6.1 Kap. 1560 og kap. 3650 Direktoratet for forvaltning og IKT

6.1.1 Sammendrag

Direktoratet for forvaltning og IKT vart oppretta 1. januar 2008 og innebar at Statskonsult AS, Noreg.no. og Ehandelssekretariatet vart samla. Somme oppgåver og medarbeidarar frå Fornyings- og administrasjonsdepartementet har òg gått inn i den nye verksemda. Direktoratet er lokalisert i Oslo og Leikanger og har om lag 150 tilsette.

Det overordna målet for Direktoratet for forvaltning og IKT er å sikre ei systematisk og kontinuerleg utvikling av statleg sektor i tråd med dei måla Stortinget og Regjeringa set. Direktoratet skal utføre oppgåver for Fornyings- og administrasjonsdepartementet og for andre departement og underliggjande verksemder. Direktoratet skal òg på eige initiativ ta opp problemstillingar som gjeld forvaltninga. Direktoratet tilbyr kompetansetiltak, metodar og verktøy, rettleiing, rådgiving, analysar og informasjonsformidling innanfor sitt ansvarsområde.

Kap. 1560 post 1 Driftsutgifter vert foreslått løyvd med 157,714 mill. kroner i 2010, jf. saldert budsjett for 2009 var 116,354 mill. kroner. Auken i løyvinga er mellom anna knytt til at lønns- og driftsutgiftene til tidlegare E-handelsekretariatet og svartenesta for Miside/Noreg.no er overførte frå postane 21 og 22. Den auka løyvinga til elektronisk handel skal nyttast til å finansiere ulike kostnader brukarane har ved bruk av e-handelsplattforma Ehandel.no. Direktoratet gjennomfører konkurranse om drift og eventuell vidareutvikling av ei ny e-handelsplattform. Departementet vil ta endeleg stilling til innrettinga av ordninga når konkurransen er avslutta.

Av løyvingsforslaget er om lag 3 mill. kroner knytte til internasjonalt samarbeid om forvaltningsutvikling og institusjonsbygging i samarbeid med Utanriksdepartementet og Norad. Utgiftene vert dekte ved tilsvarande inntekter under ny inntektspost 4 Internasjonale oppdrag.

Kap. 1560 post 21 Spesielle driftsutgifter vert foreslått løyvd med 44,978 mill. kroner, jf. saldert budsjett for 2009 var 56,354 mill. kroner. Posten skal mellom anna dekkje drift og vidareutvikling av Miside, EU-prosjektet Pan-European Public Procurement Online (PEPPOL) og IKT- prosjekta i direktoratet. Utgiftene til Miside vart tidlegare løyvde under post 22.

Kap. 1560 post 23 Elektronisk ID vert foreslått løyvd med 60,96 mill. kroner, jf. saldert budsjett for 2009 var 80 mill. kroner. Posten skal dekkje utgiftene til det vidare arbeidet med å utvikle og drive ein felles infrastruktur for elektronisk ID og e-signatur for offentleg sektor.

Inntektskapitlet, kap. 4560, vert foreslått løyvd med 12,364 mill. kroner, jf. saldert budsjett for 2009 var 7,620 mill. kroner.

6.1.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstrepart, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, viser til at hovudmåla for Direktoratet for IKT og forvaltning er å utvikle ei betre organisert, brukarretta og effektiv statsforvaltning, kompetente leiarar og medarbeidarar i staten, en sams infrastruktur for eID i offentleg sektor, koordinert, brukerretta og kostnadseffekt IKT-bruk i offentleg sektor og samfunnsnytte, kostnadseffektive og kvalitetsretta innkjøp. Fleirtalet meiner Direktoratet for IKT og forvaltning har ei nøkkelrolle i å medverke til gode omstillingsprosessar og fornying av offentleg sektor. Fleirtalet er oppteke av at direktoratet bidreg til god medverknad fra tilsette og brukarar i endringsprosessar.

Fleirtalet meiner direktoratets arbeid med å betre offentleg informasjon og gjere offentlege nettstader tilgjengelege for innbyggarane er ei viktig oppgåve.

Fleirtalet har merka seg at Direktoratet for IKT og forvaltning har ei nøkkelrolle i oppfølginga av Regjeringa sin IKT-politikk og at ei hovudoppgåve er å drive og vidareutvikle ein sams infrastruktur for eID i offentleg sektor.

Fleirtalet viser til at det i Norge kvart år vert gjort offentlege innkjøp for godt over 300 mrd. kroner, oljesektoren inkludert. Direktoratet for IKT og forvaltning skal medverke til at offentlege anskaffelsar skjer med god miljøprofil, og på ein ryddig og samfunnstenleg måte. Fleirtalet har merka seg at direktoratet har viktige oppgåver knytt til gjennomføringa av Regjeringen sin handlingsplan for miljø og samfunnsansvar i offentlege anskaffelsar for 2007–2010. Fleirtalet meiner dette arbeidet bør ha høg prioritet, og at den forbrukermakt som staten har, må utnyttast til å ivareta den natur-, miljø- og klimaprofil som Soria Moria 2 legg vekt på.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meiner Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi) har ei nøkkelrolle i å fornye og betre offentlege tenester mellom anna ved å gjere IKT-bruken meir kostnadseffektiv og auke kompetansen og samhandlinga i offentlig sektor. Å privatisere delar av dette kompetansemiljøet vil svekke offentleg sektor og bidra til dyrare og mindre brukarvenlege tenester. Desse medlemene viser til at inntektsauken til DiFi i si helheit er overføringar frå EU i samband med at DiFi er gitt ansvaret for eit sams europeisk prosjekt, og at pengane skal fordelast vidare igjen. Dette kjem fram også i budsjettforslaget. Desse inntektene er difor ikkje eigna for ei vurdering av ein eventuell salsverdi for heile eller delar av Difi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Statskonsult 1. januar 2004 ble omdannet til et heleid statlig aksjeselskap i konkurranse med private aktører, men at regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet reverserte dette og innlemmet Statskonsult i Direktoratet for forvaltning og IKT fra 1. januar 2008.

Disse medlemmer viser til mindretallsforlag 11 i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2008–2009), der Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre gikk inn for å skille ut Statskonsult som nytt selskap som selges til høystbydende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet bruker de samme argumentene mot salg av DiFis konsulentvirksomhet, som disse partiene bruker mot konkurranseutsetting, stykkpris, privatskoler og private helsetjenester i enhver annen sammenheng. Disse medlemmer påpeker at denne typen tjenester kan kjøpes fra en lang rekke private konsulentselskap, og at mange av tilbyderne har bred erfaring fra offentlig sektor i Norge og utlandet.

Disse medlemmer gikk imot å tilføre 20 millioner statlige kroner i styrket egenkapital til Statskonsult i Innst. S. nr. 78 (2006–2007) om endringer på statsbudsjettet for 2006 under Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet og Venstre den gang estimerte at en slik operasjon kunne innbringe om lag 40 mill. kroner i 2009. Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 270 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 15. oktober 2009, der det kommer frem at Fornyings- og administrasjonsdepartementet ikke greier å estimere salgsverdien for konsulentvirksomheten i Direktoratet for forvaltning og IKT, dersom dette skilles ut som et selvstendig selskap.

Disse medlemmer viser til at DiFi ifølge Prop. 1 S (2009–2010) hadde 126 ansatte 1. mars 2009, mens DiFi ifølge St.prp. nr. 1 (2008–2009) hadde 89 ansatte 1. mars 2008.

Disse medlemmer mener derfor en slik operasjon vil kunne innbringe om lag 60 mill. kroner, og vil redusere driftsutgiftene tilsvarende. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre fremmet felles forslag om dette i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2008–2009), og viser til sitt strukturforslag i Innst. 2 S (2009–2010):

"Stortinget ber Regjeringen:

• I. Skille ut tidligere Statskonsult som et eget selskap og selge dette.

• II. Legge frem sak om organisering av Direktoratet for forvaltning og IKT som et statlig selskap eller statsaksjeselskap, og en ordning selskapet skal kunne prosjektfinansiere store utbyggingsprosjekter ved hjelp av rimelige, statlige lån som tilbakebetales over investeringsobjektets levetid."

Disse medlemmer mener det må være sterkere fokus på å få offentlig sektor til å ta i bruk nye e-handelsverktøy som kan fornye og effektivisere offentlig sektor. Disse medlemmer viser til disse medlemmers merknader og forslag fremmet ved behandling av St.meld. nr. 36 (2008–2009), og Innst. S. nr. 348 (2008–2009). Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen, gjennom denne meldingen, ikke er i nærheten av å nå målet om at 25 pst. av de offentlige anskaffelsene skal skje gjennom elektronisk handel, og at målsettingen ikke ble opprettholdt i meldingen. Elektronisk handel vil øke kvaliteten og effektivisere innkjøpspraksisen betydelig. Disse medlemmer mener nye, sterkere tiltak må på plass for å øke andelen av handelen ved bruk av elektroniske konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) i sine innkjøp. Disse medlemmer viser til at dette også er omtalt i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2009–2010) fra Stortingets kommunal- og forvaltningskomité. Disse medlemmer viser til sitt forslag fremmet i Innst. S 2 (2009–2010):

"Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning der deler av kommunenes innbyggertilskudd knyttes opp mot krav om å ta i bruk e-handelsverktøyet KGV i løpet av 2011."

Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 239 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon, der det kommer frem at det foreløpig ikke er gjennomført omfattende undersøkelser knyttet til bruk av de åpne standardene HTML, ODF og PDF. Disse medlemmer viser til at problemstillingen også ble tatt opp av stortingsrepresentant Bård Hoksrud i skriftlig spørsmål til fornyings- og administrasjonsministeren, Dokument nr. 15:754 (2008–2009) datert 20. februar. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede progresjonen og måloppnåelse i forbindelse med at alle nye dokumenter skulle legges ut i de åpne formatene HTML, ODF eller PDF fra 1. januar 2009, og alle publiserte dokumenter skal konverteres innen 2014."

Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 275 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon, og støtter det internasjonale samarbeidet om forvaltning og institusjonsbygging på Balkan. Disse medlemmer er positive til DiFis bistandsprosjekt rettet mot å bygge opp et forsvarsdepartement i Montenegro, er at Forsvarsdepartementets arbeid i Montenegro videreføres og økes i 2010.

Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 277 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 15. oktober 2009 angående formatet EPUB som brukes i ebøker, og eventuell bruk av dette åpne formatet på offentlige nettsider. Disse medlemmer viser til at utbredelsen av eboklesere foreløpig er lav, og vil på det nåværende tidspunktet ikke ta initiativ til at formatet EPUB tas i bruk på offentlige nettsider.

6.2 Kap. 1561 IKT-politikk

6.2.1 Sammendrag

Måla i IKT-politikken er lagde fram i St.meld. nr. 17 (2006–2007) Eit informasjonssamfunn for alle. Fornyings- og administrasjonsdepartementet utformer og sørgjer for ei samordna gjennomføring av IKT-politikken. Dette inneber ansvar for å samordne og leggje premissar for utvikling og bruk av IKT på alle samfunnsområde. Samordningsansvaret omfattar òg koordinering av Noreg si internasjonale deltaking på IKT-området, i tillegg til utarbeiding av samfunnsanalysar, oversikter og statistikk for utvikling og bruk av IKT i Noreg.

For offentleg sektor vil departementet prioritere betre styring og samordning av bruken av IKT. Det inneber satsing på opne standardar, felles IKT-arkitektur, bruk av felleskomponentar og felles retningslinjer for bruk av fri programvare. Departementet skal særleg identifisere, koordinere og følgje opp område der tverrgåande initiativ er nødvendige.

Av foreslått løyving for 2010 skal 16,022 mill. kroner nyttast til post 22 Samordning av IKT-politikken, 0,596 mill. kroner til post 70 Tilskott til standardisering, 4,31 mill. kroner til post 71 Tilskot til fri programvare og 6,31 mill. kroner til post 72 Tilskot til førebyggjande informasjonssikring.

6.2.2 Komiteens merknader

Komiteen mener det er viktig at innbyggere og næringsliv skal kunne møte en effektiv og brukervennlig elektronisk forvaltning. Det er derfor viktig at myndighetene koordinerer innsatsen i utviklingen slik at fellesløsninger kan tas i bruk.

Komiteen er enig i departementets vektlegging av åpne standardløsninger i programutvikling slik at bindingen til leverandører blir redusert. Likeledes vil arbeidet med å ta i bruk fri programvare i offentlig sektor være til nytte for organisasjoner, bedrifter og innbyggerne. Komiteen ser positivt på det som gjøres innenfor dette området.

Komiteen vil peke på at Norge er blant de land i verden som har høyest digital deltakelse og kompetanse i befolkningen. Her går imidlertid utviklingen svært raskt, og det er viktig at vi ikke får et klasseskille mellom de som har tilegnet seg slik kompetanse og de som blir stående utenfor. Komiteen ser derfor positivt på departementets arbeid med å stimulere både eldre og barn til å øke sin kompetanse knyttet til den elektroniske hverdag.

6.2.3 Post 50 Breiband, kan overførast

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at bredbåndsutbygging er noe av det viktigste som gjøres for at vi skal kunne ha et variert næringsliv og bosetting i hele landet. Dekningsgraden for lavhastighetsbredbånd er i dag nærmest 100 pst., men både bedrifter og enkeltpersoner etterspør en helt annen overføringshastighet og kapasitet enn det de fleste har tilgang til.

Flertallet viser til at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen lovet at hele landet skulle ha tilbud om tilknytning til høyhastighetsnett innen utgangen av 2007. Her er det langt igjen til mål. Dette rammer både privatpersoner og næringsliv mange steder i landet og særlig i distriktene, på en svært uheldig måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg II har gjennomført en storsatsing på bredbånd sammenlignet med bevilgningsnivået under regjeringen Bondevik II, og at dette har bidratt til at så godt som alle i Norge kan koble seg til bredbånd.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 143 (2004–2005) der

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 49 (2002-2003) Bredbånd for kunnskap og vekst, la til grunn en bruksorientert tilnærming hvor man definerte bredbånd som et "toveis kommunikasjonsnett som kan overføre ulike former for data som tekst, lyd og levende bilder og som må kunne bære nye tjenester og tillate at mange bruker nettet samtidig". I praksis innebærer det at man regner kapasitet fra ADSL og oppover som bredbånd."

Disse medlemmer vil understreke at det er denne definisjonen som lå til grunn for Soria Moria-erklæringens mål om bredbåndsdekning.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil fortsette arbeidet for å tilrettelegge for bredbånd med tilstrekkelig kapasitet til å møte fremtidige behov innen skole, helse, næringsliv og husholdninger i hele landet. Regjeringen vil ta stilling til nye mål og virkemiddel for bredbånd med utgangspunkt i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at Regjeringen i statsbudsjettet for 2010 ikke prioriterer midler til bredbånd over denne posten. Disse medlemmer viser til at IKT-Norge ved budsjettfremleggelsen av statsbudsjettet for 2009 var svært skuffet over at midlene til bredbånd i kap. 1561 post 50 ikke ble videreført. Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 276 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 15. oktober 2009, der det kommer frem at Regjeringen benytter en bredbåndsdefinisjon fra Stortingsmelding nr. 49 (2002–2003). Disse medlemmer påpeker at mye har skjedd siden denne stortingsmeldingen har ble lagt frem, og at 640/128 kbit/s ikke lenger kan betraktes som fullverdig bredbånd. Disse medlemmer vil peke på at man i Norge må ha ambisjoner om å ha et av verdens beste bredbånd til våre innbyggere. Disse medlemmer har derfor som ambisjon å øke kapasiteten til minst 100 mbit/s innen 2015 for å nå dette målet.

Disse medlemmer viser til at for å komme opp på det nivået som operatørene definerer som minimum på hva som kan regnes som bredbånd, må Stortinget bevilge et høyere beløp. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 50 mill. kroner ut over Regjeringens forslag for 2010.

Disse medlemmer viser til at disse midlene kommer i tillegg til investeringsrammen på 750 mill. kroner, jf. kap. 1382 post 64.

6.2.4 Post 72 Tilskot til førebyggjande informasjonssikring (NorSIS)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det ble stilt krav om at NorSiS selv skal hente inn 1/3 av sine inntekter fram til sommeren 2009. Over tid har Fornyings og administrasjonsdepartementet sett at dette kravet kan være uheldig fordi det innbærer at NorSIS inngår samarbeidsavtaler med eller driver konsulentvirksomhet for større bedrifter. Dette kan på sikt bidra til å svekke den uavhengige rollen som NorSIS skal ha for å bedre informasjonssikkerheten i små- og mellomstore virksomheter i offentlig og privat sekter. Ved gjennomføring av konkrete prosjekter kan NorSIS fortsatt innhente bidrag fra offentlige og private aktører.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det har tidligere vært et krav om at en tredjedel av driftsutgiftene i Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS) skal komme fra andre aktører enn staten, men at Regjeringen når går bort ifra dette. Disse medlemmer ønsker å gjeninnføre dette kravet.

6.3 Kap. 1562 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram

6.3.1 Sammendrag

IKT-politikken er internasjonalt orientert og er eit viktig område for internasjonalt samarbeid og koordinering. Noreg sin innsats er særleg retta mot EU og OECD. Utfordringane ligg mellom anna i å tilpasse regelverk, løysingar og strategiar til allmenne utviklingstrekk som konvergens, dvs. samansmelting av teknologiar som kringkasting og breiband, framveksten av nye tenester og det at tenester, næringar og innbyggjarar vert stadig meir grensekryssande. Vidare er arbeidsplassane i stigande grad IKT- og høgkunnskapsbaserte. Informasjonsteknologien speler òg ei viktig rolle i å møte den globale miljøutfordringa.

Av foreslått løyving på kapitlet skal 4,067 mill. kroner nyttast til post 1 Driftsutgifter og 16,794 til post 70 Tilskot til internasjonale program.

6.3.2 Komiteens merknader

Komiteen vil peke på at det er viktig med internasjonalt samarbeid om IKT-politikk, og er tilfreds med at Norges innsats på området i stor grad er rettet mot EU og OECD. Komiteen vil også peke på at internasjonalt samarbeid er viktig i forhold til samarbeid om regelverk, løsninger og strategier som kan være med å bidra til sammensmelting av forskjellige teknologier, som for eksempel kringkasting og bredbånd. Samtidig som internasjonalt samarbeid også vil bidra til at nye tjenester vokser frem. Komiteen vil også peke på at EU legger sterk vekt på verdien av IKT som driveren av økonomisk vekst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker ytterligere norsk satsing innenfor de ulike delprosjektene i PEPPOL, i tråd med svar på spørsmål 274 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 15. oktober 2009. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningen med 1 mill. kroner, jf. alternativt forslag til budsjett.