5.1 Sammendrag

Utgifter under programkategori 16.60 Kystforvaltning fordelt på kapitler.

Kystforvaltning utgjør i 2010 om lag 58 pst. av Fiskeri- og kystdepartementets totale budsjett. Arbeidet på området omfatter blant annet sjøtransport og havnepolitikk, sjøsikkerhet, beredskap mot akutt forurensning, håndtering av vrak og koordinering av sivil radionavigasjonspolitikk.

Budsjettforslaget for 2010 innebærer en nominell økning under programkategori 16.60 på om lag 1 053 mill. kroner eller 60,4 pst. forhold til saldert budsjett 2009.

Programkategori 16.60 Kystforvaltning omfatter drift, vedlikehold og investeringer for Kystverket og de elektroniske navigasjonssystemene som forvaltes av Fiskeri- og kystdepartementet. I programkategorien inngår også tilskudd til Redningsselskapet.

Omtalen under programkategori 16.60 Kystforvaltning omhandler både Fiskeri- og kystdepartementets og Kystverkets arbeid. Fiskeri- og kystdepartementets aktivitet blir finansiert over kap. 1000, som er administrasjonsbudsjettet, mens Kystverkets aktivitet blir finansiert over kap. 1062 Kystverket.

Kystverket fastsetter sitt handlingsprogram for 2010–2019 høsten 2009 på grunnlag av de prioriteringer som ligger i St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019 og Stortingets behandling av denne. Handlingsprogrammet danner grunnlag for de årlige budsjettforslagene for Kystverkets virksomhet.

I Nasjonal transportplan 2010–2019 varslet Regjeringen en betydelig satsing på sjøtransporten i den neste tiårsperioden. Den økte satsingen skal fases inn i økonomien så raskt som mulig, men innenfor de avgrensninger et forsvarlig økonomisk opplegg gir. Regjeringa har i budsjettet for 2010 startet denne innfasingen.

Regjeringa foreslår å gjøre om Kystverkets gebyrer til sektoravgifter fra 2010. jf. kap. 4062 Kystverket og kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet.

For kapitler og poster som ikke er nevnt i de etterfølgende, har komiteen ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget for Kystforvaltning.

5.2 Kap. 1062 Kystverket

5.2.1 Sammendrag

Post 1 Driftsutgifter foreslås bevilget 1 356,3 mill. kroner i 2010. Det fremmes også forslag til romertallsvedtak om fullmakt til å inngå forpliktelser på inntil 45 mill. kroner utover bevilgninga på posten knyttet til inngåelse av fireårig kontrakt om døgnbemannet slepefartøy på Sørlandet.

Post 1 omfatter drift av navigasjonsinstallasjoner, losing, trafikkovervåkning og kontroll, transportplanlegging, kystforvaltning, drift og utvikling av statens beredskap mot akutt forurensning og Kystverkets administrasjon. Avsetninga til ventelønn for tidligere ansatte i Kystdirektoratet i Oslo er nedjustert med 1,4 mill. kroner i 2010. Bevilgninga på posten foreslås økt reelt med til sammen 156,6 mill. kroner, fordelt med 127 mill. kroner knyttet til slepefartøy i Nord-Norge og Sørlandet, 10 mill. kroner til økt vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner, 14,6 mill. kroner til økt planleggings- og analysekapasitet og 5 mill. kroner til etablering av et kompetansesenter for sjøsikkerhet, oljevernberedskap og overvåking i tilknytning til trafikksentralen i Vardø.

Post 21 Spesielle driftsutgifter foreslås bevilget med 740,9 mill. kroner i 2010. Posten dekker utgifter til aksjoner for å bekjempe akutt forurensning og redusere faren for akutt forurensning ved fjerning av drivende gjenstander i leia som er til fare for skipsfarten. Det fremmes videre eget forslag til romertallsvedtak der det bes om Stortingets samtykke til at Fiskeri- og kystdepartementet kan utgiftsføre inntil 15 mill. kroner utover bevilgninga dersom det er nødvendig for å iverksette tiltak uten opphold og før Kongen har gitt sitt samtykke.

Bevilgninga på post 1 foreslås økt reelt med 736,5 mill. kroner i 2010, hvorav 106,5 mill. kroner skal dekke kostnader i 2010 til fjerning av vraket av krysseren "Murmansk". Dette er i tråd med bestillingsfullmakten som ble vedtatt i Revidert nasjonalbudsjett for 2009, der Stortinget ga samtykke til at Fiskeri- og kystdepartementet i 2009 kunne forplikte staten innenfor en total kostnadsramme på 328 mill. kroner til håndtering av "Murmansk".

Resterende økning på 630 mill. kroner skal ta høyde for foreløpig anslåtte kostnader i 2010 knyttet til håndteringa av ubåtvraket U-864 utenfor Fedje.

Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold foreslås bevilget med 458,85 mill. kroner. Denne posten omfatter utbygging av havner, farleier og navigasjonsinstallasjoner. Bevilgninga på post 30 foreslås økt reelt med 50 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2009, som i sin helhet er knyttet til økte bevilgninger til havner og farleier.

Det fremmes også forslag til romertallsvedtak hvor det bes om Stortingets samtykke til at Fiskeri- og kystdepartementet gis fullmakt til å foreta bestillinger i forbindelse med utbygging av havner og farleier på inntil 375 mill. kroner utover bevilgninga på posten i 2010.

Post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold forslås bevilget med 118,68 mill. kroner i 2010. Posten omfatter Kystverkets investeringer som overstiger 200 000 kroner. Bevilgninga på posten foreslås økt reelt med 70 mill. kroner i 2010, fordelt med 25 mill. kroner til oppgradering av utstyr ved trafikksentralene og 45 mill. kroner til oppstart av fornyelse av Kystverkets fartøyer.

Det fremmes også forslag til romertallsvedtak hvor det bes om Stortingets samtykke til at Fiskeri- og kystdepartementet gis fullmakt til å foreta bestillinger på inntil 3 mill. kroner utover bevilgninga på posten i 2010.

Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg foreslås bevilget med 31,8 mill. kroner i 2010. Posten omfatter tilskudd til fiskerihavneanlegg, og går til delfinansiering av kommunale fiskerihavneanlegg etter søknad.

Det fremmes også forslag til romertallsvedtak hvor det bes om Stortingets samtykke til at Fiskeri- og kystdepartementet kan gi tilsagn på 20 mill. kroner utover bevilgninga på posten.

Post 70 Tilskudd til Redningsselskapet foreslås bevilget med 42 mill. kroner i 2010. Dette tilskuddet kommer i tillegg til midler som gis over Kultur- og kirkedepartementets budsjett som kompensasjon for bortfall av inntekter fra den tidligere spilleautomatvirksomheten i selskapet.

5.2.2 Komiteens merknader

5.2.2.1 Post 1 Driftsutgifter (inkl. endringene i Prop. 1 S Tillegg 1 (2009–2010))

Komiteen viser at budsjettposten omfatter bevilgninger til drift av navigasjonsinstallasjoner, losing, trafikkovervåkning og kontroll, transportplanlegging, kystforvaltning, drift og utvikling av statens beredskap mot akutt forurensning og Kystverkets administrasjon. Komiteen viser til at Regjeringen legger opp til en vekst i Kystverkets driftsutgifter på 14,8 pst. fra saldert budsjett 2009 til budsjettforslaget på 2010. Komiteen viser til at Regjeringens budsjettforslag for Kystverkets driftsutgifter er på 1 356 mill. kroner for 2010, mens budsjettsforslaget for 2006 var på 795 mill. kroner.

Komiteen registrerer også økt fokus på opprustning av depoter og utstyr generelt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil i den forbindelse vise til sine merknader i Innst. 28 S (2009–2010).

Merking av farleder

Komiteen er spesielt opptatt av det ulykkesforebyggende arbeidet, slik som behov for bedre merking av seilingsleden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at det nå er 10 år siden Sleipnerulykken. En del forbedringer er gjort for å sikre farleden for hurtigbåter langs kysten, men mye gjenstår. Flertallet har merket seg uttalelser fra statssekretæren i Fiskeri- og kystdepartementet om at merkesystemet ikke er nok utbygd. Flertallet har også merket seg uttalelsene fra leder i Hurtigbåtenes rederiforbund om at "noe er gjort men mye mangler".

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det ligg føre konkrete planar for å oppgradere navigasjonsinstallasjonane som eit ledd i oppfølginga av Nasjonal transportplan 2010–2019. Navigasjonsinnretningane i hurtigbåtleiene er spesielt høgt prioritert, og i Kystverket sitt utkast til handlingsprogram for 2010–2013 er dette viktige arbeidet prioritert med nærare 90 mill. kroner. Dette vil ha vesentleg innverknad på tryggleiken i den store passasjerbåttrafikken langs den værharde kysten vår. Desse medlemene er nøgde med denne tydelege prioriteringa, og stør framlegget til løyving.

Oljevern

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er særdeles tilfreds med den opprustingen av oljevernberedskapen som er foretatt de siste årene. Disse medlemmene viser til Soria Moria II der regjeringspartiene sier de vil fortsette arbeidet med å styrke oljevernberedskapen, slik at den utvikles i tråd med miljørisikoanalyser, utstyrsvurderinger og trafikkutviklingen langs kysten. Videre viser disse medlemmene til at Regjeringen også vil arbeide med å etablere seilingsleder langs hele kysten.

Disse medlemmene peker videre på behov for at nytt utstyr utvikles, og ber derfor om at samspillet mellom maritim næring, FoU og aktører på utviklingssiden videreutvikles.

Effektivisering

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse og frihet, samt å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning der denne ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker på denne bakgrunn å kutte posten med 67 815 000 kroner i forhold til Regjeringens opplegg, jf. alternativt forslag til budsjett.

Prop. 1 S Tillegg 1 (2009–2010)

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2009–2010) foreslås å trekke tilbake en bestillingsfullmakt på 45 mill. kroner i 2010 for Fiskeri og kystdepartementet under kap. 1062 Kystverket, post 1 Driftsutgifter. Komiteen viser til at begrunnelsen for dette er at komiteen i Innst. 28 S (2009–2010), jf. Prop. 28 S (2009–2010), gikk inn for et romertallvedtak som lød som følger:

"Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2009 kan forplikte staten innenfor en kostnadsramme på 60 mill. kroner for å inngå en fireårig kontrakt om slepeberedskap på Sørlandet."

Komiteen viser til at dette gjør overflødig den delen av forslag til vedtak IV som gjelder bestillingsfullmakt på kap. 1062 post 1 driftsutgifter i Prop. 1 S (2009–2010) på Fiskeri- og kystdepartementets område. Komiteen slutter seg til dette.

5.2.2.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser at budsjettposten omfatter bevilgninger til aksjoner for å bekjempe akutt forurensning og redusere faren for akutt forurensning ved fjerning av drivende gjenstander i leia som er til fare for skipsfarten.

Komiteen har merket seg at denne posten inneholder kostnader til fjerning av vraket av krysseren "Murmansk" med 106,5 mill. kroner og avsetning til beregnede kostnader ved heving av U864 utenfor Fedje med 630 mill. kroner. Komiteen understreker at begge prosjektene er viktige og oppstart forutsettes gjennomført i 2010.

Komiteen har ingen øvrige merknader, og støtter i sin helhet forslaget fra Regjeringen under post 21.

5.2.2.3 Post 30 Nyanlegg og større vedlikehald

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. S. nr. 300 (2008–2009) ba Regjeringen heve bevilgningsnivået til nymerking av farleder betydelig i nær dialog med hurtigbåtnæringen. Dette flertallet viser til at bakgrunnen for dette var Hurtigbåtenes Rederiforbunds uttalte bekymring i komitéhøringen for NTP for at det kun var satt av 30 mill. kroner pr. år til satsing på nymerking i farledene. Dette flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 med en egen plan om betydelig økning av bevilgningsnivået knyttet til nymerking av farleder."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stør Regjeringa sitt framlegg om å auke løyvinga, og vil peike på at det opnar for å setje i gang fleire prosjekt Stortinget har prioritert gjennom Nasjonal transportplan 2010–2019.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine prioriteringer i forbindelse med St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019 og Innst. S. nr. 300 (2008–2009), og støtter forslaget til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet omfatter utbygging av havner, farleder og navigasjonsinstallasjoner. Disse medlemmer vil satse på et mindre antall nasjonale havner med stamveitilknytning, og viser til sine merknader om dette i Innst. S. nr. 300 (2008–2009). Disse medlemmer vil derfor definere følgende havner som nasjonale stamhavner: Moss, Oslo, Drammen/Hurum, Larvik/Grenland, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund, Kristiansund, Trondheim, Bodø, Narvik, Tromsø og Kirkenes. Disse medlemmer vil legge vekt på at disse havnene får utvikle seg som knutepunkter mellom ulike transportformer. De øvrige havnene beholder benevnelsen stamnetthavn.

Disse medlemmer viser til sitt forslag i Dokument nr. 8:48 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 201 (2008–2009), om å få fremlagt en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet til effektiv sjøtransport og havnestruktur. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2010 legge frem en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet til effektiv sjøtransport og havnestruktur, med virkning fra budsjettåret 2011."

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningene i posten med 25 mill. kroner, jf. forslag til alternativt budsjett. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at disse medlemmer setter av en investeringsramme på 300 mill. kroner i kap. 1380 post 63.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at fiskerihavnene spiller en viktig rolle for verdiskapingen langs kysten.

Disse medlemmer er opptatt av det store behovet for oppgradering av fiskerihavnene, som større og mer dyptgående fartøy har medført. Disse medlemmer viser til Kystverkets langtidsplan og egne prioriteringer. Disse medlemmer mener at Stortinget bør få til behandling en mer konkret handlingsplan for fiskerihavnene i Norge, som bør inneholde en særskilt prioritering av viktige prosjekt.

Disse medlemmer viser til Kystverket årsplan for 2010 i forbindelse med utbedring av farleder. Disse medlemmer støtter de forslag som framkommer her.

Disse medlemmer ønsker å vektlegge redningsskøytenes funksjon som slepefartøy i tillegg til fartøyenes funksjoner knyttet til annen maritim bistand.

Fosnavåg fiskerihavn

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sin behandling av statsbudsjettet for inneværende år hvor blant annet investeringsplaner for Fosnavåg fiskerihavn inngikk. Flertallet har registrert i ettertid at dette prosjektet er prioritert ned, med begrunnelse i at Stortinget ba om å forsere et annet prosjekt på en egnet måte. Flertallet vil presisere at det aldri var komiteens mening å nedprioritere Fosnavågprosjektet.

Flertallet forventer at Regjeringen retter opp feilen som er gjort i Handlingsprogram for Kystverket i del 2010–2013 og finner en egnet måte å prioritere Fosnavåg havn tilbake der den står i NTP med realisering senest i 2013.

Flertallet viser til at styret for Aalesund Rederiforening har vedtatt en uttalelse til statsbudsjettet der det blant annet står følgende:

"Styret i Aalesunds Rederiforening konstaterer at Møre og Romsdal i praksis er radert bort fra bevilgningskartet til havne- og farledsformål for kommende planperiode i det nylig fremlagte statsbudsjettet. ... Styret i Aalesunds Rederiforening vil presisere at disse investeringene ikke bare er viktig for fiskeflåten. Forbedringer i havn og farleder har også stor betydning for all sjøveis transport i skipsleia og bileder, inklusive ved hjelp av mindre fartøy langs kysten, varetransport til og fra fylkets større og mindre bedrifter, transport av oppdrettsfisk, ferjefart m.m."

Flertallet vil på denne bakgrunn be Regjeringen prioritere Fosnavåg havn.

Seilingsled til Bergen indre havn

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til følgende merknad i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2008–2009):

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser igjen til at konsekvensutredning og kostnadsberegning for alternativ seilingsled til Bergen indre havn foreligger med et kostnadsanslag på 180 mill. kroner, men at prosjektet fortsatt ikke er prioritert av Kystverket.

Disse medlemmer viser til at en slik alternativ seilingsled var en forutsetning for bygging av Askøybrua. Brua er for lengst bygget og er ferdig nedbetalt i 2006. Trafikkantene har betalt 1,2 mrd. kroner i bompenger gjennom 22 år; hvorav 8 år med forhåndsinnkreving. Disse medlemmer merker seg at denne regjeringen ikke gjør noe forsøk på å oppfylle Stortingets forutsetninger om bygging av alternativ seilingsled til Bergen havn uten havnebegrensning. Eksisterende høydebegrensning fremstår som et stadig økende problem for Bergen havn som til nå har hatt en viktig posisjon som en av Europas fremst cruisehavner, og som en viktig innfallsport til cruisetrafikken langs norskekysten. Disse medlemmer mener det er viktig at prosjektet nå blir realisert og ved statlig initiativ."

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om bygging av alternativ seilingsled til Bergen indre havn i Revidert nasjonalbudsjett 2010."

Stad skipstunnel

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmet felles forslag om prosjektering av Stad skipstunnel i Innst. S. nr. 300 (2008–2009) i 2010, og partienes merknader knyttet til bruk av standard for skipsstørrelse. Flertallet ønsker på denne bakgrunn å fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i 2010 prosjektere Stad skipstunnel."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti forventer at departementet jobber videre med å utrede Stad skipstunnel som OPS-prosjekt. Disse medlemmer viser til at Regjeringen tidligere har forpliktet seg, og lovet, å følge opp denne saken.

Disse medlemmer forventer at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak vedrørende Stad skipstunnel senest våren 2010, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede prosjektet Stad skipstunnel som OPS-prosjekt, og komme tilbake til Stortinget våren 2010 med en sak om bygging av Stad skipstunnel."

5.2.2.4 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at post 1 Driftsutgifter, foreslås økt med til sammen 156,6 mill. kroner, noe som bl.a. innebærer at det blir tre helårs slepefartøyer i Nord-Norge og ett døgnbemannet fartøy på Sørlandet. Flertallet viser til Innst. 28 S (2009–2010), der Stortinget ga sin tilslutning til at et døgnbemannet slepefartøy burde komme på plass på Sørlandet så raskt som mulig, og at dette tilbudet derfor kunne etableres primo november d.å.

Flertallet viser til at Regjeringen følger opp Nasjonal transportplan gjennom de foreslåtte økte bevilgningene til maritim infrastruktur og tjenestetilbud.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er svært fornøyd med Regjeringens forslag om å styrke post 45 med 70 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at det vil medføre både nødvendig oppgradering av utstyr ved sjøtrafikksentralene og oppstart av fornyelse av Kystverkets fartøy.

Disse medlemmer er særdeles tilfreds med den opprustningen av oljevernberedskapen som er foretatt de siste årene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre uttalte følgende i sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2008–2009) til statsbudsjettet for 2009:

"Disse medlemmer er bekymret over Regjeringens satsing på oljevernberedskap. Disse medlemmer legger vekt på føre-var-prinsippet i miljøpolitikken. Hovedinnsatsen må derfor legges inn på å forebygge forurensning. Disse medlemmer vil også peke må at en må ha et apparat med kort responstid og moderne utstyr for å bekjempe akutt forurensning, dersom uhellet først er ute."

Flertallet påpeker at regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet derimot hevdet at Regjeringen systematisk hadde styrket oljevernberedskapen, og avfeide opposisjonspartienes velbegrunnede bekymring. Miljøvernminister Erik Solheim sa i Stortinget 18. juni 2009 at det ikke er behov for statlig slepebåtberedskap i Sør-Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at Solheim ikke var alene i Regjeringen om å hevde dette. I svar på skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:705 (2008–2009) fra Fremskrittspartiets Åse Michaelsen om slepebåtberedskap på Sørlandet fra 13. februar 2009, svarte fiskeri- og kystminister Helga Pedersen ganske enkelt at slepebåtberedskapen i Sør Norge vil bli løpende vurdert. Etter ulykken med Full City kom det plutselig svært konkrete løfter om bedret slepebåtberedskap i Sør-Norge, blant annet fra Jens Stoltenberg på NRK.no 4. august 2009.

Disse medlemmer viser til Representantforslag 13 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik og Harald T. Nesvik om handlingsplan for forsterket oljevernberedskap, som inneholder følgende delforslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2009 legge frem for Stortinget en handlingsplan for forsterket oljevernberedskap. Stortinget legger til grunn at planen inneholder avklart og forpliktende finansiering for oppgradering av oljevernutstyr og fartøy.

Stortinget ber Regjeringen snarest sikre en slepebåtkapasitet langs hele norskekysten med en normal responstid på 6 timer, og maksimalt 12 timer basert på seilingsleden langs kysten.

Stortinget ber Regjeringen legge frem en oversikt over hvorvidt det er tilstrekkelig depotdekning, utstyr og tilstand på materiellet som sikrer ønsket beredskapsnivå ved alle kyststrekninger hvor skipstrafikken, vær- eller andre forhold tilsier slik beredskap.

Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en grundig ekstern evaluering av oljevernsarbeidet og oljevernberedskapen i forbindelse med ”Full City”-havariet utenfor Langesund."

Disse medlemmer viser til at Stortinget nylig har behandlet Prop. 28 S (2009–2010), jf. Innst. 28 S (2009–2010), som omhandler styrket slepebåtberedskap på Sørlandet. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet på side 162 i Prop. 1 S (2009–2010) på Fiskeri- og kystdepartementets område lover å "... ha oversikt over sleperessurser langs hele kysten". Disse medlemmer mener at Regjeringen i tillegg til å få oversikt, burde styrke beredskapen langs hele kysten.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 15:33 (2009–2010) skriftlig spørsmål fra Ingebjørg Godskesen (Fremskrittspartiet) til fiskeri- og kystministeren datert 12. oktober 2009 angående hva slags kapasitet den nye slepebåten som settes inn på Sørlandet skal ha, og hvor båten skal ha fast stasjonering. Disse medlemmer viser til svaret fra fiskeri- og kystminister Sylvia Brustad om at fartøyet som skal ivareta tjenesten er M/T "BB Connector" som har en slepekraft på 65 tonn. Disse medlemmer mener at det i tillegg til slepebåten kan bli nødvendig med investeringer i økt oljevernberedskap.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem plan med tilhørende finansiering for nødvendig oppgradering og fornyelse av Kystverkets depotutstyr til oljevernberedskap, samt Kystverkets egne fartøyer for å forsterke oljevernberedskapen langs kysten."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle offentlige aksjoner i offentlig regi knyttet til ulykker og utslipp, rutinemessig som en del av et fast evalueringsopplegg, også revideres av Riksrevisjonen."

Disse medlemmer øker på denne bakgrunn bevilgningen med 50 mill. kroner, jf. forslag til alternativt budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at et rent hav er av avgjørende betydning for Norge og mener det er viktig at sikkerhet mot forurensning er høyt prioritert. Disse medlemmer peker på at store deler av Norges befolkning lever og har sitt arbeid i tilknytning til det som produseres i havet og langs kysten.

Disse medlemmer understreker at Norge, med de til dels ekstreme værforhold som forekommer på høsten og i vintertiden, har en spesiell utfordring når noe går galt. Nedbrytingstiden ved forurensning er lengre i det kalde klimaet her nord, enn for land med varmere klima. I disse kalde områdene har Norge et rikt fugle- og dyreliv som er særdeles sårbart. Norge har derfor et spesielt ansvar for å sørge for at ulykker ikke skjer. Like viktig er det at når ulykker skjer, skal det settes inn store ressurser for å unngå at konsekvensene blir store.

Disse medlemmer peker på at med sikte på en oljevernberedskap for framtiden, vil det være nødvendig med en oppgradering av de ulike depotene langs kysten. Disse medlemmer mener innsatsen for bedre oljevern langs kystens må styrkes.

5.2.2.5 Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg

Komiteen vil fremheve betydningen av gode fiskerihavner og støtter forslaget til bevilgning for 2010 med 31,8 mill. kroner. Komiteen gir også sin tilslutning til en engangsfullmakt på 20 mill. kroner knyttet til posten, jf. eget forslag til romertallsvedtak.

5.2.2.6 Post 70 Tilskudd Redningsselskapet

Komiteen viser til at Redningsselskapet (NSSR) utfører viktig sjøsikkerhetsarbeid og er en avgjørende ressurs i sjøredningsarbeid langs norskekysten. Komiteen støtter at det gis statlig tilskudd til NSSR. Komiteen viser til at redningstjenesten i Norge er organisert som et samvirke mellom offentlige etater, private og frivillige organisasjoner, og at NSSR som en landsdekkende humanitær frivillig organisasjon motiverer frivillige til å gjøre en uunnværlig innsats for sikkerheten til sjøs.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil øke bevilgningene til Redningsselskapet ut over Regjeringens forslag i sine alternative budsjett, bl.a. for å sikre drift av dagens redningsskøyter, og deres viktige rolle i ulykkesberedskap.

Disse medlemmer viser til den imponerende "1. linje tjeneste" Redningsselskapet yter i svært mange havarier og motorstans tilfeller langs kysten, fordi skøytene befinner seg langs hele kysten. Disse medlemmer konstaterer at dette er hendelser vi ikke hører så mye om, nettopp fordi Redningsselskapet er raskt på plass med sleper om bord i havaristen, og store katastrofer avverges/kontrolleres til større slepefartøy kommer til unnsetting.

Disse medlemmer mener derfor det er særlig uheldig at ikke Regjeringen bevilger nok midler til Redningsselskapet, slik det kom til utrykk på høringen i komiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Redningsselskapet gjør en svært viktig innsats på sjøen for å redde mennesker og materiell fra ulykker på sjøen. Disse medlemmer viser til at Redningsselskapet i 2009 har bidratt ved en rekke havarier langs kysten, og at Redningsselskapet også er en del av ryggraden i oljevernberedskapen langs kysten. Disse medlemmer viser til at bevilgningsforslaget i St.prp. nr. 1 (2008–2009) verken kompenserte for prisstigning på drivstoff og vedlikehold, eller for den generelle prisstigningen, og at dette ikke ble rettet opp i Prop. 1 S (2009–2010). Disse medlemmer vil øke bevilgningene til Redningsselskapet med 18 mill. kroner ut over Regjeringens forslag i sitt alternative budsjett, bl.a. for å sikre drift av alle dagens redningsskøyter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås bevilget 20 mill. kroner ekstra til slepebåtberedskap for Redningsselskapet.

5.3 Kap. 4062 Kystverket

5.3.1 Sammendrag

Post 1 Gebyrinntekter har omfattet losberedskapsgebyr, losgebyr, sikkerhetsgebyr og kystgebyr. Losvirksomheten er 100 pst. gebyrfinansiert, mens sikkerhetsgebyret dekker driftskostnadene for de gebyrfinansierte sjøtrafikksentralenes trafikkovervåking og kontroll.

Gebyrinntektene under Kystverket er fra 2010 gjort om til sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet, jf. kap. 5575 post 74. Det fremmes derfor ikke forslag til bevilgning på kap. 4062 post 1 i 2010.

Post 2 Andre inntekter foreslås bevilget med 9,453 mill. kroner i 2010. Posten omfatter refusjoner og inntekter fra eksterne, samt inntekter knyttet til statens beredskap mot akutt forurensning.

5.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at gebyrinntektene under Kystverket fra 2010 er gjort om til sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet. Komiteen støtter denne omleggingen, og viser til sine merknader om sektoravgifter under kap. 5575 post 74.

Komiteen viser til at posten omfatter refusjoner og inntekter fra eksterne, samt inntekter knyttet til statens beredskap mot akutt forurensing. Komiteen slutter seg til forslaget om 9,453 mill. kroner på posten i 2010.

5.4 Kap. 1070 og 4070 Samfunnet Jan Mayen

5.4.1 Sammendrag

Fiskeri- og kystdepartementet koordinerer driften av og har budsjettansvaret for Samfunnet Jan Mayen. Departementet har også ansvaret for driften av Loran-C-systemet.

Kap. 1070 foreslås bevilget med 49,2 mill. kroner i 2010. Kapitlet omfatter driften av Samfunnet på Jan Mayen og alle driftsutgifter for navigasjonssystemer og investeringer knyttet til Loran-C systemet, som er et sivilt radionavigasjonssystem for bruk i Nordvest-Europa.

I St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Fiskeri- og kystdepartementet ble det orientert om at regjeringa hadde besluttet å videreføre driften av de fire norske Loran-C-stasjonene Værlandet (Askvoll kommune i Sogn og Fjordane), Bø i Vesterålen (Nordland), Berlevåg (Finnmark) og Jan Mayen.

Post 1 Driftsutgifter foreslås bevilget med 41,8 mill. kroner i 2010. Bevilgninga på posten foreslås økt reelt med 10 mill. kroner i 2010 for å dekke økte driftskostnader for Samfunnet Jan Mayen og nødvendig akutt vedlikehold knyttet til samfunnet Jan Mayen og Loran-C.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold foreslås bevilget med 7,4 mill. i 2010 for å dekke anslåtte kostnader knyttet til utskifting av kjøle- og fryseanlegg på Jan Mayen.

Kap. 4070 Samfunnet Jan Mayen foreslås bevilget med 4,588 mill. kroner i 2010. Kapitlet omfatter post 1 Inntekter fra kioskdrift og post 7 Refusjoner.

5.4.2 Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader og slutter seg til forslaget til bevilgning.

5.5 Kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet

5.5.1 Sammendrag

Kapittelet er fra budsjettåret 2010 flyttet fra programkategori 16.30 Fiskeri- og havbruksforvaltning til programkategori 16.60 Kystforvaltning.

Post 70 Kontroll- og tilsynsavgift foreslås bevilget 17,864 mill. kroner i 2010. akvakultur. Dette er en økning på 10 mill. kroner i 2010 for å finansiere økt tilsyn og kontroll med havbruksnæringa.

Post 71 Kontrollavgift fiskeflåten foreslås bevilget med bevilget med 24,077 mill. kroner i 2010.

Post 73 Årsavgift Merkeregisteret foreslås bevilget med 9,55 mill. kroner i 2010.

Post 74 Sektoravgifter foreslås bevilget med 653,525 mill. kroner i 2010. Regjeringa foreslår å gjøre om Kystverkets gebyrer til sektoravgifter fra 2010. Gebyrene har inntil 2009 vært bevilget over kap. 4062 post 1 og har omfattet losberedskapsgebyr, losgebyr, havnesikkerhetsgebyr og kystgebyr.

Fra 2010 foreslår Regjeringa å fjerne havnesikkerhetsgebyret og redusere kystavgiftens (tidligere kystgebyrets) andel av statens utgifter fra 34 til 30 pst. Dette er et ledd i den varslede avviklinga av gebyrer i Nasjonal transportplan 2010–2019. Kystavgiften dekker en andel av statens utgifter til farleistiltak, drift og vedlikehold av fyr, merker og andre navigasjonshjelpemidler samt istjeneste.

5.5.2 Komiteens merknader

Post 70. Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at Regjeringen bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet øker kontroll- og tilsynsavgiften for akvakultur med 10 mill. kroner fra 2009 til 2010, fra et beløp på 7,62 mill. kroner i St.prp. nr. 1 (2008–2009) til 17,86 mill. kroner i Prop. 1 S (2009–2010). Flertallet påpeker at dette er en prosentvis økning på 134,4 pst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at avgiftsøkningen for 2010 er knyttet til økt tilsynsbehov og oppfølging av de 29 nasjonale laksefjordene som Stortinget vedtok 15. mai 2007, oppfølging av MTB, IK-akvakultur, NYTEK, akvakulturdriftsforskriften, rømmingssikrende arbeid, og oppfølging av reaksjonsforskriften som ble fastsatt 1. april 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at viktige tilsyns- og kontrolloppgaver skal gjøres innenfor de midler som er bevilget og ikke ved å pålegge næringsvirksomhet ytterligere skattebyrder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at på denne bakgrunn foreslo Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2010 en reduksjon på kap. 5575 post 70 med kr 17 864 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Post. 71 Kontrollavgift fiskeflåten

Komiteen viser til at Regjeringen budsjetterte med 23,33 mill. kroner i kontrollavgiften for fiskeflåten i 2009 i St.prp. nr. 1 (2008–2009), og at Regjeringen budsjetterer med 24 077 000 kroner i 2010.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, påpeker at dette innebærer en økning fra 2009-budsjettet til 2010-budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Kontrollavgiften kun dekker en liten del av de samlede forvaltnings- og kontrollkostnadene staten har overfor næringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at dette er en ekstra skatt pålagt næringen uten videre begrunnelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at på denne bakgrunn foreslo Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2010 en reduksjon for 2010 en reduksjon på kap. 5575 post 71 med kr 24 077 000 i forhold til Regjeringens forslag.

Post 73 Årsavgift Merkeregistret

Komiteen viser til at det budsjetteres med samme inntekt fra merkeregisteret i 2010 som ved budsjettet for 2009. Komiteen viser til at gebyret til merkeregisteret baseres på lengden på fartøy.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at denne årsavgiften nesten ble halvert i 2008-budsjettet, og at inntektsbevilgningen for 2010 skal dekke kun de faktiske kostnadene med Merkeregistret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at denne ekstraavgiften er pålagt næringen uten videre begrunnelse. Disse medlemmer foreslo i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 5575 post 73 med 9,55 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Post 74 Sektoravgifter Kystverket

Komiteen viser til at Norge har en langstrakt kystlinje der forholdene i utgangspunktet ligger svært godt til rette for sjøveis transport. Komiteen mener at Kystverkets gebyrsatser ikke bør være til hinder for at mer gods kan flyttes over fra vei og jernbane til sjøbasert transport.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at årsavgiften for havnesikkerhet er avviklet, og at brukerfinansieringen av navigasjonsinstallasjoner gjennom kystavgiften er redusert, dette betyr en real reduksjon av avgiftene på 24 mill. kroner. Kostnadene knyttet til drift av lostjenesten og trafikksentralene har økt noe de senere år utover generell prisstigning som følge av kostnadsvekt, dette gjør at Regjeringen budsjetterer med omtrent samme beløp i 2010 som for 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Regjeringen bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet økte gebyrene betydelig fra 2008 til 2009, og at det for 2010 budsjetteres med omtrent samme beløp som for 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets forslag i Dokument nr. 8:48 (2008–2009) om å få fremlagt en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet til effektiv sjøtransport og havnestruktur. Disse medlemmer påpeker at det i forslaget ble presisert at en slik stortingsmelding bør inneholde en gjennomgang knyttet til offentlig finansiering og drift av sjøfartsrelatert infrastruktur, herunder gebyrer og avgifter. Disse medlemmer viser til at tilsvarende forslag ble fremmet i forbindelse med Nasjonal transportplan i Innst. S. nr. 300 (2008–2009). Disse medlemmer påpeker at Kystverkets gebyrsatser gjør at målsettingen om mer gods til sjøs blir fjernere og fjernere – dette ifølge Kystnytt 29. desember 2008. Problemet er at det eksisterende gebyrsystem ved redusert trafikk velter kostnadene over på den trafikk som er igjen, og bidrar derved til en ytterligere volumnedgang. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en gjennomgang knyttet til offentlig finansiering og drift av sjøfartsrelatert infrastruktur, herunder gebyrer og avgifter. Konsekvensene av de ulike gebyrene og avgiftene bør være gjenstand for en grundig drøfting. Likebehandling av offentlige og private havner legges til grunn."