Kap. 634 og kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak
Det foreslås bevilget 7 279,7 mill. kroner for 2010, mot 6 228,97 mill. kroner i saldert budsjett for 2009. Likeledes foreslås det 1 mill. kroner under kap. 3634 for 2010 som er det samme som i saldert budsjett for 2009.
Komiteen viser til arbeidsmarkedstiltakenes hensikt, som er å gi arbeidssøkere bistand til vurdering av arbeidsevne, slik at de står bedre rustet til å komme i arbeid. I en situasjon hvor mer enn 700 000 mennesker i arbeidsfør alder er utenfor arbeidslivet, er arbeidsmarkedstiltakene blant de viktigste virkemidlene det arbeidsrettede velferdsapparatet gir. Derfor er det et helt sentralt poeng at sammensetningen av tiltaksporteføljen er tilpasset de utfordringene som eksisterer, at tiltaksstyringen er fleksibel slik at lokale muligheter kan utløses og at det føres en systematisk kontroll og forskning på virkningen arbeidsmarkedstiltak gir for å styrke arbeidssøkendes sjanse i arbeidslivet.
Registrert arbeidsledighet i Nav er pr. november 2009 2,6 pst., noe som under den rådende krisen i realøkonomien kan betraktes som et lavt nivå.
Komiteen registrerer at Norge hittil har kommet vesentlig bedre ut av den globale krisen i økonomien, enn mange av våre samarbeidsland. Fordelen dette gir, gjør at Norge også står godt rustet til å gi en ny sjanse til arbeid for flere.
Komiteen vil likevel understreke at arbeidsledigheten i Norge slår skjevt ut, i forhold til hvilke næringer og distrikter som rammes. Konkurranseutsatt næringsliv rammes forholdsvis hardt i Norge, og distrikter hvor sysselsettingen holdes oppe av denne typen virksomheter, har en langt større andel av befolkningen som arbeidsledige, enn det lave nivå en finner som gjennomsnitt i Norge. I forhold til arbeidsmarkedstiltakene vil komiteen derfor vektlegge viktigheten av at Nav samarbeider tett med næringslivet også for å forhindre ledighet, og tilby løsninger som kan gi ikke fullt ut sysselsatte et tilbud som for eksempel etterutdanning i perioder med ledighet i stedet for at mange blir 100 pst. arbeidsledige, ved å tilby opplæring til arbeidssøkere som veksler mellom sysselsetting og ledighet kan langvarig ledighet forhindres.
Komiteen vil også påpeke at mens den registrerte arbeidsledigheten blant arbeidsføre nordmenn er forholdsvis lav, 68 300 mennesker pr. november 2009, er antallet arbeidssøkende med nedsatt arbeidsevne, tidligere omtalt som yrkeshemmede, meget høyt. Statistikk fra SSB viser at antallet med nedsatt arbeidsevne, som oppgir at de ønsker arbeid igjen, er rundt 90 000 personer, etter en jevn økning de siste to årene. Komiteen konstaterer at det samlede antallet arbeidssøkende i Norge er 158 300 mennesker, og at for mange av disse er det stort behov for arbeidsmarkedstiltak for å komme ut i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til høringsuttalelsen fra NFU hvor det legges vekt på at retten til arbeidsevnevurdering også må bli en reell rett for personer med utviklingshemning. Disse medlemmer mener det er viktig å endre dagens praksis med at personer med utviklingshemning nærmest automatisk stenges ute fra det ordinære arbeidsmarkedet. Ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd skal være et virkemiddel for å sikre deltakelse i arbeidslivet for personer som vanligvis er utestengt fra det ordinære arbeidsmarkedet, og disse medlemmer mener at denne ordningen også må benyttes i de tilfeller utviklingshemmede kan komme ut i ordinært arbeid. Disse medlemmer mener at personer med nedsatt arbeidsevne skal få nødvendige og hensiktsmessige tiltak så raskt som mulig for å innfri målsettingen om et inkluderende arbeidsliv.
Disse medlemmer vil sikre at arbeidsevnevurderingene blir reelle for alle i arbeidsfør alder.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at arbeidsevnevurderingen blir reell for alle i arbeidsfør alder."
Komiteen viser til Innst. O. nr. 28 (2009–2010), Om lov om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner), jf. Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) hvor Odelstinget vedtok å slå sammen ytelsene for attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad til en ny ytelse; arbeidsavklaringspenger. Samtidig innføres en rett til systematiske arbeidsevnevurderinger for alle brukere som henvender seg til Nav-kontorer og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid. Disse skal legge vekt på brukernes ressurser som grunnlag for utarbeidelse av målrettede, individuelle oppfølgingsplaner. På denne måten skal arbeidsmarkedspolitikken bidra til å realisere målet om høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften. Komiteen konstaterer at innføringen av denne ytelsen har blitt utsatt to ganger, og at Regjeringen har besluttet at ordningen innføres fra og med 1. mars 2010.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, støtter dette.
Komiteen vil legge vekt på nødvendigheten av at denne reformen lykkes, ikke bare i sitt organisatoriske aspekt for Nav, men at dette bidrar til å nå målsettingen om å redusere avgangen til og antallet mennesker på trygd, og sørge for at disse får en ny sjanse i arbeidslivet.
Komiteen registrerer at Regjeringen vil øke innsatsen for å få flere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid og vurderer å utvikle en strategi for økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne. Komiteen støtter dette.
Komiteen viser til at det må arbeides særskilt med tiltak for å sikre mennesker med utviklingshemning arbeid.
Komiteen er bekymret for tendensen vi ser knyttet til økningen i ungdomsledigheten. I den videre oppfølging av Regjeringens tiltak mener komiteen det er nødvendig med ett spesielt fokus på ungdom som sliter med tilleggsproblematikk, rus, psykisk helse, problemer i familien eller der foreldre sliter på arbeidsmarkedet, med rus eller psykiske lidelser. Det er viktig å være ekstra oppmerksom overfor denne gruppen for å forhindre en overgang til mer varige trygdeytelser.
Komiteen viser til betydningen av at Arbeids- og velferdsetaten har midler til mindre utredninger, analyser og informasjon, som ledd i en løpende forbedring av tjenestene. Komiteen er tilfreds med at det settes av midler til nye metodeutviklingsprosjekter for arbeidsrettet rehabilitering. Komiteen konstaterer videre at på tross av store bevilgningsnivå under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, så er det ikke tilstrekkelig forskning på effekten av arbeidsmarkedstiltak, både hva angår type tiltak, virkning og resultat. For at Stortinget skal ha de beste forutsetninger i sitt budsjettarbeid, er det viktig at det legges til rette for dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine merknader under kap. 2661 post 76.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) i høringen 2. november 2009 med Arbeids- og sosialkomiteen påpekte behovet for å styrke ordningen med arbeids- og utdanningsreiser, for å bidra til en bedre inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Dette medlem vil følge dette opp, og foreslår å øke bevilgningen under kap. 634 post 21 med 7 mill. kroner ut over Regjeringens forslag til 78,88 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at 3 mill. kroner til prosjektet med servicehunder er foreslått overført fra kap. 2661 post 76 til kap. 634 post 21. Disse medlemmer anser det som en fordel at midlene og prosjektet forvaltes av Nav over folketrygdens budsjett og vil derfor tilbakeføre midlene til kap. 2661 post 76 i sitt alternative statsbudsjett for 2010.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til sine merknader under kap. 621 post 64 i denne innstilling.
Komiteen viser til at Regjeringens forslag gir rom for å gjennomføre et tiltaksnivå på om lag 78 200 tiltaksplasser i gjennomsnitt i 2010.
Komiteen viser til Prop. 1 S (2009–2010), hvor det fremgår at det har vært en gradvis nedgang i gjennomførte tiltak overfor personer med nedsatt arbeidsevne fra 2008 til 2009. I første halvår var andelen arbeidssøkende med nedsatt arbeidsevne på tiltak 65 pst. Nedgangen i antall arbeidssøkere på tiltak er bekymringsfullt, ettersom det er tiltakene som skal gjøre disse kvalifiserte til å dekke deler av arbeidskraftbehovet den dagen utviklingen i arbeidsmarkedet snur. Det er også bekymringsfullt at den gjennomsnittlige ventetiden fra en søker om tiltak til tiltaksstart øker sterkt, fra 220 dager i 2008 til ca. 270 dager i 2009. Flertallet forutsetter at det jobbes systematisk med å få ned denne ventetiden og for å gjennomføre det planlagte tiltaksnivået.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til brev av 6. november 2009 til Stortinget angående feil i forslaget til bevilgning for 2010. Flertallet vil understreke at det skal legges opp til å gjennomføre et tiltaksnivå som planlagt i 1. halvår 2010 og at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en ny vurdering av behovet for tiltaksplasser og en eventuell bevilgningsendring for 2010 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2010. Grupper av arbeidssøkere med sammensatte behov eller personer med nedsatt arbeidsevne skal prioriteres innenfor denne tiltaksrammen. Flertallet viser til at det fra Regjeringens side er slått fast at dette er arbeidssøkere som skal få tilbud om nødvendige og hensiktsmessige tiltak så raskt som mulig, uten unødig ventetid. Det er derfor viktig fortsatt å styrke formidlings- og oppfølgingsinnsatsen overfor denne målgruppen slik at de ikke blir gående lenge passive uten at arbeidsrettet bistand settes inn.
Komiteen er enig i at Nav bør ha fleksibilitet i forhold til å sammensette tiltaksporteføljen på de ulike tiltakene etter hva Arbeids- og velferdsetaten på faglig grunnlag mener vil være mest målrettet. Samtidig viser komiteen til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008) og understreker betydningen av at Stortinget gjennom de årlige budsjettdokumentene får god informasjon om grunnlaget for prioriteringer som er gjort, og som planlegges innen den samlede tiltaksporteføljen, og hvordan disse bidrar til å påvirke den generelle måloppnåelsen om flere i arbeid og i den spesielle satsingen på personer med nedsatt arbeidsevne, samt de utvalgte fokusgruppene (ungdom, innvandrere og langtidsledige).
Komiteen mener det vil være uhensiktsmessig å forplikte personer inn i langvarige tiltak dersom det er en reell mulighet for at kortere, arbeidsrettede tiltaksløp vil resultere i fast ansettelse i det ordinære arbeidslivet. Men komiteen vil understreke at mange personer fortsatt vil ha behov for langvarige tiltaksløp, gjerne med tett individuell oppfølging, og at kortvarige kurs ikke vil være hensiktsmessig for disse.
Komiteen viser til at det særlig vil være personer med nedsatt arbeidsevne som har behov for arbeidsrettet bistand.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne og kronisk syke er krevende, og viser til høringsuttalelsen fra FFO om at en gradvis opptrapping av tiltaksplasser til personer med nedsatt arbeidsevne er et av flere tiltak for å møte situasjonen på en offensiv måte. Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringens budsjettforslag vil bedre mulighetene og situasjonen for de med nedsatt arbeidsevne, og frykter at de med størst behov for oppfølging vil få problemer med å få oppfylt sine rettigheter.
Disse medlemmer mener det er nødvendig å øke antallet tiltaksplasser til personer med behov for langvarige løp. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2010 hvor antallet tilrettelagte tiltaksplasser til dem med nedsatt funksjonsevne, som har behov for arbeidsrettet bistand, økes med ytterligere 2200 tiltaksplasser. Disse medlemmer er kjent med at 36 000 personer venter på en tiltaksplass, og er bekymret over at Regjeringen ikke øker innsatsen i tilstrekkelig grad. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 hvor post 76 økes med 200 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er sterkt behov for å vri satsningen innenfor arbeidsmarkedstiltakene over på tiltaksplasser for mennesker med nedsatt arbeidsevne (yrkeshemmede). I løpet av de siste årene har andelen arbeidssøkende med nedsatt arbeidsevne på tiltak gått sterkt ned, og ventetiden for å komme på tiltak har økt med 50 dager fra 2008 til 2009, opp til et nivå på 270 dager. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2010, hvor satsningen på tiltaksplasser for arbeidssøkende med nedsatt arbeidsevne økes med 3 000 plasser i gjennomsnitt. Dette realiseres gjennom en tilsvarende reduksjon av tiltaksplasser for mennesker med moderat bistandsbehov, innenfor rammen av post 76. Videre vises det til behovet for å styrke arbeidsnære tiltaksløsninger, som særlig er viktig med større arbeidsledighet og større antall permitterte. Disse medlemmer mener det er viktig at bedrifter kan benytte Bedriftsintern opplæring under permitteringsperioder, og viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2010, hvor bevilgningen til post 76 foreslås øket med 20 mill. kroner til dette formålet.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at folketrygdens utbetalinger til sykepenger anslås å øke fra 2008 til 2010 med om lag 11 pst. reelt, mens utgiftene til uførepensjon anslås å stige reelt med om lag 6 pst. i samme periode, og at disse to områdene alene fører til utbetaling på om lag 100 mrd. kroner i 2010, det vil si over 10 pst. av statsbudsjettets samlede utgifter. Betydningen av et vellykket inkluderingsarbeid er svært stor for den enkelte, og for samfunnsøkonomien. I lys av dette mener dette medlem at det er uheldig at andelen personer med nedsatt arbeidsevne registrert hos Nav som ikke er i aktive tiltak har gått ned. Dette medlem mener at innsatsen overfor personer som har behov for sammensatte og gjerne mer langvarige attføringsløp med tett individuell oppfølging bør økes ytterligere. I Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2010 er det foreslått avsatt 68,3 mill. kroner til en økning på 750 plasser i gjennomsnitt i 2010 til denne målgruppen. Innenfor den rammesum flertallet har fastsatt, finner dette medlem grunnlag for ytterligere å øke denne satsingen med 250 plasser til 1 000 plasser, noe som medfører et bevilgningsbehov på 85,6 mill. kroner. Dette medlem fremmer derfor forslag om at bevilgningen under kap. 634 post 76 settes til 7 225,120 mill. kroner, som er 85,6 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.