3.1 Innledning

Utvalgets forslag fremgår av Dokument nr. 19 (2008–2009) kap. 8 og 9. Forslag til overgangsordninger fremgår av kap. 10. Forslagene bygger på overordnede prinsipper om enkelhet og forståelighet, hva som er alminnelig i samfunnet, at det er tilstrekkelig trygt og at opptjente rettigheter antas å ha et sterkt grunnlovsvern.

Et flertall i utvalget foreslår at det innføres en ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og for regjeringsmedlemmer basert på hovedlinjene i ordningen for ny folketrygd. Forslaget er at ny ordning skal gjøres gjeldende for nye stortingsrepresentanter fra høsten 2009, og for regjeringsmedlemmer fra utnevnelse etter valget 2009. Dagens ordninger avvikles. Opptjente rettigheter beholdes. De som fortsetter i politiske verv kan således få utbetalt pensjon dels etter ny ordning, dels etter gammel. Det etableres et økonomisk sikkerhetsnett for dem som går ut av politisk verv inntil en går over til annet yrke eller pensjon. Dette består av en ytelse i en fratredelsesperiode, og en etterlønnsordning før man eventuelt går over på ordinære dagpenger.

For høyesterettsdommere, sivilombudsmann og riksrevisor gjøres ny ordning gjeldende for de som utnevnes/velges etter 1. januar 2011 etter iverksettelse av ny folketrygd. Fra samme tidspunkt lukkes dagens ordninger, med de særordninger som gjelder, for nye medlemmer.

For alle gruppene mandatet omfatter skal det etableres ordninger for uføre- og etterlattepensjon.

I vurderingen av hvordan de nye pensjonsordningene skulle være, løsrev utvalget seg fra nivået i dagens ordninger og tok stilling ut fra hva som synes å være en riktig modell og et rimelig nivå på nye ordninger. Ny folketrygd og retningslinjene for ledere i statlige foretak og selskaper var sentrale i utvalgets vurderinger av forslag til nye ordninger.

3.2 Stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

Et flertall i utvalget går inn for at det innføres en ny alderspensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Modellen bygger på hovedlinjene i ny folketrygd, og betegnes "byggeklossmodellen".

Hovedtrekk ved byggeklossmodellen:

• Ordningen er livsløpsbasert ved at alle år i vervet gir pensjonsmessig uttelling.

• Den er en nettoordning og dermed unntatt samordning. Opptjening i ordningen gir en netto livsvarig årlig ytelse, og kommer i tillegg til annen opptjent pensjon.

• For å nå et ytelsesnivå tilnærmet lik 66 prosent av pensjonsgrunnlaget med fradrag for antatt folketrygd, forutsettes det en opptjeningstid på 30 år. Alle år teller.

• Årlig opptjeningsprosent beregnes en gang for alle. Fradrag for antatt folketrygd følger innfasingen av ny opptjeningsmodell i folketrygden.

• Det er satt tak på pensjonsgrunnlaget på 12 G.

• Beregningsmetode for å finne hvor mye av pensjonen som dekkes av Nav, er som i ny folketrygd.

• Regulering skjer på samme måte som i ny folketrygd. I dette ligger at pensjoner under opptjening reguleres med lønnsveksten. Løpende pensjoner reguleres med lønnsveksten og deretter trekkes det fra en fast faktor på 0,75 prosent.

• Pensjon kan tas ut fra 62 år etter samme prinsipp som i ny folketrygd.

• Det innføres levealdersjustering etter samme prinsipp som i ny folketrygd.

• Det skal ikke betales egenandel.

Videre etableres en ny etterlønnsordning som skal være et økonomisk sikkerhetsnett ved avslutning av det politiske verv i påvente av nytt arbeid. Det gis rett til en ytelse tilsvarende godtgjørelsen i en periode på 3 måneder etter fratredelse. Deretter skal det på visse vilkår være mulighet for etterlønn på samme nivå i inntil 12 måneder, men med avkortning mot annen inntekt. Etter dette skal den det gjelder ha rett til dagpenger på lik linje med øvrige arbeidstakere. Dagens etterlønnsordninger, og stortingsrepresentantenes adgang til å søke ventegodtgjørelse, oppheves.

Opptjente rettigheter beholdes. Stortingsrepresentanter med 12 års opptjening har rett til pensjon etter gjeldende regler. For representanter som har kortere opptjeningstid, avsluttes opptjening i nåværende ordning med X/12-deler. Disse fortsetter opptjening i ny ordning, men ikke ut over det som er mulig etter dagens ordning. Opptjening etter 75-årsregelen opphører fra det tidspunkt pensjonsordningen lukkes. De som har startet opptjening, men ikke fullført, får ikke rett til fortsatt opptjening i den gamle ordningen.

Også regjeringsmedlemmer som ikke har full opptjening (6 år pr. 1. oktober 2009) vil kunne ha pensjon dels i ny, dels i gammel ordning. Summen av slik pensjon kan ikke overstige det vedkommende ville fått etter gammel ordning.

Det er dissenser på enkelte punkter i utvalget.

Et mindretall i utvalget, medlemmene Carl I. Hagen, Anita Apelthun Sæle og Gunnar Aasland, mener fremtidige pensjoner som bygger på allerede opparbeidede rettigheter ikke kan undergis flertallets forslag til regulering, og foreslår å videreføre dagens regulering med en viss prosent av den til enhver tid gjeldende godtgjørelse. Disse medlemmene viser til Gunnar Aaslands redegjørelse om det uheldige ved å sette Grunnlovens bestemmelser på spissen i dette spørsmålet. Redegjørelsen er inntatt i Dokument nr. 19 (2008–2009) kap. 14.

Utvalgets medlem Anita Apelthun Sæle går imot forslaget om en ny pensjonsordning basert på byggeklossmodellen. Hun fremholder at en pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer prinsipielt bør ta utgangspunkt i fremtidig pensjonsordning for statsansatte, med nødvendige justeringer som følge av særlige forhold knyttet til vervene, jf. Dokument nr. 19 (2008–2009) kap. 14.3.

Utvalgets medlem Harald Engelstad, støtter flertallets valg av modell, men med et noe annet nivå og kortere opptjeningstid (24 år for stortingsrepresentanter, 14 år for regjeringsmedlemmer og 11 år for statsministeren).

Utvalgets medlem Carl I. Hagen støtter ikke flertallets forslag om regulering av pensjonene for nye medlemmer, og foreslår i stedet at løpende pensjoner skal reguleres med lønnsveksten uten et fast fradrag på 0,75 prosent.

3.3 Høyesterettsdommere, sivilombudsmann og riksrevisor

Et flertall i Pensjonsutvalget går inn for følgende pensjonsordninger for høyesterettsdommere, sivilombudsmann og riksrevisor:

• Høyesterettsdommere, sivilombudsmann og riksrevisor som utnevnes/velges etter 1. januar 2011, og etter iverksettelse av ny folketrygd, skal ha offentlig tjenestepensjon etter lov om Statens Pensjonskasse.

• Høyesterettsdommere som er utnevnt og sivilombudsmann og riksrevisor valgt før dette tidspunkt, fortsetter opptjening i den lukkede ordningen.

Utvalgets medlem Gunnar Aasland er enig i at disse gruppenes pensjonsforhold knyttes til reglene i lov om Statens Pensjonskasse, men støtter ikke forslaget om at de gjeldende særordninger for høyesterettsdommere og sivilombudsmannen avvikles. Aasland har også et annet syn på de rettslige spørsmål knyttet til fremtidig regulering av pensjoner for dommere, riksrevisor og sivilombudsmann som allerede har opparbeidede rettigheter etter gammel ordning. Aasland fremholder at gode grunner taler for at det ikke er rettslig adgang til å endre gjeldende regulering av pensjonene til skade for de nevnte grupper. Når det er situasjonen, ville det være særdeles uheldig med en lovendring som setter dette grunnlovsspørsmålet på spissen. Det vises til Dokument nr. 19 (2008–2009) kap. 14.4.

3.4 Risikodekninger – uføre-, ektefelle- og barnepensjon

Det er enighet i utvalget om at forslag til nye pensjonsordninger for alle gruppene mandatet omfatter, også skal omfatte ordninger for uføre- og etterlattepensjon. Ved vurdering av hvordan risikodekningene i nye ordninger bør være, legger utvalget til grunn de samme overordnede prinsippene som ved vurdering av modell for alderspensjon.