1. Sammendrag
- 1.1 Innledning
- 1.2 Oppheving av reglene om inntektsprøving for 69-åringer
- 1.3 Heving av minsteytelser til mottakere av arbeidsavklaringspenger og overgangsstønad
- 1.4 Innføring av en begrenset sykepengerett til 69-årige alderspensjonister
- 1.5 Forhøyet feriepengesats av sykepenger
- 1.6 Arbeids- og velferdsetatens innhenting av opplysninger – forholdet til vitneplikten mv. i tvisteloven
- 1.7 Ikraftsetting av kapittel 5A i sosialtjenesteloven for kommuner som ikke har etablert felles lokalt kontor (Nav-kontor)
- 1.8 Presisering i folketrygdloven § 9-6 femte ledd
- 1.9 Oppretting i folketrygdloven § 21-12
Det legges i proposisjonen frem forslag til endringer i:
lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
lov 26. oktober 2007 nr. 97 om endringer i sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover
lov 19. desember 2008 nr. 106 om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner).
Det foreslås følgende endringer i folketrygdloven som er knyttet til budsjettforslaget for 2010:
Alderspensjon til pensjonister mellom 69 og 70 år skal ikke lenger inntektsprøves.
Heving av minsteytelsene til mottakere av arbeidsavklaringspenger og overgangsstønad.
I tillegg foreslås enkelte andre endringer og lovtekniske presiseringer. Dette gjelder:
Innføring av en begrenset sykepengerett til alderspensjonister mellom 69 og 70 år.
Forhøyet feriepengesats av sykepenger for arbeidstakere som fyller 59 år etter 1. september i opptjeningsåret.
Presisering av forholdet til vitneplikten mv. i tvisteloven ved Arbeids- og velferdsetatens innhenting av opplysninger ved mistanke om trygdemisbruk.
Ikraftsetting av kapittel 5A i sosialtjenesteloven for enkelte kommuner.
Presisering av folketrygdloven § 9-6.
Oppretting i folketrygdloven § 21-12.
Når det gjelder nærmere redegjørelse av gjeldende rett vises det til de enkelte kapitlene i proposisjonen.
I proposisjonens kapittel 10 er det nærmere redegjort for merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget.
Det foreslås å oppheve reglene for inntektsprøving av alderspensjon til personer som er mellom 69 og 70 år. Hensikten er å stimulere eldre til å stå lenger i arbeid.
Da pensjonsalderen ble senket fra 70 til 67 år fra 1. januar 1973, ble det samtidig innført regler om inntektsprøving av pensjon mellom 67 og 70 år. Disse reglene er siden endret flere ganger.
Fra 1. januar 2008 ble blant annet reglene for inntektsprøving avviklet for 67-åringer, jf. Ot.prp. nr. 12 (2007–2008) og Innst. O. nr. 20 (2007–2008). Fra 1. januar 2009 ble inntektsprøvingen for 68-åringer avviklet, jf. Ot.prp. nr. 8 (2008–2009) og Innst. O. nr. 21 (2008–2009).
Mellom fylte 69 og 70 år skal alderspensjonen avkortes mot pensjonsgivende inntekt, jf. folketrygdloven § 19-6. Alderspensjon ytes uavkortet dersom pensjonisten i tillegg til pensjonen har en årlig pensjonsgivende inntekt mindre enn 2 G. Er inntekten høyere skal pensjonen reduseres med 40 pst. av den overskytende inntekten.
Det opptjenes pensjonspoeng på vanlig måte av den inntekten pensjonisten har i de årene vedkommende fyller 67, 68 eller 69 år. Disse pensjonspoengene inngår i beregningsgrunnlaget for alderspensjonen fra fylte 70 år. Fra og med det kalenderåret vedkommende fyller 70 år, fastsettes det ikke pensjonsgivende inntekt og pensjonspoeng.
Eldre arbeidstakere utgjør en betydelig ressurs i arbeidslivet. Det har lenge vært et sentralt mål å øke avgangsalderen fra arbeidslivet, jf. blant annet Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv.
Ny alderspensjon i folketrygden blir innført fra 1. januar 2011. Det vil da blant annet bli adgang til å ta ut fleksibel alderspensjon fra fylte 62 år, og den nye alderspensjonen er nøytralt utformet slik at den enkelte fritt kan kombinere uttak av alderspensjon og arbeid uten at pensjonen blir redusert.
Det er ønskelig å legge bedre til rette for større fleksibilitet også i dagens pensjonssystem, slik at den enkelte i større utstrekning kan kombinere pensjon og inntekt. Inntektsprøving av alderspensjon ble derfor avviklet for 67-åringer fra 1. januar 2008, og fra 1. januar 2009 ble inntektsprøvingen avviklet for 68-åringer. Erfaringen viser at andelen som kombiner arbeid og pensjon har økt som følge av at 67-åringer fikk muligheten til å fritt kombinere arbeid og pensjon fra 1. januar 2008.
Det foreslås å avvikle inntektsprøvingen også for 69-åringer. Dette vil gjøre det lønnsomt å fortsette i arbeid, og dermed stimulere eldre til å forlenge yrkeskarrieren ytterligere.
Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2010.
Merutgiftene for folketrygden anslås til 175 mill. kroner årlig. Dette anslaget er basert på at de 69-åringene som i dag får redusert pensjonen helt eller delvis på grunn av inntektsprøvingen, kan ta ut en gjennomsnittlig full pensjon ved siden av arbeidsinntekten. I anslaget er det også lagt til grunn at de 69-åringene som i dag ikke har søkt om pensjon vil søke om pensjon når inntektsprøvingen oppheves.
Da pensjon er skattbar inntekt vil endringen gi økte skatteinntekter, slik at nettoutgiftene anslås til om lag 120 mill. kroner.
Opphevingen av inntektsprøvingen innebærer at 69-åringene som i dag får pensjonen avkortet, vil få utbetalt full pensjon ved siden av arbeidsinntekten.
Forslaget vil innebære en administrativ forenkling, da vurdering og saksbehandling knyttet til inntektsprøvingen ikke lenger er nødvendig. Det vil være behov for ekstra informasjon mv. knyttet til selve implementeringen av forslaget.
Minsteytelsene til mottakere av rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad, samt nivået på overgangsstønaden til enslig mor eller far, ble med virkning fra 1. mai 2008 økt fra 1,8 til 1,97 G. Siktemålet er at overgangsstønaden og minsteytelsene for rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad skal heves til 2 G, jf. Ot.prp. nr. 77 (2007–2008) Om lov om endringer i folketrygdloven og lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg og Innst. O. nr. 6 (2008–2009).
I forbindelse med Stortingets behandling av Ot.- prp. nr. 4 (2008–2009) Om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner) ble det vedtatt å erstatte rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad med en ny midlertidig folketrygdytelse kalt arbeidsavklaringspenger, jf. Innst. O. nr. 28 (2008–2009). Det er lagt opp til at det nye regelverket trer i kraft 1. mars 2010.
Ettersom det i statsbudsjettet for 2010 er foreslått at en ytterligere heving av minsteytelsene skal tre i kraft 1. mai 2010, foreslås det at endringene gjøres i nytt kapittel 11 i folketrygdloven.
En ytterligere heving av minsteytelsen på arbeidsavklaringspenger og nivået på overgangsstønaden til enslige forsørgere vil være et viktig bidrag i fattigdomsbekjempelse. I forbindelse med trygdeoppgjøret for 2008 ble det foreslått en opptrappingsplan over tre år med sikte på å øke minstepensjonen for enslige til 2 G. Den siste delen av opptrappingsplanen skal gjennomføres fra 1. mai 2010, jf. Prop. 1 S (2009–2010). Kvalifiseringsstønaden og introduksjonsstønaden for nyankomne innvandrere er 2 G. Det er vesentlig at minsteytelsen på arbeidsavklaringspenger og overgangsstønaden til enslige forsørgere er på samme nivå.
Det foreslås at endringene trer i kraft fra 1. mai 2010.
Kostnadene ved å øke minsteytelsen på arbeidsavklaringspenger vil anslagsvis være 67 mill. kroner i 2010. Kostnaden ved forslaget om å øke overgangsstønaden vil anslagsvis være 32 mill. kroner i 2010. Det vises for øvrig til Prop. 1 S. (2009–2010).
En avvikling av inntektsprøving av alderspensjon til 69-åringer fra 1. januar 2010, vil medføre at disse alderspensjonistene samtidig mister rett til sykepenger. Det foreslås derfor en endring i folketrygdloven som sikrer at det videreføres en begrenset sykepengerett til 69-årige alderspensjonister i tråd med det som er tidligere er vedtatt for 67- og 68-åringer, jf. henholdsvis Ot.prp. nr. 12 (2007–2008), jf. Innst. O. nr. 20 (2007–2008) og Ot.prp. nr. 8 (2008–2009), jf. Innst. O. nr. 21 (2008–2009).
Det ytes i utgangspunktet ikke sykepenger til personer som mottar hel alderspensjon ved siden av arbeidsinntekt. Fra 1. januar 2009 har imidlertid pensjonister mellom 67 og 69 år som mottar hel alderspensjon rett til sykepenger (av hele inntekten, begrenset til 6 G) i inntil 60 dager, dersom inntektsgrunnlaget er mer enn 2 G. Personer som er 69 år som mottar gradert alderspensjon på grunn av arbeidsinntekt, har rett til sykepenger i 90 dager. Det opptjenes ny sykepengerett når vedkommende har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at vedkommende sist fikk sykepenger fra folketrygden.
Dersom inntektsprøvingen av 69-åringer avvikles, jf. forslaget vil disse miste sykepengeretten fordi det etter gjeldende regler ikke gis sykepenger til personer med hel alderspensjon.
Hensikten med en oppmykning av avkortingsreglene for alderspensjonister er å stimulere til økt arbeidsinnsats. Muligheten til å kombinere hel pensjon og arbeid er en gunstig ordning, men kan slå negativt ut i perioder med sykdom. En del 69-åringer som har valgt å kombinere full alderspensjon med en inntekt over 2 G kan, dersom de blir syke, komme gunstigere ut hvis de hadde fått beregnet alderspensjonen etter tidligere regler og fått sykepenger i 90 dager. Det foreslås derfor at det innføres samme sykepengerett til 69-åringer som den som gjelder for 67- og 68 åringer med full alderspensjon. Dette innebærer at det innføres en rett til sykepenger (av hele inntekten, begrenset til 6 G) i inntil 60 dager til 69-åringer med full alderspensjon, dersom inntektsgrunnlaget er mer enn 2 G. Det opptjenes ny sykepengerett når vedkommende har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter vedkommende sist fikk sykepenger fra folketrygden.
Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2010.
Forslaget vil innebære en viss innsparing som følge av at 69-åringer i dag har sykepengerett i 90 dager, men effekten antas å være begrenset. Forslaget vil ikke ha administrative konsekvenser av betydning.
En av endringene i ferieloven, som trådte i kraft 1. januar 2009 innebærer at også de arbeidstakerne som fyller 60 år etter 1. september i ferieåret har rett til ekstraferie. Denne endringen har imidlertid ført til at reglene i henholdsvis ferieloven og folketrygdloven, om beregning av feriepenger for den gruppen som nå har fått rett til ekstraferie, har blitt ulik. Det foreslås derfor å endre folketrygdloven slik at det blir samsvar mellom retten til ferie etter ferieloven og retten til forhøyet feriepengesats av sykepenger for denne gruppen arbeidstakere.
Som følge av endringen i ferieloven, har alle arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret rett til ekstra feriefritid på seks virkedager. Arbeidstakere som har rett til slik ekstra ferie har også rett til forhøyet feriepengesats som skal kompensere for lønnsbortfallet.
Etter folketrygdloven § 8-33 er det arbeidstakere som fyller 59 år før 1. september i opptjeningsåret, og således 60 år før 1. september i ferieåret, som har rett til en forhøyet feriepengesats av sykepengene. Dette innebærer at feriepengene ikke gir økonomisk kompensasjon for lønnsbortfallet som arbeidstakere som fyller 60 år etter 1. september har ved avviklingen av ferien.
Før endringen i ferieloven, innebar både folketrygdlovens og ferielovens regler om beregning av feriepenger at det var samsvar mellom retten til ferie og den forhøyede feriepengesatsen. Folketrygdlovens bestemmelse om beregning av feriepenger er ikke lenger i overensstemmelse med ferielovens regler om ekstra ferie. Det foreslås derfor at det foretas en endring i bestemmelsen i folketrygdloven § 8-33 tredje ledd slik at alle arbeidstakere som fyller 59 år i opptjeningsåret har rett til en feriepengesats på 12,5 pst. av de sykepengene som gir rett til feriepenger.
Det foreslås at lovendringen trer i kraft fra 1. januar 2010.
Den foreslåtte endringen innebærer at om lag 1/3 flere 60-åringer vil få utbetalt ekstra feriepenger av sykepenger. Dette antas å ville medføre en årlig økning i folketrygdens utgifter på omlag 0,3 mill. kroner. Forslaget antas ikke å få særlige administrative konsekvenser.
Folketrygdloven §§ 21-4 og 21-4 a første ledd gir hovedreglene om innhenting av opplysninger i forbindelse med behandlingen av en trygdesak, inkludert kontroll.
Folketrygdloven § 21-4 c gir regler om fremgangsmåten mv. ved innhenting av opplysninger, jf. Ot.prp. nr. 76 (2007–2008) Om lov om endringar i folketrygdlova og i enkelte andre lover (tilbakekrevjing etter feilutbetalingar, tiltak mot trygdemisbruk, renter og erstatning i trygdesaker) og Innst. O. nr. 35 (2007–2008).
Det er blant annet i § 21-4 c femte ledd tatt inn en bestemmelse om at reglene i tvisteloven om "begrensninger i plikten til å avgi forklaring mv." gjelder tilsvarende ved anvendelsen av bestemmelsene i § 21-4 og § 21-4 a første ledd. Sistnevnte bestemmelse åpner adgang til, på visse vilkår ved å kreve opplysninger fra enhver som kan bidra til sakens opplysning.
Tvisteloven kapittel 22 inneholder en rekke regler om bevisforbud og bevisfritak, og henvisningen i folketrygdloven § 21-4 c blir derfor noe upresis. Det foreslås derfor at begrensningene i plikten til å gi opplysninger i tråd med intensjonene, skal gjelde tvisteloven § 22-8 om bevisfritak for nærstående, for opplysninger meddelt av parten og samme lov § 22-9 om bevisfritak for belastende personopplysninger.
Det foreslås at endringen trer i kraft straks.
Forslag til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen ligger til er behandlet av Stortinget, jf. Ot.prp. nr.103 (2008–2009) og Prop. 13 L (2009–2010), jf. Innst. 87 L (2009–2010).
De fleste bestemmelsene i forslaget er en videreføring av bestemmelser i gjeldende sosialtjenestelov knyttet til tjenester som skal inngå i den felles arbeids- og velferdsforvaltningen.
Både gjeldende sosialtjenestelov og forslaget har en bestemmelse om trinnvis innføring av kommunens plikt til å tilby kvalifiseringsprogram, knyttet til tidspunkt for opprettelse av felles lokalt kontor (Nav-kontor) i henhold til arbeids- og velferdsforvaltningsloven §§ 13 og 14.
Det foreslås at kvalifiseringsprogrammet skal tilbys i alle kommuner fra 1. januar 2010, også i kommuner hvor Nav-kontor ikke er etablert på nevnte tidspunkt.
Siden november 2007 har kvalifiseringsprogrammet blitt innført etter hvert som det er inngått avtale mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunen i henhold til arbeids- og velferdsforvaltningsloven §§ 13 og 14, og felles lokalt kontor er etablert. Dette er hjemlet i lov 26. oktober 2007 nr. 97 om endringer i sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover. Loven trådt i kraft 1. november 2007.
Den trinnvise innføringen ble besluttet på et tidspunkt da man la til grunn at alle kommuner ville ha Nav-kontor innen utgangen av 2009. Per i dag ser det ut til å være 11 kommuner der Nav-kontor først vil bli etablert etter 1. januar 2010.
Kvalifiseringsprogram skal tilbys i alle kommuner fra 1. januar 2010, også i kommuner uten Nav-kontor.
For å oppnå dette er det nødvendig med en egen bestemmelse om ikrafttredelse av sosialtjenesteloven kapittel 5A fra årsskiftet, for kommuner hvor det ikke er etablert Nav-kontor.
Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2010.
De økonomiske og administrative konsekvensene av lovendringen er ubetydelige. Disse kommunene vil, som kommuner med Nav-kontor, få dekket sine merutgifter knyttet til kvalifiseringsprogrammet. Dette er det tatt hensyn til i forslaget til statsbudsjett for 2010.
Folketrygdloven § 9-6 femte ledd gir adgang til å fordele mellom foreldrene de stønadsdager som tilfaller den av foreldrene som er alene om omsorgen. Bestemmelsen angir i en parentes antallet stønadsdager til å være 20, 30 eller 40. Dette var uavhengig av hvor mange barn med nedsatt funksjonsevne eller kronisk syke man hadde. (maksimum 40 dager)
Fra 1. juli 2005 ble imidlertid retten til omsorgspenger utvidet slik at man fikk rett til 10 dager ekstra for hvert funksjonshemmet barn, og det dobbelte dersom man var alene om omsorgen, jf. folketrygdloven § 9-6 annet ledd, Ot.prp. nr. 94 (2004–2005) og Innst. O. nr. 124 (2004–2005). Den som er alene om omsorgen for flere kronisk syke eller funksjonshemmete barn kan nå ha rett til flere enn 40 dager med omsorgspenger. Folketrygdloven § 9-6 femte ledd ble ikke endret samtidig med annet ledd. Det foreslås derfor at bestemmelsens angivelse av antall dager fjernes ettersom denne ikke lenger er dekkende. Antall dager med rett til omsorgspenger for den som har aleneomsorg for barn vil fortsatt fremgå av folketrygdloven § 9-6 første og annet ledd.
Det foreslås at endringene trer i kraft straks. Endringene har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser.
Ved fremleggelsen av Ot.prp. nr. 82 (2007–2008) Om lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) mv. ble femte og sjette ledd i folketrygdloven § 21-12 ikke gjengitt i lovforslaget da øvrige ledd ble foreslått endret. Dette fulgte etter overføringen av ansvaret for folketrygdloven kapittel 5 fra Arbeids- og velferdsetaten til Helsedirektoratet. Femte og sjette ledd ble opphevet ved lov 19. desember 2008 nr. 109 i samsvar med lovforslaget i proposisjonen, jf. Innst. O. nr. 13 (2008–2009).
Femte ledd bestemte at fristen for klage og anke er seks uker. Sjette ledd bestemte at et vedtak etter folketrygdloven ikke kan bringes inn for de alminnelige domstolene før mulighetene til klage og anke er nyttet fullt ut.
Regelen om at et vedtak ikke kan bringes inn for de alminnelige domstolene før mulighetene til å klage er nyttet fullt ut, følger også av lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten § 1 nr. 3 og § 12. Kravet om at klagemulighetene skal være uttømt før saken bringes inn for domstolene, har således vært opprettholdt i perioden hvor folketrygdloven § 21-12 sjette ledd var opphevet.
Det foreslås at de nevnte bestemmelsene gjeninnføres med samme ordlyd som tidligere.
Det foreslås at endringen trer i kraft straks.