2. Endring i folketrygdloven § 5-3, slik at egenandelstaksordningen også skal omfatte egenandeler betalt for helsehjelp som utføres poliklinisk av andre helsepersonellgrupper enn leger
I et eget høringsnotat som ble sendt ut i juni 2009, ble det i tillegg til flere forskriftsendringer foreslått en endring i folketrygdloven § 5-3 som innebærer at egenandeler betalt for helsehjelp som utføres poliklinisk av andre helsepersonellgrupper enn leger, skal omfattes av egenandelstak 1. Høringsfristen var i august 2009.
Departementets utgangspunkt for høringsnotatet var at helsepersonellkravet i regelverket for Innsatsstyrt finansiering (ISF) er endret fra 2009. Flere helsepersonellgrupper i spesialisthelsetjenesten foretar polikliniske undersøkelser og behandlinger, enten på selvstendig grunnlag eller i samarbeid med en ansvarlig lege. Fra 2009 er flere spesialisthelsetjenester som i utgangspunktet utføres av andre enn leger, også inkludert i beregningsgrunnlaget for ISF-refusjonen. Det uttales at dagens ulike regelverk kan oppfattes som uklare, og departementet mener det er behov for å samordne ISF-regelverket og forskrift om utgifter til poliklinisk legehjelp, der mulighet for å kunne kreve egenandel reguleres. Det framholdes at endringen kan føre til større fleksibilitet i bruk av personellressursene i spesialisthelsetjenesten, og at det er viktig å sikre at alle egenandeler betalt ved poliklinisk behandling fanges opp av frikortordningen.
Ut fra gjeldende rett er det med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven § 5-5 anledning til å kreve egenbetaling av pasienter som møter til poliklinisk behandling ved institusjon. Det er i forskrift 19. desember 2007 nr. 1761 bare åpnet for å ta egenbetaling i de tilfeller der den polikliniske behandlingen er utført av lege. I medhold av forskrift 18. april 1997 nr. 334 omfattes denne egenbetalingen av egenandelstak 1 og inngår således i opptjeningsgrunnlaget for frikort.
Departementets vurdering er at det vil være urimelig om egenandelen pasienten må betale ved konsultasjon/ytelse som er utført av lege, inngår i egenandelstak 1, mens egenbetaling for konsultasjon/ytelse som er utført av annet helsepersonell, ikke inngår i egenandelstaket. Departementet foreslår derfor at i de tilfeller det kan kreves egenandel, vil størrelsen på egenandelen være lik uavhengig av hvilken type helsepersonell som utfører tjenesten.
Det anslås at sykehusene som følge av forslaget vil få økte egenandelsinntekter på om lag 15-22 mill. kroner, mens pasienten vil få økte utgifter på 6-9 mill. kroner per år. Staten vil få økte utgifter på om lag 3-4 mill. kroner som følge av fritak og 6-9 mill. kroner over frikortordningen. Endringene skal gjennomføres innenfor et budsjettnøytralt opplegg for helseforetakene.
Komiteen støtter proposisjonens forslag til endring av § 5-3 i folketrygdloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regelverket for innsatsstyrt finansiering (ISF) ble endret i 2009, slik at tjenester utført av annet helsepersonell enn leger ble inkludert i beregningsgrunnlaget. Dette inkluderte ikke fysioterapitjenester, siden disse har vært finansiert via refusjon fra Nav. I Prop. 1 S (2009–2010) er denne refusjonen foreslått avviklet. Dermed står fysioterapeuter, til forskjell fra annet helsepersonell, uten mulighet til å sikre sykehuset refusjon for sin behandling gjennom den innsatsstyrte finansieringen og egenandeler. Dette er stikk i strid med intensjonen ved omleggingen av ISF-regelverket, nemlig at flere enn legene skal kunne sikre refusjon, altså uavhengig av hvilken type helsepersonell som utfører tjenesten. Disse medlemmer ber regjeringen utrede om mulighet for å kreve egenandel også kan gjelde for poliklinisk undersøkelse og behandling utført av fysioterapeuter, og om regelverket for innsatsstyrt finansiering (ISF) også kan omfatte poliklinisk fysioterapi.