Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til St.meld. nr. 45 (2008–2009) om dei fiskeriavtalane Noreg har inngått med andre land for 2009 og fisket etter avtalane i 2007 og 2008. Komiteen viser til at fiskeriavtalene med andre land har stor betydning, ettersom Norge deler fiskeressurser med mange land.

Komiteen viser til at ulovlig, urapportert og uregulert (UUU) fiske er en betydelig utfordring for bærekraftig forvaltning av fiskeriene, og er negativt for bestandene, det marine økosystemet, fiskerinæringen og forvaltningen. Komiteen viser til at Norge er en aktiv pådriver i kampen mot UUU-fiske, og er opptatt av at Norge fortsatt må prioritere dette arbeidet høyt. Komiteen viser til at Norge har inngått en rekke kontrollavtaler med land i Europa, Afrika og Nord-Amerika, og understreker at disse avtalene er viktige i kampen mot UUU-fiske. Komiteen setter pris på at det gjennom trepartsavtalen av 15. mai 1999 mellom Norge, Island og Russland om visse samarbeidsforhold på fiskeriområdet (Smutthullsavtalen), har lyktes norske og russiske myndigheter å gjøre slutt på det uregulerte islandske fisket på regulerte bestander i internasjonalt område i Barentshavet.

Komiteen viser til den uenigheten som eksisterer mellom Norge og EU når det gjelder forvaltningen av makrell. Komiteen understreker behovet for at Regjeringen gir høy prioritet til arbeidet med å oppnå enighet med EU om denne forvaltningen på en måte som tjener norske fiskeriinteresser.

Komiteen vil videre vise til at EU har vedtatt en forordning om forbud om handel med selprodukter (EF Nr. 1007/2009). Det er i den forbindelse grunn til å merke seg at EU også anser denne som EØS-relevant. Dette medfører et totalforbud mot salg av selprodukter til EU og dermed river en bort mye av næringsgrunnlaget for selnæringen. Dette gir grunn til bekymring, da det er en åpenbar sammenheng mellom antallet sel og størrelsen på fiskebestandene. Norge har, sammen med Canada, anket EUs forordning om handel med selprodukter inn for WTO.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har registrert at Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om norsk sjøpattedyrpolitikk som ligger til behandling i Stortinget (St.meld. nr. 46 (2008–2009)). Norge følger de folkerettslige pliktene sine til internasjonalt samarbeid om forskning og forvaltning av hval ved å delta i den internasjonale hvalfangstkommisjonen IWC, Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen – NAMMCO og Det internasjonale råd for havforskning – ICES.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til at Norge er svært avhengig av å ha gode avtaler med andre land hva gjelder fiskeriavtaler. Det er i den forbindelse også viktig å foreta grundige gjennomganger i tiden etter avtalenes utløp for å kunne ha en god oversikt over hvordan de enkelte avtaler har blitt fulgt opp av avtalestatene, og ikke minst for å kunne danne seg et bilde av hvordan avtalene har virket positivt inn for norsk fiskerinæring. De aller fleste avtalene som Norge har inngått de senere år har vist seg å bli etterfulgt på en relativt god måte, men det finnes dessverre alvorlige unntak. I den forbindelse er det grunn til å påpeke den alvorlige situasjonen som er oppstått i forbindelse med at norske makrellfiskere har blitt utestengt fra å fiske i EU-farvann fra og med 1. oktober 2009. Dette har medført at eksportverdier for nærmere 1 mrd. kroner i 2009 er gått tapt. Dette skjer til tross for at den avtalen Norge har inngått med EU klart tilsier at norske fiskere har rett til å kunne fiske sine resterende kvoter i dette farvannet, da makrellen er en bestand som vandrer i både norsk farvann og EU-farvann. Det har dessverre vist seg at en ikke klarer å komme til enighet på dette punktet.

Disse medlemmer vil legge til at det er mange indikatorer på at store fiskebestander som makrell, sild, sei og torsk, kanskje pga. temperaturendringer i havet, endrer sitt vandringsmønster. Avtalene med EU om makrellfiske, og det at Island nå vurderer medlemskap i EU, viser viktigheten av gode avtaler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Regjeringen i enda større grad enn det som er tilfelle i dag må fokusere på utkast-politikken som EU praktiserer innenfor sine fiskerier i forbindelse med nye avtaleinngåelser. Mye av den fisken som tas opp i EU-sonen som bifangst, og som dermed kastes ut igjen, er død. Dette er en praksis som man må få slutt på dersom man skal kunne ha en bærekraftig fiskerinæring over tid med store og sterke bestander.

Disse medlemmer vil understreke at Norge må prioritere arbeidet med et avtaleverk med EU og andre nasjoner. Norske fiskeriinteresser er avhengig av avtaler som gir langsiktighet både av hensyn til bærekraftig forvaltning og økonomi. Forholdene her nevnt må få konsekvenser for Norges inngåelse av fiskeriavtaler i fremtiden.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. S. nr. 8 (2008–2009), der en samlet komité pekte på at EUs felles fiskeripolitikk har vært lite bærekraftig. Politikken har gjennomgående vært preget av høye, ikke-bærekraftige kvoter, svake reguleringer og mangelfull håndheving og sanksjonering. EUs felles fiskeripolitikk gir omfattende subsidier til bygging av nye og mer moderne fiskebåter, noe som bidrar til å holde oppe den store overkapasiteten i EUs flåte. Alt dette skjer til tross for at internasjonale havforskere og miljøorganisasjoner lenge har pekt på at EUs politikk må endres og at fisket må reduseres for å bli bærekraftig. Resultatet av denne politikken er sviktende bestander i EUs farvann, og at EU inngår fiskeriavtaler blant annet med fattige land på vilkår som er svært uheldige både i et utviklings- og havmiljøperspektiv.

Dette medlem viser til den svært alvorlige situasjonen som har oppstått for norske makrellfiskere, etter at EU uten varsel eller begrunnelse har stengt dem ute fra fisket i EU-sonen og dermed satt til side den bilaterale avtalen mellom Norge og EU. Dette medlem mener at Norge ikke må utelukke noen virkemidler i den situasjonen som har oppstått, ei heller muligheten for å stenge EU-fiskebåter ute fra norsk sone.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å bruke alle virkemidler i makrellstriden med EU, inkludert å stenge EU-fiskebåter ute fra norsk sone."