Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

3.5 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil påpeke at den aller største utfordringen for utformingen av sysselsettings- og inntektspolitikken i årene fremover ligger i det faktum at både sykefravær og andel uføretrygdede er høyt i Norge sammenlignet med gjennomsnittet for andre OECD-land, og at om lag 1/5 av befolkningen i yrkesaktiv alder i dag er på ulike helserelaterte ordninger eller AFP. Å fremheve at Norge samtidig har lavere registrert arbeidsledighet enn de fleste OECD-land, er i og for seg korrekt, men har altså et beklagelig motstykke i at en større andel i Norge synes å bli skjøvet ut av ledighetsstatistikken og inn i trygdestatistikken. Dette medlem vil påpeke at selv om IA-arbeidet har gitt gode resultater i mange enkeltvirksomheter, er måloppnåelsen skuffende for arbeidslivet som helhet. En ny IA-avtale kan derfor ikke bare være en videreføring av virksomheten fra foregående avtaleperiode. Dette medlem mener at det må ses svært kritisk på både sykemeldingspraksis og på faktisk lederforankring av inkluderingsarbeidet i den enkelte virksomhet.

Dette medlem viser til at det anslås et svakt arbeidsmarked i 2010, med fortsatt stigende arbeidsledighet fra gjennomsnittsnivået for 2009. Men samtidig er de mest oppdaterte anslagene forbedret noe i forhold til anslag tidligere i 2009. De fleste arbeidstakere vil derfor i 2010, som i 2009, ha gleden av å være i yrkesaktivitet, og forsørge seg selv og sin familie gjennom arbeid. De aller fleste arbeidstakere vil, i 2010 som i 2009, trives på arbeid, og oppleve å ha et godt arbeidsmiljø. Det er likevel store og voksende utfordringer å gripe fatt i for regjering, storting og arbeidslivets parter. Utviklingen i de regelstyrte ordningene i folketrygden knyttet til sykdom og uførhet er, og har i mange år vært, alarmerende. Det vil være helt nødvendig at denne utviklingen stanses, dersom det skal kunne være midler tilgjengelig til å gjennomføre helt nødvendige budsjettsatsinger på utdanning, miljøvennlig samferdsel og på omsorgstjenestene de kommende årene. Dette medlem mener at dette er en så overordnet viktig oppgave at det sannsynligvis vil være nødvendig for et bredt politisk flertall – bredere enn dagens regjeringsallianse – å stå sammen om til dels krevende tiltak som kan vise seg å være nødvendig å gjennomføre også i flere velferdsordninger. Dette medlem understreker at det skal ligge fast at velferdsordningene skal sikre verdighet og rimelige levevilkår for personer som ikke har mulighet til å sikre dette selv gjennom deltakelse i arbeidslivet, samtidig som det er rett og rimelig både å forvente og kreve at alle som har muligheter for det, deltar i arbeidslivet. Det er helt nødvendig med en aktiv offentlig innsats i samarbeid med arbeidslivets parter for å forhindre at personer utstøtes fra arbeidslivet, og en aktiv innsats for å hjelpe særlig de mest utsatte gruppene i arbeidslivet til å kunne være en del av dette. Det vil være like nødvendig å sikre at velferdsordningene er innrettet slik at også de stimulerer til arbeidsinnsats, samtidig som de skal forhindre fattigdom for dem som vil være avhengige av dem. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil være innstilt på å bidra i en politisk dugnad for å sikre verdige, men samtidig bærekraftige velferdsordninger i årene fremover.

Ut over arbeidet for å få ned sykefraværet og stoppe veksten i bruk av uføreytelser i de tilfeller hvor det kunne vært unngått, vil dette medlem også peke på to andre hovedutfordringer i arbeidsmarkedspolitikken de kommende årene:

  • Dempe effekten av finanskrisen for den delen av arbeidsmarkedet som er hardest utsatt, det vil si eksportrettede næringer.

  • Motvirke den stadig voksende todelingen også blant ordinære arbeidssøkere, hvor en urovekkende høy andel av de ledige er unge som ikke slipper inn på arbeidsmarkedet.

Dette medlem viser til følgende grep i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2010 i denne innstilling, som understreker viljen til en aktiv politisk satsing på tiltak for å bistå særlig de mest utsatte gruppene i arbeidsmarkedet, og vurdere en klarere sosial innretting av velferdsordningene, innenfor en samlet ansvarlig budsjettramme:

  • Styrking av arbeidsmarkedstiltak særlig rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne, på bakgrunn av at andelen av denne gruppen registrert hos Nav som faktisk er i aktive tiltak, har sunket den senere tid.

  • Ytterligere styrking av arbeidstreningstilbud i regi av frivillige organisasjoner, kommuner etc, som en del av en forsterket tiltakspakke mot fattigdom.

  • Halvering av arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger, for å opprettholde og styrke opptaket av nye lærlinger i en svak tid for næringslivet, og hvor det er manko på lærlingeplasser i forhold til etterspørselen av dette fra unge lærlingekandidater.

  • En ytterligere dreining av skatte- og avgiftssystemet med sterkere vektlegging av grønne skatter, og lettelser i andre skatter og avgifter rettet mot næringslivet, for å kunne stimulere til økt aktivitet og sysselsetting.

  • Knytte økonomiske sanksjoner i sykepengerefusjon til både arbeidsgivere og arbeidstakere i forhold til samarbeid om gjennomføring av dialogmøter, som er en viktig innsatsfaktor for å sikre god og effektiv tilbakevending fra sykemelding til hel eller delvis friskmelding. Fortsatt viser statistikk at det er et betydelig antall dialogmøter både etter 12. uke og 6. mnd. som burde vært gjennomført, men som ikke blir det.

Dette medlem støtter de tiltakene som ble gjennomført av regjeringen Bondevik II i perioden 2001–2005 for å bekjempe innenlandsk fattigdom, og støtter også i all hovedsak de tiltak som er gjennomført av regjeringen Stoltenberg II i årene 2005–2009. Det viktigste spørsmålet i 2009 og 2010 er ikke hvem som har gjort minst eller mest, men om tiltakene så langt er tilstrekkelige for at Stortinget skal nå de mål om fattigdomsbekjempelse som det er bred enighet om. Dette medlem må dessverre fastslå at svaret på det er nei, og at det fortsatt er betydelige utfordringer i arbeidet for avskaffelse av fattigdom. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2010 fremmer forslag om flere konkrete nye satsinger, for å supplere de fattigdomsbekjempende tiltak som allerede er foreslått fra Regjeringens side:

  • Økte sosialhjelpssatser, for å skaffe ro omkring livssituasjonen til mottakere av sosialhjelp i en periode hvor de bør ha all fokus rettet mot å samarbeide med Nav-kontoret lokalt om å finne alternativer til dette.

  • Styrket satsing på rusomsorg i privat, ideell regi, for å avvikle køene av personer som venter på tilbud.

  • Fjerning/reduksjon av egenandeler på tannhelsetjenester og medikamentell behandling hos særlig utsatte grupper som sosialhjelpmottakere og deltakere på kvalifiseringsprogram, slik at ikke mangel på tannhelsebehandling eller medikamentell behandling utskrevet av fastlege skal øke tersklene for å delta i arbeidsrettede aktiviteter.

  • Økt satsing på sosiale inkluderingstiltak i regi av kommuner og frivillige organisasjoner, særlig rettet mot barn og unge.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2010 foreslo en ramme som var 67,9 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag, og at dette provenyet ble benyttet som en delfinansiering av satsingen på økte sosialhjelpssatser (under rammeområde 18). Innenfor den rammesummen som flertallet går inn for, vil dette medlem foreslå en alternativ disponering, hvor både satsing på arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne og inkluderingstiltak i regi av frivillige styrkes ytterligere i forhold til hva Kristelig Folkeparti har foreslått i sitt primære budsjettalternativ. Det vises til forslag fremsatt under den enkelte kapittel og post i denne innstilling.