Når det gjelder budsjettkapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.

5.1 Forskning og utvikling i statsbudsjettet som helhet

Regjeringen omtaler forskning og utvikling i statsbudsjettet som helhet i en egen del III i Prop. 1 S (2009–2010) for Kunnskapsdepartementet, der prioriteringene i 2010-budsjettet og fordelingen på ulike departementer framgår.

Komiteen vil understreke at forskning og utvikling (FoU) er en viktig forutsetning for ny kunnskap, kulturell vekst, menneskelig dannelse, fredelig sameksistens, miljøbevissthet og et innovativt og nyskapende næringsliv.

Komiteen viser til at Kunnskapsdepartementets anslag for samlet FoU over statsbudsjettet i 2010 er på om lag 22,5 mrd. kroner. Dersom en inkluderer provenytapet av Skattefunn-ordningen tilsvarer dette 0,97 pst. av BNP. Med forslaget til statsbudsjett for 2010 vil den totale nominelle veksten siden 2005 være på 8,2 mrd. kroner uten Skattefunn, og på 8,1 mrd. kroner med Skattefunn. Dette innebærer en gjennomsnittlig årlig realvekst på om lag 5 pst.

Komiteen understreker samtidig at hovedprioriteringene i norsk FoU-satsing ligger i de ni forskningspolitiske målene som fremgår av St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning, jf. Innst. S. nr. 354 (2008–2009).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med veksten i budsjettet og viser til at offentlig norsk FoU-innsats i 2005 var på 0,8 pst. av BNP.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser satsing på forskning som en viktig investering i fremtidig kunnskap og verdiskapning, og mener at det innenfor rammene av et ekspansivt statsbudsjett burde vært avsatt større ressurser til dette feltet.

Disse medlemmer er kritiske til den stadig økende øremerking av nye midler til forskning, noe som kan føre til at frie midler og dermed rammene for fri forskning blir skadelidende. At basisbevilgningene til universitets- og høyskolesektoren ikke øker tilstrekkelig kan også gå utover den forskerinitierte grunnforskningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor bevilgningene til universiteter og høyskoler til sammen ble foreslått styrket med 355 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser i den sammenheng til Høyres alternative budsjett der basisbevilgningene styrkes med 250 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at Høyres alternative budsjett totalt styrker ulike forskningsområder med 384 mill. kroner. Disse medlemmer ser det også som uheldig at Regjeringen ikke legger til rette for økt forskningsinnsats i næringslivet, og viser til Høyres alternative statsbudsjett der Skattefunn styrkes med 377 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine generelle merknader innledningsvis i innstillingen, og konstaterer at Venstre i sitt alternative budsjett – innenfor en mindre totalramme enn Regjeringen – finner rom for en betydelig mersatsing på innovasjon, forskning og kunnskap. Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2010 en bokført satsing på disse områdene på om lag 2,2 mrd. kroner som (alle tall i bokført mill. kroner):

1 Endringene i Skattefunn virker etterskuddsvis. Den påløpte effekten (effekten på statsbudsjettet i 2011) er på om lag 350 mill. kroner

2 Bokført beløp. 11 mnds studiestøtte får ikke effekt før 2011. Den påløpte effekten er 519,1 mill. kroner.

5.2 Kunnskapsdepartementet – forskning

Programkategori 07.70 Forskning omfatter Kunnskapsdepartementets bevilgning til forskning gjennom Norges forskningsråd, overføringene fra Fondet for forskning og nyskaping og Regionale forskningsfond, forskningsinstitutter og andre tiltak, internasjonale samarbeidstiltak og meteorologiformål, jf. også punkt 5.1 foran. Poster som gjelder fondskapitalen i de to fondene behandles av finanskomiteen.

Kap. 283 Meteorologiformål

Departementet foreslår en bevilgning på kr 301 932 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Komiteen er kjent med at utviklingen av internettportalen yr.no og de mange nye tjenestene knyttet til denne har vært vellykket og i tråd med intensjonene fra Stortinget. Komiteen mener dette bidrar til godt omdømme for meteorologitjenesten, økt fokus på værforskning og inntekter som på sikt kan styrke forskningsarbeidet ved instituttet.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 471 705 000 under dette kapitlet.

Komiteen tar departementets rapport fra 2008–2009 til etterretning og slutter seg til de overordnede målsettinger for 2010, herunder prioritering av økt kvalitet, kapasitet og relevans i norsk forskning; god ressursutnytting og hensiktsmessig arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskningssystemet; og at resultatene blir tatt i bruk i næringsliv, samfunnsliv og forvaltning. Komiteen merker seg at disse er i tråd med de fire tverrgående målene fastsatt i St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning, jf. Innst. S. nr. 354 (2008–2009). Komiteen merker seg videre at det for 2010 er utarbeidet en felles målstruktur som skal gjelde for tildelingene fra alle departementene til Norges forskningsråd. Komiteen vil videre understreke betydningen av frie prosjektmidler til forskning samt viktigheten av forskerinitiert grunnforskning gjennom frie prosjekter som hovedvirkemidler for å sikre økt kvalitet i forskningen.

Komiteen merker seg at den foreslåtte økningen i budsjettet for 2010 i hovedsak knytter seg til Kunnskapsdepartementets del av FoU-bevilgningene til oppfølging av Klimaforliket, samt helårsvirkning av nye stipendiatstillinger og nærings-ph.d. i 2009. Komiteen merker seg også at Forskningsrådets administrasjonsutgifter, som blir finansiert av Kunnskapsdepartementet på vegne av alle departementene, videreføres på samme nivå som i 2009.

Komiteen merker seg de tiltak som er iverksatt for å redusere nivået på den likviditeten som Forskningsrådet har i Norges Bank, og som knytter seg til avsetninger til planlagt forskningsaktivitet. Komiteen slutter seg til departementets syn om at det er nødvendig for Forskningsrådet å ha noen overførte midler fra år til år til dette formålet. Komiteen vil understreke at tiltak som skal sikre at nye programmer skal komme raskere i gang og utlysing skal skje, ikke må gå på bekostning av krav til kvalitetssikring og oppfølging av prosjektene.

Komiteen er seg bevisst den viktige rollen Norges forskningsråd har i å finansiere de tverrgående hovedprioriteringene i forskningspolitikken, og merker seg at Regjeringen vil gjennomføre en evaluering av Forskningsrådet i inneværende stortingsperiode. Komiteen ønsker at denne evalueringen sees i sammenheng med evaluering av andre deler av virkemiddelapparatet, herunder Innovasjon Norge og SIVA.

Komiteen merker seg at de fem strategiske målene fastsatt i forskningsmeldingen er førende for Regjeringens styrking av forskningsfeltet. Komiteen vil derfor understreke at fri prosjektstøtte og nasjonal konkurranse er hovedvirkemidler for å sikre kvalitet i forskningen, uavhengig av fagområde og politiske føringer. Komiteen vil også understreke at store deler av den forskerinitierte forskningen blir finansiert gjennom de direkte bevilgningene til universitetene og høyskolene, og at disse derfor har betydning for utviklingen av forskningsfeltet.

Komiteen merker seg de positive resultatene som er oppnådd gjennom flerårlig satsing på virkemidler som Senter for fremragende forskning, STORFORSK, Senter for forskningsdrevet innovasjon, Yngre fremragende forskere (YFF) og Brukerstyrt innovasjonsarena (Bia). Komiteen vil særlig understreke at norsk forskning er helt avhengig av å rekruttere de beste talentene, og at satsing på YFF derfor er et viktig tiltak.

Komiteen merker seg at Forskningsrådet er i ferd med å utarbeide et nasjonalt veikart for forskningsinfrastruktur, som skal foreligge våren 2010. Komiteen vil understreke behovet for investeringer i vitenskapelig utstyr, og merker seg at Regjeringen foreslår at to tredjedeler av den økte kapitalen i forskningsfondet i 2010 øremerkes investeringer i forskningsinfrastruktur.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til finansinnstillingen og foreslår å redusere bevilgningen på post 52 med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der satsing på Yngre Fremragende Forskere (YFF) økes med 10 mill. kroner.

Utstyrsetterslep

Komiteen vil understreke at institusjonene i UH-sektoren fortsatt sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, med at utskiftingstakten er økende, og at det er liten tvil om at man må prioritere også dette området dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser i den forbindelse til at det fra 2011 årlig vil avsettes om lag 280 mill. kroner til vitenskapelig utstyr.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at kravet om langsiktig opptrapping kommer i tillegg til avkastning fra "fondet i Forskningsfondet" øremerket vitenskapelig utstyr.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det på denne bakgrunn ble foreslått å styrke utstyrssatsingen over Norges forskningsråds budsjett med 200 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn ble foreslått å styrke utstyrssatsingen over Norges forskningsråds budsjett med ytterligere 75 mill. kroner.

Nærings-ph.d.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at det i økonomiske nedgangstider er særlig viktig å satse på næringsrettet forskning; dette med tanke på fremtidig verdiskaping og innovasjon.

Komiteens medlem fra Venstre mener nærings-ph.d.-ordningen – som skal bidra til å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet og skape et tettere samspill mellom akademia og nærings- og samfunnsliv – må styrkes utover Regjeringens forslag. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 6,9 mill. kroner, tilsvarende det offentliges andel av 50 nye nærings-ph.d., fra høsten 2010.

Frie midler

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen av den brede grunnforskningen, og ordningen med "fri prosjektstøtte". Denne ordningen sikrer støtte for gode prosjekter uavhengig av tematiske prioriteringer, og er således viktig for bredden i forskningen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslaget i Venstres alternative statsbudsjett om å styrke Norges forskningsråd med ytterligere 40 mill. kroner tiltenkt frie midler, herunder individuell og fri prosjektstøtte.

Klimaforskning

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen av å satse på klimaforskning. Kunnskap er helt avgjørende for at man tar steget over i lavutslippssamfunnet. Disse medlemmer har merket seg at Klimaforliket har utløst en kraftig mobilisering av forskningsinnsatsen på miljøvennlig energi. Etter det disse medlemmer erfarer har Forskningsrådets store programmer for fornybar energi og CO2-håndtering, RENERGI og CLIMIT, fått rekordmange søknader i år. Søknadene viser stor spredning både når det gjelder forskningstemaer og -miljøer, og det er fortsatt kapasitet i sektoren, gitt større budsjettrammer.

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslaget i Venstres alternative statsbudsjett om å bevilge 75 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing på fornybare energiformer og klimatiltak utover det som følger av Klimaforliket, over Norges forskningsråds budsjett.

Kap. 286 Forskningsfond

Departementet foreslår en fondsoverføring på i alt kr 1 261 860 000 under dette kapitlet. Fra Fondet for forskning og nyskaping overføres kr 1 049 460 000 til Norges forskningsråd. Tilskudd til forskning fra regionale forskningsfond utgjør kr 212 400 000.

Fondskapitalen under post 95 Fondet for forskning og nyskaping foreslås økt med 5 mrd. kroner for 2010, slik at samlet kapital blir 77 mrd. kroner. Fondskapitalen under post 96 Regionale forskningsfond er 6 mrd. kroner etter saldert budsjett 2009. (Fondskapital tilhører finanskomiteens rammeområde.)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med Regjeringens forslag om å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 5 mrd. kroner fra 1. januar 2010, slik at samlet kapital blir 77 mrd. kroner. Flertallet viser til at fondskapitalen i 2009 ble økt med 6 mrd. kroner og at avkastningen av 4 mrd. kroner ble øremerket til investeringer i forskningsinfrastruktur fra 2010. Flertallet er tilfreds med at det som følge av dette blir bevilget 141,6 mill. kroner til forskingsinfrastruktur gjennom Forskningsrådet i 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene, forutsatt at Regjeringen benytter fondsavkastningen i tråd med det som er intensjonen bak fondet. Hensikten må være å skape rom for strategiske satsinger på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.

Disse medlemmer vil videre påpeke at forskningsfondet – hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen i 1999 var å kunne skape strategisk handlingsrom i norsk forskning og etter hvert også har bidratt til å finansiere Kvalitetsreformen – de senere år synes å gradvis reduseres til et regulært driftsfond som skal finansiere allerede eksisterende poster. NIFU STEP uttrykker det slik i rapport 41/2009:

"Forskningsfondets rolle i den samlede finansieringen fortsetter å svekkes. Samtidig som veksten har gått ned, og fondsavkastningens andel av den samlede forskningsfinansieringen synker, har også øremerkingen av avkastningen tiltatt".

Disse medlemmer vil advare sterkt mot denne utviklingen.

Disse medlemmer mener at det er nødvendig med en sterkere vekst i Forskningsfondet enn det Regjeringen legger opp til, for å kunne ta igjen det store etterslepet som finnes på området, og fordi vitenskapelig utstyr blir stadig mer avansert og kostbart. Disse medlemmer er kritisk til at Regjeringen benytter avkastning fra Forskningsfondet til å finansiere ordinære formål i budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til disse partiers alternative budsjetter der Forskningsfondet styrkes med 10 mrd. kroner. Avkastning av denne økningen øremerkes investeringer i vitenskapelig utstyr.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått en økning av kapitalen i Fondet for forskning og nyskapning med 25 mrd. kroner. Dette ville gitt 1 mrd. kroner i økte midler til forskning i 2011.

Komiteens medlem fra Venstre mener at den foreslåtte økningen i Forskningsfondet ikke kan karakteriseres som offensiv nok. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det, i tråd med Venstres løfte i valgkampen, foreslås å styrke fondsbeholdningen med 73 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Fondet vil etter dette utgjøre 150 mrd. kroner, og økningen på 73 mrd. kroner ville – gitt en rentesats på 3,5 pst. – medføre en ekstra avkastning til forskningsformål på om lag 2,55 mrd. kroner i 2011 utover Regjeringens forslag.

Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Departementet foreslår en bevilgning på kr 227 623 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, peker på at forskningsinstituttene spiller en viktig rolle i det norske forskningssystemet og at resultatene fra forskningsinstituttene ofte utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for beslutninger fattet av Stortinget og Regjeringen, men også for næringslivet og fylker og kommuner. Flertallet viser til at formålet med grunnbevilgningen er å bygge opp langsiktig kompetanse og bidra til kunnskapsutvikling i forskningsinstituttene. Flertallet merker seg at en del av grunnbevilgningene gis som en fast og en resultatbasert del.

Flertallet ber om at Regjeringen i statsbudsjettet for 2011 kommer tilbake med et forslag til hvor stor andel av grunnbevilgningen som skal fordeles etter resultater. Flertallet legger til grunn at eventuell styrking av grunnbevilgningen til instituttene skal fordeles på grunnlag av resultater. Flertallet mener dette er nødvendig for å oppnå Regjeringens mål om at den resultatbaserte delen skal "premiere både kvalitet og relevans" samt "skape reelle insentiv". Flertallet har merket seg at nye institutter må ha med seg en basisbevilgning får å kunne delta i ordningen, og viser til at det i dag er institutter som er faglig prekvalifisert til å delta.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at forskningsinstituttene innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag som får sin bevilgning over dette kapitlet, spiller en viktig rolle i det norske forskningssystemet og at forskningsresultatene fra disse instituttene ofte utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for beslutninger fattet av Stortinget og Regjeringen, men også for næringslivet og fylker og kommuner. Disse medlemmer viser til at formålet med grunnbevilgningen er å bygge opp langsiktig kompetanse og bidra til kunnskapsutvikling i instituttene. Disse medlemmer slutter seg til at en del av grunnbevilgningene gis som en fast og en resultatbasert del. Disse medlemmer forventer for årene fremover en gradvis økning av den resultatbaserte delen, som for 2010 foreslås til ca. 10 pst. av grunnbevilgningene. Disse medlemmer mener dette er nødvendig for å oppnå Regjeringens mål om at den resultatbaserte delen skal "premiere både kvalitet og relevans" samt "skape reelle insentiv".

Disse medlemmer mener at alle natur- og samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter som etter retningslinjene fra Norges forskningsråd kvalifiserer til å delta i ordningen fra og med 2011, bør bli inkludert i bevilgningene på kapittelet.

Disse medlemmer viser til at norske forskningsinstitutter har en suksessrate i EUs forskningsprogram som er over gjennomsnittet i Europa. Samtidig er instituttenes basisbevilgninger lavere enn snittet i EU. Dette gjør det krevende å finansiere egenandeler i EUs programmer, der EU-tilskuddet i hvert prosjekt er maksimalt 75 pst. Disse medlemmer mener at det må være en målsetting på sikt å øke finansieringen av norsk deltakelse i EUs forskningsprogram, og på den måte gjøre norske forskningsinstitutter mer konkurransedyktige internasjonalt.

Disse medlemmer mener det er uheldig at alle norske fristilte forskningsinstitutter nå er kjent skattepliktige. Disse medlemmer mener at forskningsinstitutter som mottar basisbevilgninger fra staten og som ikke har erverv som formål, bør ha skattefritak.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede hvorvidt de forskningsinstituttene som mottar basisbevilgninger og ikke har erverv som formål, kan gis skattefritak."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener de norske forskningsinstituttene på sikt bør ha en basisbevilgning som er på nivå med de instituttene våre institutter konkurrerer med i utlandet. Disse medlemmer mener også at norsk forskningspolitikk i enda større grad enn i dag bør sees i sammenheng. Disse medlemmer vil ikke ha noen mening om det som er Regjeringens prerogativ, nemlig organiseringen av departementenes arbeid. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at den forskjellen i finansieringen av instituttene, både mellom institutter og mellom de som er underlagt enkelte departementer, ikke nødvendigvis fremmer åpen konkurranse om forskningsmidlene og således ikke er i tråd med Regjeringens intensjon om å belønne relevans i forskningen. En større grad av finansiell likebehandling av alle instituttene bør være en målsetting. På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innen 1. juli 2011 å legge frem en stortingsmelding om hvordan de finansielle rammevilkårene for forskningsinstituttene kan endres, slik at de norske instituttene kan konkurrere om oppdrag og forskningsmidler på lik linje seg imellom og i internasjonal konkurranse. En slik stortingsmelding bør gjelde alle institutter som mottar offentlig støtte, uavhengig av hvordan de er organisert og hvilket departement de er underlagt."

Disse medlemmer mener at en fortsatt skattlegging av institutter som etter Forskningsrådets vurdering kvalifiserer til basisbevilgninger og ikke har erverv til formål, vil være et lite konstruktivt bidrag for å nå målet om at 2 pst. av BNP skal skje utenfor offentlig regi. Disse medlemmer fremmer på dette grunnlag følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innen 1. juli 2010 utrede hvordan skatt på overskudd i forskningsinstitutter som er kvalifisert til basisbevilgninger, men ikke har erverv til formål, påvirker instituttenes konkurransekraft overfor utenlandske institutter og målet om å nå 3 pst. av BNP til forskningsformål og orientere Stortinget om dette på egnet måte."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem nødvendige lovendringsforslag for å unngå at forskningsinstitutter som er kvalifisert til å motta basisbevilgning og ikke har erverv til formål, blir skattlagt av sitt overskudd."

Komiteens medlem fra Venstre viser i denne forbindelse også til den forestående behandlingen av Representantforslag 7 S (2009–2010) om å tydeliggjøre den akademiske frihet for forskere ved institusjoner som ikke omfattes av universitets- og høyskoleloven.

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 463 301 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil understreke den store betydning det har at norske forskere, forskningsinstitusjoner og ‑miljøer deltar i internasjonalt forskningssamarbeid. Komiteen tar departementets rapport for 2008–2009 til etterretning og understreker viktigheten av å sikre norske forskere tilgang til avansert forskningsinfrastruktur i verdensklasse, slik at norsk forskning videreutvikler seg når det gjelder kvalitet, internasjonalisering, rekruttering og konkurranseevne. Komiteen merker seg at norsk deltakelse i de europeiske grunnforskningsorganisasjonene er med på å sikre dette.

Komiteen vil understreke den store betydning aktiv norsk deltakelse i EUs 7. Rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter (2007–2013) har for norsk forskning, da dette er verdens største internasjonale forskningsprogram. Komiteen merker seg også at dette er det mest omfattende forskningssamarbeidet Norge deltar i faglig og økonomisk, med en norsk kontingent på om lag 10 mrd. kroner i perioden. Komiteen merker seg at EUs prioriteringer på forskningsfeltet derfor har stor innflytelse også på Norges prioriteringer, og at Norge aktivt må søke å påvirke i forkant av at viktige beslutninger på feltet blir fattet.

Komiteen merker seg at Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) nå står foran valg av sine første kunnskaps- og innovasjonsnettverk, og vil understreke viktigheten av at Regjeringen i samråd med Forskningsrådet sikrer størst mulig norsk deltakelse i disse. EIT skal arbeide for tettere samarbeid mellom høyere utdanning, forskning og næringsliv; for å sikre innovasjon, økt sysselsetting og vekst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at NTNU er utpekt til å lede utviklingen av en paneuropeisk forskningsinfrastruktur innen CO2-fangst og lagring, ESFRI, som forutsettes klar til drift i løpet av 2012. Oppstartsmidler på 120 mill. kroner ble bevilget som ledd i Regjeringens krisepakke for oppgradering og renovering. Disse medlemmer konstaterer at det ikke er avsatt nye midler på 2010-budsjettet og at prosjektet mangler finansiering. Disse medlemmer mener det er viktig at Norge følger opp sine internasjonale forpliktelser i CO2-forskningen og ber Regjeringen avklare prosjektets videre fremdrift og komme tilbake til Stortinget på egnet måte og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010.

5.3 Nærings- og handelsdepartementet – Forskning, innovasjon og internasjonalisering

Programkategorien 17.20 Forskning, innovasjon og internasjonalisering omfatter bl.a. Nærings- og handelsdepartementets bevilgninger gjennom Norges forskningsråd under kap. 920, jf. også punkt 5.1 foran.

Statlig investeringsfond under kap. 921 post 95 behandles av finanskomiteen. Øvrige kapitler under denne programkategorien behandles av næringskomiteen.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 307 000 000 under dette kapitlet.

Departementet angir i proposisjonen departementenes felles målstruktur fra 2010 for tilskuddene gjennom Forskningsrådet; mål som er lagt til grunn for bevilgningene også under dette kapitlet.

Tilskuddet via Forskningsrådet omfatter programmet for økt FoU-innsats i næringslivet, bl.a. Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), og nærings-ph.d. og tematiske virkemidler. Videre gis grunnbevilgninger til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene, enkelte samfunnsvitenskaplige institutter og de strategiske programsatsingene på teknologiområder rettet mot høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner. Tilskuddet omfatter også kommersialisering av forskningsresultater og nettverkstiltak, samt ulike virksomheter som Haldenprosjektet, Teknologirådet og de forskningsetiske komiteer.

Komiteen tar rapporten fra 2008–2009 samt de overordnete målene for 2010 til etterretning og merker seg at det fra 2010 er utarbeidet en felles målstruktur som skal gjelde for tildelingene fra alle departementene til Forskningsrådet. Komiteen vil understreke viktigheten av at Regjeringen legger til rette for og stimulerer til at næringslivets forskningsinnsats øker. Komiteen mener at dette særlig er viktig i en tid da deler av norsk næringsliv opplever usikre markedsforhold.

Komiteen vil særlig fremheve viktigheten av de brukerstyrte programmene, og viser til Møreforsknings seneste rapport fra februar 2009 som viser at offentlig støtte til forskning i næringslivet gir gode resultater. Komiteen ser positivt på at det i 2008 deltok 1 100 norske bedrifter i de brukerstyrte programmene, hvorav 700 var små og mellomstore bedrifter. Komiteen deler også departementets positive syn på at andelen utenlandske samarbeidspartnere i prosjektene har økt de siste årene, og at stadig nye virksomheter blir deltakere.

Komiteen merker seg at Møreforsknings rapport også fastslår at de brukerstyrte programmene kommer hele samfunnet, og ikke bare bedriftene, til gode gjennom langsiktig kompetanseoppbygging, vitenskapelige publiseringer, doktorgradsutdanning og bedre samarbeid mellom næringsliv og akademia.

Komiteen vil særlig understreke at Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) ser ut til å treffe bedriftenes behov godt, og at prosjektene kjennetegnes av internasjonalt samarbeid, høy innovasjonsgrad og stort potensial for verdiskapning.

Komiteen merker seg at Forny-programmet, som skal bidra til økt verdiskapning gjennom kommersialisering av forskningsresultater, har vært evaluert i 2009. Komiteen merker seg at til tross for at evalueringen viser relativt beskjedne resultater sammenlignet med tilsvarende utenlandske programmer, vil Regjeringen videreføre Forny-programmet i 2010. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at Forskningsrådet vektlegger planlegging av nye tiltak som kan sikre bedre resultater av innsatsen for å kommersialisere forskningsresultater i fremtiden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at tilskuddet til BIA er foreslått økt med 25 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2009. Forslaget til statsbudsjett for 2010 innebærer imidlertid en reduksjon i bevilgningen til BIA på om lag 50 mill. kroner sammenlignet med 2009-budsjettet inkludert tiltakspakken. Rammen er dermed på om lag 365 mill. kroner i 2010.

Flertallet viser til at BIA- programmet er et stort program som mottar mange og gode søknader og er det eneste programmet som er rettet mot bredden av norsk næringsliv, og viser til at BIA også er viktig for finansieringen av og kapasitetsbyggingen i de teknisk-industrielle instituttene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at BIA – Brukerstyrt innovasjonsarena – er svært viktig for industrien, og at det i 2009 ble styrket som følge av finanskrisen. Disse medlemmer har merket seg at det har vært rekordstor interesse for programmet, og at Forskningsrådet hadde lagt opp til en søknadsrunde høsten 2009. Disse medlemmer har videre merket seg at denne utlysningen er nå avlyst fordi den forespeilede økningen ikke ligger inne i forslag til statsbudsjett. Flere påbegynte initiativ til felles forskningsprosjekter i industrien må nå derfor legges på is inntil det kommer en ny utlysning. Disse medlemmer ber departementet om å komme tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2010.

Disse medlemmer ser kombinasjonen av læresenter/vitensenter, opplevelsessenter for barn og unge, møteplass for næringsliv og regionalt samarbeid om etter- og videreutdanning av lærere som spennende. Disse medlemmer finner grunn til å påpeke at det i en teknologitung region som Agder er et betydelig behov for rekruttering til teknologiske studier, og at dagens vitensentersatsning i liten grad dekker Agder-fylkene. Disse medlemmer har merket seg at Vitensenteret Sørlandet arbeider med å utvikle et regionalt vitensenter for Agder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det er avgjørende viktig å styrke næringslivets evne til å igangsette forskning og utvikling (FoU). Særlig viktig er det å styrke ordningene som direkte stimulerer til FoU i bedriftene.

Disse medlemmer viser til at BIA er Forskningsrådets største program og en av norsk næringslivs viktigste samarbeidspartnere. 50 pst. av FoU-investeringene i Norge gjøres av bedrifter som har BIA som eneste finansieringskilde. BIA finansierer FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i bedriftenes egne strategier og utfordringer. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 innebærer at det ikke vil bli utlyst midler til nye prosjekter høsten 2009. Over 160 støtteverdige prosjekter står i kø for å realiseres, og det er avgjørende at man fra statlig hold legger til rette for økt FoU-aktivitet i næringslivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at industrien på Sørlandet i samarbeid med UiA og Agderforskning har bidratt til å etablere et nytt teknisk-industrielt institutt, Teknova, som allerede etter kort tid er i ferd med å etablere seg som en viktig forskningspartner for industrien på Sørlandet. Disse medlemmer mener det er viktig at dette instituttet kan utvikle kompetanser som supplerer de eksisterende forskningsmiljøene i Norge. Disse medlemmer ber Nærings- og handelsdepartementet legge til rette for en prosess slik at nye institutter kan kvalifisere seg til å få grunnbevilgning på linje med de andre teknisk-industrielle instituttene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor bevilgningene til Forskningsfondet ble økt med 70 mill. kroner, herav 50 mill. kroner til Brukerstyrt Innovasjonsarena.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke den næringsrettede forskningen gjennom Forskningsrådets programmer med 150 mill. kroner, herunder 50 mill. kroner øremerket Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA).

Dette medlem mener det er et betydelig potensial for FoU knyttet til arbeidskraftsbesparende teknologi til bruk i offentlig sektor, og særlig i helsesektoren. Dette vil øke effektiviteten i sektoren og dermed bedre både behandlingskapasitet og ikke minst frigjøre tilstrekkelig antall hender som det er og vil bli behov for i tiden som kommer. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn tas til orde for at Forskningsrådet igangsetter et program for forskning på arbeidskraftsbesparende teknologi i helsesektoren, med en ramme på 50 mill. kroner.

Dette medlem viser i denne sammenheng også til Venstres alternative statsbudsjett og forslagene om en styrking av satsingen på miljøteknologi (100 mill. kroner) og FoU-kontrakter (50 mill. kroner) under rammeområde 9.

Skattefunn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er avgjørende viktig å styrke næringslivets FoU-evne. I denne forbindelse er den velfungerende og ubyråkratiske Skattefunn-ordningen særlig viktig.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til finansinstillingen hvor det ble foreslått å bevilge 40 mill. kroner til å gjenopprette ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn som Regjeringen fjernet i 2006. I tillegg foreslås det bl.a. å heve prosjektgrensene til 8 mill. kroner for bedriftsinterne og 12 mill. kroner for eksterne prosjekter, å fjerne ordningen om maksimal timesats på kr 500 og å fjerne begrensningen på antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen.

5.4 Fiskeri- og kystdepartementet – Forskning og innovasjon

Programkategori 16.20 Forskning og innovasjon omfatter Fiskeri- og kystdepartementets bevilgninger til marin forskning og innovasjon. Tilskuddene som behandles av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen gjelder Norges forskningsråd, ulike forskningsinstitutter og drift av forskningsfartøy, jf. også punkt 5.1.

Kap. 2415 Innovasjon Norge behandles av næringskomiteen.

Departementet ser det som et hovedmål at Norge skal ha en internasjonalt ledende posisjon innen marin forskning og innovasjon, og angir budsjettprioriteringene på feltet ut fra dette. Forskningsinnsats knyttet til utfordringene i nordområdene vil være et prioritert område.

Kap. 1020 Havforskningsinstituttet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 587 850 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at Havforskningsinstituttet (HI) er et rådgivende forskningsinstitutt med forvaltningsoppgaver. HI har det nasjonale ansvaret for rådgiving knyttet til de marine økosystemene og representerer Norge i Det Internasjonale rådet for havforskning (ICES). Komiteen slutter seg til Regjeringens prioriterting av målet om å "skaffe kunnskapsgrunnlag og gi forvaltningsråd for å sikre at havbruksproduksjonen skjer på en bærekraftig og miljøvennlig måte". Oppnåelsen av dette målet er etter komiteens oppfatning en forutsetning for videre vekst i oppdrettsnæringen. I denne anledning vil komiteen, i likhet med Regjeringen, understreke betydningen av forskning på lakselus som trussel mot villaksen og dermed mot bærekraft i næringen. Komiteen vil også peke på det viktige arbeidet HI gjør i arbeidet med olje-fisk-konflikter og legge til grunn at god kunnskap og felles virkelighetsoppfatning er av stor viktighet for å dempe konfliktene. Komiteen er kjent med at HI nyter stor respekt for sin faglige tilnærming til alle næringene og mener at HIs engasjement innenfor olje-fisk-konflikt er av stor betydning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er nødvendig å styrke fagmiljøene i Tromsø, som Polarinstituttet og Havforskningsinstituttet, med særlig ansvar for forvaltningsplanen, miljøovervåking og klimaforskning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skeptisk til rolleblandingen av forskning og forvaltning og mener organiseringen og finansieringen av HI på sikt bør evalueres.

Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene

Departementet foreslår en bevilgning på kr 181 900 000 under dette kapitlet.

Komiteen har merket seg at fartøykapasiteten til Havforskningsinstituttet er sentral for å opprettholde den virksomheten HI driver, selv om HI også har mulighet for å leie inn ekstra fartøykapasitet. Komiteen kunne imidlertid gjerne sett at HI i større grad ble gitt en nasjonal rolle i forhold til å koordinere den samlede statlige forskningsfartøykapasiteten.

Komiteen slutter seg til at prosjektering av nytt havgående og isbrytende forskningsfartøy videreføres og imøteser en snarlig avklaring av anskaffelse av nytt fartøy. Komiteen kunne imidlertid ønsket seg noe større grad av samordning mellom HI og andre statlige aktører og departementer som har lignende fartøybehov.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at klimakrisen øker behovet for forskningsaktivitet i polar- og nordområdene. Forskningsinfrastrukturen må styrkes, herunder investering i nytt isgående fartøy.

Kap. 1022 NIFES

Departementet foreslår en bevilgning på kr 138 200 000 til NIFES – Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning.

Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at NIFES er en sentral aktør for forskning og forvaltning innen norsk sjømat og ernæring. Disse medlemmer mener at en styrking av havbruksforskningsarbeidet er viktig både for å gjøre en bærekraftig vekst i norsk havbruksnæring mulig, men også for å oppnå målet om økt grad av videreforedling av fisk i Norge. Disse medlemmer er imidlertid skeptisk til rolleblandingen av forskning og forvaltning og mener organiseringen og finansieringen på sikt bør evalueres.

Kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

Departementet foreslår en bevilgning på kr 496 931 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til finansinnstillingen og foreslår at post 50 Tilskudd til Noregs forskningsråd under dette kapitlet reduseres med 3 mill. kroner.

5.5 Landbruks- og matdepartementet – Forskning og innovasjon

Programkategori 15.20 Forskning og innovasjon omfatter Landbruks- og matdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer, vesentlig via Norges forskningsråd, og basisbevilgninger til forskningsinstitutter, jf. også punkt 5.1.

I departementets strategi for forskning og forskningsbasert innovasjon er kunnskapsbehovene fordelt på fem tematiske områder: Mat, helse og forbruker; tre og energi; tjenester; miljø- og ressursforvaltning; landbruk og samfunn. I alle disse temaene er forskning som går på landbrukets klimaarbeid prioriterte. Det samme gjelder bioteknologi.

Kap. 1137 Forskning og innovasjon

Departementet foreslår i en bevilgning på i alt kr 407 831 000 under dette kapitlet. Bevilgningen gjelder forskningsaktivitet i regi av Norges forskningsråd, samt basisbevilgninger til forskningsinstitutter, dvs. grunnbevilgninger og strategiske instituttprogrammer. Omstillingsmidlene gjelder Veterinærinstituttets flytting til Ås.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til proposisjonen og vil understreke at budsjettkapitlet òg omfattar vidareutvikling av samarbeidet innanfor instituttsektoren på Campus Ås.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at basisbevilgningens andel av de totale driftsinntektene ved landbruksforskningsinstituttene fortsatt ligger over tilsvarende andel ved miljøinstituttene. Disse medlemmer er kjent med at mange av miljøinstituttene konkurrere om mange av de samme prosjektene som landbruksinstituttene. Disse medlemmer vil peke på at dette skaper en uheldig konkurransesituasjon hvor de med mest basisbevilgninger kan levere de billigste anbudene på utlyste prosjekter, samt i større grad egenfinansiere forskning. Disse medlemmer peker på at dette på sikt ikke kan anses å være i tråd med Stortingets ambisjon om å tildele offentlige forskningsmidler etter åpen konkurranse. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen legger vekt på å fortsette arbeidet med å samordne finansieringen av alle forskningsinstituttene, uavhengig av hvilket departement de er underordnet.

Disse medlemmer mener at flyttingen av Veterinærinstituttet til Ås ikke er en optimal løsning for det svært sterke fagmiljøet ved instituttet og viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 176 (2007–2008.) Disse medlemmer mener at man innenfor bevilgningene på dette kapitlet også burde utredet en sammenslåing med Universitetet i Oslo.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader vedrørende saken i Innst. S. nr. 176 (2008–2009).