Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 18.11.2009 med spørsmål vedrørende Dokument 1 (2009–2010) – Riksrevisjonens rapport
om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008. Nedenfor
har jeg gitt svar på de spørsmålene som faller inn under mitt ansvarsområde
som arbeidsminister. Jeg vil i eget brev svare på de delene av spørsmål
3 som faller inn under mitt ansvarsområde som fornyings- og kirkeminister.
Jeg har bedt justisministeren svare på de deler av spørsmålene som
vedrører hans ansvarsområde.
Jeg vil først understreke at jeg er enig i at
utarbeidelsen av referater fra møter i etatsstyringsdialogen i noen
tilfeller har tatt for lang tid. Det har også vært tilfeller av
svikt i rutinene for oversendelse av slike referater til Riksrevisjonen.
Jeg legger vekt på at alle sider av styringsdialogen mellom departementet
og dets underliggende virksomheter skal dokumenteres. Jeg har også forståelse
for at referater fra møter som inngår i styringsdialogen er et viktig
grunnlag for Riksrevisjonens arbeid. Jeg har derfor innskjerpet
de interne rutinene i departementet på dette området.
At referater fra møter i styringsdialogen i
noen tilfeller er utarbeidet for seint, har imidlertid ikke påvirket
styringen av virksomhetene direkte. Departementets mål- og resultatkrav
til virksomhetene og andre retningslinjer for virksomhetenes oppgaveløsning
går fram av de årlige tildelingsbrevene. Ved behov for endringer
i disse styringssignalene i løpet av året blir dette formidlet til
virksomheten gjennom tillegg til tildelingsbrev, oppdragsbrev eller
i annen ekspedisjon. Dersom man på møter i styringsdialogen avdekker
behov for endringer i styringssignaler får altså virksomhetene formidlet
disse endringene skriftlig, uavhengig av referatet fra det aktuelle
møtet.
2. Hvor
langt har departementets IKT-utvikling gått i forhold til andre
aktuelle departementers IKT-systemer, og i hvilken grad påvirker
den ulike fremdriften muligheten for å sikre samordning av aktuelle
IKT-systemer, og mener statsråden fortsatt det er aktuelt å utarbeide
et felles IKT-system på tvers av etater og departementsområder?
Jeg har merket meg at Riksrevisjonen er kritisk til
at departementet ikke i sterkere grad prioriterer utvikling av helhetlige
IKT-løsninger som sikrer registerkvalitet og informasjonsflyt i
forvaltningen av utenlandssaker, tilpasset dagens behov preget av
internasjonalisering. Når det gjelder Arbeids- og velferdsetaten,
må framdriften og utviklingen av IKT-løsninger ses på bakgrunn av
den svært omfattende og krevende omstillingsprosessen etaten har
vært og fremdeles er inne i.
Arbeids- og velferdsetaten ble i hovedsak etablert
med de IKT-løsningene som den tidligere Trygdeetaten og Aetat hadde
før omstillingen startet i første del av 2006, noe som også ble forutsatt
i St.prp. nr. 46 (2004–2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning.
I perioden etter etableringen har Arbeids- og velferdsetaten arbeidet med
krevende IKT-prosjekter blant annet knyttet til pensjonsreformen
og implementering av IKT-løsninger på nye NAV-kontorer. Ut fra en
vurdering av risiko og etatens kapasitet har det ikke vært forsvarlig
å iverksette ytterligere nye omfattende og krevende IKT-prosjekter.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet en
IKT-strategi for perioden frem til 2015. Ett av satsingsområdene
i denne er elektronisk samhandling med andre virksomheter (samarbeidspartnere).
Av IKT-strategien framgår det blant annet at det i dag er en mangelfull
standardisering av tekniske grensesnitt i forhold til dataoverføring
mellom fagsystemer i Arbeids- og velferdsetaten og hos eksterne
samarbeidspartnere. Et overordnet mål er å etablere løsninger som
bidrar til effektive samhandlingsarenaer og automatiserte prosesser,
og at relevante tjenester rettet mot samarbeidspartnere skal være tilgjengelig
elektronisk. IKT-strategien presiserer også at Arbeids- og velferdsetaten
skal tilstrebe bruk av fellesregistre, herunder etablering av medlemskapssystem
og register for medlemskap i folketrygden.
Jeg mener på generelt grunnlag at elektronisk samhandling
mellom virksomheter er viktig, noe som også er et sentralt poeng
i St.meld. nr. 17 (2006–2007) Eit informasjonssamfunn for alle.
Departementet har nå en dialog med Arbeids-
og velferdsdirektoratet om oppfølging av IKT-strategien, herunder
hvilke IKT-prosjekter som direktoratet skal prioritere fram mot
2015. Jeg vil understreke at IKT-prosjekter er ressurskrevende.
Ut fra en vurdering av risiko, vesentlighet og økonomisk ramme har
det ikke vært rom for å igangsette mer omfattende IKT-utvikling.
Da Stortinget vedtok NAV-reformen ble det da også lagt til grunn
at IKT-utviklingen måtte skje gradvis, og at framdriften på området
må tilpasses de økonomiske rammene som stilles til disposisjon for
Arbeids- og velferdsetaten. En videre utvikling av IKT-systemene
er under planlegging.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har for øvrig opplyst
at det er etablert kontakt mellom Arbeids- og velferdsetaten og
Skatteetaten med sikte på å kartlegge etatenes behov for samhandling
og informasjonsutveksling på avgifts- og medlemskapsområdet. I denne
kontakten vil en også vurdere eventuelle begrensninger i informasjonsutvekslingen
mellom registre/etater på grunn av hensynet til personvern m.v.
Nedenfor følger mine kommentarer til hvert av de
seks forholdene som faller inn under mitt ansvar som arbeidsminister:
Jeg har merket meg at Riksrevisjonen skriver
at revisjonen for 2007 viser at det ikke var utarbeidet noen realistisk
tidsplan for det gjenstående regelverksarbeidet for alderspensjon,
og at departementets arbeid med nytt regelverk for pensjoner var
forsinket.
Jeg vil understreke at arbeidet med pensjonsreformen
er svært omfattende, har pågått i mange år og inkluderer alle deler
av pensjonssystemet. Departementet har helt fra starten av arbeidet med
pensjonsreformen hatt tidsplaner for regelverksarbeidet, men i en
så komplisert reform, både politisk og administrativt, og som pågår
over så lang tid, er det vanskelig å unngå at det blir justeringer
i tidsplanene.
For å kunne innføre fleksibelt uttak av alderspensjon
fra 1.1.2011 er det etablert en omforent tidsplan for når direktoratet
skal motta grunnlaget for å kunne starte analyse og detaljert design
knyttet til IKT-prosjektet. Jeg vil understreke at denne planen
ble omforent etter at daværende statsråd ga sitt svar til Riksrevisjonens Dokument
nr 1. Arbeids- og velferdsdirektoratet har i brev til Arbeids- og
inkluderingsdepartementet uttalt følgende:
"På bakgrunn av allerede mottatte regelverksavklaringer
og under forutsetning av at de gjenstående regelverksavklaringer
gis i henhold til den omforente tidsplanen, skal vi være klare for at
fleksibelt uttak av alderspensjon kan tre i kraft som forutsatt
og vedtatt 1.1.2011."
Jeg vil understreke at det gjenstående regelverksarbeidet
per i dag er i rute og i tråd med omforent plan, slik at Arbeids-
og velferdsdirektoratet har fått nødvendige regelverksavklaringer
for å kunne gjennomføre fleksibelt uttak av alderspensjon som forutsatt den
1.1.2011. Direktoratet har opplyst at de administrative forberedelser,
herunder IKT-prosjektet, er i rute.
Jeg vil påpeke at det for øvrig er normal risiko knyttet
til det samlede prosjektet, og at det er en stram tidsplan for å
implementere reglene om alderspensjon i de nye IKT-løsningene. Det
er etablert styring og kontroll med prosjektet som skal sikre at
fleksibelt uttak av alderspensjon kan tre i kraft som forutsatt.
Riksrevisjonen skriver at revisjonen viser at
Arbeids- og velferdsetaten har satt i verk tiltak for å bedre forvaltningen
på utenlandsområdet, men at det fremdeles er utfordringer knyttet
til samhandlingen mellom Arbeids- og velferdsetaten og Skattetaten.
Departementet har hatt betydelig fokus på Arbeids-
og velferdsetatens arbeid med å løse svakheter på utenlandsområdet,
og det er blant annet gjennomført egne oppfølgingsmøter med direktoratet.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har etablert planer for utvikling
av utenlandsområdet, og det er gjennomført en rekke tiltak for å
løse de forholdene som Riksrevisjonen har påpekt. Arbeids- og velferdsdirektoratet
har iverksatt tiltak for å redusere restansene på området, men restansesituasjonen
vil også fremover være en utfordring for etaten. Arbeids- og velferdsdirektoratet
har i rapportering for 2. tertial 2009 presisert at svartiden i
kundesenteret har en "meget positiv utvikling".
Jeg vil understreke at utenlandsområdet i Arbeids-
og velferdsetaten er et komplekst arbeidsområde som blant annet
innebærer samhandling med andre etater og med andre lands myndigheter,
jf. blant annet omtale under pkt. 2 over. Selv om det er oppnådd
forbedringer på området, vil det fortsatt være utfordringer på området.
Det vil følgelig måtte ta tid før alle påpekte svakheter på området
er løst.
Riksrevisjonen har de siste tre årene omtalt
svakheter i formidlingen av høreapparater. I brev av 2.2.2009 ga
Arbeids- og inkluderingsministeren sin redegjørelse til kontroll-
og konstitusjonskomiteen om status i saken. Jeg vil nedenfor gi en
redegjørelse hva departementet har gjort etter det.
Den 12.2.2009 ble det avholdt et møte om høreapparatformidlingen
hvor representanter for Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids-
og inkluderingsdepartementet, de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet
og Arbeids- og velferdsdirektoratet deltok. De konkrete oppfølgingspunktene
som ble gitt i departementets brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet
den 8.12.2008 ble diskutert og gjennomgått. Det var enighet om de
videre utfordringene på høreapparatområdet, hvilke tiltak som var
nødvendige og hvordan disse skulle følges opp. Det var enighet om
å avholde et oppfølgingsmøte den 15.6.2009 om saken.
I tråd med dette ble det 15.6.2009 avholdt et
nytt oppfølgings- og rapporteringsmøte om høreapparatformidlingen
hvor representanter for Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids-
og inkluderingsdepartementet, de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet
og Arbeids- og velferdsdirektoratet deltok. Det ble blant annet diskutert
forhold knyttet til samarbeidsavtalen mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet
og helseforetakene.
I brev av 29.6.2009 ba Arbeids- og inkluderingsdepartementet
om at direktoratet ga en særskilt statusrapportering om saken i
direktoratets virksomhetsrapport 2. tertial 2009. I virksomhetsrapporten
for 2. tertial 2009 opplyser direktoratet at det er nedsatt en arbeidsgruppe
med medlemmer fra de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet
og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Videre at gruppen fikk i oppdrag
å utarbeide en samarbeidsavtale mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet
og de fire regionale helseforetakene om høreapparatformidlingen.
Arbeidsgruppen har hatt to møter, og har samarbeidet mellom møtene.
De regionale helseforetakene og Arbeids- og velferdsdirektoratet
er nå enige om innholdet i en samarbeidsavtale som skal signeres
19.12.2009. Det er avholdt møte med de aktuelle brukerorganisasjonene
om utkastet til samarbeidsavtale. Brukerorganisasjonene har gitt
sin tilslutning til innholdet i avtalen.
Departementet vil fortsette å be om rapportering på
utviklingen i prosjektet.
I revisjonen for 2007 påviste Riksrevisjonen svakheter
ved regelverket vedrørende tilskudd til oppfølgingstjenester i bolig.
Jeg vil understreke at det etter dette er utarbeidet nytt regelverk
for ordningen. Det nye regelverket trådte i kraft i februar 2009.
Jeg vil følge opp saken for å forsikre meg om at Riksrevisjonens
merknader blir løst.
Riksrevisjonen tok i forbindelse med revisjon
av regnskapet for 2005 opp mangler og svakheter ved informasjonssikkerhet
i Trygdeetaten. Direktoratet har gjennomført en rekke tiltak på
området, og departementet har merket seg at Riksrevisjonen skriver
at revisjonen av området i 2008 viser at prosjektet har utbedret
hoveddelen av Riksrevisjonens merknader, men at det gjenstår tiltak
knyttet til planlegging og oppfølging av internkontroll som skal
gjennomføres i 2009.
I forbindelse med Riksrevisjonens Dokument 1 for
regnskapsåret 2007 presiserte departementet at direktoratet skulle
gjennomføre kortsiktige forbedringer i 2006 og legge grunnlaget
for flere tiltak i perioden 2007–2009.
Direktoratet har opplyst til departementet at
det i 2009 vil bli gjennomført en rekke tiltak på området for løse
problemene, og at Arbeids- og velferdsdirektoratets arbeid i så
måte er i rute. Jeg vil understreke at det er et omfattende arbeid som
er i gang for å rette opp i forholdene Riksrevisjonen har påpekt
på området. Arbeidet vil følgelig måtte ta noe tid.
Som det er redegjort for i tidligere korrespondanse
med Riksrevisjonen, pågår det nå et arbeid med å gjennomgå dagens
ordning med forskuttering av dagpenger ved konkurs og utbetaling av
lønnsgarantimidler. Formålet med arbeidet er å oppnå en mer resurseffektiv,
brukervennlig og helhetlig saksbehandling.
Muligheter for en eventuell utvikling av ny
eller tilpasset funksjonalitet i IKT-system for saksfeltet må vurderes
opp imot andre planlagte og allerede igangsatte IKT-prosjekter og
Arbeids- og velferdsetatens samlede kapasitet. Jeg vil følge opp
saken i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet.