkelser. Komiteen ser på dette som et viktig tiltak for å sikre at pasientene kan få benytte sine rettigheter og for å kunne registrere brukertilfredshet og mulig forbedringspotensial i denne sammenheng. Komiteen viser videre til statsrådens svar i brev av 25. november 2009, og er ikke fornøyd med at statsråden ser for seg en varig gjennomsnittlig saksbehandlingstid på mer enn to år for saker i Norsk pasientskadeerstatning. Det er viktig at arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden intensiveres ytterligere.
Komiteen har merket seg at Norsk pasientregister ikke er fullstendig, og at svakheter i datakvaliteten blant annet skyldes bruk av ulike systemer i spesialisthelsetjenesten, og at det ikke foreligger entydige registreringer og praksis i sektoren. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen derfor stiller spørsmål ved om styringssignalene til både Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene er tilfredsstillende. Komiteen forutsetter at dette er forhold som blir ytterligere belyst og rettet opp.
Komiteen viser for øvrig til at det foreligger en omfattende sak om Riksrevisjonens undersøkelse av økonomistyringen i helseforetakene som skal behandles av Stortinget på et senere tidspunkt.