Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide, har merka seg at Avinor står overfor store investerings- og finansutfordringar dei næraste åra. Krava til utforming av flyplassar er skjerpa. Dette er eit viktig, tryggleiksfremjande tiltak. Den internasjonale finanskrisa har forsterka desse utfordringane. Redusert flytrafikk har verka negativt inn på inntektene i Avinor.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, meiner at meldinga gjev eit godt bilete av utviklinga i selskapet sidan den førre meldinga. Dei overordna strategiane for Avinor har i hovudsak lege fast sidan selskapet vart skipa i 2003,og meldinga legg heller ikkje opp til å endra desse. Fleirtalet er samd i at Samferdselsdepartementet i framtida i regelen legg fram ei melding om verksemda i Avinor kvart fjerde år.

Fleirtalet meiner ut frå dette at det har vore rett med ein eigen tiltakspakke for Avinor med ekstraordinære tilskott knytta til gjennomføring av særskilde tryggleikstiltak, ikkje utbetaling av utbyte og avdragsfritak for statslån. Vidare vert det lagt opp til ein ny utbytemodell som vil gje mindre i utbyte og som vil vere meir føreseieleg for selskapet.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, peker på at forholdene innenfor luftfarten har hatt en rivende utvikling de siste 10 årene. Dette flertallet har merket seg at luftfartsspørsmål får liten oppmerksomhet i forbindelse med rulleringer av Nasjonal transportplan. Dette flertallet mener derfor det er vil være nyttig og viktig å få fremlagt en egen stortingsmelding ikke bare om Avinors virksomhet, men om luftfarten generelt. Dette flertallet ber derfor Regjeringen legge frem egen luftfartsmelding i løpet av 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at meldingen om Avinors virksomhet for perioden 2008–2010 ble fremlagt for sent til å bli behandlet i juni 2009.

Disse medlemmer understreker Avinors betydning gjennom selskapets monopolstilling for sikkerheten og kvaliteten innen norsk luftfart og derved for person- og godstransport med fly i Norge. Disse medlemmer understreker også luftfartens betydning for transport i Norge og for transport til og fra Norge. Disse medlemmer minner om at Norge i europeisk sammenheng har stor nasjonal interntransport med fly og av mange ulike årsaker. Disse medlemmer mener det er viktig og riktig at staten legger forholdene til rette for at behov for flytransport i Norge og til og fra Norge kan dekkes på en sikker og god måte og basert på langsiktige, avklarte og forutsigbare rammebetingelser. Disse medlemmer peker i den forbindelse på at slike rammebetingelser må gi rom for etablering og rasjonell drift av flyplasser utenfor Avinorsystemet. Hensynet til Avinors egne flyplasser bør ikke bli styrende for konkurransen innen flyplassdrift i Norge og derved for utviklingen av et flyplassnett i Norge som på best mulig måte dekker behovet for flytransport.

Det statlige eierskapet i Avinor

Komiteen vil understreke at Avinor sitt samfunnsoppdrag er å eige, drive og utvikle eit landsomfattande nett av lufthamner.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, vil vise til at internt i selskapet skal det skje ei samfinansiering mellom bedriftsøkonomisk lønsame og ulønsame einingar.

Fleirtalet meiner at Samferdselsdepartementet i si eigaroppfølging av Avinor må vere særleg oppteken av konsekvensane av den internasjonale finanskrisa, investerings- og finansutfordringane, kostnadsutviklinga, mangelen på flygeleiarar og kundemerksemda i selskapet.

Fleirtalet er samde i at hovudregelen må vere at drift og utvikling av flyplassar skal handterast innafor Avinor-systemet. Den solidariske ordninga, der overskotet frå dei lønsame flyplassane er med på å halde oppe dei flyplassane som ikkje er lønsame, er svært viktig for å oppnå regional utvikling, og mange stader i landet er lufthamnene og rutenettet avgjerande for busetjing og sysselsetjing.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg Samferdselsdepartementets svar i brev datert 20. november 2009 på spørsmål stilt fra komiteen. Dette flertallet registrerer at departementet "er uroa over kostnadsutviklingen i Avinor". Dette flertallet deler denne bekymringen, og ber Regjeringen etablere klarere effektivitetsmål for selskapet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at dagens ordning med såkalt "kryssubsidiering" der et fåtall store flyplasser med overskudd, dekker underskudd ved de øvrige flyplassene over hele Norge, er avhengig av god trafikkutvikling og gode rammebetingelser for flytransport i Sør-Norge. Disse medlemmer understreker at tiltak for å begrense, fordyre eller erstatte flytransport med øvrige transportmidler i Sør-Norge, vil kunne medføre både mindre effektive transportløsninger og en dramatisk reduksjon i det økonomiske grunnlaget for "kryssubsidiering".

Disse medlemmer har merket seg at ulike betegnelser brukes om finansieringsordningen; både "samfinansiering" og "solidarisk finansiering". Disse medlemmer peker på at et hovedalternativ til en slik løsning der noen passasjerer betaler for andre, er bruk av statlig kjøp av transporttjenester slik det bl.a. gjøres i jernbanesektor med persontransport.

Virksomheten i Avinor 2005–2007

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, synest det er gledeleg at det interne samarbeidsklimaet i Avinor har blitt betra.

Fleirtalet vil likevel peike på utfordringane med kapasitetssituasjonen i flysikringstenesta. Likeeins gir kostnadsutviklinga i selskapet framleis grunn til uro. Avinor må heile tida setje tæring etter næring og sikra mest mogleg effektiv drift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at perioden bl.a. kjennetegnes ved dårlig samarbeidsklima i selskapet som har gitt store forsinkelser for de reisende, mangel på flygeledere og betydelig kostnadsvekst.

Avinors planer for 2008–2010

Komiteen ser det som særs viktig at tryggleiksfremjande tiltak som betre innflygingsutstyr og utvida tryggleiksområde rundt rullebanane vert utført som planlagt.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, er tilliks med departementet uroa over kostnadsutviklinga i Avinor, og stør difor at det vert gjennomført eit eige prosjekt som skal samanlikne kostnadseffektiviteten i Avinor med andre leverandørar. Fleirtalet har merka seg at Samferdselsdepartementet, som eigar og styresmakt, har ei løpande oppfølging av avgifter, driftsnivå og investeringsplanar i Avinor. Ved endringar i takstregulativet må distrikta spesielt ivaretakast.

Avinor har tydelege målsettingar når det gjeld miljø og klima. Dette gjeld også tilbringartenestene, kor det er sett ei ambisiøs målsetting om å auke kollektivdelen på Gardermoen frå dagens 60 til 70 pst. og for Flesland og Sola til 30 pst. Fleirtalet stør dei ambisiøse målsettingane, og legg til grunn at Avinor etablerer konkrete tiltaksplanar og framdrift for å nå desse viktige måla.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen er bekymret over den sterke kostnadsutviklingen i Avinor de siste årene. Disse medlemmer forutsetter at det etableres effektivitetsmål for selskapet, og at slike mål og målinger gjør det mulig med internasjonale sammenligninger.

Disse medlemmer peker på at Avinor har viktige oppgaver å løse i perioden 2008–2010. Et omfattende investeringsprogram for å bedre flysikkerhet generelt, for å modernisere og utvide terminaler, for å møte myndighetspålagte tiltak, for å effektivisere securityaktiviteten på norske flyplasser og for å skaffe tilstrekkelig flygeledere, er krevende både organisatorisk og finansielt. Disse medlemmer peker på at aktiv eierstyring er viktig og at statlig delfinansiering er nødvendig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fra og med Revidert nasjonalbudsjett 2010 legge inn årlige statlige bevilgninger til delvis dekning av "securitykostnader" som påløper ved norske flyplasser."

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 gi melding om arbeidet med kostnadsreduserende tiltak i Avinor og arbeidet for å skaffe tilstrekkelig antall flygeledere."

Universell utforming

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, meiner det er viktig at sektorlovgjevinga på luftfartsområdet kjem måla i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i møte.

Fleirtalet syner til at gangbruer – der dette er aktuelt – er den føretrekte ombordstigningsløysinga for alle passasjerar, men registrerer samstundes at det i dag ikkje finst lovverk som stiller krav om slike. Utbygging av både Moss lufthavn Rygge og Stavanger lufthavn Sola har skjedd utan gangbruer. Fleirtalet ber Regjeringa sjå til at universelle ombordstigingsløysingar vert omfatta av sektorlovgjevinga for luftfart så langt det er råd.

Fleirtalet syner til at utbyggingsplanar ved Stavanger lufthavn Sola har blitt endra utan at brukarorganisasjonane har vore involverte. Fleirtalet ber difor Regjeringa sikra rutinar for slik medverknad i alle saker som omfattar passasjerhandtering.

Fleirtalet er oppteke av at infrastrukturen i luftfarten blir utforma og tilrettelagt slik at alle er sikra best mogleg mobilitet i tråd med visjonen om eit universelt utforma samfunn. Prinsippet om universell utforming må innebere at samfunnet legg til rette for gode løysingar for alle, ikkje berre for dei fleste. Når nye løysingar og infrastruktur vert planlagt, skal det leggjast opp til éi hovudløysing som er tilgjengeleg for alle. Fleirtalet peikar på at det innafor luftfarten trengs større bevisstheit på dette, og understrekar at krav om universell utforming og tilrettelegging for alle må telje meir enn økonomiske omsyn og marknadskrav. Staten må difor sørgje for at måla i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven vert oppfylte og at infrastrukturen er universelt utforma.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til svar fra statsråden 6. februar 2009 på spørsmål fra Kristelig Folkeparti hva angår manglende tilgjengelighet for forflytningshemmede ved Stavanger Lufthavn, Sola. Statsråden opplyste her om at hun hadde bedt Avinor se hva som var mulig å gjøre for å bedre situasjonen ved Stavanger Lufthavn, Sola. Statsråden avventet en tilbakemelding fra Avinor. Videre opplyste statsråden at hun som forvalter av det statlige eierskapet til Avinor, ville følge opp spørsmålet om rettighetene til forflytningshemmede i eierdialogen med selskapet. Dette medlem er skuffet over den faktiske oppfølgingen av saken. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti en rekke ganger har etterlyst initiativ, senest i Stortingets møte 10. november 2009 ved behandlingen av Innst. 31 S (2009–2010), uten at Regjeringen har kommet på banen. Situasjonen ved Sola lufthavn viser at det er grunn til å spørre om hvorvidt Regjeringen har tatt denne og tilsvarende saker opp i eierdialogen med selskapet i tilstrekkelig grad. Dette medlem forventer at Regjeringen følger opp denne type saker på en fullgod måte slik at forholdene ved Avinors lufthavner blir fullt ut universelt utformet i tråd med den nye tilgjengelighetsloven.

Viktige rammevilkår for Avinor

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, har merka seg at det i åra 2003–2008 var ein sterk vekst i passasjertalet ved lufthamnene i Avinor-systemet, og at det frå slutten av 2008 har vore ein nedgang i trafikktala. Det er venta ei svak utvikling i passasjertalet også dei neste par åra.

Fleirtalet meiner at dei store investerings- og finansutfordringane Avinor står overfor, inneber at Samferdselsdepartementet som takststyresmakt må sikra selskapet naudsynte framtidige inntekter. Dette vert avgjerande for selskapet si evne til å gjennomføre alle typar investeringar.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil i denne samanhengen peika på rapporten "Air Charges Monitor" som syner at lufthamnavgiftene i Avinor i dag ligg omtrent "midt på treet" i europeisk samanheng.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet minner om at driftskostnadene knyttet til sivil luftfart i Norge er brukerfinansiert. Disse medlemmer minner om at med full brukerfinansiering dekkes også betydelige samfunnsoppdrag, både generelt gjennom nødvendig infrastruktur for lufttransport og spesielt gjennom drift av en rekke flyplasser med driftsunderskudd.

Disse medlemmer peker på at brukere av jernbanebasert transport årlig over statsbudsjettet mottar kostnadstilskudd på flere milliarder kroner gjennom bevilgninger til Jernbaneverket. Disse medlemmer minner om at dagens finansiering av driftsutgiftene innenfor norsk luftfart i omfattende grad er avhengig av såkalte "kommersielle" inntekter; inntekter fra utleie av eiendom og fra drift av ulike typer forretningsvirksomhet på norske flyplasser. Disse medlemmer peker også på at den såkalte "kryssubsidieringen", der flyplasser med overskudd dekker underskudd på andre flyplasser, faktisk er avhengig av at det er flyplasser med overskudd til fordeling. Disse medlemmer peker på at en slik finansiering er sårbar for endringer i generelle økonomiske forhold. Disse medlemmer peker også på at staten tar betydelig utbytte fra en virksomhet som er brukerfinansiert. I perioden 2004–2007 har staten tatt ut 1 mrd. kroner fra selskapet. Samtidig øker omfanget av de ulike myndighetspålagte tiltak; tiltak som medfører store investeringer og betydelig økning i årlige driftskostnader.

Disse medlemmer mener derfor det vil være riktig at dagens finansieringssystem – også "kryssubsidieringen" – endres. Disse medlemmer mener at både en egen finansieringsordning for driften av de såkalte regionale kortbaneflyplassene og statlig kjøp av både flyplasstjenester og flytransport bør kunne brukes i en ny finansieringsordning. Disse medlemmer peker på at utbyttepolitikken bør vurderes på bakgrunn av både brukerfinansieringen og omfanget av de myndighetspålagte tiltak. Disse medlemmer peker også spesielt på det paradoks at når Regjeringen arbeider aktivt for å begrense bruk av innenlands flytransport, er det samtidig en politikk som vil redusere inntekter og overskudd ved de 3 største flyplassene som i dag gjennom sine overskudd finansierer de fleste øvrige flyplassene til Avinor.

Disse medlemmer har merket seg Samferdselsdepartementets svar angående avgiftsnivået i Norge sammenlignet med andre land. Disse medlemmer savner fortsatt tydeligere informasjon om hvordan de ulike avgiftene til Avinor har utviklet seg sammenlignet med både norsk kostnadsutvikling og utvikling i slike avgifter internasjonalt. Disse medlemmer forutsetter at dette inngår i nye effektivitetsmål som bør etableres for selskapet.

Flysikringstjenesten

Komiteen merker seg også at

"Samferdselsdepartementet registrerer at det framleis vil vere mangel på flygeleiarar i fleire år framover. Departementet er uro over konsekvensene for brukarane, særlig når det gjeld kostnadene ved å nytte tjenestene".

Komiteen deler denne uroen og forutsetter at selskapet utvider sin tiltakspakke for å dekke behovet for flygeledere for å ivareta sikkerheten og for å unngå forsinkelser for de reisende. Komiteen har merket seg at Samferdselsdepartementet i sitt svarbrev til komiteen begrunner mangel på flygeledere med "feilvurderinger av det fremtidige behovet for flygeledere som ble gjort i første halvdel av dette tiåret". Komiteen har ikke minst merket seg statsrådens opplysninger i samme brev om at Avinor nå oppgir en forsinkelse i forhold til det som tidligere er varslet når det gjelder tidspunkt der en kan påregne full dekning av flygeledere. Komiteen understreker derfor at arbeidet for å fremskynde full dekning av nødvendige flygeledere er viktig og må følges nøye opp av Samferdselsdepartementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Avinor fortsatt sliter med å dekke fremtidig behov for flygeledere og nå varsler at dette trolig først kan skje i 2014. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen gjennom Avinor aktivt arbeider for å dekke behovet for flygeledere før 2014.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har med stor interesse registrert at begrunnelsen for at det i Norge fortsatt er mangel på flygledere i Norge, er "feilvurdering av det fremtidige behovet for flygeledere som ble gjort i første halvdelen av dette tiåret". Disse medlemmer understreker at dette er en innrømmelse som kommer i 2009 fra en regjering som også har styrt i årene 2005–2009. Disse medlemmer understreker at denne "feilvurderingen" er gjort av ledelse, styre i Avinor og Regjeringen som eier.

Finansiell stilling mv.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, meiner at tiltakspakka og den nye utbytepolitikken til saman vil medverka til at Avinor kan investere meir utan låneopptak og svekking av eigenkapitalen.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, vil likevel peika på at utviklinga i flytrafikken og økonomien i Avinor er usikker, og at den finansielle stillinga må følgjast nøye framover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel om "Viktige rammevilkår for Avinor". Disse medlemmer gjentar at det er nødvendig å gi Avinor en styrket finansiell stilling gjennom avklart, langsiktig og forutsigbar finansiering der lavere utbytte og større statlig bidrag til infrastruktur og alle typer sikkerhetstiltak inngår.

Securitykostnader

Komiteen ber Regjeringen og Avinor arbeide med tiltak som kan bedre sikkerheten og redusere kostnader, samt tidsforsinkelse.

Komiteen peker spesielt på at det må fokuseres mer på forenkling av sikkerhetskontroll av passasjerer og ansatte generelt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil i denne forbindelse spesielt peke på mindre flyplasser, samt på forenklet behandling av passasjerer til Norge fra utlandet som skal videre med innenlandsfly, såkalt "one-stop security".

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker videre på at "securitykostnader" har økt eksplosivt i perioden fra 2004 til og med 2009 fra 0 til nesten 1 mrd. kroner. Disse medlemmer peker på at også disse myndighetspålagte kostnadene nå veltes over på brukerne. Disse medlemmer peker på at det bør være grenser for hvor mye av disse kostnadene som skal betales av brukerne dersom luftfarten skal ha gode rammebetingelser.

Disse medlemmer har merket seg opplysninger om at i Storbritannia, USA og Canada finansierer myndighetene en del av og i Tyskland hoveddelen av securitykostnadene. Disse medlemmer peker på at det også er grenser for hvor mye av myndighetspålagte kostnader som kan dekkes av Avinors fremtidige inntekter fra såkalt "kommersielle inntekter", dvs. inntekter fra utleie av lokaler, parkeringsplasser og fra ulike typer butikk- og restaurantvirksomhet. Disse medlemmer peker også på at det er nødvendig med et kritisk blikk på utviklingen av "securitykostnadene" av flere grunner. Kostnadene øker sterkt, sikkerhetseffekten av tiltakene er på ingen måte tydelig og forsinkelseseffekten for hele transportsektoren betydelig. Kontrollopplegget omfatter også kroppsvisitering av enkeltreisende og byr derfor på utfordringer knyttet til dette som per i dag ikke er fullt ut tilfredsstillende ivaretatt.

Regularitet og punktlighet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre savner tydeligere informasjon om mål og måling av regularitet og punktlighet; også dette målt i internasjonal sammenheng.

Sikkerhet

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Norsk Flygerforbund gjennom henvendelse til Luftfartstilsynet har gitt uttrykk for bekymring vedrørende måling av rullebanenes bremseffekt under vinterforhold. Flertallet forutsetter at dette følgers opp både fra Luftfartstilsynet og fra Avinor gjennom god dialog med Norsk Flygerforbund.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forsøkene med ART "Advanced Remote Tower" i Sverige, som innebærer at et sentralt kontrollsenter kan erstatte kontrolltårnet på flere små og mellomstore flyplasser. Disse medlemmer mener at dette er en spennende teknologi som vil kunne øke sikkerheten også ved norske flyplasser. Teknologien er i en tidlig fase, men disse medlemmer ber Samferdselsdepartementet i samarbeid med Avinor følge utviklingen nøye med tanke på forsøk og senere også bruk i Norge.

Brukerperspektivet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti savner en tydeligere ivaretakelse av brukerperspektivet i meldingen om Avinors virksomhet; det gjelder både i forhold til de operative brukerne av Avinors tjenester og i forhold til de reisende.

Lufthavner utenfor Avinor AS

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at også lufthavner utenfor Avinor-systemet utfører et viktig samfunnsoppdrag gjennom sin virksomhet. Flertallet peker spesielt på Torp Lufthavn Sandefjord og Moss Lufthavn Rygge. Aktiviteten ved disse to flyplassene gir et viktig bidrag til å dekke det voksende behovet for flytransport i Norge og til og fra Norge. Flertallet har med interesse merket seg stor interesse fra flyselskapene Norwegian og Ryanair for å bruke Moss Lufthavn Rygge til sine flygninger.

Flertallet mener at så lenge kryssubsidieringssystemet mellom lufthavnene innenfor Avinor består, bør også lufthavnene på Stord, Notodden og i Skien inkluderes i Avinorsystemet. Flertallet viser til sine merknader og sitt forslag om dette i Innst. S. nr. 300 (2008–2009) og Innst. 13 S (2009–2010).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker at det ikke fra statlig myndighet bør legges andre og strengere begrensninger på åpningstider og antall flybevegelser ved disse og andre flyplasser som drives utenfor det statseide selskapet Avinor AS. Disse medlemmer mener at samme krav om likebehandling må stilles til nivået på avgifter fra staten eller fra statlig myndighet/selskap. Disse medlemmer er kjent med at ny konsesjon for Sandefjord Lufthavn Torp nå behandles i Samferdselsdepartementet og forutsetter at ikke-diskriminerende behandling legges til grunn i arbeidet.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det ikke legges statlige føringer på avgiftsnivået ved norske flyplasser som ikke eies av Avinor AS."

Luftfartsmelding

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, peker på at forholdene innenfor luftfarten har endret seg dramatisk de siste 10 årene og at endringstakten fortsatt er stor. Flertallet har en rekke ganger pekt på at ved rullering av Nasjonal transportplan er det veier og jernbane som får hovedoppmerksomheten. Flertallet mener fortsatt det er viktig og riktig at Stortinget på en mer omfattende og grundig måte behandler rammebetingelsene for luftfarten i Norge og ikke bare kortsiktige meldinger om Avinors virksomhet. Flertallet mener norsk luftfart trenger gode, stabile og langsiktige rammebetingelser. Behandling av eiermeldinger om Avinor blir preget av kortsiktige – ofte situasjonsbetingede virkemidler. Denne meldingen preges nettopp av slike forhold. Flertallet mener det er nødvendig med en egen stortingsmelding om norsk luftfart.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2010 legge frem en stortingsmelding om norsk luftfart for å sikre luftfarten i Norge gode, stabile og langsiktige rammebetingelser. Stortinget ber spesielt om at også alternative finansieringsmodeller for drift av Avinor og for statlig kjøp av flytransport omhandles i meldingen."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2010 legge frem en stortingsmelding om norsk luftfartspolitikk for å sikre luftfarten i Norge gode, stabile og langsiktige rammevilkår."