Det foreslås bevilget 13 140 mill. kroner for 2010, mot 5 103 mill. kroner i saldert budsjett for 2009.

Komiteen understreker betydningen av en rask behandling av søknader om dagpenger. Komiteen er kjent med at økningen i antall arbeidsledige siste året har medført at det oppsto betydelige restanser på behandling av krav om dagpenger mot slutten av 2008 og at det derfor har vært nødvendig å sette inn ekstra tiltak for å hindre at arbeidsledige må vente svært lenge på dagpenger. Komiteen mener det er bra at saksbehandlingstiden i Arbeids- og velferdsetaten har gått ned og at måloppnåelsen innenfor utbetaling av dagpenger har vært god siden april 2009. Komiteen er imidlertid klar over at noen dagpengesøknader er mer kompliserte enn andre og at det derfor kan ta tid å avklare alle forhold. Spesielt kan dette gjelde arbeidsledige med hjemsted utenfor Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 baserer seg på "utsikter til noe høyere arbeidsledighet i 2010 sammenlignet med 2009".

Disse medlemmer viser til at det er stor usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen fremover, hvor forhold som eksportutviklingen, kronekurs, oljepris, renteutviklingen og lønnsoppgjøret til våren vil påvirke utviklingen i arbeidsmarkedet. Men samtidig mener disse medlemmer at det har allerede vært en større satsing på næringslivet og det offentlige i form av tiltakspakker. Oppfølging av personer som står utenfor arbeidslivet har det og bør fortsettes med en opptrapping slik at færre blir arbeidsledige.

Disse medlemmer mener det er svært bekymringsfullt at en så stor del av befolkningen, i arbeidsfør alder, står utenfor arbeidslivet. Det blir da ofte en ekstra belastning som igjen viser seg på helsebudsjettet i form av psykisk lidelse samt andre helselidelser. På grunn av en passiv tilværelse med trygd som den eneste inntektskilden. Det er også urovekkende at mange i denne gruppen er unge som har ingen eller liten videreutdanning samt liten eller ingen arbeidserfaring. Disse medlemmer mener at en må bruke midlene riktig og effektivt på tiltak som gjør at en unngår en lengre periode for arbeidssøkere. Det må til en effektivisering i systemet slik at en kan raskt få tilretteleggingsplasser, opplæringstiltak samt tilskudd til arbeidsgivere som kan benytte seg av personer med ulik yteevne.

Disse medlemmer viser til hovedtall om arbeidsmarkedet fra Nav, hvor det fremkommer at vi ved utgangen av juli 2009 hadde registrert 78 408 helt ledige, og at tallene ved utgangen av oktober 2009 var 68 283 helt arbeidsledige. Noe som er en nedgang på 10 125 helt ledige.

Disse medlemmer viser til sine merknader når det gjelder arbeidsmarkedet, en mer dynamisk satsing på næringsliv, reduserte skatter – og avgifter, samferdsel, oppfølging av personer som står utenfor arbeidslivet, og mener at en slik politikk vil føre til betydelig færre arbeidsledige, også i dagens økonomiske situasjon.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010, hvor man derfor reduserer kap. 2541 post 70 med 1 180 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at arbeidstilbudet i deler av landet er av en slik art at arbeidsledige må være mobile i arbeidssøkersituasjonen. Dette er særlig viktig i en tid med tiltagende arbeidsledighet. Det er viktig å se nærmere på hvordan vilkår brukes i tilknytning til dagpenger ved arbeidsledighet. Folketrygdloven § 4.5 beskriver kriterier en må oppfylle for å få utbetalt dagpenger ved arbeidsledighet. Ifølge NOU 2004:13 En ny arbeids- og velferdsforvaltning finnes det lite systematisk kunnskap om hvordan kravene/kriteriene i folketrygdloven § 4.5 følges opp, og hvordan sanksjonsregelverket blir praktisert.

Disse medlemmer kjenner til at mobilitetskriteriet sjelden benyttes overfor arbeidsledige som mottar dagpenger, og at brudd på mobilitetskriteriet ikke fører til reduserte dagpenger i spesielt stor utstrekning. Selv om Folketrygdloven åpner for at kriteriet kan avvikes under særlige forutsetninger, mener disse medlemmer at dette kun skal skje unntaksvis.

Disse medlemmer viser til, at til tross for varierende og begrenset bruk av sanksjoner, viser erfaring at praktisering av regelverket har en arbeidsmobiliserende effekt. Sanksjonsregelverket synes å føre til mer aktiv jobbsøking først og fremst ved at dagpengemottakerne vet at de kan miste dagpengene dersom de uten rimelig grunn nekter å ta tilvist arbeid eller tiltak mv.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om en systematisk gjennomgang av sanksjonsbruken i forhold til dagpenger ved arbeidsledighet, med den hensikt at mobilitetskriteriet skal ligge til grunn for sanksjonsbruken i Nav."