10. Justis- og politidepartementet
- 10.1 Sammendrag
- 10.2 Komiteens merknader
Justis- og politidepartementet hadde i 2008 et utgiftsbudsjett på 18,6 mrd kroner. Departementet har ansvar for 16 virksomheter og to selskaper.
Riksrevisjonen har avgitt 14 avsluttende revisjonsbrev uten merknad og tre avsluttende revisjonsbrev med merknad til Politidirektoratet, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning og Direktoratet for nødkommunikasjon.
Riksrevisjonen finner det spesielt kritikkverdig at sentrale virksomheter har fått flere vesentlige merknader til sin forvaltning og gjennomføring av budsjettet. Etter Riksrevisjonens oppfatning har ikke departementets oppfølging av de underliggende virksomhetene vært god nok, spesielt med bakgrunn i at flere av forholdene har vært tatt opp tidligere. Dette gjelder spesielt svakheter ved ikt-forvaltningen i Politidirektoratet, politidistriktenes kontroll av vaktselskaper og svakheter på anskaffelsesområdet i kriminalomsorgen.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det kritikkverdig at det fortsatt er betydelige utfordringer og forsinkelser på over to år i prosjektet. Justis- og politidepartementet opplyser at dette gjelder særlig usikkerheten og framdriften knyttet til utvikling av kommunikasjonssentralene i brann og helse. Riksrevisjonen er bekymret for framdriften i prosjektet, og etter Riksrevisjonens oppfatning er det fortsatt stor usikkerhet om når byggetrinn 1 er i drift i de tre nødetatene og hvilke konsekvenser dette får for utbyggingen av det landsdekkende nødnettet. Spesielt synes det å være behov for å øke fokuset på delprosjektene innen brann og helse.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet har forståelse for Riksrevisjonens bekymring for forsinkelsen knyttet til første byggetrinn av nødnettet, og departementet uttaler at det legger ned betydelige ressurser for å medvirke til at leveransen kan ferdigstilles så raskt som mulig. Videre uttaler departementet at den største utfordringen i Nødnettprosjektet har vært at leverandøren ikke har overholdt framforhandlet framdriftsplan og levert i henhold til dette.
Riksrevisjonen har stilt spørsmål ved hvilke merkostnader og hvilken risiko det innebærer å fortsette å benytte de gamle eksisterende systemene i nødetatene, herunder om forsinkelsene i ytterste konsekvens kan få innvirkning på liv og helse. Riksrevisjonen har merket seg at departementet forutsetter at nødetatene i en situasjon hvor nødnettet er forsinket utfører sine oppgaver på en måte som gjør at det ikke går utover liv og helse.
Riksrevisjonen har også merket seg at departementet skal vurdere om det er behov for endringer i organiseringen av nødnettprosjektet. Videre har departementet gitt Direktoratet for nødkommunikasjon beskjed om å gå i forhandlinger med leverandøren for å løse gjenstående problemer, herunder å få på plass nye omforente og realistiske framdriftsplaner. Riksrevisjonen vil peke på at det er uheldig at forsinkelsen også innebærer en senere realisering av gevinster som følge av et nytt felles digitalt nødnett. Riksrevisjonen forutsetter at departementet innhenter informasjon og dokumentasjon på merutgifter i nødetatene, som følge av leverandørens forsinkelse, og at det i tillegg beregnes tap av gevinster for nødetatene.
I kontrakten er det satt krav til finansiell styrke hos leverandøren. Riksrevisjonen har merket seg at departementet nå følger denne saken tett opp og at det vil iverksette nødvendige tiltak. Riksrevisjonen er kritisk til at dette ikke er avklart tidligere.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det er svakheter ved informasjonssikkerheten på flere områder innen justissektoren, spesielt med bakgrunn i Justis- og politidepartementets rolle i arbeidet med informasjonssikkerheten i staten. Riksrevisjonen har merket seg at departementet nå har utarbeidet en felles policy for informasjonssikkerhet ved elektronisk samhandling i straffesakskjeden, og at det er iverksatt flere tiltak for å bedre informasjonssikkerheten i sektoren. Riksrevisjonen vil understreke departementets ansvar for å følge opp overholdelsen av kravene til informasjonssikkerhet for de virksomheter departementet har overordnet ansvar for. Riksrevisjonen er også kritisk til at Domstoladministrasjonen ikke i tilstrekkelig grad har prioritert arbeidet med informasjonssikkerhet. Etter Riksrevisjonens oppfatning må forståelsen for overholdelse av disse kravene være forankret i ledelsen på alle nivåer i virksomhetene.
Riksrevisjonens kontroll av våpenforvaltningen innen enkelte enheter i politiet viser at lokale rutiner og lokal praksis ikke ivaretar bestemmelsene i gjeldende våpeninstruks for politiet. Riksrevisjonen finner dette kritikkverdig. Svake rutiner i våpenforvaltning ved en av politiets enheter kan være tilstrekkelig til at våpen kan komme på avveie og føre til store skader. Ifølge Justis- og politidepartementet vil de innskjerpinger som nevnes i departementets svar, og som Politidirektoratet vil igangsette, gi tilstrekkelig kontroll med våpenbeholdningen i politiet. Etter Riksrevisjonens vurdering bør overordnet ledelse i Politidirektoratet følge tettere opp at gjeldende regelverk for våpenforvaltning etterleves, og at avvik fra regelverket blir rapportert. Riksrevisjonen vil også understreke viktigheten av at inspeksjoner av lokale rutiner bør kunne dokumenteres for etterfølgende kontroll.
Riksrevisjonen har over flere år vært kritisk til Politidirektoratets ikt-forvaltning, og stiller også spørsmål ved om Justis- og politidepartementet i tilstrekkelig grad har bidratt til å avhjelpe den alvorlige situasjonen som har oppstått i ikt-infrastrukturen i politi- og lensmannsetaten. Etter Riksrevisjonens vurdering er det en betydelig risiko for at flere driftstanser kan oppstå og medføre merkostnader for staten. Riksrevisjonen har merket seg at et nytt driftsted-II er etablert som en "reserveløsning" i påvente av realisering av en "fullverdig reservedrift". En fullverdig reservedriftsløsning er avhengig av modernisering av politiets ikt-infrastruktur og flere av politiets informasjonssystemer. Justis- og politidepartementet tar forbehold om at framdriften ved moderniseringen av ikt-infrastrukturen er avhengig av årlige budsjetter. Riksrevisjonen mener at det er alvorlig at det fortsatt er uvisst når en fullverdig reservedriftsløsning og en oppdatert ikt-infrastruktur kommer på plass i politi- og lensmannsetaten.
Riksrevisjonen finner det uheldig at manglende avklaringer med hensyn til disponeringen av leilighetene i Oslo politidistrikt, har medført at enkelte leiligheter har forfalt til ubeboelig standard. Etter Riksrevisjonens vurdering har statens eiendom og verdier ikke blitt ivaretatt på en akseptabel måte.
Riksrevisjonen forutsetter at Politidirektoratet sikrer seg at Politihøgskolens systemer og rutiner for beregning av merverdiavgift utføres i henhold til regelverket.
Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at enkelte politidistrikter fortsatt har unnlatt å kontrollere lokale vaktselskaper. Justis- og politidepartementet har opplyst at Politidirektoratet har satt i gang tiltak for å styrke politidistriktenes kontrollaktiviteter rettet mot vaktselskaper. Riksrevisjonen forutsetter at de tiltak som skal iverksettes vil gi en tilfredsstillende kontroll.
Riksrevisjonen ser det som uheldig at det er avdekket svakheter ved anskaffelsesvirksomheten og har merket seg at Justis- og politidepartementet ser alvorlig på at det fortsatt er brudd på anskaffelsesregelverket. Departementet opplyser at Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) i brev til underliggende enheter, har bedt om at disse innen 31. oktober 2009 iverksetter tiltak som særlig bedrer planleggingen av innkjøp.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at kriminalomsorgen ikke har tilfredsstillende interne kontrollrutiner som sikrer korrekt behandling av merverdi- og arbeidsgiveravgift. Revisjonen påviste også svakheter i rutinene med utbetaling av lønn og godtgjørelser og avstemming av husleieinntekter. Justis- og politidepartementet opplyser at KSF har bedt underliggende enheter om å rapportere hvilke rutiner disse har etablert for å ivareta korrekt beregning av merverdiavgift innen utgangen av oktober 2009. Innen samme frist har KSF også bedt om at region øst rapporterer hvilke rutiner den har etablert for å sikre korrekt beregning av arbeidsgiveravgiften. KSF har videre gitt regionene frist til utgangen av august 2009 med å iverksette tiltak for å bedre rutinene for avstemming av husleieinntekter. KSF vil i tillegg utarbeide felles opplæringsplaner for lønns- og regnskapsområdet innen utgangen av 2009.
Riksrevisjonen ser alvorlig på de svakheter som er avdekket og forutsetter at Justis- og politidepartementet og KSF følger opp at planlagte tiltak blir iverksatt innen gitte frister.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende saker tatt opp på nytt:
ikt-forvaltning i Politidirektoratet
kontroll av vaktselskaper
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:
Politiets data- og materielltjeneste
Det gjøres for øvrig oppmerksom på at det for tiden gjennomføres en forvaltningsrevisjon om myndighetenes innsats mot organisert kriminalitet som vil kunne ha ytterligere merknader til Politidirektoratets oppgaveløsning og gjennomføring av Stortingets vedtak og forutsetninger.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har avgitt 14 avsluttende revisjonsbrev uten merknader til virksomheter under Justis- og politidepartementets ansvarsområde. Det er avgitt tre avsluttende revisjonsbrev med merknad til henholdsvis Politidirektoratet, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning og Direktoratet for nødkommunikasjon.
Komiteen viser til at den i brev av henholdsvis 12. og 18. november 2009 til justisministeren stilte flere spørsmål i tilknytning til Riksrevisjonens rapportering. Statsråden svarte i brev av 20. november, 1. og 7 desember 2009. Brevene følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen vil peke på at Riksrevisjonen i år synes å være sterkere i sin kritikk enn tidligere. Sentrale virksomheter har fått flere vesentlige merknader til sin forvaltning og gjennomføring av budsjettet. Komiteen har også merket seg at etter Riksrevisjonens oppfatning har ikke departementets oppfølging av de underliggende virksomhetene vært god nok, spesielt med bakgrunn i at flere av forholdene har vært tatt opp tidligere. Her nevnes spesielt svakheter med ikt-forvaltningen i Politidirektoratet, politidistriktenes kontroll av vaktselskaper og svakheter på anskaffelsesområdet i kriminalomsorgen. Komiteen vil understreke at det er viktig at departementet følger opp forhold som påtales av Riksrevisjonen, og mener det er nødvendig at de nevnte forhold nå følges raskt opp.
Komiteen vil på nytt peke på behovet for en fullverdig reservedriftsløsning på ikt-området i politi- og lensmannsetaten. Det er viktig at ikt-infrastrukturen fungerer godt i en etat som har så stor betydning når det gjelder samfunnssikkerhet. Komiteen forventer at Regjeringen nå får fortgang i arbeidet med å modernisere ikt-infrastrukturen og at arbeidet i etaten følges tett opp fra departementet.
Komiteen har videre merket seg de store forsinkelsene med nødnettprosjektet. Fremdriften og oppfølgingen av prosjektet har vært alarmerende og gir grunn til å stille spørsmål ved om departementet har fulgt saken godt nok opp. Det er helt påkrevd at det ansvarlige departement følger denne type oppdrag tett, selv om en underliggende etat har ansvaret for å styre utbyggingen. Komiteen viser til at Stortinget gjennom St. prp. nr. 83 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 346 (2008–2009) ble orientert om forsinkelser og kostnadsoverskridelser og vedtok tilleggsbevilgninger. Komiteen legger til grunn at departementet nå har tatt nødvendige grep slik at framdrift og budsjett holdes og at første utbyggingstrinn av prosjektet blir ferdigstilt og evaluert slik det ble redegjort for i proposisjonen.
Komiteen viser til at kontrollen med vaktselskaper fortsatt ikke er tilfredsstillende. Fem politidistrikter har ikke gjennomført vandelskontroll i 2008, og tre av disse har ikke hatt noen kontrollaktivitet de siste tre årene. Komiteen forventer at tiltak som er iverksatt i form av økt kompetanse og nye regler for kontroll av selskaper, vil bidra til at kontrollen blir bedre ivaretatt i fremtiden.
Komiteen har merket seg at våpenforvaltningen i politi- og lensmannsetaten er undersøkt. Kontrollen har avdekket at flere rutiner ikke er gode nok og at det er ulik praksis bl.a. når det gjelder lagring av tjenestevåpen i patruljebiler i de kontrollerte enhetene. Det fremkommer også at kontroll av våpenbeholdning utføres i varierende omfang og at det er stor variasjon i lokalt instruksverk vedrørende tjeneste-, beslags- og forvaltningsvåpen. Komiteen vil særlig peke på at Politidirektoratet ikke har mottatt statusrapporter for 2008 for våpen, ammunisjon og tilbehør slik våpeninstruksen pålegger.
Komiteen mener kontrollen viser at rutiner og oppfølging på våpenområdet ikke har vært gode nok. Det er positivt at departementet nå har besluttet å sette ned en arbeidsgruppe som skal vurdere behovet for å endre eller supplere gjeldende våpeninstruks for å få et klarere regelverk og mer enhetlig praksis i våpenforvaltningen. Komiteen avventer dette arbeidet og ber om å bli orientert om oppfølgingen i neste regnskapsrevisjon. Komiteen forventer også at Politidirektoratet følger opp at regelverket etterleves.
Komiteen vil peke på at det er bekymringsfullt at det fortsatt er brudd på anskaffelsesregelverket i kriminalomsorgens sentrale forvaltning. Det er også uheldig at det ikke er tilfredsstillende interne kontrollrutiner som sikrer korrekt behandling av merverdi- og arbeidsgiveravgift og at det er svakheter i andre regnskapsrutiner. Komiteen legger til grunn at de tiltak som er planlagt iverksatt, fører til forbedringer, og at departementet følger nøye opp at så skjer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til spørsmål fra komiteen og statsrådens svar. Disse medlemmer viser til at statsråden har det overordnede ansvar for å påse at offentlige midler ikke blir misbrukt. Disse medlemmer viser til at statsråden har vært kjent med den bemerkelsesverdige håndteringen Oslo politidistrikt og Politidirektoratet har hatt av politiets leiligheter i Rådyrveien i Oslo. Den manglende oppfølgingen er blitt en rådyr erfaring for staten og tapet vil materialisere seg ved realisasjon av eiendommene.