Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 13 i Prop. 1 S (2009–2010)

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

2.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 13 Miljø

2.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 21. oktober 2009 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. 27 S (2009–2010). Ved Stortingets vedtak 26. november 2009 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til kr 4 084 547 000, jf. Innst. 2 S (2009–2010).

2.1.2 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Rune Henriksen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Kristin Sund, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen og fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, er svært tilfreds med den store miljøsatsingen i statsbudsjettet for 2010. Flertallet vil særlig fremheve at den samlede miljøinnsatsen øker med om lag 17 pst. fra 2009, til om lag 37,5 mrd. kroner. Tiltak mot nedhugging av regnskog, investeringer i kollektivtrafikk og jernbaneutbygging, fornybar energi, energieffektivisering og miljøteknologi er de mest sentrale satsingsområdene.

Flertallet vil understreke at de menneskeskapte klimaendringene er den største utfordringen menneskeheten står overfor, og følger derfor forhandlingene om en ny global klimaavtale tett. Flertallet er svært opptatt av at de norske forhandlingsposisjonene skal bidra til en avtale som inneholder konkrete forpliktelser til utslippsreduksjoner som gjør at togradersmålet kan nås. Det innebærer at utslippene må reduseres med 50–85 pst. innen 2050. Flertallet ser det som avgjørende at de rike landene viser vilje til å gjøre noe med egne utslipp samtidig som man betaler for nødvendige utslippsreduksjoner og tilpasninger til klimaendringer i utviklingsland. Flertallet registrer med glede at det norske finansieringsforslaget som ble lagt frem under klimatoppmøtet i Poznan i 2008 har blitt møtt med stor interesse og har bidratt til å drive forhandlingene fremover. Flertallet er også opptatt av å få på plass gode mekanismer for utslippsreduksjoner gjennom å hindre nedhugging av regnskog. Regnskoghugst står for rundt 20 pst. av verdens samlede utslipp, og flertallet ser det som svært viktig at regnskogsatsingen fra Norges side har gitt gode resultater, og at innsatsen trappes ytterligere opp i budsjettet for 2010.

Både Lavutslippsutvalget og den britiske Stern-rapporten mener at store utslippsreduksjoner kan gjennomføres uten at dette får spesielt store økonomiske konsekvenser. Flertallet vil understreke at det blir billigere å gjennomføre store utslippsreduksjoner dersom man starter tidlig. Det er også viktig å bruke ressurser på teknologiutvikling som muliggjør store reduksjoner frem i tid. Flertallet vil peke på at det med klimaforliket som ble vedtatt i Stortinget, er lagt et viktig politisk grunnlag for tverrpolitisk samarbeid om å redusere utslipp av klimagasser i Norge.

CO2-håndtering

Flertallet peker på at CO2-håndtering er et av de viktigste tiltakene Norge kan gjennomføre for å redusere utslippene av klimagasser. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen har satt av om lag 3,3 mrd. kroner til oppfølging av CO2-håndteringsprosjektene på blant annet Mongstad. Flertallet vil peke på de utfordringene som knytter seg til driftsmønsteret ved gasskraftverket på Kårstø, og imøteser utredningen fra Gassco og Gassnova om en mulig integrasjonsløsning mellom gasskraftverket og gassterminalen som etter planen skal legges frem i februar.

Miljøteknologi

Flertallet er opptatt av at nye teknologiske løsninger er nødvendig for å kunne møte klimautfordringen, og er derfor fornøyde med at det blir bevilget 140 mill. kroner til en ny ordning som skal stimulere til pilot- og demonstrasjonsprosjekter innenfor miljøteknologi. 100 mill. kroner vil være øremerket forskning på 2. generasjons biodrivstoff.

Ny fornybar energi

Flertallet støtter Regjeringens visjon om at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon og være ledende innenfor utvikling av miljøvennlig energi. Flertallet er svært tilfreds med at det er inngått en intensjonsavtale om et felles grønt sertifikatmarked med Sverige. Dette vil sikre stabile og gode rammevilkår for utbyggere av ny fornybar energi i Norge, og bidra til at både Sverige og Norge kan få realisert sine høye ambisjoner på fornybarområdet. Inntil sertifikatmarkedet er på plass, er flertallet opptatt av gode overgangsordninger som sørger for at planlaget investeringer ikke stopper opp. Flertallet vil videre peke på at prosessen med å implementere EUs fornybardirektiv vil legge føringer på omfanget av energieffektivisering og utbygging av ny fornybar kraftproduksjon i Norge frem mot 2020. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen legger opp til en videre økning i bevilgningene til omlegging av energibruk og energiproduksjon. Det ble i budsjettet for 2009 satt av 10 mrd. kroner ekstra til grunnfondet for fornybar energi, og flertallet er glade for at grunnfondet trappes opp ytterligere med 5 mrd kroner i budsjettet for 2010.

Kollektivtrafikk

Flertallet peker på transportsektorens store miljøutfordringer. Spesielt gjelder dette veksten i utslipp av klimagasser, men vegtrafikken er også den dominerende kilden til lokal luftforurensning og støy. Klimagassutslippene fra transportsektoren utgjør om lag 25 pst. av de samlede utslippene i Norge.

Flertallet vil understreke at jernbanesatsingen er en viktig miljøsatsing, både for å redusere lokal luftforurensning i og rundt de store byene, men også for å begrense utslippene av klimagasser. Flertallet er derfor svært tilfreds med at Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til investeringer, vedlikehold og drift av jernbanenettet med over 1,3 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2009.

Flertallet er også tilfreds med at det store løftet som ble gjort på belønningsordningen for kollektivtrafikk i budsjettet for 2009 videreføres og styrkes ytterligere i 2010.

Friluftsliv

Flertallet vil understreke betydningen av friluftslivet og viktigheten av å sikre arealer, rettigheter for fri ferdsel og tilretteleggelse for aktivitet. Friluftslivet har også stor betydning for folkehelsa. Flertallet er derfor tilfredse med at friluftsbudsjettet styrkes, og at arbeidet med interkommunale friluftsråd får et nødvendig løft.

Naturmangfold

2010 er FNs internasjonale naturmangfoldår. Flertallet vil fremheve at Norge har som mål å stanse tapet av det naturmangfoldet innen 2010. Dette har vært en svært ambisiøs målsetting. Ved siden av klimaendringer er bevaring av naturmangfoldet vår største miljøutfordring. De siste 50 årene har mennesket endret økosystemet raskere og mer ekstremt enn i noen annen periode i vår historie. Flertallet vil peke på at den nye naturmangfoldloven blir et svært viktig redskap for å sikre mangfoldet i norsk natur. Den største delen av naturmangfoldet vil alltid befinne seg utenfor verneområdene, og med den nye loven har all norsk natur fått en beskyttelse. Flertallet vil imidlertid understreke betydningen av god nok kunnskap om arter og naturtyper på alle forvaltningsnivåer for at loven skal fungere optimalt. Flertallet er derfor fornøyd med at tilskuddene til å bevare det norske naturmangfoldet øker betydelig i forslaget til budsjett, og at en stor del av de friske midlene er knyttet til oppfølging av naturmangfoldloven.

Flertallet vil peke på at vern av naturområder er et viktig virkemiddel for å stanse tapet av arter og økosystem, men i tillegg til nytt vern ligger det store utfordringer i å ta bedre vare på de områdene som allerede er vernet. Flertallet er derfor svært tilfreds med at det er foreslått en ny modell for lokal forvaltning av nasjonalparker og andre store verneområder gjennom et interkommunalt nasjonalparkstyre/verneområdestyre, og med et sekretariat bestående av en nasjonalparkforvalter som skal ansettes av fylkesmannen, men være underlagt styret. Flertallet vil særlig understreke de gode erfaringene som er gjort blant annet gjennom Dovrefjellrådet, og mener den nye forvaltningsmodellen er en viktig oppfølging av kritikken som fremkommer i Riksrevisjonens rapport fra 2006 om forvaltning av verneområdene.

Flertallet viser til at Regjeringen legger opp til at nasjonalparkplanen blir fullført i løpet av 2010.

Skogvern

Flertallet viser til at om lag 1,75 pst. av skogarealet i Norge er vernet. Hovedstrategien i arbeidet med økt skogvern er å sikre høy faglig kvalitet ved at de viktigste områdene blir fanget opp i arbeidet, samtidig som en sikrer god dialog med skogeiere og andre interessegrupper. Flertallet har merket seg at arbeidet med frivillig vern nå skjer i et svært høyt tempo, og er opptatt av at samarbeidet om frivillig vern med Norges Skogeierforbund må videreføres i 2010.

Villaks

Flertallet er tilfreds med at bevilgningene til bevaring av villaksen videreføres på et høyt nivå, og har merket seg at man med friskemeldingen av Rana-vassdragene har nådd en viktig milepæl i kampen mot gyro-parasitten. Flertallet ser frem til den planlagte gjennomføringen av tiltak for å bli kvitt parasitten i Vefsna. Flertallet har imidlertid merket seg at lakselus er et sterkt økende problem for villaksen, og vil følge utviklingen i oppdrettsnæringen nøye.

Miljøgifter og forurensning

Flertallet viser til de store utfordringene vi står overfor når det gjelder oppryddingstiltak i vann, grunn og sedimenter som er forurenset av farlige miljøgifter.

Flertallet understreker at det er viktig at tiltakene i stortingsmeldingen om miljøgifter og handlingsplanen for opprydding av forurenset sjøbunn og forurenset jord i barnehager, blir fulgt opp. Flertallet har merket seg at det fremover vil bli satt fokus på opprydning i gruver der Miljøverndepartementet er eier.

Flertallet er tilfreds med at Regjeringen vil videreføre arbeidet med overholde Norges forpliktelser i Gøteborgprotokollen, og er særlig opptatt av avtalen mellom Miljøverndepartementet og næringsorganisasjonene om reduksjon av NOx-utslipp. Flertallet er også glade for at arbeidet med å følge opp REACH – det nye, omfattende EØS-kjemikalieregelverket – styrkes.

Flertallet viser til at det i stortingsmeldingen om helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten legges opp til at det legges frem en oppdatert forvaltningsplan i 2010. En forutsetning for en slik oppdatering er innhenting av kunnskap i forhold til seismikk, bunnforhold, konsekvenser for sjøfugl og fisk og andre maritime miljøhensyn. Flertallet viser til at ferdigstillelse av MAREANO og forskningsprogrammet SEAPOP for sjøfugl må gjennomføres i tråd med forvaltningsplanen før en oppdatert forvaltningsplan kan legges frem i 2010.

2.1.3 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Oskar Jarle Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, viser til at Norge er et land med en unik natur og naturlandskap. Det er både et privat og offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Disse medlemmer vil legge vekt på at myndighetene inntar en forvalterrolle, fremfor å bli en museumsvokter i miljøpolitikken.

Disse medlemmer viser til at grunnleggende for Fremskrittspartiets miljøpolitikk er blant annet følgende:

• Norsk industri og næringsliv skal operere under så strenge miljøkrav som det er mulig for industrien å håndtere. (BAT).

• Lokale utfordringer må løses lokalt, globale utfordringer må løses globalt.

• Aktivt artsvern fremfor passivt arealvern.

• Aktive miljøtiltak fremfor passive avgiftstiltak.

Avfall

Disse medlemmer mener at avfallspolitikken trenger en grundig gjennomgang der en vurderer den totale miljøbelastning de ulike tiltak medfører.

Disse medlemmer viser spesielt til den omfattende eksport av avfall til forbrenningsanlegg i Sverige. Rammevilkåra med særnorske avgifter gjør at våre forbrenningsanlegg ikke klare å konkurrere på pris og får derav ikke nytte ledig kapasitet som skulle gå til fjernvarmenettet. Betydelige investeringer er gjort med støtte fra Enova men på grunn av lav kapasitetsutnyttelse er mange av disse anlegga i dag ulønnsomme.

Disse medlemmer mener atdet må være et mål å harmonisere avgiftsregimet med våre naboland slik at uhensiktsmessige og miljøkrevende løsninger bortfaller gjennom å fjerne slike avgifter.

Miljøavgifter

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet mener en spekulativ bruk av såkalte miljøavgifter svekker miljøarbeidets troverdighet når inntektene ender opp i statskassen i stedet for å gå til miljøtiltak. Disse medlemmer mener fondsordninger burde brukes i langt større grad, hvor miljøavgifter som tas inn øremerkes til konkrete miljøformål.

Villaks

Disse medlemmer viser til at bevaring og styrking av landets villaksbestander er en prioritert oppgave for Fremskrittspartiet. Det er grunn til å peke på at forsuring fortsatt i enkelte elver fortsatt forårsaker fiskedød i Sør-Norge og at det fortsatt er elver som har behov for kalking hvor kalkingsprosjekter ikke er satt i gang.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet er uenig med Regjeringen som i årets budsjett svekker bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, og mener det fortsatt ikke er tilfredsstillende satsing for å sikre villaksen gode levekår for fremtiden, derfor øker Fremskrittspartiet gyrobevilgningen med 14 mill. kroner i sitt alternative budsjettforslag. Kunnskap om hvilke forhold som påvirker laksen i elv er av stor betydning for villaksforvaltningen.

For øvrig er også økningen av lakselus og utvikling av resistens mot lusemiddel et betydelig problem som det må settas i gang tiltak mot.

Kystkultur

Disse medlemmer viser til at det lenge har vært en uttalt målsetting fra et stort flertall på Stortinget å øke satsingen på maritim- og kystkultur. Derfor styrker Fremskrittspartiet denne posten med 3 mill. kroner i sitt alternative budsjettforslag.

Artsmangfold og vern

Disse medlemmer viser til etablering av konkrete handlingsplaner for gjennom aktivt artsvern å redde og styrke arter som Norge har et særskilt ansvar for å ivareta. Disse medlemmer mener dette arbeidet kunne vært ytterligere styrket i forhold til det passive artsvernet. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer blant annet å styrke fjellrevarbeidet med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer stiller seg sterkt tvilende til om passivt arealvern er veien å gå. Det er grunn til å peke på at det har vært drevet hogst til lokal industri og eksport i Norge i århundrer og at artsmangfoldet tilknyttet norsk skog nærmest ikke er påvirket av dette. Likeens er det grunn til å peke på at norsk skogbruk har innført at "Levende skog"-standard og at endringene i skogbruket for øvrig har medført at mengden nedfallsskog og død skog ikke har vært så stor som i dag på århundrer. Begge disse faktorene medfører at disse medlemmer nå mener man bør fokusere på å ta vare på de områdene som allerede er vernet, fremfor å opprettholde tempoet i verning av nye områder. Tiden og ressursene bør benyttes til å opprettholde kulturlandskapet, utrede miljø- og samfunnseffekt av gjennomført vern og etablere forvaltningsplaner for allerede vernede områder. Derfor kutter Fremskrittspartiet i de poster på Regjeringens budsjett som er avsatt til etablering av nytt vern.

Rovdyr

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker en endring av rovdyrpolitikken. Vi mener det høye konfliktnivået skyldes at det ikke er samsvar mellom politikernes og vanlige folks syn på behovet for et stort antall rovdyr i norsk natur. Løsningen på dette er ikke å kaste mer penger etter rovdyrforvaltningen, men å redusere bestandsmålene og gi lokale politikere mer direkte innflytelse over forvaltningen av norsk rovdyrpolitikk, samt å lage et mer liberalt regelverk for skade- og nødvergefelling. Såkalte rovdyrsikre gjerder er tilsynelatende Regjeringens viktigste virkemiddel i rovdyrpolitikken. Disse medlemmer finner det meget betenkelig at gjerdene tilsynelatende utelukkende sperrer sauen inne fra viktige beiteområder, men ikke klarer å sperre rovdyrene ute.

Friluftsliv

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet mener det ikke bør være en statlig oppgave å engasjere seg i hva voksne folk gjør på fritiden. Men i en anerkjennelse av at norsk ungdom i stadig mindre grad er fysisk aktive og ute i naturen, mener disse medlemmer det er viktig å støtte opp om tiltak som retter seg mot ungdom, men også mot mennesker med fysiske og psykiske utfordringer. Mange kommuner har også gjennom nasjonale verneprosesser fått beslaglagt store arealer, og da kan tilrettelegging for friluftsbasert turisme være med å bidra til en kompensasjon for kommunenes tapte rett til selvstendig arealdisponering.

Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

2.1.4 Høyres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 13 settes til 3 917 547 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 167 000 000 kroner.

Disse medlemmer tar miljøutfordringene og generasjonsperspektivet alvorlig. Disse medlemmer vil prioritere tiltak som gir reell miljøforbedringer, og vil ha effektive og treffsikre miljøtiltak. Respekt for privat eiendomsrett og bruk av markedet er nødvendig for en effektiv håndtering av miljøutfordringene.

Klimautfordringen

Disse medlemmer viser til at den antageligvis største utfordringen verden står ovenfor er trusselen om alvorlige menneskeskapte klimaendringer. Disse medlemmer har merket seg at FNs klimapanel slår fast at dersom vi skal unngå at klimasituasjonen kommer ut av kontroll, og gjennomsnittelig temperaturøkning begrenses til 2–3 grader over før-industrielt nivå, må økningen av verdens utslipp av klimagasser stanses, og snus til en nedgang innen 2015 og reduseres med 50–80 pst. av dagens nivå innen 2050. Det er derfor avgjørende at det oppnås enighet om en internasjonal avtale om reduksjon i utslippene av klimagasser på klimatoppmøtet i København i 2009. Samtidig er det nødvendig med nasjonal innsats for å redusere klimagassutslippene i tråd med klimaforliket.

Disse medlemmer mener at løsningen på klimautfordringen ligger i å utvikle ny teknologi som gir lavere klimagassutslipp. Disse medlemmer har merket seg at bl.a. Stern-rapporten slo fast at investeringer i mer klimavennlig teknologi antageligvis er den mest lønnsomme investering vi kan gjøre. Det er derfor viktig at det offentlige legger til rette for at det blir lønnsomt for private å utvikle miljøteknologi gjennom økonomiske rammebetingelser som kvotehandel eller CO2-avgift som setter en pris på klimautslipp og som gjør det lønnsomt å investere i teknologi som gir utslippsreduksjoner, samt setter utslippskrav.

Disse medlemmer mener at også det offentlige må spille en viktig rolle for å utvikle miljøteknologi. Tiltak som etter disse medlemmers mening behøver statlig medfinansiering er forskning og utvikling av ny teknologi, samt investeringer i å ta ny teknologi i bruk i industrielle prosesser.

Disse medlemmer mener derfor at det bør brukes betydelige midler også over statsbudsjettet de nærmeste ti årene på utvikling og investering i klimavennlig teknologi. Disse medlemmer mener at miljøteknologi bør bli et fjerde satsingsområde for avkastningen av Statens pensjonsfond – Utland.

Disse medlemmer foreslår derfor at det opprettes et nytt fond som skal gi investeringsstøtte til investeringer i ny klimavennlig teknologi i norske bedrifter, og foreslår å bevilge 5 mrd. kroner i fondskapital til dette i statsbudsjettet for 2010. Dette kommer i tilegg til de foreslåtte bevilgninger til forskning og utvikling, fangst og lagring av CO2 og ny fornybar energi.

Disse medlemmer peker på at stabile rammebetingelser er viktig for å utløse investeringer i miljøteknologi. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i statsbudsjettet foreslår å fjerne avgiftsfritaket for biodiesel, og mener dette er uheldig. Disse medlemmer erkjenner at en del typer biodrivstoff har uheldige virkninger i form av at produksjon av disse går på bekostning av produksjon av mat, og dermed driver internasjonale matvarepriser opp, noe som særlig rammer de fattigste i verden. Disse medlemmer erkjenner også at ikke alle former for biodrivstoff har en entydig og klart positiv klimaeffekt. Disse medlemmer mener at det ikke nødvendigvis er slik at dagens biodrivstoff (1. generasjons biodrivstoff) er den endelige løsningen på utslipp fra transportsektoren. Disse medlemmer peker likevel på at det er denne typen drivstoff som nå er i markedet, som er distribusjonsklar og kan brukes nå. Disse medlemmer mener at det haster med å redusere klimagassutslippene og at "det beste ikke må bli det godes fiende". Økt bruk av biodrivstoff er et av de virkemidler som gir raskest effekt i form av reduserte klimagassutslipp fra transportsektoren. Disse medlemmer peker videre på at et omsetningspåbud, slik Regjeringen foreslår, ikke påvirker de uheldige sidene ved biodrivstoff i forhold til et avgiftsfritak.

Disse medlemmer peker videre på at selv om dagens former for biodrivstoff kan ha svakheter, så vil bruk av disse danne vei for 2. generasjons biodrivstoff med færre uheldige effekter. Disse medlemmer peker blant annet på at den formen for biodiesel som det er planer om å produsere på Follum er 2. generasjons biodiesel basert på avfall fra skogen, og derfor ikke går på bekostning av verdens matproduksjon.

Disse medlemmer peker på at til tross for biodiesel kan gi et betydelig bidrag for å redusere utslippene av klimagasser fra transportsektoren, så er den med dagens oljepris noe dyrere å produsere enn konvensjonell diesel, og CO2-avgiften på diesel er for lav til å dekke hele denne forskjellen. Dersom ikke forskjellen mellom konvensjonell diesel og CO2-nøytral diesel dekkes opp gjennom CO2-avgiften, vil det være nødvendig med andre virkemidler, slik som fritak for autodieselavgift dersom biodiesel skal være konkurransedyktig i forhold til konvensjonell diesel, og dermed redusere klimagassutslippene fra transportsektoren. Uten fritaket fra autodieselavgiften eller en økning i CO2-avgiften for fossil diesel vil ikke biodiesel ha noen muligheter i dagens norske drivstoffmarked.

Disse medlemmer peker på at transportsektoren står for om lag en tredjedel av Norges samlede klimagassutslipp. Tiltak i denne sektoren er derfor nødvendig dersom Norge skal nå våre utslippsmålsettinger. Disse medlemmer peker på at det i forbindelse med implementering av EUs fornybardirektiv og EUs krav til nasjonale tiltak i medlemslandene og EØS-landene i deres klimapolitikk vil medføre krav om økt andel fornybar energi og reduserte klimagassutslipp fra transportsektoren i Norge.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens fjerning av avgiftsfritaket fra autodieselavgiften for biodiesel har ført til at Norges eneste biodieselfabrikk, Uniol i Fredrikstad, trolig må legge ned sin produksjon. Uniol har bygget opp et flunkende nytt produksjonsanlegg for biodiesel basert på slakteriavfall, raps og soya til en verdi av 350 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at Norske Skogs planlagte investering i produksjon av 2. generasjons biodrivstoff på Follum basert på skog trolig ikke vil bli gjennom ført i Norge dersom fritaket fra autodieselavgift blir gjennomført. Disse medlemmer merket seg at i valgkampen var miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og daværende næringsminister Sylvia Brustad på Follum og lanserte der Regjeringens forslag om å bevilge 100 mill. kroner til satsing på miljøteknologi i Norge. Disse medlemmer finner det derfor merkelig at kun noen få uker senere presenterer den samme Regjeringen i statsbudsjettet et forslag som sparker bena under det norske hjemmemarkedet for produktet som Norske Skog skulle produsere på Follum. Disse medlemmer peker på at dette er en mangel på stabile rammebetingelser som gjør det mindre attraktivt å investere i miljøteknologi i Norge.

Biologisk mangfold

Disse medlemmer viser til at mangfoldet av livsformer er grunnlaget for menneskets eksistens, livskvalitet og velferd. Det biologiske mangfoldet er utviklet naturlig over lang tid og gjennom kulturpåvirkning. Disse medlemmer vil ta vare på det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner, og mener at det gjøres best gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig bruk. Disse medlemmer mener at vern av skog er viktig for å bevare naturmangfoldet. Samtidig understreker disse medlemmer verdien av privat eiendomsrett og at grunneiere som får sin grunn vernet derfor får full erstatning for de økonomiske konsekvenser av vernevedtaket. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningene til nytt skogvern med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Norge har et særskilt ansvar for å ta vare på den nordatlantiske villaksen. Villaksen er i dag truet fra en rekke kanter, blant annet fra lakseparasitten Gyrodaktylus salaris. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 7 mill. kroner utover Regjeringens forslag til bekjempelse av Gyrodaktylus salaris.

Miljøgifter

Disse medlemmer ønsker å legge til rette for et giftfritt miljø og en tryggere fremtid. Disse medlemmer mener at det er viktig å hindre at kjemikalier og miljøgifter skader helse og miljø. Disse medlemmer peker på at miljøgifter samler seg i naturen, i næringskjeden og dermed i maten vi spiser. Miljøgiftene vi slipper ut i dag, selv i små mengder, vil skape problemer for kommende generasjoner. De er derfor en alvorlig trussel mot kommende generasjoners helse, mot miljøet og den fremtidige matforsyningen. Disse medlemmer mener at det er nødvendig å ha store ambisjoner på dette området. Disse medlemmer peker på at mange av dagens forekomster av miljøgifter er resultat av tidligere tiders miljøsynder. Dette er forurensing det er viktig å rydde opp i så raskt som mulig. Disse medlemmer understreker viktigheten av en systematisk oppfølging av oppryddingstiltak for vann, grunn og sedimenter som er forurenset av miljøgifter. Dette er ofte kostnadskrevende, og det vil etter disse medlemmer være nødvendig med økte bevilgninger til dette viktige arbeidet i årene fremover. Disse medlemmer vil forvalte innsjøer og vassdrag slik at ferskvannsreservoar, fiske- og rekreasjonsområder sikres for fremtidige generasjoner.

Avfall

Disse medlemmer mener det er behov for en bred gjennomgang av avfallspolitikken. Disse medlemmer er tilfreds med at det er innført et forbud mot deponering av nedbrytbart avfall i Norge. Samtidig vil disse medlemmer peke på at der er gitt et betydelig antall dispensasjoner fra deponeringsforbudet. Disse medlemmer peker videre på at i lys av deponiforbudet og behov for energiomlegging er investert store beløp, delvis med støtte fra Enova, i forbrenningsanlegg for avfall, samt i fjernvarmenett. Samtidig går store mengder avfall til forbrenning ved anlegg i Sverige fremfor i Norge på grunn av dårligere rammebetingelser i Norge. Dette representerer en alvorlig utfordring for avfallsforbrenningsanlegg i Norge. Disse medlemmer peker på at denne utfordringen er blitt forsterket som følge av at Sverige har vedtatt å avikle avgiften på forbrenning av avfall fra oktober 2010, mens det ikke er planer om en tilsvarende fjerning av avgiften i Norge. Disse medlemmer mener at vi bør avvikle avgiften på forbrenning av avfall i Norge for at rammebetingelsene for norsk avfallsforbrenning skal bli mer lik de som er i Sverige.

Friluftsliv

Disse medlemmer viser til at satsing på friluftsliv er viktig i det forebyggende helsearbeid. Å legge til rette for at flere tar del i friluftslivet, kommer seg ut i frisk luft og får mosjon kan gi betydelige innsparinger i forhold til senere behandling i det psykiske og somatiske helsevesenet. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til tiltak i friluftsområder med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Kulturminner

Disse medlemmer mener at vern av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv og historie. Vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Disse medlemmer foreslår derfor å øke støtten til vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljø med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Videre foreslår disse medlemmer å øke Kulturminnefondet med 100 mill. kroner.

Mindre byråkrati

Disse medlemmer viser til at det i perioden 2005–2009 under regjeringen Stoltenberg II har blitt hele 12 000 flere statsansatte. 112 små og store statlige etater, direktorater, tilsyn og institusjoner har økt antallet ansatte i løpet av denne fireårsperioden. Disse medlemmer viser til at denne økningen er videreført i statsbudsjettet for 2010. Dette gjelder også innen Miljøverndepartementets budsjettområde.

Disse medlemmer har merket seg at det for Miljøverndepartementets budsjett er en budsjettøkning på nesten 170 mill. kroner, eller om lag 4,1 pst., i forhold til statsbudsjettet for 2008. Korrigerer vi for bevilgningen på 200 mill. kroner i kapital til Kulturminnefondet i 2009, er økningen på 370 mill. kroner, noe som tilsvarer 9,4 pst. Disse medlemmer har merket seg at mye av dette brukes til administrasjon og drift av departementet og underliggende direktorater. Disse medlemmer vil omdisponere en del av disse midlene til direkte innsats for miljøet.

Høyres alternative budsjett. Ramme 13: Miljø

2.1.5 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til Innst. 2 S (2009–2010) og Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en netto ramme på 4 109,547 mill. kroner for rammeområde 13 (miljø), som er 25 mill. kroner høyere enn det Regjeringen legger til grunn i sitt forslag. Dette medlem vil innenfor rammeområde 13 foreslå endringer som bidrar til økt innsats innen skogvern, kulturminnevern, friluftslivstiltak, villaks, bestandsovervåking av rovdyr og støtte til miljøorganisasjoner.

Dette medlem viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 34 (2006–2007), Innst. S. nr. 145 (2007–2008) Norsk klimapolitikk, og er glad for at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2009 i hovedsak følger opp de vedtak som avtalepartnere ble enige om i klimaforliket. Dette medlem vil herunder spesielt peke på bevilgningen til klimainformasjonskampanjen "Klimaløftet, samt bevilgningene til arbeidet med de internasjonale klimaforhandlingene."

Dette medlem viser til at 2009 er utpekt til å være et kulturminneår. Formålet er blant annet å aktualisere og bringe mangfoldet av kulturminnene fram i lyset. Dette medlem er glad for at Stortinget i løpet av forrige periode klarte å følge opp vedtaket fra St.meld. nr. 16 (2004–2005) Innst. S. nr. 227 (2004–2005) "Leve med kulturminner" om å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond slik at fondskapitalen kommer opp i 1,4 mrd. kroner. Avkastningen fra Kulturminnefondet bidrar med 55 mill. kroner til kulturminnetiltak i 2010, men behovet er langt større. Dette medlem foreslår derfor ytterligere kapitalavsetning til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner i 2010.

Dette medlem mener det er behov for å styrke det offentlige bidraget til friluftslivstiltak. Friluftslivet er ikke lenger selvrekrutterende og trenger derfor offentlig støtte. Lavere deltagelse i friluftsliv er dårlig nytt for folkehelsen, og stikk i strid med målsettingen om økt fysisk aktivitet i befolkningen. Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til friluftslivstiltak rettet mot barn, unge, funksjonshemmede og minoriteter med 5 mill. kroner.

Dette medlem mener videre det er behov for å øke bevilgningene til frivillig skogvern med 25 mill. kroner utover regjerings forslag. Skogvern er det mest målrettede tiltaket for å stanse tap av biologisk mangfold. Norsk skogsnatur er svært variert med mange forskjellige naturtyper. Om lag halvparten av våre rødlistearter befinner seg i skogen. Stortinget har satt seg som mål å stanse tap av biologisk mangfold innen 2010, noe som forplikter til økt satsing på skogvern.

Bestandsregistreringene og bestandstallene for store rovdyr har over lang tid vært en kime til konflikt. Det er viktig at de offisielle bestandstallene for rovdyr er tilnærmet de samme som de reelle bestandstallene. Dette er helt avgjørende for tilliten til rovviltforvaltningen. Per i dag er det uenighet knyttet til bestandstall mellom fagmyndigheter og befolkningen i rovdyrområdene. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til bestandsovervåking av rovdyr med 3,8 mill. kroner. Dette medlem foreslår samtidig en økning i bevilgningene til tiltak mot lakselus på 10 mill. kroner.

Dette medlem mener det er behov for å styrke grunnstøtten til enkelte av miljøorganisasjonene som kommer dårlig ut i Regjeringens budsjettforslag, og foreslår som en følge av dette 2,5 mill. kroner til økt grunnstøtte for frivillige miljøorganisasjoner. Dette medlem foreslår samtidig et tilskudd til Norsk Kulturarv på 1 mill. kroner.

Dette medlem viser til Innst. 2 S (2009–2010) og Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det fremmes flere forslag om styrket miljøprofil som ikke direkte berører bevilgninger under dette rammeområdet. Kristelig Folkeparti foreslår en ytterligere omveksling fra skatt på verdiskaping til skatt på miljø. Det foreslås at ulike miljørelaterte avgifter økes med i alt 1,8 mrd. kroner, et proveny som i all hovedsak benyttes til å senke skatter og avgifter for næringsliv og verdiskaping.

Sentrale forslag fra Kristelig Folkeparti for å styrke miljøprofilen i budsjettet utover dette er:

2.1.6 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 13

Sammenligning av primære budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under rammeområde 13. Tabellen viser partienes avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 13. Endring i forhold til Regjeringens forslag i Prop. 1 S (2009–2010) i parentes.

2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 13

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i Prop. 1 S (2009–2010).

Kap. 1400 Miljøverndepartementet

Det foreslås bevilget 580,468 mill. kroner på dette kapitlet for 2010, som er en økning på 1,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2009.

Komiteen mener miljøarbeid er av avgjørende betydning for bærekraftig utvikling og forvaltning nasjonalt og internasjonalt. Miljøpolitikken må forvaltes i henhold til føre-var-prinsippet og ansvaret hver generasjon har på vegne sine etterkommere.

Komiteen påpeker behovet for effektiv og resultatorientert forvaltning av de tilgjengelige ressursene på miljøområdet.

Komiteen er tilfreds med Miljøverndepartementets satsing på informasjonstiltak knyttet til klima- og miljøutfordringene, men understreker samtidig betydningen av frivillig miljøarbeid i det norske samfunn. Det frivillige miljøarbeidet er viktig for å skape engasjement og kunnskap rundt miljøutfordringene.

Komiteen legger stor vekt på den verdifulle innsatsen som gjøres av engasjerte personer i miljø- og kulturvernorganisasjonene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til brev fra Miljøverndepartementet v/statsråden datert 12. november 2009, hvor departementet gjør rede for de fastlagte kriteriene for tildeling av grunnstøtten til frivillige organisasjoner. Flertallet merker seg imidlertid at det er store variasjoner i støttenivået til de forskjellige organisasjonene, og ber om at det foretas en total gjennomgang av kriteriene til støtten til de frivillige organisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti oppfatter det som et problem at det ikke synes å være klare retningslinjer for hvordan støtten til de frivillige organisasjonene fordeles over Miljøverndepartementets budsjett. Disse medlemmer peker på at det fortsatt er behov for en total gjennomgang av støtten til de frivillige organisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener støtten til miljøorganisasjonene i størst mulig grad bør tildeles organisasjonene med utgangspunkt i medlemstall og barne- og ungdomsaktivitet. Øvrige midler bør være støtte til konkrete prosjekter.

Disse medlemmer mener miljøvernorganisasjonene og stiftelsene i større grad bør hente sine inntekter fra privat sektor og fra medlemmer. Dette er organisasjoner som besitter mye kunnskap som bør kunne videreformidles – for eksempel gjennom salg av rapporter og utredninger til offentlige organer og næringsliv.

Disse medlemmer synes det er betenkelig at mange organisasjoner får over halvparten av sine inntekter som støtte over statsbudsjettet, og at en del paraplyorganisasjoner får penger både i første og annet ledd.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke grunnstøtten til frivillige miljøvernorganisasjoner over post 70 med til sammen 2,5 mill. kroner. Økningen fordeles mellom organisasjonene FRIFO, Norges Miljøvernforbund og Miljøagentene. Kristelig Folkeparti foreslår samtidig i sitt alternative budsjett at Norsk Kulturarv gis et tilskudd på 1 mill. kroner over post 73.

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på behovet for en effektiv og resultatorientert forvaltning på miljøområdet. Disse medlemmer viser til at det i perioden 2005–2009 under regjeringen Stoltenberg II totalt sett har blitt hele 12 000 flere statsansatte. 112 små og store statlige etater, direktorater, tilsyn og institusjoner har økt antallet ansatte i løpet av denne fireårsperioden. Disse medlemmer viser til at denne økningen er videreført i statsbudsjettet for 2010.

Disse medlemmer viser til at det derfor i Høyres alternative statsbudsjett er foreslått å redusere bevilgningene til post 1 Driftsutgifter, Miljøverndepartementet med 30 mill. kroner og post 21 Spesielle driftsutgifter, Miljøverndepartementet med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at de er foreslått å redusere bevilgningene til post 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk med 2 mill. kroner og post 81 Tilskudd til lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Bondelagets kritikk av Miljøverndepartementet på budsjetthøringen i komiteen 3. november 2009, og hvor det ble vist til at departementet ikke tillegger jordvern som et kriterium for måloppnåing for prosjekter som finansieres under programkategori 12.10 Fellesoppgaver, regional planlegging, forskning, internasjonalt arbeid med mer.

Dette medlem viser til Regjeringens målsetting om halvering av nedbyggingen av dyrket mark innen 2010, og understreker at jordvern må prioriteres i regional- og lokal arealplanlegging dersom en skal lykkes med en slik målsetting.

Dette medlem mener Miljøverndepartementet må målrette mere midler til økt plankompetanse hos fylker og i kommuner, og være pådriver for at nye fylkesplaner skal utarbeides med mål om å minimere tap av dyrka mark.

Norsk Kulturarv

Komiteen viser til at Norsk Kulturarv er en landsdekkende organisasjon for å ivareta interessene og bistå eierne av fredete og verneverdige eiendommer.

Komiteen viser til at vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsorden som stadig blir viktigere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener denne brede bevisstgjøring og satsing på kulturminnevern ikke kan skje uten Norsk Kulturarv.

Disse medlemmer er kjent med at Norsk Kulturarv i en årrekke har ønsket å komme inn med en grunnstøttebevilgning på Miljøverndepartementets budsjett. Miljøverndepartementet har tidligere avvist Norsk Kulturarv fordi det er en stiftelse. De har imidlertid i sine vedtekter åpnet for vanlig medlemskap, har årlig årsmøte, stemmerett for alle medlemmer osv. Dette innebærer at de har vanlige demokratiske prinsipper, og de har en landsdekkende aktivitet.

Det er derfor etter disse medlemmers mening ikke noe som tilsier at ikke Norsk Kulturarv bør få grunnstøtte over Miljøverndepartementets budsjett på linje med andre miljøorganisasjoner. Disse medlemmer viser videre til at et flertall på Stortinget i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2004–2005) ba Regjeringen vurdere om Norsk Kulturarv bør få støtte over statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at Norsk Kulturarv bør komme inn på post 70 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner.

Norsk Skogmuseum/Norsk Elgsenter

Komiteen har merket seg det arbeidet som gjøres ved Norsk Elgsenter for å kartlegge elgens levevilkår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at elgen er det viktigste hjorteviltet her i landet, men i motsetning til for eksempel villrein, er det så langt ikke etablert noe eget elgsenter i Norge. Disse medlemmer peker på at kunnskap om elgforvaltning er viktig, både ut fra ressurshensyn, men også ut fra hensyn til trafikksikkerhet, skogproduksjon, sykdom mv. Det ligger store utfordringer i å optimalisere bestanden av elg i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg rapporten om effekter av ulv på elgbestanden, som har kommet fra Høgskolen i Hedmark.

Disse medlemmer peker videre på at jakt på elg har lange tradisjoner i Norge, og at elg også er en del av den norske matkulturen.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ikke har foreslått bevilgninger til etablering av Norsk Elgsenter over statsbudsjettet.

Disse medlemmer mener at det innenfor bevilgningen på post 21 bør prioriteres å etablere et nasjonalt elgsenter i Hedmark. Disse medlemmer forutsetter et nært og godt samarbeid mellom elgsenteret og Høgskolen i Hedmark og Norsk skogmuseum.

Røros kirke og Lofotkatedralen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener Miljøverndepartementet må ta et ansvar for at de to viktige nasjonale kulturminnene, Røros kirke og Lofotkatedralen, får den nødvendige opprustning. Disse medlemmer mener det bør bevilges midler til vedlikeholds- og reparasjonsarbeid ved Røros kirke og Lofotkatedralen, og som vil være utover bevilgningene foreslått over Riksantikvarens budsjettkapittel.

Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking

Det foreslås bevilget 494,233 mill. kroner på dette kapitlet for 2010, som er en økning på 6,1pst. i forhold til saldert budsjett 2010.

Post 70 Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene er redusert med 5,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Midlene er overført til nytt kap. 1474 Senter for klima og miljø.

Komiteen legger til grunn at en god og effektiv miljøpolitikk må basere seg på mest mulig kunnskap om miljøtilstanden og endringer i den. Dette forutsetter et bredt spekter av miljøovervåkingsprogrammer, oppdatert miljøstatistikk og bruk av best mulige indikatorer.

Komiteen understreker at skal kunnskapsbaserte miljøanalyser og tilstandsrapporter være pålitelige, så krever dette i mange sammenhenger at en har overvåkingsprogrammer som er breie nok, og som går over et tilstrekkelig tidsspenn, slik at en på en god måte fanger opp endringer som er på gang. Komiteen er spesielt opptatt av at dokumentasjon av klimaendringer og global oppvarming krever programmer som kan avdekke endringer over lang tid.

Komiteen vil uttrykke bekymring over at det fortsatt registreres stort tap av tareskog langs kysten uten at årsaken til dette er godt nok kjent, og vil påpeke at god overvåking er avgjørende for å kunne sette i verk riktige tiltak.

Komiteen viser til sluttrapporten fra sukkertareprosjektet, som ble overrakt miljøvernminister Erik Solheim ved påsketider i år. Rapporten peker på en rekke tiltak som bør settes i gang for å bedre situasjonen for sukkertare. Utvidet overvåking er ett av disse tiltakene. I august 2009 utvidet SFT kystovervåkingsprogrammet med stasjoner nærmere kysten for å dekke utviklingen i tareskogen på Sørlandet og Vestlandet til og med Sogn og Fjordane.

Komiteen viser til at det fra 2009 ble innført et nytt finansieringssystem for instituttsektoren, og det ble varslet innfasing av en resultatbasert del av grunnbevilgningen. Komiteen merker seg – og støtter – at 10 pst. av bevilgningene vil bli fordelt etter måloppnåelse fra 2010.

Norges forskningsråd er Regjeringens viktigste forskningspolitiske verktøy, og høsten 2008 ble det satt i gang et arbeid for sikre større samordning av tildelingene fra de ulike departementene. Komiteen er svært tilfreds med at dette arbeidet følges opp, og at det fra 2010 vil bli benyttet en felles målstruktur for tildelingene til Norges forskningsråd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har registrert det positive arbeidet Senter for genøkologi (Genøk) i Tromsø gjør for sikker bruk av genteknologi. Det tas sikte på at senteret skal være fullt utbygd i løpet av 2010. Flertallet viser til utbyggingsplanene som er lagt fram av Genøks administrasjon.

Flertallet foreslår at kap. 1410 post 72 Tilskudd til Genøk økes med 1,5 mill. kroner utover Regjeringens budsjettforslag - til Senter for genøkologi (Genøk). Post 72 bevilges med i alt 13,900 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at Regjeringen har startet oppfølgningen av St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning, men mener at de endringer som foreslås i budsjettet for 2010 bare er det første nødvendige skrittet for å oppfylle intensjonene i meldingen.

Disse medlemmer peker på at med dagens ordning kommer ikke miljøforskningsinstituttene godt ut i forhold til andre deler av norsk instituttsektor når det gjelder basisfinansiering. Disse medlemmer mener at det på sikt er et mål at alle de nasjonale strategiske instituttene bør ha lik basisfinansiering, og at denne bør være i størrelsesorden 20–30 pst.

Disse medlemmer mener for øvrig at forskningsinstitusjonene utover dette i størst mulig grad må være selvfinansierende og konkurrere om frie forskningsmidler, enten over departementenes budsjett, fra Forskningsrådet eller fra andre kilder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på betydningen av at det tildeles nok ressurser til å tilfredsstille de nye kravene til blant annet kvalitetsovervåking og analyse, som EUs vannrammedirektiv stiller til Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått samme bevilgningsnivå for kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking som i budsjettproposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag.

Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forsla...

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak

Det foreslås bevilget 78,075mill. kroner på dette kapitlet for 2010, som er en reduksjon på 1,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2009.

Komiteen legger vekt på at bruken av midlene bør skje i dialog med representanter for brukerinteressene og lokal og regional fiske- og viltforvaltning, slik Regjeringen legger opp til.

Komiteen viser til at friluftsliv og naturopplevelser er viktig sett i forhold til å fremme livskvalitet, rekreasjon og god helse.

Komiteen ser det arbeid som gjøres i forhold til en langsiktig og bærekraftig utnytting av vilt- og fiskeressursene, samt allmennhetens tilgang til disse, som svært viktig. Komiteen mener at tilrettelegging av allmennhetens tilgang til jakt og fiske er viktig, og at dette styrker allmennhetens forståelse for naturens verdier. Komiteen er særskilt opptatt av at barn, unge og funksjonshemmede skal ha tilgang til denne form for naturopplevelser.

Komiteen vil understreke at lakselusproblematikken er stigende, og at forskning rundt denne trusselen må styrkes for å unngå økende trussel mot våre viktige villaksestammer i de ulike vassdragene landet rundt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at samlet sett er de foreslåtte bevilgningene på kap.1425 noe redusert i forhold til 2009. Innbyrdes er fisketiltakene reduserte og vilttiltakene økt, spesielt i forhold til drift av villreinnemndene. Reduksjonen til fiskeformål skyldes en nedgang i inntektene fra fiskeravgiftene i 2008.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at dei foreslåtte bevilgningene til vilt- og fisketiltak er redusert i 2010, og meiner dette står i kontrast til målsetninga om å fjerne Gyrodactylus salaris i elvane våre. Ein meir målretta innsats må til for å oppretthalde den ville laksestammen vi forsatt har igjen. Gyrodactylus salaris er ein av dei fremste trusselfaktorene, og at nettopp statlege aktørar var hovudårsak til at denne trusselen ble innført i norske elver gir staten eit spesielt ansvar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er bekymret for at det i deler av landet kan tyde på at en del hjortedyrbestander ikke er under kontroll, og mener på dette grunnlag det kan være grunn til å vurdere hvorvidt man bør videreføre ekstrabevilgningene til stimulering og styrking av forvaltningstiltak til kommuner med særlige utfordringer i så måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kritisk til at det reduseres i satsingen på fisketiltak. Bevaring og styrking av landets villaksbestander er en prioritert oppgave for Fremskrittspartiet. Det er grunn til å peke på at forsuring i elver fortsatt forårsaker fiskedød i Sør-Norge, og at det fortsatt er behov for kalking i elver der kalkingsprosjekter forsatt ikke er satt i gang.

Disse medlemmer er svært kritiske til reduksjonen i årets budsjett som rammer bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Denne parasitten ble i sin tid innført i elvene av statlige aktører, og Regjeringen har derfor en forpliktelse til å rydde ut denne parasitten.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.

Kap. 1426 Statens naturoppsyn

Det foreslås bevilget 202,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2010, som er en økning på 20,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2009.

Komiteen mener det er viktig å ha et Statens naturoppsyn (SNO) som skal ta vare på de nasjonale miljøverdiene og forebygge miljøkriminalitet.

Komiteen viser til at Statens naturoppsyn også har viktige oppgaver i forbindelse med rovviltforvaltningen, bl.a. bestandsregistrering og skadedokumentasjoner, og at Statens naturoppsyn har et overordnet ansvar for lakseoppsynet og Skjærgårdstjenesten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er fornøyd med at Miljøverndepartementet har utviklet en mer aktiv rolle som eier av Statens naturoppsyn.

Flertallet viser også til de tiltak som gjøres i naturvern- og kulturlandskapsområder med bl.a. tilrettelegging og skjøtsel for å ivareta naturmangfoldet.

Flertallet viser til at SNO skal føre kontroll med at regelverket i 7 ulike miljølover blir etterlevd og ha en samlet oversikt over all oppsynsinnsats.

Flertallet er fornøyd med den foreslåtte budsjettøkningen for SNO for 2010, noe som vil styrke SNOs rolle som et godt oppsyns- og feltapparat.

Komiteen viser til at fjellstyret trenger langsiktige avtaler med SNO for å opprettholde en nødvendig bemanning og kompetanse. Det er også viktig for SNO å dra nytte av den lokale kunnskapen som fjelloppsynet har. Ressurssløsing i form av dobbeltarbeid må unngås. Et godt samarbeid vil gi SNO lokal legitimitet. Komiteen legger til grunn at forholdet mellom Statens naturoppsyn og fjellstyrene blir klarlagt så snart som mulig, og forutsetter at SNO og fjellstyret kommer fram til en avtale som bl.a. omfatter SNOs tjenestekjøp av fjellstyret.

Komiteen mener det er viktig at oppgavene gjennom tjenestekjøp er mest mulig like fra år til år, slik at fjellstyrene kan bygge opp kompetanse for å kunne utføre oppgavene tilfredsstillende.

Komiteen viser til at det i innstillingen om naturmangfoldloven (Innst. O. nr. 100 (2008–2009)) ble foretatt en avklaring av fjelloppsynets plass i et helhetlig naturoppsyn. Det forutsettes at Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet sørger for en nærmere rolleavklaring på dette grunnlaget, slik at det ikke eksisterer uklarheter når det gjelder rolle og oppgavefordeling mellom SNO og fjelloppsynet.

Komiteen er kjent med at det nå er oppretta en god dialog mellom Fjellstyresambandet og SNO, der målet er å få en god rolleavklaring og forutsigbare avtaler om kjøp av tjenester.

Komiteen mener at her er store og viktige oppgaver som krever kompetanse og kvalitet på utførelsen. Derfor trengs kompetansen og kapasiteten til både SNO og fjelloppsynet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig at Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Justisdepartementet tydeliggjør samarbeidsbehovene og rolleforståingen når det gjelder statlig oppsyn i statsallmenningen og forholdet mellom SNO og fjellstyrenes oppsyn.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i 1996 ved etableringen av SNO sa at eksisterende oppsyn ikke skulle legges ned eller erstattes.

Disse medlemmer peker på at det mange steder kan være en betydelig overlapping mellom SNO, fjelloppsynet i regi av fjellstyrene, Statskogs fjelltjeneste og politiet. Disse medlemmer mener derfor det kan være et potensial for mer effektiv naturovervåking. Disse medlemmer viser til at energi- og miljøkomiteen en rekke ganger har påpekt at det er ønskelig å videreføre ordningen med fjelloppsynet som et helhetlig naturoppsyn i statsallmenningene, og at nye oppsynsbehov i disse områdene skal søkes dekket gjennom tjenestekjøp fra fjellstyrene.

Disse medlemmer viser til behandlingen av Miljøverndepartementets budsjett for 2006, jf. Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005–2006), der en enstemmig energi- og miljøkomité anmodet departementet om å ta et større ansvar som eier av SNO, og der man legger til grunn en meget tydelig rollefordeling, spesielt i forhold til politi og fjellstyre, men også til andre involverte parter.

Disse medlemmer mener det er nødvendig at Regjeringen på nytt går gjennom arbeidsforholdene og fordelingen av oppgaver mellom SNO og fjellstyrene. Disse medlemmer avventer en orientering om dette så snart som mulig.

Disse medlemmer er bekymret over den tilsynelatende gradvise økningen av SNOs utøvelse av politimyndighet. Disse medlemmer er generelt skeptiske til at andre enn politiet i utstrakt grad skal utøve politimyndighet.

Disse medlemmer viser til forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i forbindelse med statsbudsjettet for 2009, om å be Regjeringen om å utrede en ordning med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten. Disse medlemmer kan ikke se at en slik utredning foreligger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utrede en ordning med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten."

Disse medlemmer viser til de oppgaver som Statens naturoppsyn (SNO) har. Det dreier seg om forebygging av miljøkriminalitet, informasjon, rettledning, registrering, dokumentasjon, skjøtsel og drift. Dette omhandler også rovviltforvaltningen, et overordnet ansvar for lakseoppsynet og oppfølgingen av Skjærgårdstjenesten. Disse medlemmer mener oppgavene er mange, og at det er nødvendig å ha et godt samarbeid med de lokale og regionale aktørene som SNO må forholde seg til. Dette gjelder både politiet, Kystvakta, Statskogs fjelltjeneste, fjelloppsynet i regi av fjellstyrene og bygdeallmenninger.

Disse medlemmer legger stor vekt på det arbeidet som SNO er pålagt med å legge til rette for allmennhetens tilgang til verneområder på en bærekraftig måte. Dette dreier seg om blant annet løyper, stier, merking, tilrettelegging av parkeringsplasser, informasjonstavler osv.

Disse medlemmer legger også stor vekt på SNOs arbeid med rovdyruttak. Dette arbeid burde kunne styrkes innenfor rammen.

Disse medlemmer peker på at SNO har et betydelig kommunikasjonsproblem i mange norske utmarkskommuner, og det kan være fornuftig å legge til rette for bedre dialog mellom SNO og de lokalmiljøene hvor SNO er representert. Disse medlemmer peker på at økt bidrag fra SNO ved skadefelling av rovdyr kan være en fornuftig måte å bidra til bedre dialog mellom lokalmiljøene og SNO på.

Disse medlemmer viser til at fortsatt oppbygging av naturfaglig kompetanse i fjellstyrene og Fjelloppsynet bare kan sikres dersom kjøp av oppsynstjenester fra fjellstyrene sikres. Erfaringsmessig har SNO økt eget oppsyn på bekostning av kjøp fra fjellstyrene. Det svært varierende bevilgningsnivået medfører også vansker med å bygge opp kompetanse i Fjelloppsynet i deler av landet. Hvis en vil unngå en videre utvikling i denne retningen, må tjenestekjøpet hos fjellstyrene sikres og økes. Disse medlemmer mener dette best kan gjøres ved at det etableres en egen post for tjenestekjøp hos fjellstyrene i kap. 1426, slik det gjøres for Skjærgårdstjenesten.

Disse medlemmer peker på den betydelige innsats innenfor oppsynsvirksomhet og uttak av skadedyr som gjøres av frivillige. Lokale jegere bruker tusenvis av timeverk på å finne og ta ut skadedyr. Samtidig som SNOs mannskaper får full lønn, får ikke frivillige mannskaper dekket noen utgifter for sin innsats, til tross for at dette er en enorm arbeidsbelastning, særlig på dem som leder innsatsen. Dette har gitt betydelig frustrasjon blant de frivillige mannskaper. Disse medlemmer viser til at frivillig innsats er helt nødvendig for et effektivt oppsynsarbeid innen naturforvaltningen og effektiv uttak av skadedyr. Disse medlemmer ser det som et betydelig paradoks at samtidig som driftsbevilgningene til SNO er foreslått øket, så strupes det frivillige tilsynsarbeidet.

Disse medlemmer er opptatt av at de midler som blir satt av til oppsyn over norsk natur blir utnyttet på en mest mulig effektiv måte. Fjellstyrene og fjelloppsynet har over år bygget opp en meget god kompetanse på naturforvaltning og oppsyn, og vil være meget konkurransedyktig i forhold til på vegne av Direktoratet for naturforvaltning og Statens naturoppsyn å utføre oppsyn i nasjonalparker i statsallmenning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gå gjennom arbeidsforholdene og fordelingen av oppgaver mellom SNO og fjellstyrene, og melde tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2011."

Disse medlemmer peker videre på behovet for en effektiv og resultatorientert forvaltning på miljøområdet. Disse medlemmer viser til at det i perioden 2005–2009 under regjeringen Stoltenberg II totalt sett har blitt hele 12 000 flere statsansatte. 112 små og store statlige etater, direktorater, tilsyn og institusjoner har økt antallet ansatte i løpet av denne fireårsperioden. Disse medlemmer viser til at denne økningen er videreført i statsbudsjettet for 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at man med en mer restriktiv rovdyrpolitikk kunne redusert driftsutgiftene ved SNO. Med dagens rovdyrpolitikk mener disse medlemmer at SNOs kompetanse og aktivitet vedrørende bistand til felling av rovdyr bør styrkes utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil særlig peke på at SNOs arbeid med hi-uttak og generelle bestandsreguleringer ikke må bli hindret av budsjettmessige forhold.

Disse medlemmer er imidlertid opptatt av at når det gjelder økt tjenestekjøp utenfor SNOs egne rekker, må dette skje basert på at den eller de organisasjoner som er best egnet, mest kompetent og kan løse oppdraget på mest kostnadseffektivt vis, får tildelt oppdraget med å gjennomføre oppsyn.

Disse medlemmer er kjent med at også Norges Jeger- og Fiskerforbund har kompetanse innenfor dette feltet, og mener at også andre organisasjoner enn disse må vurderes ved statlig tjenestekjøp utenfor SNO.

Disse medlemmer har merket seg at SNOs innsats for mer effektiv skadefelling og bestandsreguleringer i de senere år har blitt styrket, men mener dette arbeidet bør ytterligere styrkes. Særlig uttak i bestandsregulerende hensyn av jerv bør det settes økt fokus på. Dette arbeidet bidrar uten tvil til å styrke SNO i de lokalsamfunnene hvor de er tilstede. SNOs jakthunder er et viktig redskap for å effektivisere uttak på skadefelling, særlig av bjørn. Opptrening av bjørnehunder til kommunale skadefellingslag bør også styrkes innenfor SNOs ramme.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det bør settes av 3 mill. kroner av de foreslåtte midlene over kap. 1426 post 1 Statens naturoppsyn, driftsutgifter, til godtgjørelse av lokale frivillige mannskaper for arbeid knyttet til naturoppsyn og uttak av skadedyr.

Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett er foreslått å redusere bevilgningene til post 1 Driftsutgifter, Statens naturoppsyn med 15 mill. kroner.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

Det foreslås bevilget 1 057,265 mill. kroner på dette kapitlet for 2010, som er en økning på 11,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2009.

Post 82 Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte naturtyper er ny som følge av naturmangfoldloven. Posten foreslås bevilget med 20 mill. kroner.

Komiteen viser til Stortingets og Regjeringens målsetting om å stanse utryddelsen av arter i Norge innen 2010, og viser til at arbeidet i Direktoratet for naturforvaltning (DN) vil spille en vesentlig rolle i forhold til å nå dette ambisiøse målet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at 2010 er FNs internasjonale år for vern av naturens mangfold. Å sikre naturmangfoldet er derfor høyt prioritert i budsjettforslaget for 2010. Den nye naturmangfoldloven tok til å gjelde 1. juni 2009, og flere av forslagene til bevilgninger er direkte knyttet til oppfølging av loven. Flertallet vil her spesielt trekke fram de nye virkemidlene "prioriterte arter" og "utvalgte naturtyper", som også blir nye tilskuddsordninger. Flertallet støtter Regjeringens forslag til satsinger for å følge opp loven og å innarbeide de nye virkemidlene i den kommunale og statlige forvaltningen.

Flertallet merker seg at bevilgningene til vern, bruk, skjøtsel og forvaltning av verneområder foreslås betydelig økt i 2010. I budsjettforslaget for 2010 er det lagt inn en styrking på 150 mill. kroner til bevaring av naturmangfoldet og friluftslivet. Dette kommer på toppen av en styrking til det samme formålet i 2009-budsjettet på 345 mill. kroner.

Komiteen tar funnene i Dokument nr. 3:12 (2005–2006) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og forvaltning av verneområder, alvorlig.

Komiteen viser til at rapporten konkluderer med at rundt 30 pst. av våre verneområder er truet, og komiteen viser til den økte innsatsen på dette området.

Komiteen viser til at behovet for å styrke forvaltningen av verneområdene også er påpekt i en ekstern evaluering av Norges politikk for bærekraftig utvikling fra 2007.

Komiteen viser til at det er etablert et verdiskapingsprogram på naturmangfoldsområdet i 2009, og at Regjeringen foreslår en styrking av dette programmet på 10 mill. kroner i 2010. Den samla innsatsen på verdiskaping knyttet til naturarven i 2010 er dermed 26 mill. kroner.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Høgre peikar på behovet for ein effektiv og resultatorientert forvaltning på miljøområdet. Desse medlemene viser til at det i perioden 2005–2009 under regjeringa Stoltenberg II totalt sett har blitt heile 12 000 fleire statstilsette. 112 små og store statlige etatar, direktorat, tilsyn og institusjonar har auka talet på tilsette i løpet av denne fireårsperioden. Desse medlemene viser til at denne aukinga er ført vidare i statsbudsjettet for 2010.

Desse medlemene vil styrke det lokale sjølvstyret. Dette gjeld ikkje minst innan arealforvaltninga. Desse medlemene har tillit til at innbyggjarane i det einskilde lokalsamfunn er i stand til å fatte vedtak som vil gi det beste utgangspunkt for eit godt liv for seg og sine.

Desse medlemene visar til Innst. O nr. 32 (2007–2008), jf. Ot.prp. nr. 52 (2007–2008), der partia fremja ei rekkje forslag for å styrke den lokale forvaltninga i arealsakar og redusere myndigheitene til dei statlige organa, særleg Fylkesmannen og Direktoratet for naturforvaltning. Desse medlemene peikar blant anna på at man gjekk mot statlige planretningslinjer og statlige planbestemmelsar, og at man vidare føreslo å innskrenke statlig innsigelsesmoglegheit til lovligheitskontroll.

Desse medlemene viser til at partia ville styrke og ikkje svekka det lokale sjølvstyret i strandsona og gje mindre moglegheit for statlig overstyring av dispensasjonsadgangen til kommunane. Dette vil redusere arbeidsoppgåvene i Direktoratet for naturforvaltning, og desse medlemene foreslår derfor reduserte løyvingar i tråd med dette.

Medlemene i komiteen frå Høgre viser derfor til at det i Høgres alternative statsbudsjett er foreslått å redusere løyvingane til post 1 Driftsutgifter, Direktoratet for naturforvaltning med 70 mill. kroner og løyvingane til Spesielle driftsutgifter, Direktoratet for naturforvaltning med 30 mill. kroner. Samtidig er det føreslege å auke løyvingane til bekjemping av lakseparasitten Gyrodactylus salaris over post 21 Spesielle driftsutgifter med 7 mill. kroner.

Bevaring av truede arter

Komiteen viser til at budsjettforslaget legger opp til at det samlede arbeidet med truede og sårbare arter vil være på 575 mill. kroner i 2010. I dette arbeidet inngår blant annet bevilgningene til villaks, villrein, rovvilt og fjellrev og arbeid i forbindelse med disse og andre truede og sårbare arter.

Komiteen har registrert at Artsdatabanken siden oppstarten har vært meget leveringsdyktig. Komiteen registrerer videre at Artsdatabankens produkter og tjenester utgjør et stadig viktigere grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfoldet. Komiteen vil derfor påpeke viktigheten av at dette arbeidet sikres tilstrekkelige ressurser framover.

Komiteen understreker at artsprosjektet må forankres i Artsdatabanken, og at det må etableres et godt bilateralt samarbeid med Sverige. Komiteen støtter en styrket satsing på tiltak mot fremmede arter. Komiteen understreker i denne sammenheng viktigheten av at ulike brukere får tilgang til oppdatert kunnskap om fremmede arter i Norge.

Handlingsplan for truede arter

Komiteen viser til at det er satt av 10 mill. kroner til forberedelse av ordningen med handlingsplan for truede arter og 10 mill. kroner til tilskuddsordningen for prioriterte arter etter den nye naturmangfoldloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Direktoratet for naturforvaltnings arbeid med handlingsplanene for truede enkeltarter. Flertallet er tilfreds med at bevilgningen til handlingsplaner for truede arter økes med ytterligere 11 mill. kroner i Regjeringens budsjettforslag for 2010. Truede arter som har handlingsplaner, er kandidater til å bli prioriterte arter etter den nye naturmangfoldloven.

Flertallet vil understreke at dette samlet sett innebærer et kraftig løft for å ta vare på truede plante- og dyrearter i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker etablering av konkrete handlingsplaner for gjennom aktivt artsvern å redde og styrke arter som Norge har et særskilt ansvar for å ivareta. Disse medlemmer mener dette arbeidet kunne vært ytterligere styrket i forhold til det passive artsvernet. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer blant annet å styrke fjellrevarbeidet med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer stiller seg sterkt tvilende til om passivt arealvern er veien å gå. Det er grunn til å peke på at det har vært drevet hogst til lokal industri og eksport i Norge i århundrer, og at artsmangfoldet tilknyttet norsk skog nærmest ikke er påvirket av dette. Likeens er det grunn til å peke på at norsk skogbruk har innført at "Levende skog"-standard og at endringene i skogbruket for øvrig har medført at mengden nedfallsskog og død skog ikke har vært så stor som i dag på århundrer. Begge disse faktorene medfører at det nå bør fokuseres på å ta vare på de områdene som allerede er vernet, fremfor å opprettholde tempoet i vern av nye områder. Tiden og ressursene bør benyttes til å opprettholde kulturlandskapet, utrede miljø- og samfunnseffekt av gjennomført vern og etablere forvaltningsplaner for allerede vernede områder.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å kutte på de poster på Regjeringens budsjett som er avsatt til etablering av nytt vern.

Fjellrev

Komiteen er oppmerksom på den svært kritiske situasjonen for fjellrev i Norge. Det er om lag 50 individer igjen av fjellrev i norsk fauna (utenom Svalbard), og arten er klassifisert som kritisk truet. Komiteen er positiv til arbeidet som gjøres for å bevare fjellreven, og forventer at Regjeringen setter i verk de tiltak som er nødvendige for å hindre at fjellreven utryddes.

Komiteen viser til at det i dag pågår to viktige forsøk for å redde fjellreven i Norge. Dette er prosjektet på Varangerhalvøya i Finnmark og prosjektet på Oppdal i Sør-Trøndelag. Komiteen understreker betydningen av at begge disse prosjektene blir sikra videreføring på et nivå som forhindrer utrydding av fjellrev.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti vil understreke betydninga av myndigheitene sitt samarbeid med frivillige organisasjonar i arbeidet for å bevare fjellreven, og vil trekke fram Prosjekt Fjellrev som et godt eksempel på dette.

Villrein

Komiteen viser til at Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystem med villrein. Villreinen er derfor en norsk ansvarsart. Videreføring av satsing på villreinsentrene blir viktig i arbeidet for å bevare villreinen.

Komiteen er glad for at den styrkede innsatsen foreslås videreført i 2010.

Komiteen viser til at informasjons- og kompetansesentra for villrein har som hovudfunksjon å formidle kunnskap om villrein, levevilkåra deres, krav til leveområder mv., og på denne måten bidra til god forvaltning av villrein i Norge.

Nasjonalparker og skjøtsel av verneområder

Komiteen viser til at pr. 10. august 2009 var 44 av i alt 54 verneforslag i nasjonalparkplanen gjennomført, og at en rekke områder er planlagt verna i andre halvår i 2009 og i 2010, slik at nasjonalparkplanen blir gjennomført.

Komiteen synes det er gledelig med lokale initiativer for å etablere verneområder, og vil be om god statlig oppfølging av de fem kommunene i Trøndelag som har fremmet ønske om å etablere en nasjonalpark på Nord-Fosen.

Komiteen vil peke på at vernearbeidet i Norge er i ferd med å bevege seg over i en forvaltnings- og skjøtselsfase, hvor mer oppmerksomhet må vies til hvordan vi sikrer naturverdiene i verneområdene.

Det er fortsatt et stort etterslep i arbeidet med skjøtsel og forvaltning av våre nasjonalparker, og komiteen mener det er positivt at Regjeringen følger opp budsjettøkningen fra 2009 med et forslag om ytterligere styrking på om lag 54 mill. kroner til dette formålet. Dette inkluderer blant annet økte bevilgninger til naturinformasjonssentra med 9 mill. kroner.

Komiteen er tilfreds med at bevilgningen til oppsyn og skjøtsel av verneområdene er foreslått økt med 54 mill. kroner og kommer opp i 223 mill. kroner i 2010.

Komiteen har registrert den økte oppmerksomheten verneområdene våre har fått i forbindelse med reiselivsutvikling og naturbasert verdiskaping.

I den sammenheng er komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, tilfreds med at verdiskaping knyttet til naturarv foreslås styrket til 26 mill. kroner i 2010. Dette vil gi kommuner og regioner med verneområder økonomisk støtte til å utvikle næringsaktivitet knyttet til bedre tilrettelegging for fornuftig bruk av verdifulle naturområder.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti ser fram til ei eiga sak om bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av nasjonalparkar og landskapsvernområde, og understrekar betydinga av at nasjonalparkplanen gjennomførast som forutsett.

Desse medlemene etterlys ein handlingsplan for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparkar og andre verneområde. Denne vil være viktig for en god forvaltning av desse områda. Desse medlemene meinar også at det må utviklast ein meir offensiv politikk i forhold til merking av løyper, kart, skånsam tilrettelegging og auka tilgjengelegheit til dei aktuelle verneområda. Desse medlemene meinar ein slik handlingsplan også vil kunne redusere konfliktnivået knytta til vern av område. Desse medlemene legg til grunn lokal medverknad og medbestemming i forvaltninga av desse områda.

Desse medlemene har merka seg at den opprinnelege planen for etablering av nasjonalparksenter nå er gjennomført, i og med at 14 nasjonalparksenter er etablert. Desse medlemene har registrert at det rundt fleire nasjonalparkar og tematiske verneområde er ynskje og behov om informasjonssentra. Desse medlemene viser til at nasjonalparksentra er storsamfunnets bidrag til verdiskaping i kommunar som har fått verna mange og store område.

Ny forvaltingsmodell for verneområder

Komiteen viser til at normalordninga i dag er at fylkesmennene har forvaltningsansvaret for verneområdene. Samtidig er det store behov for å styrke forvaltningen og få til en bedre skjøtsel av verneområdene.

Komiteen viser til Regjeringens opplegg for ny forvaltning av nasjonalparker og verneområder. For nasjonalparker og andre store verneområder skal forvaltning skje gjennom et interkommunalt nasjonalparkstyre/verneområdestyre. Styret skal sørge for en helhetlig samla forvaltning av vernområdet på tvers av administrative grenser innenfor rammene av lovverket. En forutsetning for å delegere ansvaret er at et flertall av de berørte kommunene ønsker det. Hvis ikke skal Fylkesmannen være forvaltningsmyndighet.

Komiteen understreker at beslutningsmyndigheten ligger hos det interkommunale styret, og at forvalteren skal være sekretær for styret, bidra med kompetanse, herunder både forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap.

Komiteen støtter den nye forvaltningsmodellen, og mener det er viktig at den bidrar til god samhandling og økt medvirkning og engasjement lokalt og regionalt.

Komiteen ser også positivt på modellene for forvaltningen av små verneområder og verneområder med internasjonal status.

Komiteen støtter Miljøverndepartementets ønske om å utvikle sterke lokale og regionale faglige felleskskap knyttet til verneområdene. En faglig samlokalisering vil legge grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning og vil bidra til utvikling av viktige kompetansemiljø og verdiskaping i lokalsamfunna. Der forholdene ligger til rette for det skal derfor nye og eksisterende forvalterstillinger plasseres i lokale kompetansesentra, f.eks. i nasjonalparksentra eller andre informasjonssentre.

Komiteen viser til at forvaltning av verneområder handler om å oppfylle nasjonale og internasjonale forpliktelser. Statlige styresmakter skal derfor gjennom klagebehandling påse at forvaltningen er i samsvar med naturmangfoldloven og formålet med vernet. Komiteen merker seg at Regjeringen har som mål å få etablert den nye forvaltningsmodellen i løpet av 2010, og at man i budsjettforslaget setter av 14,5 mill. kroner til dette formålet. Komiteen vil understreke at arbeidet med å innarbeide og bygge opp den nye forvaltningsmodellen må være et prioritert arbeid og har god framdrift.

Komiteen støtter denne omfattende reformen av forvaltningen av verneområdene. Den nye forvaltningsmodellen vil sikre en kunnskapsbasert forvaltning som både tar opp i seg vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener Regjeringen med disse satsingene møter kritikken som kom i Dokument nr. 3:12 (2007–2008), Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og forvaltning av verneområder.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke den positive betydningen ved opprettelsen av naturforvalterstillinger, og behovet for å lokalisere disse i fagmiljøer med størst samhandlingseffekt, som dermed vil kunne styrke en kunnskapsbasert naturforvaltning. Villreinsentrene som naturinfo-sentere har i dag full faglig bemanning med høy kompetanse, og hvor senteret på Skinnarbu også har en unik samarbeidsavtale med universitetet på Ås. Villreinen er norsk ansvarsart etter Bernkonvensjonen, og Stortinget har flere ganger understreket at villreinsentrene skal ha en nøkkelfunksjon i arbeidet for å bevare villreinens leveområder.

Disse medlemmer ber derfor departementet vurdere om det vil være hensiktsmessig å lokalisere en nasjonalparkforvalterstilling til hvert av de to villreinsentrene, for dermed å stimulere et allerede voksende fagmiljø, samt utnytte villreinsentrenes kompetanse på miljøutfordringer. Villreinsentrene skal ikke være forvaltningsorgan, men som kompetansesentre er sentrene tillagt en viktig rådgivningsrolle.

Bevaring av villaks

Komiteen peker på Norges særlige internasjonale ansvar for å ta vare på den atlantiske villaksen som i dag er truet av miljøpåvirkninger, og understreker at utviklingen av oppdrettsnæringen må ta hensyn til villaksen.

Komiteen vil understreke at parasitten Gyrodactylus salaris (gyro) er en av de alvorligste truslene mot de norske villaksbestandene i dag. Siden gyroen ble introdusert er 46 vassdrag smittet, og 16 vassdrag er friskmeldt etter behandling. Komiteen viser til at en tredel av bestandene fortsatt er truet og at 45 bestander har gått tapt.

Komiteen vil understreke at målsettingen for arbeidet med bekjempelse av gyro må være å bli kvitt parasitten, slik at den ikke lenger utgjør en trussel mot norske laksebestander. Komiteen vil understreke at dette er en miljøkamp som kan vinnes. Komiteen viser til den nylige friskmeldingen av Ranavassdraget som et godt eksempel på dette.

Komiteen viser til at Stiftelsen Kunnskapssenter laks og vannmiljø har som formål å bidra til økt kunnskap om laksebestandene, som grunnlag for bærekraftig forvaltning og næringsmessig utnyttelse. Stiftelsen er samlokalisert med Høgskolen i Nord-Trøndelags avdeling i Namsos.

Komiteen viser til at levende lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og for reiselivet og turistnæringa i distriktene. Komiteen vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike villaksstammer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Regjeringen foreslår å videreføre den økte satsingen på bevaring av villaks. Dette gir blant annet rom for en stor innsats i 2010 for å bli kvitt lakseparasitten i Vefsna.

Flertallet viser til at samtidig øker utfordringene med å fordele inntekter på en rettferdig måte. Resultatet kan bli at enkelte rettighetshavere trekker seg ut av fellesskapet og ikke lenger tilbyr fiske til allmennheten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å fortsette arbeidet med å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris (gyro) i de smittede elvene. Laksen er allerede utryddet i 45 elver, og truet i 150 av 400 lakseelver i Norge. Laksen er fredet i 50 elver. En rød varsellampe har begynt å blinke.

Disse medlemmer viser til at 2009 har vært et dårlig år for norske laksefiskere. En gjennomgang av fangstene i flere større lakseelver fra Alta i nord til Otra i sør viser en dramatisk nedgang i laksefisket for 2009. Anslagsvis snakkes det om en reduksjon på ca. 30 pst. for landet sett under ett. Blant årsakene som trekkes frem er enorme mengder lakselus fra oppdrettsnæringen samt oppfisking av villaksens mat i havet til blant annet oppdrettsfôr.

Disse medlemmer pekar videre på at effektiv bekjemping av gyro i norske vassdrag er kostbart, og at det er behov for å styrke dette arbeidet utover det Regjeringa har foreslått.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Høgre viser til at privat eigedomsrett er eit viktig grunnlag for vårt samfunn. Dette gjeld også eigedomsretten til jakt- og fiskerettar. Desse medlemene erkjenner at retten til jakt og fiske ligger til grunneigarane. Desse medlemene vil ikkje medverke til endring av disse rettsforholda. Desse medlemene peikar på at utleige av jakt- og fiskerettar gjev muligheiter til viktige tilleggsinntekter til jord- og skogbruk. Slike inntekter kan være med på å bevare eit rikt bumiljø og kulturlandskap i store deler av landet. Landbruket står føre fleire omstillingar, og utnyttinga av inntektspotensialet som mange landbrukseigedommar har, kan være med på å oppretthalde drift og busetting. Desse medlemene meiner derfor at ein skal være varsam med å innføre avgrensingar i dei inntektene som slik aktivitet kan gje.

Desse medlemene vil peike på at Gyrodactylus salaris er introdusert i norske elvar av staten, og at staten derfor har eit klart ansvar for å rydde opp. Desse medlemene er kjende med at når det gjeld forsuring, er det primært forhold utanfor norske myndigheiter sin kontroll som har ført til forsuring, men at det likevel er eit offentleg ansvar å bøte på skadane gjennom bl.a. kalking.

Disse medlemmer er også kjent med den betydelige frivillige innsatsen som Norges Jeger- og Fiskerforbund og andre frivillige legger ned i arbeidet for å bekjempe forsuring.

Desse medlemene peikar på at grunneigarane ikkje bør få sin eigedomsrett i forhold til fiskerettar redusert som følgje av at det gjennomførast tiltak som det offentlige har eit ansvar for.

Disse medlemmer er av den oppfatning at samarbeidet mellom grunneiere og fiskere er av avgjørende betydning for forvaltningen av norske villaksstammer, men også for å skaffe støtte i opinionen for fortsatt bruk av offentlige midler på å styrke villaksen. Disse medlemmer mener at det i vassdrag hvor frivillige fra lokale og nasjonale fiskeorganisasjoner har deltatt i behandlingen av gyro eller forsuring, må det være en målsetting at vassdraget i tilstrekkelig grad gjøres tilgjengelig for åpent salg av fiskekort. Disse medlemmer mener at lovfestet lokal forvaltning, med deltakelsesplikt for alle valdeiere i vassdraget kunne sikret at det til enhver tid ble stilt til rådighet fiske gjennom åpent salg av fiskekort.

Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa legge fram ei stortingsmelding om korleis bekjemping av Gyrodactylus salaris som trussel mot norske villaksstammar er tenkt gjennomført. Ein slik plan bør innehalde både metodevalg, budsjettmessige konsekvensar og prioritering av smitteområde."

Desse medlemene peiker å at ein lønnsam og bærekraftig havbruksnæring er avhengig av tilgang på godt egna areal i sjø. Det må leggast opp til auka løyvingar for oppfølging av verneområde og miljøregelverk. I den forbindelse er det viktig at kunnskapsoppbygginga i stor grad er retta mot bruk og vern. Vidare er det viktig at det skjer ein reell og kunnskapsbasert evaluering og forvaltning av verneområda. Overvaking og evaluering av nasjonale laksevassdrag og laksefjordar må få ein prioritet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke gyro-bevilgningen med 14 mill. kroner for å sikre villaksen for fremtiden.

Medlemene i komiteen frå Høgre viser til Høgre sitt alternative statsbudsjett der det er føreslege å løyve 7 mill. kroner utover Regjeringa sitt forslag til bekjemping av gyro over kap. 1427 post 21.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til tiltak mot lakselus med 10 mill. kroner.

Friluftsliv

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at Regjeringen prioriterer arbeidet med å sikre nye friluftsområder høyt, og at fokuset særlig er rettet mot å gjøre strandsonen mer tilgjengelig for allmennheten.

Flertallet har merket seg at staten har sikret mer enn 2 000 områder til friluftsformål gjennom kjøp eller avtaler om bruk av eiendommen.

Flertallet vil peke på behovet for å rette fokuset mot forsvarlig drift og skjøtsel av de offentlig eide friluftsområdene, og at dette må skje i et nært samarbeid med de aktuelle friluftsorganisasjonene.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti vil peike på behovet for å rette fokuset mot forsvarlig drift og skjøtsel av friluftsområda, og at dette må skje i et nært samarbeid med de aktuelle friluftsorganisasjonane.

Komiteen vil understreke betydningen av friluftslivet – også som et ledd i en styrking av folkehelsen og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv, rettighet for ferdsel, aktiviteter og liknende.

Komiteen registrerer at midlene til aktivitetstiltak ikke er foreslått økt, og at vi har betydelige utfordringer i å stimulere til et mer aktivt friluftsliv. Komiteen vil understreke at friluftsliv er en kilde til livskvalitet, rekreasjon og bedre folkehelse. Friluftsliv bidrar til å bedre forståelsen for en økologisk bærekraftig utvikling, og er en viktig ressurs i næringssammenheng for mange distrikter.

Komiteen viser til at fysisk inaktivitet koster det norske samfunn milliarder av kroner i form av økt sykefravær og merforbruk av helsetjenester, og gir redusert livskvalitet og levealder for den enkelte. Komiteen viser videre til at friluftsliv er en del av vår kultur, som det koster lite å tilrettelegge og som har potensial til å aktivisere mange. Ved siden av fysisk aktivitet gir friluftsliv naturopplevelser, ro, stillhet og mulighet for godt sosialt samvær slik at hele menneskets helse og trivsel fremmes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener derfor tiden er inne for et krafttak i folkehelsearbeidet med fokus på friluftsliv.

Flertallet peker på at de største utfordringene er overfor dem som ikke er med i den organiserte idretten. De inaktive finnes ikke i idrettslagene i noen særlig grad. Flertallet peker på at det er de gode lavterskeltilbudene og mulighetene for den enkelte på frivillig basis til å kunne gå seg en tur og lignende, spesielt i nærmiljøet, det er viktig å stimulere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det ikke bør være en statlig oppgave å engasjere seg i hva voksne folk gjør på fritiden. Med en anerkjennelse av at norsk ungdom i stadig mindre grad er fysisk aktive og ute i naturen mener en at det er viktig å støtte tiltak som retter seg mot ungdom, men også mot mennesker med fysiske og psykiske utfordringer. Mange kommuner har også gjennom nasjonale verneprosesser fått beslaglagt store arealer, og da kan tilrettelegging for friluftsbasert turisme være med å bidra til en kompensasjon for kommunenes tapte rett til selvstendig arealdisponering.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti meinar at friluftsliv bør gjenopprettast som eit eiga resultatområde under Miljøverndepartementet for å auke både den forvaltningsmessige og politiske merksemda om området. Friluftsliv gir helse og trivsel, ferdigheiter og opplevingar, og er den største fritidsaktiviteten i landet. Friluftsliv aukar kunnskap og forståing for natur og miljø, og bidrar til betre livskvalitet og betre helse.

Desse medlemene fremjar på denne bakgrunn følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa i forbindelse med statsbudsjettet for 2011 gjenopprette friluftsliv som eiga resultatområde i Miljøverndepartementets budsjett."

Disse medlemmer viser til at forrige stortingsmelding om friluftsliv ble lagt fram 27. april 2001. Siden den gang har folkehelseutfordringene knyttet til fysisk inaktivitet inntatt nye dimensjoner. Fysisk inaktivitet koster det norske samfunnet milliarder av kroner i form av økt sykefravær og merforbruk av helsetjenester, og gir redusert livskvalitet og levealder for den enkelte.

Disse medlemmer viser til at det trengs nye virkemidler og økt innsats for at alle barn og unge skal få opplæring i og tilbud om alminnelige friluftsaktiviteter. Det er også utfordringer knyttet til tilrettelegging og informasjon, som kan bidra til at mennesker med innvandrerbakgrunn tar del i friluftslivet.

Disse medlemmer viser til at flere års svært viktig satsing på sikring av nye friluftsområder gjør at det nå er store utfordringer knyttet til forvaltning og drift av offentlig eide friluftslivsområder. Krav til økt tilgjengelighet og universell utforming fordrer også økt innsats for tilrettelegging av områdene. Disse medlemmer mener det nå er på tide med en ny stortingsmelding om friluftspolitikk, som kan legge grunnlag for en offensiv og framtidsrettet friluftspolitikk der friluftslivets potensial for trivsel og helse utnyttes til beste for enkeltmennesker og samfunnet, og der også spørsmål som universell utforming, integrering og bærekraftig utvikling i vårt nærmiljø diskuteres.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2010 fremme en stortingsmelding om friluftsliv."

Disse medlemmer mener videre det er behov for økt satsing på friluftsliv i statsbudsjettet for 2010. Spesielt gjelder dette tilskuddene til stimuleringstiltak og holdningsskapende arbeid for friluftsliv gjennom tredje sektor og med vekt på styrking av allmennhetens interesser. Disse medlemmer viser til en fellessatsing på ungdom i regi av FRIFO med spesielt fokus på ungdom, etniske minoriteter og funksjonshemmede.

Medlemene i komiteen frå Høgre meinar det i eit folkehelseperspektiv er viktig å styrke friluftslivet.

Desse medlemene vil peike på behovet for å rette fokuset mot forsvarleg drift og skjøtsel av friluftsområda, og at dette må skje i eit nært samarbeid med dei aktuelle friluftsorganisasjonane.

Desse medlemene har merka seg at tiltak i friluftsområde fikk ein tilleggsløyve på 35 mill. kroner i forbindelse med den økonomiske krisepakken i 2009, men at Regjeringa ikkje har føreslege å vidareføre denne auka i statsbudsjettet for 2010.

Desse medlemene peikar på friluftslivet si betyding i det førebyggjande helsearbeidet, og viser til at det i Høgres alternative statsbudsjett er foreslått å løyve 5 mill. kroner utover Regjeringas forslag til forvaltning av friluftsområde over kap. 1427 post 31.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en økning på 5 mill. kroner til friluftslivstiltak over kap. 1427 post 74.

Skogvern

Komiteen har merket seg at det er vernet mer enn 1 000 kvadratkilometer produktiv skog i Norge, dette tilsvarer knapt 1,7 pst. av skogarealet i landet. Komiteen har registrert at bevilgningene til nytt skogvern er foreslått til 134 mill. kroner og med en tilsagnsfullmakt på 140 mill. kroner.

Komiteen registrerer at bevilgningene i hovedsak skal brukes til frivillig vern, kjøp og erstatninger av skogområder som er vernet, vederlag for ordninger som er under vurdering for vern, og makeskifteløsninger. Midlene skal også dekke andre utgifter, som er knyttet til gjennomføring av skogvernet, videreføring av verneprosesser for eiendom på statsgrunn og naturfaglig registrering i prioriterte skogtyper.

Komiteen har merket seg en stadig større interesse for å inngå avtaler om frivillig vern, og mener dette engasjementet er svært viktig for å nå vernemålene. Økt interesse for frivillig skogvern utløser imidlertid også et økende behov for statlige bevilgninger. Komiteen vil derfor be Regjeringen vurdere hvordan arbeidet med frivillig skogvern kan styrkes framover. Komiteen peker på Regjeringens målsetning om at skogvernet skal økes slik at naturmangfoldet ivaretas, og så langt som mulig skal baseres på frivillig vern.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen legger vekt på å styrke det frivillige vernet, og skulle ønske det kom i stedet for tvunget vern.

Disse medlemmer peker på at "Levende skog"-standarden som er utviklet av bl.a. Landbruks- og matdepartementet, Villmarksfondet og Norges Skogeierforening, ivaretar størstedelen av de rødlistede artene, og at denne ordningen ikke krever store overføringer fra staten, men snarere virker som en konkurransefremmende faktor for eksport av produkter fra norsk treforedlingsindustri.

Disse medlemmer peker på at av de mange arter som har sine biotop tilknyttet skogen, er en stor del tilknyttet randsoneområder, plantefelt og ungskog. Skog som blir skjøttet medfører også mindre risiko for større og mer ødeleggende skogbranner.

Disse medlemmer vil peke på at en vernekvalitet ofte har oppstått på grunn av aktiv forvaltning fra grunneiers side. Det er ingen logikk i at de grunneierne og bruksberettigede som ut fra et økologisk perspektiv har tatt best vare på skogen, skal straffes ved å bli fratatt råderetten over denne. Det er grunn til å peke på at det har vært drevet hogst til lokal industri og eksport i Norge i århundrer, og at artsmangfoldet tilknyttet norsk skog nærmest ikke er påvirket av dette. Endringene i skogbruket de senere år har for øvrig medført at mengden nedfallsskog og dødskog ikke har vært så stor som i dag på århundrer. Samtidig vil Regjeringens uttalte målsetting om vern av skogsområder i enkelte deler av landet de neste 20 til 30 årene kunne bidra til svekket virkestilgang både for trelast-, prosess- og bioenergiindustrien.

Disse faktorene medfører at disse medlemmer nå mener at en vernepause er på sin plass, og at tiden og ressursene nå heller bør benyttes til å opprettholde kulturlandskapet, utrede miljø- og samfunnseffekt av gjennomført vern, og etablere forvaltningsplaner for allerede vernede områder. Fremfor å møte grunneierne og lokalsamfunnene i rettssystemet, bør ressursene brukes på å sikre full økonomisk erstatning og godt samarbeid.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en evaluering av de naturfaglige og samfunnsøkonomiske konsekvenser av gjennomførte og planlagte skogverneprosesser."

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at nær halvparten av dei rundt 3 000 artene som i dag er oppført på den nasjonale rødlista over trua arter lever i skog, og mange av desse artene er avhengige av forholdsvis gammal og tilnærma inngrepsfri naturskog. Desse medlemene meiner derfor at vern av skog må styrkast, då det i dag er få urørte skogsområde og lite naturskog igjen i Noreg.

Desse medlemene peikar samtidig på at det i samband med auka vern av skog er viktig å redusere konfliktnivået i naturforvaltningsarbeidet. Desse medlemene viser til at frivillig vern er ein viktig strategi i arbeidet med auka skogvern. Gjennom frivillig vern kan ein oppnå auka vern av verdifull skog og bevare biologisk mangfald, samtidig som konfliktar med lokalsamfunn og berørte grunneigarar minimerast.

Desse medlemene har merka seg at Regjeringa i budsjettforslaget føreslår å redusere løyvingane til nytt skogvern i post 35 frå 137,881 mill. kroner i 2009 til 134,981 mill. kroner i statsbudsjettet for 2010. Desse medlemene meinar at det blir feil å redusere løyvingane til nytt skogvern når det for å bevare det biologiske mangfaldet er eit betydelig behov for meir skogvern.

Medlemene i komiteen frå Høgre viser til at for å styrke det frivillige vernet av skog er det i Høgres alternative statsbudsjett føreslått å løyve 10 mill. kroner utover Regjeringas forslag til nytt skogvern over kap. 1427 post 35.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at norsk skogsnatur er svært variert med mange forskjellige naturtyper. Om lag halvparten av alle våre rødlistearter befinner seg i skogen, og et faglig begrunnet vern er avgjørende. Dette medlem mener det er behov for en offensiv og planlagt skogvernsatsing. Regjeringen bør snarest utarbeide en plan for hvordan Norge raskest mulig kan verne 4,6 pst. av den produktive skogen i tråd med forskernes anbefalinger.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene over post 35 "Statlige tileigningar, nytt skogvern", med 25 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Kalking

Komiteen viser til at sur nedbør historisk har vært en alvorlig trussel mot de norske laksebestandene. Ifølge Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) ble 25 stedegne laksebestander utryddet som følge av sur nedbør.

Komiteen vil understreke at det er meget positivt for tilstanden i norsk natur at utslippene av sur nedbør som følge av et godt internasjonalt miljøsamarbeid, særlig mht. svoveldioksid (SO2), har gått kraftig ned siden 1980. Samtidig er fremdeles 10 pst. av norsk natur skadd på grunn av forsuring, og utslipp av nitrogenoksider (NOX) har overtatt for SO2 som den viktigste årsaken til sur nedbør. Komiteen vil derfor understreke betydningen av at det internasjonale arbeidet for å redusere NOX-utslippene (Gøteborg-protokollen) lykkes, og at Norge når sin målsetting om å redusere utslippene med 30 pst. innen 2010.

Komiteen vil understreke at kalking er et godt virkemiddel for å avbøte skade fra sur nedbør. Resultatene av arbeidet er at laksebestander er reetablerte, biologisk mangfold er sikret, og at Sørlandet igjen har blitt et viktig område for norsk villaks.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, stiller seg positiv til at det foreslås å bevilge 88 mill. kroner til kalking i 2010. Dette innebærer muligheter for å videreføre igangsatte kalkingsprosjekter. En slik linje med stabile kalkingsbevilgninger gir gode rammer og nødvendig forutsigbarhet.

Rovvilt

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke viktigheten av å opprettholde rovviltbestandenes overlevelse og grunnlaget for utmarksbeitende dyr.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, ønsker å videreføre hovedtrekkene i stortingsforliket om rovviltpolitikken fra 2004. Både bestandenes overlevelse og næringsdrift basert på beite i utmark skal sikres.

Dette flertallet mener de to målsettingene er forenlige ved en god forvaltning.

Komiteen viser til at målsettinga forutsetter en forvaltning som har forankring og legitimitet i de berørte næringer og lokalsamfunn, og som samtidig opprettholder Norges verneinteresser og ‑forpliktelser.

Komiteen peker på at både dyr på utmarksbeite og tilstedeværelsen av rovvilt i den norske naturen er positivt. Utfordringen ligger i å ivareta begge deler uten at konfliktene mellom dem blir større enn nødvendig. Komiteen har merket seg at Regjeringen har varslet en ny vurdering av bestandsmålet.

Komiteen ønsker et bredt forlik om bestandsmål for ulv og bjørn. Forvaltningen av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at bestandsregistreringer og bestandstall for store rovdyr over lang tid vært en kime til konflikt. Norges Bondelag gav i komiteens budsjetthøring 3. november 2009 uttrykk for at deres medlemmer opplever at antall rovdyr er langt høyere enn de offisielle bestandstallene som Direktoratet for naturforvaltning oppgir. Bondelaget opplever stor frustrasjon blant sine medlemmer over at myndighetene mangler instrumenter for å måle om bestandsmålet for de ulike rovviltartene er nådd. Disse medlemmer mener det er avgjørende viktig at de offisielle bestandstallene er tilnærmet de samme som de reelle bestandstallene. Dette er helt avgjørende for tilliten til rovviltforvaltningen.

Disse medlemmer viser til at det allerede i Sora Moria I-erklæringen ble bebudet at Regjeringen skulle foreta en gjennomgang av nødvergebestemmelsene for å klargjøre dyreeierens rett til å beskytte husdyr og hunder mot angrep. Nødvergerett for hund ble imidlertid aldri innført i forrige stortingsperiode, noe disse medlemmer mener er sterkt beklagelig. Disse medlemmer mener Regjeringen snarest må fremme forslaget for Stortinget om en generell innlemmelse av hund i nødvergebestemmelsen.

Disse medlemmer vil følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag for Stortinget om en generell innlemmelse av hund i nødvergebestemmelsene."

Desse medlemene peikar på at erfaringane i åra som er gått sidan forliket vart inngått viser at ein ikkje har klart å skape den ro rundt rovviltproblematikken som var målet med forliket. I fleire lokalsamfunn i dei delar av landet som er innanfor forvaltningssonene for rovviltbestandane, er det ein oppfatning av å ha blitt overkjørt av storsamfunnet ved at dei må betale heile prisen for å ha levedyktige rovviltbestandar her i landet. Ein styrking av den lokale retten til å delta i avgjerdar om forvaltninga av dei store rovdyra ville kunne virke dempande for konflikten.

Desse medlemene viser til at målet med løyvinga til førebyggjande og konfliktdempande tiltak er å førebyggje rovviltskadar på husdyrhald og tamreindrift gjennom å finansiere førebyggjande tiltak og medvirke til å dempe konfliktar knytte til rovdyr i lokalsamfunnet.

Desse medlemene har merka seg at Regjeringas viktigaste tiltak for å redusere rovdyrkonflikten er inngjerding av utmarksbeitande besetningar. Desse medlemene peikar på at slik inngjerding av beitedyr i seg sjølv inneber tap av retten til å bruke beitemark som tidligare gjennom århundre har vært brukt til utmarksbeite. I tillegg er desse medlemene skeptiske til om desse gjerda faktisk er effektive i forhold til å halde beitedyr og rovdyr skilde, og peikar på at ein rekke gjerdeprosjekt ikkje har hatt den forventa effekt, og at det har vært store tap også innanfor slike innhegningar.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Høgre viser til at tida er komen for å evaluere rovviltforliket sett i lys av dei erfaringane vi har fått i åra som er gått sidan forliket vart inngått.

Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa seinast i løpet av vårsesjonen 2010 komme tilbake til Stortinget med ein evaluering av rovviltpolitikken og rovviltforliket frå 2003/2004, sett i lys av dei utfordringar innbyggjarane innanfor rovviltsonane opplever, og forslag til tiltak i samsvar med dette."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en endring av rovdyrpolitikken. Det høye konfliktnivået skyldes at det ikke er samsvar mellom politikernes og vanlige folks syn på behovet for et stort antall rovdyr i norsk natur. Løsningen på dette er ikke å kaste mer penger etter rovdyrforvaltningen, men å redusere bestandsmålene og gi lokale politikere mer direkte innflytelse over forvaltningen av norsk rovdyrpolitikk, samt å lage et mer liberalt regelverk for skade- og nødvergefelling. Såkalte rovdyrsikre gjerder er tilsynelatende Regjeringens viktigste virkemiddel i rovdyrpolitikken. Disse medlemmer finner det meget betenkelig at gjerdene tilsynelatende utelukkende sperrer sauen inne fra viktige beiteområder, men ikke klarer å sperre rovdyrene ute.

Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative budsjettforslag.

Medlemene i komiteen frå Høgre meinar at Noreg skal sikre overleving av dei fire store rovdyra, bjørn, ulv, gaupe, jerv og kongeørn. Bestanden si levedyktigheit skal vurderast på skandinavisk nivå. Rettar som går tapt på grunn av rovdyrpolitikken, må erstattast fullt ut. Moglegheiter for felles forvaltning med tilstøytande regionar i våre naboland bør utredast, og det må bli lettare å få løyve til å ta ut skadedyr.

Desse medlemene viser til at Stortinget våren 2004 vedtok ein ny rovviltpolitikk på bakgrunn av et bredt politisk forlik. Ein viktig føresetnad i dette forliket var auka satsing på førebygging og konfliktdempande tiltak.

Desse medlemene peker vidare på at hensikta med rovviltforliket var å ivareta Noregs internasjonale plikter i Bern-konvensjonen om å ha levedyktige bestandar av dei store rovdyra, samtidig som omsynet til menneska sine levevilkår og muligheitene for framleis å ha aktive utmarksnæringar vart teken vare på. Desse medlemene viser til at eit viktig element i St.meld. nr. 15 (2003–2004) og rovviltforliket på Stortinget var auka lokalt sjølvstyre i rovviltpolitikken og ein differensiert forvaltning av de ulike rovviltartane basert på ulike soner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til bestandsovervåking av rovvilt over post 21 med 3,8 mill. kroner.

Kap. 1429 Riksantikvaren

Det foreslås bevilget 426,451 mill. kroner på dette kapitlet for 2010, som er en økning på 5,5 pst. i forhold til 2009.

Komiteen peker på at Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og Miljøverndepartementets rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturminner, kulturmiljø og det kulturhistoriske innholdet i landskapet. Riksantikvarens oppgaver er primært knyttet til gjennomføringen av ti bevaringsprogram for nasjonalt viktige kulturminner. Komiteen viser til at vern av kulturminner og kulturmiljø er viktig for å forstå norsk kulturarv og historie.

Komiteen ser positivt på at Regjeringen vil stimulere eiere og næringsliv til en øket verneinnsats og verdiskaping.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er positiv til at post 72 Vern og sikring av freda og verneverdige kulturminner og kulturmiljø, er forslått øket med 20 mill. kroner i 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at vern av historiske minnesmerker og kulturminner er viktig for å forstå norsk kultur og historie. Disse medlemmer vil sikre kulturminner og kulturmiljø for fremtidige generasjoner gjennom et sterkt kulturminnevern.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 3:9 (2008–2009), Riksrevisjonens undersøkelse av hvordan Miljøverndepartementet ivaretar det nasjonale ansvaret for fredete og verneverdige bygninger. Disse medlemmer har merket seg at Riksrevisjonen konkluderer i sin rapport med at deres undersøkelse viser at det er vesentlige svakheter i hvordan Miljøverndepartementet ivaretar sitt overordnete nasjonale ansvar for fredete og verneverdige bygninger, og dermed i sentrale forutsetninger for måloppnåelse. Svakhetene på bygningsvernområdet innebærer stor risiko for at verneverdige og fredningsverdige bygninger går tapt, og at målene på området ikke blir nådd innen 2020.

Disse medlemmer ser alvorlig på kritikken fra Riksrevisjonen. Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonens kritikk innebærer at de målene for kulturminnepolitikken som ble presentert i St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner, står i fare for ikke å bli nådd.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringspartiene i Soria Moria II-erklæringen sier at "Regjeringen vil forbedre kulturminneforvaltningen i tråd med Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon". Disse medlemmer forventer at dette skjer, og at Miljøverndepartementet i løpet av inneværende stortingsperiode vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med en redegjørelse for hvordan Riksrevisjonens kritikk har blitt fulgt opp.

Disse medlemmer mener videre at arbeidet med fredning bør bygge opp under eiernes og brukernes motivasjon til å bruke kulturarven. Disse medlemmer vil utvikle de statlige virkemidlene, slik at eierne fortsatt kan ta ansvar for egne kulturminner gjennom bruk. Eiere av kulturminner som får bruksverdien redusert som følge av vern, bør kompenseres økonomisk.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram et skatte- og avgiftsopplegg for å styrke kulturminnearbeidet."

Disse medlemmer mener at det i tillegg bør være en målsetting å etablere et skatte- og avgiftssystem som stimulerer til privat verneinnsats for å sikre bredde og mangfold, og ikke bare basere det private kulturminnearbeidet på økte statlige bevilgninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å bevilge 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag til vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljø over kap. 1429 post 72.

Fartøyvernsentra

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at posten til Fartøyvernsentra ikke er foreslått øket, sammenliknet med summen i saldert budsjett for 2009. I samsvar med Soria Moria-erklæringen skal arbeidet med å sette fartøyvernsentrene i bedre stand til å bidra til langsiktig ivaretakelse av fartøyene, fortsette.

Disse medlemmer vil peke på at det påhviler sentrene store oppgaver med å holde et forsvarlig antall spesialisthåndverkere til restaureringsarbeidene. Det er derfor av stor viktighet at Riksantikvaren til enhver tid allokerer nok oppdrag til fartøyvernsentrene.

Fartøyvern

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringen i at fartøyvernet genererer viktige verdier for eierne, brukerne og lokalsamfunn langs kysten.

Disse medlemmer mener at fartøyvern utgjør en viktig del av norsk kulturvern. Det er ikke mulig å restaurere alle verneverdige fartøyer. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at utvelgelsen gir et representativt utvalg av fartøyer, som representerer de ulike epokene innen den norske maritime historie.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Nasjonal verneplan for fartøy i Stortingets innstilling til Kulturminnemeldingen i 2005. Disse medlemmer mener det må prioriteres midler og ressurser til å lage et register over verneverdige fartøy, slik at man får en oversikt over hva som faktisk eksisterer.

Disse medlemmer mener også det bør settes i gang forskningsprosjekter og generell kompetansehevning i alle ledd innenfor fagfeltet. Disse medlemmer mener en slik prioritering kan gjøres innenfor den foreslåtte ramme, og at det er svært viktig at man prioriterer dette, slik at arbeidet med å sikre et representativt utvalg fartøy kan komme i gang når planen er ferdig i begynnelsen av 2010.

Disse medlemmer ser fram til at Regjeringen legger fram en nasjonal verneplan for fartøy der man tar vare på et representativt utvalg av fartøy.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås at post 74 Fartøyvern skal økes med 8 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener at skal det siste restaurerbare dampskip fra 2. verdenskrig, Hestmanden, bevares, må tiltak settes inn med ekstra midler i 2010.

Rjukanbanen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg det viktige arbeidet med å sette i stand den industrielle kulturarven som Rjukanbanen utgjør. Flertallet er kjent med at så vel Riksantikvaren som Tinn kommune og Telemark fylkeskommune har bedt Miljøverndepartementet om å utpeke anlegget til et av de prioriterte tekniske og industrielle kulturminnene. Flertallet støtter dette arbeidet, og merker seg også at Rjukanbanen er et viktig element i arbeidet med å få Rjukan/Notodden på UNESCOs verdensarvliste.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Rjukanbanen søker om å komme på UNESCO-listen som verdensarv. Disse medlemmer har merket seg at i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 er det ikke satt av midler til driften av Rjukanbanen. Disse medlemmer viser til at Telemark fylkeskommune, sammen med Stiftelsen Rjukanbanen og Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork, har utarbeidet et driftsbudsjett på totalt 7,3 mill. kroner fordelt på følgende finansiering:

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at 3 mill. kroner på kap. 1429, post 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, må øremerkes drift av Rjukanbanen.

Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Det foreslås bevilget 55,230 mill. kroner på dette kapitlet for 2010. Dette er en reduksjon på 77,3 pst. i forhold til 2009. Bevilgningsforslaget på post 50 tilsvarer den samlede avkastningen av kapitalen i Norsk Kulturminnefond som er budsjettert under kap. 4432 post 85 Avkastning fra Norsk kulturminnefond.

Norsk kulturminnefond ble opprettet i 2002. Avkastningen av fondskapitalen skal benyttes til kulturminneformål og til forvaltningen av tilskuddsmidlene, jf. post 50. Post 90 Fondskapital behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Komiteen vil peke på at målet med Norsk kulturminnefond er at det skal legge til rette for økt samspill mellom offentlige og private midler til vern og utvikling av fredede og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer. Ordningen skal stimulere til økt verneinnsats fra eiere og næringsliv, og til mer effektive samarbeidsformer mellom offentlige og private aktører.

Komiteen viser til at midlene fra fondet skal komme i tillegg til de ordinære bevilgningene til kulturminneformål, og at dette vil stimulere til økt innsats for kulturminnevern fra private, men også fra næringslivet.

Komiteen viser til at kulturminner og kulturmiljø representerer store verdier både for den enkelte og for samfunnet. Komiteen erkjenner at viktige kulturhistoriske verdier er i ferd med å gå tapt for alltid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at fondets midler skal gå til både fredede og ikke fredede, bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljø. Tildeling til fredede kulturminner må økes for å etterkomme kravet i forskriftene om at minst 1/3 av fondets avkastning skal gå til fredede kulturminner.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner – både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor "eier" av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse.

Disse medlemmer viser til at hovedtrekkene for kulturminnepolitikken ble trukket opp i St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner og Innst. S. nr. 227 (2004–2005).

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for Kulturminneåret 2009 heller ikke foreslo noe som bedret situasjonen for fredede bygg i privat eie. Det er fortsatt ingen insitamenter fra det offentlige som oppmuntrer til jevnt og godt vedlikehold av fredede bygg i privat eie. Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2010 ikke er foreslått endringer i forhold til utgiftsføring av vedlikehold på fredede hus. Merverdiavgiftsspørsmålet er utsatt, og budsjettpostene hos Riksantikvaren som er relevant for fredede bygg, er ikke foreslått økt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å øke fondskapitalen i Kulturminnefondet med 100 mill. kroner til totalt 1,5 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at 2009 er utpekt til å være et kulturminneår. Formålet er blant annet å aktualisere og bringe mangfoldet av kulturminnene fram i lyset.

Dette medlem er glad for at Stortinget i løpet av forrige periode klarte å følge opp vedtaket fra St.meld. nr. 16 (2004–2005) og Innst. S. nr. 227 (2004–2005) Leve med kulturminner om å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond, slik at fondskapitalen kommer opp i 1,4 mrd. kroner. Avkastningen fra Kulturminnefondet bidrar med 55 mill. kroner til kulturminnetiltak i 2010, men behovet er langt større.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det er foreslått å øke fondskapitalen i Kulturminnefondet med 200 mill. kroner.

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn

Det foreslås bevilget 709,907 mill. kroner på dette kapitlet for 2010, som er en økning på 15,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2009.

Komiteen viser til den sentrale rolle Statens forurensningstilsyn (SFT) har for å oppnå de miljøpolitiske mål vi setter oss i Norge. Komiteen har merket seg at SFT skal skifte navn til Klima- og forurensningsdirektoratet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på behovet for en effektiv og resultatorientert forvaltning på miljøområdet. Disse medlemmer viser til at det i perioden 2005–2009 under regjeringen Stoltenberg II totalt sett har blitt hele 12 000 flere statsansatte. 112 små og store statlige etater, direktorater, tilsyn og institusjoner har økt antallet ansatte i løpet av denne fireårsperioden.

Disse medlemmer viser til at denne økningen er videreført i statsbudsjettet for 2010. Disse medlemmer viser derfor til at det i Høyres alternative statsbudsjett er foreslått å redusere bevilgningene til post 21 Spesielle driftsutgifter, Statens forurensningstilsyn med 5 mill. kroner.

Klima

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til klimaforliket på Stortinget mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fra januar 2008. I forliket var det enighet om å bruke inntil 3 mrd. kroner årlig på bevaring av tropisk regnskog. Dette var et historisk vedtak som bekreftet Norges lederrolle i det internasjonale arbeidet for å få ned de store klimagassutslippene fra regnskogsødeleggelse.

Flertallet viser til at avskoging er den nest største kilden til menneskeskapte klimagassutslipp, og redusert avskogning i tropiske områder er nødvendig for å få til raske reduksjoner i de globale utslippene av klimagasser. Ødeleggelsen av tropisk regnskog fører til utryddelse av et ufattelig antall plante- og dyrearter, og satsingen på skog er således også et viktig bidrag i arbeidet for å oppnå det internasjonale målet om å stanse tapet av arter i 2010.

Flertallet peker på at den norske skog- og klimasatsingen gjør det mulig å hente viktig lærdom som vil påvirke utformingen av en ny klimaavtale. Imidlertid er satsingen også risikofylt, fordi det er store summer og mange mektige interessegrupper involvert, og fordi dette er et relativt nytt arbeidsområde som skal gjennomføres i utviklingsland med store utfordringer. For å redusere risikoen og gi størst mulig forutsetning for å lykkes, mener flertallet at noen førende prinsipper legges til grunn for arbeidet.

Flertallet mener at klima- og skogprosjektet bør i all hovedsak støtte nasjonale planer for å redusere avskoging og skogforringelse. For å sikre at tiltakene som støttes skal ha størst mulig langsiktig effekt, er det viktig at slike nasjonale planer har en bred forankring i mottagerlandene. Tiltakene skal ikke være i strid med sentrale norske bistandsmål. Det er viktig at tiltakene er i tråd med urfolks og andre lokale folkegruppers rettigheter. Det norske klima- og skogprosjektet skal fokusere på beskyttelse av naturskog, og det skal ikke gis støtte til aktiviteter som på noen måte bidrar til å forringe eller ødelegge slik skog, som for eksempel industriell hogst og konvertering av naturskog til treplantasjer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er tilfredse med at SFTs klimakompetanse blir styrket med tanke på oppfølging av arbeidet med en ny klimaavtale.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at SFT har fått i oppdrag å lede arbeidet med å foreslå tiltak som skal følge opp klimaforliket på Stortinget januar 2008, og som skal danne underlagsmateriale for en ny stortingsmelding om oppfølging av klimaforliket. Disse medlemmer har merket seg at anbefalingene fra dette arbeidet, kalt Klimakur 2020, skal legges frem i februar 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Norge i mindre grad bør fokusere på å være ledende og drive månelandinger, og i større grad finne frem til realistiske standpunkter som Kina, USA, Brasil, India og andre store land kan være med på. Disse medlemmer mener en ny internasjonal klimaavtale må ta innover seg utfordringene med karbonlekkasje, og at dette må stå sentralt i arbeidet med en ny klimaavtale.

Kjemikalier

Komiteen viser til at arbeidet med å gjennomføre REACH krever omfattende innsats, og er tilfreds med at budsjettet styrkes med 10 mill. kroner til styrking av kompetanse og ressurser til dette formålet.

F-gassordningen

Komiteen merker seg at det er foreslått å etablere en sertifiseringsordning for bedrifter og teknisk personell som skal håndtere fluoriserte klimagasser til kuldetekniske formål. Dette er i tråd med strategien for å redusere utslipp av klimagasser. Ordningen er selvfinansierende, og både utgiftssiden og inntektssiden er budsjettert med 15 mill. kroner. Anslaget for kostnader og gebyrinntekter på sertifiseringsordningen er usikkert, da ordningen ennå ikke er etablert.

Oppryddingstiltak

Komiteen understreker viktigheten av en systematisk oppfølging av oppryddingstiltak for vann, grunn og sedimenter som er forurenset av miljøgifter.

Komiteen merker seg at fokus på arbeidet med opprydding er forurenset jord og forurenset jord i barnehager.

Komiteen er tilfreds med at det bevilges inntil 20 mill. kroner til tiltak for å redusere erosjon og massetransport fra avgangsdeponiet ved Knaben Gruver.

Komiteen merker seg at oppryddingsprosjekt, særlig i sjøbunn, er omfattende og tidkrevende prosjekter som krever grundige undersøkelser og kostnadsberegninger. Det er først i 2010–2011 at man har kommet langt nok til at det er faglig forsvarlig å sette i verk større oppryddingstiltak for mange av tiltaksplanområdene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår at kap. 1441 post 39 Oppryddingstiltak – reduseres med 1,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag. Post 39 bevilges med i alt 157 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg det arbeidet som foregår med oppryddingstiltak i vann, i grunnen og i sedimenter som er forurenset av farlige miljøgifter. Disse medlemmer ser at det må foretas nøye forhåndsvurderinger før en kan sette i gang opprydding på den enkelte lokalitet, men understreker at det er viktig at det holdes godt tempo i dette arbeidet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensningen. Dette løftet følges ikke tilstrekkelig opp. I stedet var det en betydelig reduksjon av bevilgningene til oppryddingstiltak i det vedtatte statsbudsjettet for 2009, samt i St.prp. nr. 15 (2008–2009) Endringer i statsbudsjettet for 2008 under Miljøverndepartementet. Disse reduksjonene gjør at det viktige arbeidet med å fjerne miljøgifter fra norske fjorder, havner og innsjøer blir forsinket. Disse medlemmer har merket seg at disse reduksjonene ble begrunnet i at for mange av tiltaksplanene vil en først i 2010/2011 ha kommet langt nok til at større oppryddingstiltak kan settes i gang, og de største kostnadene vil først komme i perioden fra 2011 og utover. Disse medlemmer vil likevel understreke at fremdriften i dette arbeidet er Regjeringens ansvar.

Disse medlemmer har merket seg at bevilgningene til oppryddingstiltak er foreslått økt fra 94,28 mill. kroner i 2009 til 158,5 mill. kroner i statsbudsjettet for 2010, men at denne økningen ikke fullt ut kompenserer for reduksjonene i statsbudsjettene for 2008 og 2009.

Disse medlemmer mener det er behov for en handlingsplan for opprydding og finansiering av giftopprydding i fjorder og sedimenter.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen lage en handlingsplan for å sikre opptrapping av arbeidet med opprydding av forurensning i fjorder, vassdrag og havner."

Disse medlemmer understreker viktigheten av en systematisk oppfølging av oppryddingstiltak for vann, grunn og sedimenter som er forurenset av farlige miljøgifter. Disse medlemmer er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye er historisk forurensning som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Mattilsynet advarer mot spising av fisk og skalldyr fra over 30 fjordområder langs kysten. Fjordene er forurenset med alt fra PCB til tungmetaller og dioksiner. Mange lokalsamfunn sliter med forurensede fjorder. At forurensningen får ligge, svekker også Norges omdømme som kyst- og fiskerinasjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å legge til rette for et giftfritt miljø og en tryggere fremtid. Disse medlemmer mener at det er viktig å hindre at kjemikalier og miljøgifter skader helse og miljø. Disse medlemmer peker på at miljøgifter samler seg i naturen, i næringskjeden og dermed i maten vi spiser. Miljøgiftene vi slipper ut i dag, selv i små mengder, vil skape problemer for kommende generasjoner. Det er derfor en alvorlig trussel mot kommende generasjoners helse, mot miljøet og den fremtidige matforsyningen. Disse medlemmer mener at det er nødvendig å ha store ambisjoner på dette området.

Disse medlemmer peker på at mange av dagens forekomster av miljøgifter er resultat av tidligere tiders miljøsynder. Dette er forurensning det er viktig å rydde opp i så raskt som mulig. Oppryddingstiltak er ofte kostnadskrevende, og det vil etter disse medlemmers mening være nødvendig med økte bevilgninger til dette viktige arbeidet i årene fremover.

Avfall

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. 3 S (2009–2010), hvor flertallet i komiteen har merket seg at avfallsbransjen er bekymret for at ulike avgiftsmessige vilkår for avfallsforbrenning mellom Norge og Sverige kan føre til uheldige konsekvenser for fjernvarmeutbygging i Norge og til økt transport. Samtidig viser flertallet til at forbrenningsavgiften kan ha positive effekter for materialgjenvinning, avfallsmengde og luftforurensning i tettbygde strøk, samt at svenske forbrenningsanlegg har høyere energiutnyttelse enn norske.

Flertallet viser videre til at Regjeringen fram til Revidert nasjonalbudsjett skal foreta en gjennomgang av markedet for avfallsforbrenning for å finne ut hva som ut fra miljøhensyn og samfunnsøkonomiske hensyn er de beste løsningene. Gjennomgangen må gi anslag på effekten på:

• lokale utslipp av giftige og forurensende stoffer,

• avfallsmengde,

• materialgjenvinning,

• energiutnyttelse (klimagassutslipp),

• miljøproblemer knyttet til transport,

• konsekvenser for utbygging av lokale fjernvarmeanlegg og næringsmessige forhold, alt både på kort og lang sikt.

Det vises til at gjennomgangen også må vurdere alternative måter å oppnå miljømålene på, inkludert regulering.

Flertallet understreker at det er viktig med en helhetsvurdering av miljøkonsekvensene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er behov for en bred gjennomgang av avfallspolitikken. Dette må inkludere en gjennomgang av rammevilkår for avfallshåndtering i Norge og våre naboland. Disse medlemmer viser til at i dag går store mengder norsk avfall til energiproduksjon i Sverige på grunn av dårligere rammebetingelser i Norge. Dette representerer en alvorlig utfordring for avfallsforbrenningsanlegg i Norge. Norske kommuner har investert store summer i forbrenningsanlegg og fjernvarmenett for å utnytte avfall som en energikilde for norske husholdninger og bedrifter. Mange av disse anleggene kan få problemer fordi brennbart avfall i stedet sendes til Sverige på grunn av for dårlige rammebetingelser i Norge.

Disse medlemmer viser til at Sverige har vedtatt å avvikle avgiften på forbrenning av avfall fra oktober 2010. Disse medlemmer mener at vi bør avvikle avgiften på forbrenning av avfall i Norge for at rammebetingelsene for norsk avfallsforbrenning skal bli mer lik de som er i Sverige.

Disse medlemmer viser til partienes respektive alternative budsjettforslag, hvor man har foreslått å fjerne avgiften på forbrenning av avfall.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at det er innført et forbud mot deponering av nedbrytbart avfall i Norge. Samtidig vil disse medlemmer peke på at det er gitt et betydelig antall dispensasjoner fra deponeringsforbudet.

Biodiesel

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på det store potensialet for næringsutvikling og klimagassreduksjoner som ligger i produksjon av 2. generasjons biodrivstoff.

Flertallet merker seg at Regjeringen vil sende på høring en økning av omsetningspåbudet for biodrivstoff til 3,5 pst., med sikte på en økning så raskt som mulig i 2010. Flertallet viser til at Statens forurensningstilsyn i løpet av kort tid er ferdig med et frivillig rapporteringssystem for biodrivstoff som sikrer sporbarhet og klimagevinst.

Flertallet er videre fornøyd med Regjeringens mål om å doble omsetningspåbudet for biodrivstoff så snart bærekraftskriteriene er godt nok utviklet. Det tas sikte på innføring av omsetningspåbudet på 5 pst. fra 1. januar 2011. Flertallet vil understreke at påbudet også skal sikre at diesel inneholder minst 5 pst. biodiesel.

Flertallet mener dette er målrettede tiltak som bidrar til å skape et betydelig marked for biodrivstoff i Norge og sikrer at det kun støttes opp under klimavennlig drivstoff.

Flertallet har merket seg Innst. 2 S (2009–2010) fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet 2010, der flertallet i finanskomiteen legger opp til å styrke den nye ordningen for investeringsstøtte til miljøteknologi med 140 mill. kroner. Av dette er 100 mill. kroner øremerket en betydelig satsing på 2. generasjons biodrivstoff basert på trevirke. Flertallet understreker at denne positive satsingen skal bidra til utvikling, investering og kommersialisering av 2. generasjons biodrivstoff.

Flertallet viser til at Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 anmodes om å foreta en gjennomgang av rammebetingelsene for forskning og teknologiutvikling av 2. generasjons biodrivstoff. Flertallet er opptatt av at en slik gjennomgang ser alle virkemidlene i sammenheng, og at et siktemål er å bidra til en offensiv utvikling, innfasing og kommersialisering av bærekraftige drivstoff som produseres i Norge.

Flertallet viser til brev fra Finansdepartementet til Stortingets presidentskap datert 30. oktober 2009, og som er vedlagt Innst. 2 S (2009–2010). I brevet vises det til Innst. 3 S (2009–2010), side 73:

"… under avsnittet om utfasing av fritak for biodiesel, sjette linje står det:

Partene i klimaforliket har blitt enige om å trappe opp omsetningspåbudet til 5 % fra 1. Juli 2010. "En slik opptrappingsplan var ikke en del av klimaforliket. Det burde ha stått: Det legges opp til å innføre et omsetningskrav på fem volumprosent av omsatt drivstoff fra medio 2010. Dette kravet vil imidlertid bli vurdert nærmere basert på en vurdering av klimaeffekten av biodrivstoff, videre utvikling av EUs bærekraftkriterier frem mot 2010 og utviklingen i andre lands politikk på området. Det tas sikte på å innføre bærekraftskriterier sammen med omretningspåbudet for 2010."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag i statsbudsjettet om å fjerne fritaket for autodieselavgift for biodiesel over to år med innføring av halv avgift fra 2010. Avgiftsforslaget innebærer en dramatisk endring av rammebetingelser for industrien og næringslivet og sparker bena under realiserte og planlagte investeringer i produksjon av biodrivstoff for milliarder av kroner. Avgiften vil også gi seg utslag i tap av arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at Norges hittil eneste biodieselprodusent Uniol i Fredrikstad har varslet om nedleggelse som følge av Regjeringens forslag om avgift på biodiesel. Uniol har bygget opp et flunkende nytt produksjonsanlegg i Fredrikstad til en verdi av 350 mill. kroner. Investeringen ble gjort under forutsetning av at avgiftsfritaket på biodiesel ville bli videreført.

Disse medlemmer viser også til Norske Skogs planer om å investere milliardbeløp i en biodieselfabrikk på Follum, som skal produsere 2. generasjons biodiesel basert på trevirke. Selskapet har varslet at prosjektet på Follum blir flagget ut av landet hvis avgiften blir innført.

Disse medlemmer viser til at en rekke store transportbedrifter som Schenker, Posten og Ruter med bakgrunn i avgiftsfritaket har satset stort på høyinnblanding av biodrivstoff på sine kjøretøyer. Ruter planlegger blant annet å kjøre en av sine bussruter i Oslo på 100 pst. biodiesel i sommerhalvåret og 30 pst. i vinterhalvåret. Disse medlemmer viser til at Regjeringens avgiftsforslag sparker beina under denne og andre liknende satsinger, og gjør høyinnblanding av biodiesel ulønnsomt.

Disse medlemmer viser til at markedet for salg av flexi-fuel-biler, biodieselbiler og landbruksmaskiner som går på biodiesel høyst sannsynlig vil bli kraftig redusert med avgiften.

Disse medlemmer mener Regjeringen ved å innføre autodieselavgift på biodiesel demonstrerer totalt mangel på forutsigbarhet i forhold til hvilke rammebetingelser som skal gjelde for de deler av industrien og næringslivet som ønsker å satse på miljøteknologi og miljøvennlig energi i Norge. Avgiftsforslaget sender et tydelig signal om at Regjeringen ikke ønsker å legge til rette for bærekraftig produksjon av biodrivstoff i Norge.

Disse medlemmer tolker Regjeringens fjerning av fritaket for autodieselavgift, og de senkede ambisjonene for lavinnblanding gjennom omsetningspåbudet, som et varsel om at biodrivstoff ikke er et prioritert virkemiddel for reduksjon av klimagasser i Norge.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om langsiktige rammebetingelser for alternativt drivstoff."

Disse medlemmer viser til sine alternative budsjetter hvor man foreslår å ikke innføre avgift på biodrivstoff.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at Regjeringens varslede skjerping av omsetningspåbudet for biodrivstoff til 3,5 pst. i 2010 er i strid med den enighet som ble etablert mellom partene i klimaforliket 3. desember 2008 om å skjerpe omsetningskravet til 5 pst. biodrivstoff fra 1. juli 2010.

Disse medlemmer viser til partienes respektive alternative statsbudsjetter hvor det foreslås å videreføre fritaket for autodieselavgift for biodiesel.

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 ...

Kap. 1445 Miljøvennlig skipsfart

Det budsjetteres med 4,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2010, som er en økning på 33,3 pst. i forhold til 2009.

Kap. 1447 Miljøhensyn i offentlige innkjøp

Det budsjetteres med 14,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2010, som er en økning på 75 pst. i forhold til 2009.

Komiteen viser til at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) ble opprettet under Fornyings- og administrasjonsdepartementet 1. januar 2008. Komiteen viser til at hovedarbeidsområdet for direktoratet innenfor Miljøverndepartementets ansvarsområde vil være miljøbevisste offentlige nyanskaffelser. Direktoratet har ansvar for å følge opp handlingsplanen for miljø og samfunnsansvar i offentlige nyanskaffelser, herunder sikre at miljøhensyn blir integrert som en naturlig del av den generelle innkjøpspolitikken i all offentlig virksomhet.

Komiteen er positiv til at bevilgningene er styrket i 2010, som følge av at DIFI har fått overført flere oppgaver i sammenheng med handlingsplanen og som satsing i forbindelse med krav til miljøhensyn innen offentlige bygg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at DIFI også skal gi bistand til den faglige støttetjenesten (knutepunkt) som opprettes i alle fylker i all offentlig virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må være en forutsetning at det tas miljøhensyn ved offentlige innkjøp, og mener det ikke er behov for økt byråkrati og egne midler til en slik gjennomføring.

Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative budsjettforslag.

Kap. 1465 Statens kartverk, arbeid med nasjonal geografisk infrastruktur

Det foreslås bevilget 403, 445 mill. kroner på dette kapitlet for 2010, som er en økning på 6,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2009.

Komiteen legger vekt på den overordna målsettingen om at Norge skal ha en formålstjenlig infrastruktur for sjø- og landområde med tilgjengelig geografisk informasjon. Komiteen peker på at nøyaktige sjøkart er en forutsetning for sikker skipstrafikk. God kartlegging er også en forutsetning for godt redningsarbeid på sjøen, uansett om det er menneskeliv eller miljøet man skal redde.

Komiteen er positiv til at det prioriteres tiltak som innføring av EU-direktiv 2007/2EF, om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Europa (Inspire). Det anses nødvendig og er et godt koordinerende tiltak.

Komiteen er fornøyd med at hele kysten nå er dekket av elektroniske sjøkart, men er bekymret for at kunnskapsgrunnlaget fortsatt ikke overalt er så pålitelig som overgangen til satellittbaserte løsninger krever. Komiteen ber derfor Regjeringen fortsette å prioritere sjøkartlegging – også etter at hele kysten har fått nye digitale kartserier.

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på behovet for en effektiv og resultatorientert forvaltning på miljøområdet. Disse medlemmer viser til at det i perioden 2005–2009 under regjeringen Stoltenberg II totalt sett har blitt hele 12 000 flere statsansatte. 112 små og store statlige etater, direktorater, tilsyn og institusjoner har økt antallet ansatte i løpet av denne fireårsperioden. Disse medlemmer viser til at denne økningen er videreført i statsbudsjettet for 2010.

Disse medlemmer viser derfor til at det i Høyres alternative statsbudsjett er foreslått å redusere bevilgningene til post 21 Spesielle driftsutgifter, Statens kjøp av tjenester i statens kartverk med 10 mill. kroner.

Kap. 2465 Statens kartverk

Det budsjetteres med 12,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2010, som er tilsvarende saldert budsjett for 2009.

Komiteen peker på at Statens kartverk skal være et tydelig nasjonalt fagorgan innen sitt fagområde. Virksomheten skal konsentreres om myndighetsoppgaver og tilrettelegging for den norske geodatavirksomheten. Her inngår produksjon, standardisering, forvaltning og drift av offentlige data.

Komiteen vil understreke det viktige arbeidet som gjøres blant annet for å utvikle en internasjonal elektronisk karttjeneste, som vil styrke tryggheten til sjøs.

Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Det budsjetteres med 204,724 mill. kroner på dette kapitlet for 2010, som er en reduksjon på 2,9 pst. i forhold til saldert budsjett for 2009.

Komiteen har merka seg at Norsk Polarinstitutt (NP) er den sentrale statsinstitusjonen for kartlegging, miljøovervaking og forvaltningsretta forsking i Arktis og Antarktis. Norsk Polarinstitutt er også fagleg og strategisk rådgivar for den sentrale forvaltninga og fagleg rådgivar for miljødirektorata og Sysselmannen i polarspørsmål.

Komiteen viser til at Norsk Polarinstitutt har viktige oppgåver i arbeidet med gjennomføring av den heilskapelege forvaltningsplanen for Barentshavet, i tillegg til å sjå til at miljøforvaltninga er aktivt til stades i Arktis.

Komiteen syner til at budsjetta til Norsk Polarinstitutt er stramme, og bør i større grad synleggjere dei framtidige utfordringane som direktoratet vil få, blant anna med klimautfordringar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at Norsk Polarinstitutt både driver med forvaltning og rådgivning overfor andre forvaltningsorganer, særlig Sysselmannen på Svalbard, samtidig som de driver miljøforskning på en rekke områder i Arktis og til dels i Antarktis.

Disse medlemmer peker på at dette ikke er en ideell situasjon, og at en slik praksis heller ikke er i tråd med St.meld. nr. 20 (2004–2005) Med vilje til forskning, hvor det ble lagt til grunn at forskning og forvaltning i størst mulig grad burde skilles institusjonelt.

Disse medlemmer er glad for midlene til forvaltningsplanen for Barentshavet, og viser for øvrig til sitt alternative budsjettforslag.

Kap. 1472 Svalbard miljøvernfond

Det budsjetteres med 11,45 mill. kroner på dette kapitlet for 2010, som er en reduksjon på 0,9 pst. i forhold til saldert budsjett for 2009.

Kap. 1473 Radioaktiv forurensning av det ytre miljø

Det foreslås bevilget 11 mill. kroner for 2010 på nytt kap. 1473.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteen viser til at Statens strålevern er landets fagmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet, og betjener alle departementer i spørsmål som angår stråling. Komiteen har merket seg at Miljøverndepartementet overtok det konstitusjonelle ansvaret for deler av strålevernlovgivningen gjennom kgl. res. 10. november 2006, og er nå øverste myndighet når det gjelder radioaktiv forurensning og annen stråling i det ytre miljø.

Kap. 1474 Senter for klima og miljø

Det foreslås bevilget 17 mill. kroner for 2010 på nytt kap. 1474.

Komiteen viser til at Regjeringen som en ny byggestein i nordområdestrategien vil etablere Senter for klima og miljø i Tromsø. Regjeringen foreslår 10 mill. kroner ekstra til denne etableringen neste år, samt at det omdisponeres 7 mill. kroner innenfor rammen til oppgaver senteret skal videreføre. Oppbyggingen av det nye senteret vil bety en verdifull styrking av den internasjonale forskningen på klima og miljø i nordområdene. Å utvikle kunnskapsmiljøene i Tromsø til et internasjonalt ledende temasenter krever også økt samordning mellom de involverte organisasjonene og øvrige FoU-miljøer i landsdelen.

Komiteen har merket seg at målet er at senteret skal etableres, og at det skal igangsettes betydelig faglig aktivitet i løpet av 2010. Komiteen mener denne satsingen er viktig – både for å styrke arbeidet med klima og miljø i nordområdene og for å bidra til viktig kompetanseutvikling i Nord-Norge.