Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson Lydvo, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, støtter Regjeringens forslag.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at beredskaps- og familiehjems status som uavhengige oppdragstakere er godt ivaretatt i lovforslaget som her foreligger. Videre viser dette flertallet til at utfordringene for kommunale og private aktører selvsagt vil være der, men dersom deres familier står i samme situasjon, vil ordningen for de statlige beredskaps- eller familiehjemmene kunne bidra til at også disse familiene får en ordning for sine pensjonsforhold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Gjermund Hagesæter og Åge Starheim, støtter forslaget, men vil henstille til at ordningen i størst mulig grad innlemmes i eksisterende administrasjon, slik at ny økning i byråkrati kan unngås.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at det er store utfordringer knyttet til rekruttering av familier til beredskaps- og familiehjem. Disse medlemmer mener det er nødvendig at det tilbys gode ordninger for familier som påtar seg den viktige samfunnsmessige oppgaven med å bistå barn og unge i kritiske og vanskelige livssituasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har imidlertid merket seg synspunktene som er fremkommet i høringsrunden. Høringsinstanser fra kommuner, fylkesmannsembeter og private aktører viser blant annet til de utfordringene som vil oppstå for kommunale og private aktører som også rekrutterer familier til tilsvarende tjenester når staten tilbyr ordninger som vil være vanskelig for andre å tilby. Disse medlemmer mener videre innlemmingen av familiene i Statens Pensjonskasses rettigheter og plikter, ikke må innebære at familiene kommer i et ansettelsesforhold til staten, men at de beholder sin rolle som uavhengig oppdragstaker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at statlig regional barnevernsmyndighet har ansvaret for rekruttering og formidling av fosterhjem, og for at fosterhjemmene får nødvendig opplæring og generell veiledning. Disse medlemmer viser videre til at pr. 31. januar 2009 var det 115 barn og unge med vedtak om plassering i fosterhjem som ventet på et fosterhjem, og ytterligere 619 barn og unge var meldt til fosterhjemstjenestene som aktuelle for fosterhjemsplassering. Disse medlemmer understreker at ved valg av fosterhjem, skal det legges avgjørende vekt på hensynet til hva som er best for det enkelte barn, og i den sammenheng skal det vurderes om plassering hos biologisk familie er mulig. Disse medlemmer mener det er viktig å ha et bredt utvalg av fosterfamilier, for å få til en god og varig plassering. Derfor er det viktig at rekrutteringen av fosterhjem blir bedre gjennom bl.a. økt informasjon og en bedring av rammevilkårene til fosterhjemmene. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har inngått en samarbeidsavtale med Kommunenes Sentralforbund (KS) om utvikling av barnevernsområdet. Avtalen skal bidra til mer helhetlig arbeid for å nå målet om at utsatte barn og unge skal få hjelp til rett tid. De kommunale tjenestene for utsatte barn og unge skal styrkes med bedre kapasitet, samarbeid og kompetanse. Dette medlem mener i den sammenheng at også rammevilkårene for kommunale fosterhjem må forbedres.