Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Tor Sigbjørn Utsogn og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til at billighetserstatningsordningen er Stortingets egen ordning. Den er basert på sedvane og dermed ikke regulert i formelle regler. Ordningen er tenkt for at enkeltpersoner som har kommet særskilt uheldig ut, skal kunne søke om skjønnsmessig kompensasjon.

Komiteen er fornøyd med den høye aktiviteten billighetserstatningsutvalgene har hatt i 2008 og viser i den forbindelse til at det ble behandlet nesten like mange saker som i rekordåret 2007. Samtidig tar komiteen til etterretning at utbetalingen av erstatninger har blitt markert høyere, og komiteen ser dette i sammenheng med utvidelsen av nedslagsfeltet for utvalgene som følge av St.meld. nr. 24 (2004–2005).

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at ei eventuell endra tolking av regelverket vil vere vanskeleg å ta stilling til utan ei nærare utgreiing av dette spørsmålet.

Fleirtalet viser til brev av 3. februar 2009 frå stortingspresident Thorbjørn Jagland til Justis- og politidepartementet der Presidentskapet meiner at det er behov for ein prinsipiell gjennomgang av billighetserstatningsordninga, og at det vil vere mest naturleg at Regjeringa tar initiativ til å utgreie dette.

På denne bakgrunnen vil fleirtalet ikkje ta stilling til spørsmål om tolking av regelverket i den utvida og tilpassa rettferdsvederlagsordninga no, men vil avvente nye utgreiingar før slike vurderingar blir gjort.

Fleirtalet er einig i at når det gjeld søknader frå fosterheimsbarn, bør ikkje eigenerklæringas vekt praktiserast fullt ut på den same måten i fosterheimssaker som i barneheimssaker. Dette av omsyn til tungtvegande personvernomsyn. Derfor meiner fleirtalet at utvala skal fortsette å behandle slike saker i samsvar med det som har vore praktisert fram til no. Fleirtalet meiner likevel at utvala for rettferdsvederlag må behandle desse sakene på ny dersom Stortinget seinare fastslår ei anna forståing av regelverket.

Fleirtalet viser til merknaden frå familie- og kulturkomiteen og sluttar seg til denne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har fått seg forelagt spørsmål om avklaring av et tolkningsspørsmål knyttet til praksis i utvalgene. I brev til Stortingets presidentskap 11. juni 2009 (vedlagt) har lederen for det ene billighetserstatningsutvalget orientert om problemstillingen og bedt Stortinget avklare hvordan utvalgene skal forholde seg fremover. Da utvalgene har stoppet behandlingen av en del saker grunnet dette spørsmålet, er det ikke anledning til å vente med avklaringen til den bebudede prinsipielle vurderingen av billighetserstatningsutvalgenes virksomhet.

Etter disse medlemmers oppfatning dreier tolkningstvilen seg om hvilke grupper som omfattes av den nye bevisbyrden og behandlingsformen som ble innført etter St.meld. nr. 24 (2004–2005). Stortingsmeldingen omfattet barnehjemsbarn og elever med atferdsvansker i spesialskoler, men sa ingenting om dem som var plassert i spesialskoler for såkalt "evneveike". Spørsmålet er således om de som kom på sistnevnte type spesialskole, skal underlegges samme behandlingsform i utvalgene som barnehjemsbarn og elever ved spesialskoler for dem med atferdsvansker.

Disse medlemmer mener det ikke er noen saklig grunn til forskjellig behandlingsmåte for de nevnte grupper. For disse medlemmer fremstår det som litt tilfeldig at spesialskoler for "evneveike" ikke er nevnt i St.meld. nr. 24 (2004–2005) og at de som har en fortid der, således ikke har blitt nevnt som kategori i den tilpassede ordningen. Videre fremstår det for disse medlemmer som tilfeldig hvem som i sin tid ble plassert i spesialskoler for elever med atferdsvansker og hvem som ble plasser i spesialskoler for "evneveike". Dette tilsier at sakene til de impliserte ikke behandles forskjellig.

Disse medlemmer viser til at det i brevet til Stortingets presidentskap også etterspørres avklaring på om barn plassert i fosterhjem av det offentlige skal omfattes av den tilpassede ordning. Da spørsmål knyttet til fosterhjem i større grad berører personvernet, mener disse medlemmer at egenerklæringen fortsatt skal ha stor vekt, men ikke avgjørende vekt ved vurderingen av om vederlag skal innvilges.

Disse medlemmer registrerer at flertallet ikke ønsker å avklare de spørsmål som er bedt om avklaring på fra billighetserstatningsutvalgene og Stortingets presidentskap. Da billighetserstatning er Stortingets egen ordning, er det Stortingets plikt å avklare de spørsmål som måtte oppstå i saksbehandlingen i utvalgene. I flertallets merknader henvises det til "det syn som kommer frem i brevet fra Trond Dolva". Dolva, som leder av det ene utvalget, har ikke gitt uttrykk for noe syn, men forklart en problemstilling for Stortinget som han ber om en avklaring på. Fra tredje siste avsnitt på side 3 i brevet hitsettes:

"Da spørsmålet om tolkningstvil kom opp, ble det besluttet midlertidig å utsette behandlingen av de saker som gjelder opphold på institusjoner utenfor den avgrensning som fremgår av Befringrapporten. Dette er naturligvis en ulempe, idet i hvert fall noen av sakene er gamle (tilbake til 2006). Det er derfor ønskelig å få en avklaring av tolkningsspørsmålet."

Når dette ses i sammenheng med første avsnitt på samme side i brevet, fremgår det, etter disse medlemmers oppfatning, at det ikke er tid til å vente på den helhetlige gjennomgang av hele ordningen og at dette er bakgrunnen for at Dolva sendte brev utelukkende for å få de prinsipielle spørsmål avklart.

Disse medlemmer finner det svært kritikkverdig at alle de andre partiene fraskriver seg ansvaret de har for avklaring av rettsspørsmål knyttet til billighetserstatningsutvalgene. Videre er det svært kritikkverdig at de prøver å forkle ansvarsfraskrivelsen under henvisning til den helhetlige gjennomgang som kommer etter hvert. Dette spesielt sett i sammenheng med at tolkningsspørsmål Stortinget er bedt om å avklare, berører noen av dem som har det vanskeligst i samfunnet.

Disse medlemmer har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og fremmer følgende forslag til vedtak:

"Den utvidede og tilpassede rettferdsvederlagsordningen for tidligere barnehjems- og spesialskoleelever gjelder også for barn som tidligere har vært i spesialskoler for evneveike, jf. Innst. S. nr. 217 (2004–2005)."

"Egenerklæringen skal bevismessig gis stor vekt i saker som omfatter noen som tidligere har blitt plassert i fosterhjem av det offentlige, jf. Innst. S. nr. 217 (2004–2005)."

Komiteens medlemmer fra Høyre stiller spørsmål ved om det er noen saklig grunn til forskjellig behandlingsmåte for de nevnte grupper. For disse medlemmer fremstår det som litt tilfeldig at spesialskoler for "evneveike" ikke er nevnt i St.meld. nr. 24 (2004–2005), og at de som har en fortid der, således ikke har blitt nevnt som kategori i den tilpassede ordningen. Videre fremstår det for disse medlemmer som tilfeldig hvem som i sin tid ble plassert i spesialskoler for elever med atferdsvansker og hvem som ble plassert i spesialskoler for "evneveike". Dette kan tilsi at sakene til de impliserte ikke behandles forskjellig.

Disse medlemmer viser til at det i brevet til Stortingets presidentskap også etterspørres avklaring på om barn plassert i fosterhjem av det offentlige skal omfattes av den tilpassede ordning. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Innst. S. nr. 217 (2004–2005) side 9 og siste merknad under overskriften "Avgrensning". En enstemmig komité tar i klartekst til orde for at de som er plassert i fosterhjem av det offentlige, skal behandles under den tilpassede ordningen.

Disse medlemmer viser til at lederen for det ene billighetsutvalget har bedt om avklaringer av hvordan rettsferdsvederlagsutvalgene skal forholde seg fremover og har stoppet behandlingen av en del saker grunnet dette. Disse medlemmer viser til brev av 3. februar 2009 fra stortingspresident Thorbjørn Jagland vedrørende behovet for en prinsipiell gjennomgang av billighetserstatningsordningen og at det vil være naturlig at Regjeringen tar initiativ til en slik utredning. Disse medlemmer vil ikke endelig ta stilling til tolkningen av regelverket før slik utredning foreligger, men legger til grunn at slik utredning må fremlegges for Stortinget i løpet av første halvdel av 2010.

Disse medlemmer viser til merknad fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i familie- og kulturkomiteen.

Disse medlemmer legger på denne bakgrunn til grunn at et samlet storting ønsker en gjennomgang av utvalgenes arbeid. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest mulig fremlegge en utredning som belyser konsekvensene av en utvidelse av utvalgenes mandat, slik de fremkommer av årsrapporten fra utvalgene og brevet fra Trond Dolva til Stortingets presidentskap av 11. juni 2009."