Oversikt over bevilgningsforslagene
på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i Prop. 1 S
(2009–2010).
90 poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter
i hele kroner |
|
Olje-
og energidepartementet |
1800 | | Olje- og energidepartementet | 184 808 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 141 908 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres | 33 400 000 |
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum | 9 500 000 |
1810 | | Oljedirektoratet | 279 200 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 206 200 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres | 63 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 10 000 000 |
1820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | 702 800 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 398 350 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres | 64 650 000 |
| 22 | Flom- og skredforebygging, kan
overføres, kan nyttes under post 60 | 120 800 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 6 000 000 |
| 60 | Tilskudd til skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under post 22 | 20 000 000 |
| 71 | Tilskudd til strømforsyning, kan overføres | 33 000 000 |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres | 60 000 000 |
1825 | | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon | 1 056 500 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres | 34 500 000 |
| 50 | Overføring til Energifondet | 956 000 000 |
| 70 | Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger, kan overføres | 40 000 000 |
| 74 | Naturgass, kan overføres | 26 000 000 |
1830 | | Forskning | 783 800 000 |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres | 32 500 000 |
| 50 | Norges forskningsråd | 741 000 000 |
| 70 | Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres | 10 300 000 |
1832 | | Internasjonalisering | 26 000 000 |
| 70 | Internasjonalisering, kan
overføres | 26 000 000 |
1833 | | CO2-håndtering | 3 382 800 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres | 1 368 000 000 |
| 22 | CO2-håndtering,
internasjonalt, kan overføres | 20 000 000 |
| 30 | Investeringer, kan
overføres | 1 822 000 000 |
| 50 | Overføring til fond for CLIMIT | 81 800 000 |
| 70 | Administrasjon, Gassnova SF | 91 000 000 |
1870 | | Petoro AS | 260 000 000 |
| 70 | Administrasjon | 260 000 000 |
|
Statlig
petroleumsvirksomhet |
2440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | 24 400 000 000 |
| 30 | Investeringer | 23 000 000 000 |
| 50 | Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond
| 1 400 000 000 |
|
Statens
forretningsdrift |
2490 | | NVE Anlegg | 6 000 000 |
| 24 | Driftsresultat | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -54 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter | 47 300 000 |
| | 3 Avskrivninger | 5 600 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 1 100 000 |
| | 5 Investeringsformål | 1 000 000 |
| | 6 Reguleringsfond | -1 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 6 000 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
12 | 31 081 908
000 |
|
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter
under departementene |
4800 | | Olje- og energidepartementet | 2 645 000 |
| 3 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet | 1 145 000 |
| 70 | Garantiprovisjon, Gassco | 1 500 000 |
4810 | | Oljedirektoratet | 60 400 000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 10 400 000 |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet | 39 300 000 |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter | 10 700 000 |
4820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | 136 700 000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 54 050 000 |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet | 55 400 000 |
| 40 | Flom- og skredforebygging | 27 250 000 |
4825 | | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon | 796 000 000 |
| 85 | Fondsavkastning | 796 000 000 |
4829 | | Konsesjonsavgiftsfondet | 140 500 000 |
| 50 | Overføring fra fondet | 140 500 000 |
4833 | | CO2-håndtering | 91 800 000 |
| 85 | Fondsavkastning | 91 800 000 |
4860 | | Statnett SF | 200 000 |
| 70 | Garantiprovisjon | 200 000 |
|
Inntekter
fra statlig petroleumsvirksomhet |
5440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | 105 500 000 000 |
| 24 | Driftsresultat | 77 900 000 000 |
| | 1 Driftsinntekter | 140 500 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter | -33 000 000 000 |
| | 3 Lete- og feltutviklingsutgifter | -2 000 000 000 |
| | 4 Avskrivninger | -20 800 000 000 |
| | 5 Renter av statens kapital | -6 800 000 000 |
| 30 | Avskrivninger | 20 800 000 000 |
| 80 | Renter av statens kapital | 6 800 000 000 |
|
Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift
i samband med nybygg, anlegg mv. | |
5490 | | NVE Anlegg | 1 500 000 |
| 1 | Salg av utstyr mv. | 500 000 |
| 30 | Avsetning til investeringsformål | 1 000 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
12 | 106 729 745
000 |
| | Netto rammeområde 12 | -75 647 837 000 |
Komiteen har ved Stortingets vedtak 21. oktober 2009
fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst.
27 S 2009–2010. Ved Stortingets vedtak 26. november 2009 er netto utgiftsramme
for rammeområde 12 fastsatt til kr -75 657 837 000, jf. Innst. 2
S (2009–2010).
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Per Rune Henriksen, Marianne Marthinsen, Torstein
Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Kristin Sund, frå Sosialistisk
Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, og frå Senterpartiet, leiaren
Erling Sande, meiner vår hovudoppgåve i energipolitikken
må vere å leggje til rette for ein heilskapleg og verdiskapande energipolitikk
basert på effektiv og miljøvenleg utnytting av naturressursane.
Noreg skal vere ein miljøvenleg energinasjon og vere verdsleiande innanfor
utvikling av miljøvenleg teknologi.
Fleirtalet er særs nøgd med auka
merksemd på at grøne arbeidsplassar innanfor energiproduksjon og
miljøteknologi skal vere ei vekstnæring i Noreg. Næringslivet treng
omstillig for å rette seg mot fornyeleg energiproduksjon. Ein stor
del av vår verdiskaping og velferd er tufta på utnytting av våre
naturgjevne energiressursar. Fleirtalet meiner det
må førast ein målretta politikk òg i framtida som legg til rette
for utvikling i energisektoren, og er av den grunn tilfreds med Regjeringa
si breie energipolitiske satsing.
Fleirtalet vil peike på verdien
av at petroleumsverksemda i 2008 bidrog med 26 pst. av den totale
verdiskapinga i Noreg. For petroleumsverksomheita på norsk kontinentalsokkel, der
kostnadsnivået er relativt høgt, er ein oljepris på eit rimeleg
høgt nivå viktig. Oljeprisen påverkar i stor grad også prisen på
norsk gass. Høge oljeprisar vil også vere med å stimulere til energieffektivisering
og investering i fornyeleg energi.
Fleirtalet er tilfreds med at
Regjeringa målmedvite brukar Enova for å fremje ei miljøvenleg omlegging
av energibruk og energiproduksjon. Energiomlegginga er ei langsiktig satsing
på utviklinga av marknad for effektive og miljøvenlege energiløysingar
som bidrar til å styrke forsyningstryggleiken for energi og redusere
utsleppa av klimagassar. Regjeringa set av ytterlegare 5 mrd. kroner
til Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering i 2010, som
då vil utgjere 25 mrd. kroner.
I nyare tid har vasskrafta i stor grad skaffa
oss den elektrisiteten Noreg har nytta på fastlandet. Fleirtalet meiner
at nye miljøvenlege energikjelder må supplere eksisterande energiproduksjon. Fleirtalet viser
og til at Regjeringa arbeider for ei meir robust kraftforsyning
med auka produksjon, ein meir effektiv energibruk og framleis styrking
av overføringsforbindelsane. Mellom anna av den grunn må me halde
fram arbeidet for å auke produksjonen av ny fornybar energi. Fleirtalet viser
òg til at Regjeringa sin energipolitikk byggjer på at miljømål,
og ikkje minst klimamåla, vil bestemme produksjonsmoglegheitene,
og at det er nødvendig å føre ein aktiv politikk for å minske veksten
i energiforbruket.
Fleirtalet viser til
at Regjeringa sin visjon er at Noreg skal vere ein miljø- og klimavennleg
energinasjon, og vere leiande innanfor utviklinga av miljøvenleg
energi. Noreg skal vere i forkant når det gjeld bruk av ny teknologi
som sikrar høg ressursutnytting og minst mogeleg klimagass- og miljøutslepp.
Kampen mot klimaendringar og utfordringane knytt
til å dekke verda sin energitrong er viktige årsaker til Regjeringa
si satsing på fangst og lagring av CO2.
Regjeringa vil bidra til å utvikle framtidsretta og effektive teknologiar
slik at CO2-handtering kan realiserast
nasjonalt og internasjonalt.
Målet er at Noreg skal vere et føregangsland
på området. Det handlar ikkje berre om å fange CO2 frå
gasskraftproduksjon i Noreg, men også om at Noreg skal bidra til
å utvikle kommersiell teknologi slik at fleire land kan bruke denne
teknologien for å redusere sine utslepp i forbindelse med stadig
aukande energiproduksjon.
Fleirtalet er særs
nøgd med at Regjeringa er oppteken av at fangst og lagring av CO2 etablerast som eit verknadsfullt klimatiltak,
og held fram den omfattande satsinga på CO2-håndtering.
I statsbudsjettet for 2010 blir det foreslått løyvd om lag 3,5 mrd.
kroner til CO2-handtering. Dette omfattar
Gassnova og arbeidet med prosjekta på Mongstad og Kårstø, transport,
lagring, forsking og teknologiutvikling, og internasjonalt arbeid
med CO2-håndtering.
CO2 håndteringsprosjektet
på Mongstad er eit av de viktigaste tiltaka i klimapolitikken. Teknologisenteret
for CO2-fangst på Mongstad er mellom
verdas første og største anlegg av sitt slag under bygging. Regjeringa
foreslår ei løyving på om lag 1,8 mrd. kroner for å dekke statens
del av investeringar i teknologisenteret på Mongstad. Regjeringa
budsjetterer også med 760 mill. kroner til planleggings- og forprosjekteringsarbeid med
fullskala CO2-fangst på Mongstad.
Regjeringa har gitt Gassnova og Gassco i oppdrag
å utføre ein kartleggingsstudie av ein mogleg integrasjon mellom
gasskraftverket og gassterminalen på Kårstø. Arbeidet vil etter planen
pågå fram til februar 2010, og danne grunnlaget for eventuelle vidare
utgreiingar av mogleg integrasjonsløysing på Kårstø. Det blir budsjettert
med 40 mill. kroner i 2010 for å gjennomføre studier av dette.
Framdriftsplanen for planleggingsarbeidet i samband
med transport og lagring av CO2 frå Mongstad
og Kårstø er samordna med arbeidet med CO2-fangstanlegga.
Regjeringa foreslår ei løyving på 500 mill. kroner i 2010 til planlegging
og førebuing av løysingar for transport og lagring av CO2. Løyvinga omfattar også arbeid som skal
medverke til auka kunnskap om potensiale for framtidig lagring av
CO2 på norsk kontinentalsokkel.
Fleirtalet vil peike på at Regjeringa
foreslår eit driftsbudsjett for Gassnova SF på 91 mill. kroner i
2010. Gassnova forvaltar staten sine interesser i dei pågåande CO2-handteringsprosjektene, og medverkar
til gjennomføring av CLIMIT-programmet. Det blir foreslått at CLIMIT,
som blir samfinansiert med Norges forskningsråd, skal ha ei samla
ramme på i overkant av 180 mill. kroner for 2010, ein auke på 30
mill. kroner i forhold til 2009.
Fleirtalet vil peike
på at Noreg skal vere eit føregangsland i utvikling av miljøvenleg
teknologi innan olje- og gassindustrien. Interessa for norsk sokkel
er god og aktiviteten er høg. Petroleumsverksemda er ei internasjonal
næring, og verksemda i Noreg vert påverka av den internasjonale
utviklinga med auka etterspurnad etter energi. Fleirtalet meiner
det er viktig leiteaktiviteten etter olje og gass held fram. Det
er framleis store olje- og gassressursar på norsk kontinentalsokkel.
Fleirtalet har òg merka seg at
Petroleumstilsynet i den seinare tid har peika på alvorlege utfordringar
knytt til tryggleik med omsyn til naturmiljø og tilsette i høve
til enkeltståande aktørar på norsk sokkel. Dette viser etter fleirtalet si
oppfatning at det framleis må vere sterk merksemd på miljø og tryggleik
på norsk sokkel. Fleirtalet vil understreke at føre-var-prinsippet
skal ligge til grunn for all aktivitet på norsk sokkel i høve til
omsynet for natur og miljø, og at einkvar som har sitt daglege virke
på norsk sokkel har krav på ein så trygg arbeidsplass som mogleg.
Fleirtalet strekar
under at Noreg har eit stort potensial for fornyelege energikjelder
som til dømes små-, mini- og mikrokraftverk, vind, bioenergi, sol
og bølgjekraft. Enova er eit svært viktig verktøy i arbeidet med
fornyeleg energi, og fleirtalet har derfor merka
seg at ytterlegare 5 mrd. kroner vert avsett i Grunnfondet for fornybar
energi og energieffektivisering. Avkastinga av dette fondet vil
sikre satsinga på fornybar energi òg i framtida.
Fleirtalet vil understreke kor
viktig fornyeleg energiproduksjon og energieffektivisering er for å
nå våre klimapolitiske mål. Energiomlegging og energieffektivisering
er òg sentrale verkemiddel for å redusere energiforsyninga som er
mest sårbar for variasjonane i nedbør og slik sikre betre balanse
i energimarknaden. Fleirtalet viser til at Regjeringa
har ei avtale med Enova om at dei innan utgangen av 2011 skal nå
eit mål for årleg fornybar energiproduksjon og energieffektivisering
på 18 TWh.
Fleirtalet har òg merka seg at
meir effektiv energibruk er ein viktig del av Regjeringa sin politikk.
Det er og store moglegheiter for ein meir effektiv energibruk i
hushald, industri samt anna næringsverksemd. Enova sine støtteordningar
og aktivitet bidreg til ein meir effektiv energibruk. Mange slike
tiltak, som til dømes avgifter, standardar og merkeordningar, er
med på å byggje opp under arbeidet med energiomlegging, og fleirtalet
har merka seg at ordning for energimerking av bygg skal tre i kraft
frå 1. januar 2010. Gjennom Enova har departementet òg ein utstrakt
aktivitet retta mot kommunane. Kommunane har ei sentral rolle i
å leggje til rette for lokale energiløysingar mellom anna fordi
dei sjølve forvaltar ein stor bygningsmasse. Utvalde "Grønne energikommunar"
skal vere føregangskommunar, og fleirtalet har merka seg at departementet
deltek i programmet "Framtidas byar".
Fleirtalet har òg merka seg at
den norske og den svenske regjeringa har vorte samde om ei forståing
om eit samarbeid for å få på plass ein felles el‑sertifikatmarknad.
Ein felles sertifikatmarknad for fornybar elektrisitet vil gje fordeler for
begge land i arbeidet med å fremje klima- og miljømål så vel som
forsyningstryggleik, samt leggje grunnlaget for store investeringar
i fornyeleg elektrisitet. Det blir teke sikte på å etablere ein
felles marknad for grøne el-sertifikat frå 1. januar 2012. Noreg
er innstilt på å ta på seg ei like ambisiøs forplikting som Sverige,
rekna frå det tidspunktet som ein felles el-sertifikatmarknad startar
opp.
Ei styrka satsing på infrastruktur for fjernvarme, utvikling
av nye teknologiar som medverkar til energiomlegging, vil òg etter fleirtalet si meining
vere viktige bidrag for å betre kraftbalansen på sikt. Også umodne
teknologiar må vere ein del av denne satsinga.
Fleirtalet viser til
at Regjeringa sin visjon er at Noreg skal vere ein miljøvenleg energinasjon
og verdsleiande innanfor utviklinga av fornybar energi. Fleirtalet meiner
at tilstrekkeleg tilgang på energi er viktig både for folk flest
i kvardagen, og for verdiskaping og arbeidsplassar. Regjeringa har
derfor lagt stor vekt på å auke tilgangen av fornyeleg energi.
Fleirtalet er særs nøgd med at
dei siste årene har utbygginga av elektrisitet basert på fornybar energi
auka og at det i treårsperioden 2006–2008 vart sett i drift nye
vatn- og vindkraftverk med ein årleg produksjonskapasitet tilsvarande
3,0 TWh.
Fleirtalet vil understreka kor
viktig det er at nettleiga for straum skal utjamnast over heile landet.
Dette skal skje anten gjennom ei ordning med felles nettariff eller
ved at dei statlege tilskota som i dag alt finst blir trappa opp. Regjeringa
skal sluttføre utgreiinga om ein felles nettariff. Regjeringa skal
vidare vurdere forholdet mellom faste og variable avgifter.
Fleirtalet peikar
på at Regjeringa foreslår å styrke NVE med om lag 60 mill. kroner.
Av dette vil 30 mill. kroner gå til skredførebyggjande arbeid og
styrkja beredskap. I tillegg vil budsjettauken mellom anna medverke
til auka kapasitet til sakshandsaming og oppfølging av konsesjonar,
vidareføre merksemd på forsyningstryggleik og utjamningsordninga,
oppstart av arealvurderingar knytt til produksjon av fornyeleg energi
til havs, og styrking av NVE sin tilsynsaktivitet.
Fleirtalet merkar seg at Regjeringa
vil styrke Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) med 30 mill.
kroner i 2010 slik at dei kan hjelpe kommunane med skredførebygging
og beredskap. Samla til skredførebygging vil det brukast om lag
140 mill. kroner i 2010.
Fleirtalet peikar også på at
i 2010 skal NVE byrje utviklinga av ei ny operativ overvakings- og
varslingsteneste. Samstundes skal arbeidet med kartlegging, arealplanlegging
og sikring styrkast. Dette vil gjere det mogeleg å sikre ytterlegare
område mot skred, og ha ei breiare kartlegging av skredutsette område.
Frå og med 1. januar 2009 blei den statlege skredbistanden samla
hos NVE. Deira oppgåve er mellom anna å støtte kommunane med kunnskap
og ressursar innan kartlegging, arealplanlegging, overvaking og
varsling, sikring og beredskap.
Fleirtalet syner til
at mange av miljøutfordringane våre må løysast ved hjelp av betre
teknologi og nye produksjonsmetodar. I dette ligg store eksportutsikter
for teknologimiljøa. Ei styrking av FoU-arbeidet, vil vere nødvendige
for å lukkast. Ny teknologi er heilt avgjerande for at vi skal kunne
ta i bruk nye energikjelder utan store konsekvensar for miljøet
og fleirtalet i komiteen meiner Noreg bør ha som
mål å bli ein stor eksportør av teknologi og kompetanse innanfor produksjon
av fornyeleg energi.
Fleirtalet vil peike på kor viktig
det er å vidareutvikle den kompetansen Noreg har bygd seg opp på
offshore til slik at denne også skal kunne nyttast i offshore vind.
Fleirtalet viser til
at petroleumsverksemd i Barentshavet og Norskehavet skal vere verdas fremste
i når det gjeld miljøvenleg teknologi, miljøovervaking og oljevernberedskap.
Barentshavet er eit heilskapeleg økosystem,
og for å bevare havet rikt og reint, må petroleumsverksemda og annan
aktivitet gå føre seg innanfor miljømessige forsvarlige og strenge rammer.
Dette må etter fleirtalet si meining sikrast gjennom
eit langsiktig samarbeid mellom aktuelle næringsaktørar, miljøorganisasjonar samt
lokale, regionale og sentrale styresmakter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Oskar Jarle Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen,
mener Norge har alle forutsetninger for å være en energinasjon.
Norge har store naturressurser, mye kapital og en kompetent energibransje
med lang erfaring. Disse medlemmer mener svakheten de
siste årene har vært politikken. Fremskrittspartiet vil legge forholdene
til rette slik at Norge bedre kan utnytte våre muligheter som energistormakt.
En sterk olje- og energisektor vil skape grobunn for teknologiutvikling,
sysselsetting, høy verdiskaping og god levestandard. Disse
medlemmer mener dette bør komme landets innbyggere og næringsliv
til gode gjennom sikker tilgang til energi til en fornuftig pris. Disse
medlemmer mener det er behov for en mer målrettet og handlekraftig
tilnærming både på energi- og petroleumsområdet.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet vil satse på både petroleum og fornybar energi.
Norges energisituasjon er generelt god, og vi eksporterer ca. 10
ganger mer energi enn vi forbruker selv. Samtidig påpeker det internasjonale energibyrået,
IEA, at verden vil trenge mer olje og gass de neste 20 år. Dette
gjelder selv når verden skal kutte CO2-utslipp.
Disse medlemmer savner en helhetlig tilnærming
i energipolitikken. Man må bort fra fokuset på enkeltsaker, og i
stedet fremme overordnede strategier som hele bransjen kan forholde
seg til. Da må man se rammebetingelser, støtteordninger, konsesjonsregler
og infrastruktur i en helhet.
Økt bruk av nye fornybare energikilder er et viktig
bidrag for å gjøre energibruken mer fleksibel. Utviklingen og produksjon
av alternative energikilder har også et stort potensial når det gjelder
å skape nye arbeidsplasser. Det er viktig å stimulere energibransjen
til å gjennomføre fornuftige og lønnsomme investeringer i Norge. Det
fordrer forutsigbare og gode generelle rammevilkår. Det er derfor
bra at Regjeringen har gått bort fra begrensninger fra Soria Moria-erklæringen
og går inn for innføringen av ett system med grønne sertifikater.
Fremskrittspartiet er dog skuffet over mange uavklarte forhold rundt overgangsordningene
frem til 2012, fordi mange fornybare prosjekter settes på vent.
Disse medlemmer vil understreke
at det er viktig å stimulere til mest mulig fornuftig bruk av energi,
og derfor vil disse medlemmer stille seg positive
til kostnadseffektive tiltak som kan spare energi og omkostninger.
Det bør i utgangspunktet være like lønnsomt å spare energi som å
bygge ut ny produksjon. Men, det er viktig at slike tiltak har reell
effekt og ikke skaper uønskede konkurransevridninger i kraftmarkedet.
Disse medlemmer vil fortsatt
arbeide for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljøtilpassede
vassdragsprosjekter. Konsesjonsbehandling av vannkraft må forenkles,
og lokalbefolkningen skal lyttes til. Det er oppsiktsvekkende at
Regjeringen stadig motarbeider miljøvennlig bruk av vannkraftpotensialet,
gjennom for eksempel vern av Vefsna, økte skatter for vannkraftprosjekt
og en nedprioritering av vannkraft i forhold til andre fornybare
energiprosjekt.
Disse medlemmer vil peke på at
store mengder vannenergi årlig går til spille. Staten må stimulere
til opprustning/oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Det
ligger videre store potensialer i økt utbygging av små-, mini-, og
mikrokraftverk. Dette er næringsvirksomhet som i stor grad kommer
distriktene til nytte.
Disse medlemmer mener at konsesjonsbehandlingen
må forenkles, slik at byråkratisk sommel ikke er til hinder for
utbyggingen. Det må legges vekt på at natur og miljø ikke skal utsettes
for uhensiktsmessige belastninger i energipolitikken.
Disse medlemmer vil arbeide aktivt
for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskaping, industriutvikling
og nyskaping. Myndighetene bør legge til rette for bygging av gasskraftverk
med best tilgjengelig teknologi, og med rammevilkår på linje med
EU. Fremskrittspartiet støtter arbeidet med å utvikle teknologi
for CO2-rensing. Dette arbeidet må derimot
organiseres slik at prosjektene på Kårstø, Mongstad og andre steder
sees i sammenheng, slik at man utvikler teknologien og tester gjennom
pilotanlegg før man bygger fullskala-anlegg. Hovedinfrastrukturen
for gass bør være et myndighetsansvar, og det bør opprettes et selskap
for å koordinere arbeidet og sikre investering i slik infrastruktur.
Disse medlemmer mener petroleumsnæringen
er svært viktig for norsk økonomi. Næringen står for betydelig sysselsetting
i mange regioner, og bidrar til både industriell og teknologisk
utvikling av stor betydning. Det er behov for stadig kompetanse
og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktivitetsnivået
på norsk sokkel. Det er nødvendig at petroleumssektoren har langsiktige,
forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.
Disse medlemmer er positive til
den gjennomførte fusjonen mellom Statoil og Hydro. Det er derimot
beklagelig at Regjeringen har lagt seg på en "vent og se"-linje
i petroleumspolitikken, og ikke gjør tilstrekkelige grep for å styrke konkurransen
rundt teknologiutvikling, konkurranse på sokkel og mangfoldet for
leverandørindustrien.
Fremskrittspartiet vil gi oljeindustrien tilgang
på nye prospektive arealer, også i nordområdene. Skattesystemet
må bidra aktivt til å gjøre nisje- og haleproduksjon mer lønnsom,
slik at vi øker levetiden på feltene og får en høyest mulig utvinningsgrad.
Disse medlemmer er glad for at
Regjeringen ikke gjennomførte permanent vern av noen arealer i Nordområdene,
men konstaterer med bekymring at Regjeringens "Forvaltningsplan"
i stor grad utsetter beslutninger i viktige, prospektive arealer.
Teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles
viktig for fremtidig verdiskaping for nasjonen og for den globale
konkurranseevnen i næringen. Teknologiutvikling har også positive ringvirkninger
for næringslivet for øvrig. Fremskrittspartiet mener staten bør
ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen, og at det
bør opprettes et energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre
langsiktigheten i denne forskningen.
Disse medlemmer viser til dagens
budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at faginnstillingene
ikke lenger styrer budsjettrammene innen sitt fagfelt. Under dette
systemet finner disse medlemmer det vanskelig å fremme
Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, da den vedtatte
rammen er betydelig høyere enn disse medlemmers bevilgninger innenfor
rammeområde 12.
For å synliggjøre Fremskrittspartiets prioriteringer
har disse medlemmer derfor valgt å legge inn sitt
primære budsjettforslag i sine generelle merknader. Alle endringer
gjøres i forhold til Regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2009–2010):
Kap. | Post | Merknad | Endring (i 1 000 kr.) |
1800 | 1 | Mindre behov for "brannslukking" og byråkratisk
ekstraarbeid som følge av utydelig politisk ledelse, samt generelle
effektiviseringstiltak og bedre ressursutnyttelse gjør at posten
kan reduseres | - 8 000 |
1810 | 1 | Som over | - 7 000 |
1820 | 1 | Delegering av søknader for mikro-, mini-
og småkraftsaker til lokaldemokratiet vil frigjøre midler | - 10 000 |
1825 | 50 | Dagens støttesystem er for snevert. Støttesystemet
bør gjennomgås for å øke treffsikkerheten. | - 200 000 |
| 74 | Det er ett enormt potensial for verdiskapning
ved innenlandsbruk av gass. Det bør derfor legges til rette for
økt bruk av gass innenlands. Det må tas i bruk økonomiske virkemidler
for å støtte bygging av infrastruktur for naturgass. | + 10 000 |
1830 | 22 | Se begrunnelsen for kap. 1830 post 50 | - 10 900 |
| 50 | FrP ønsker å ta finansieringen av energi-
og petroleumsforskning ut av de årlige statsbudsjett, og i stedet
finansiere forskning med avkastningen fra et fond. Det vil gi forutsigbarhet
og legge grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring av
forskningsprosjekter. FrP ønsker å opprette et forskningsfond på
10 mrd. kroner, der avkastningen av fondet skal
finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter. | -332 100 |
| 70 | Se begrunnelsen for kap. 1830 post 50 | - 6 400 |
1833 | 21 | Videre bevilgning til Kårstø kuttes, i tillegg
reduseres Mongstadbevilgningen da fremdrift ikke vil gå like raskt
som planlagt. | - 200 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 12 settes
til ‑75 561 837 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 86 000 000 kroner.
Disse medlemmer legger vekt på
å føre en fremtidsrettet energipolitikk som gir en bærekraftig og
sikker energiforsyning til akseptable priser. Videre vil disse
medlemmer prioritere forskning og utvikling for økt verdiskaping
og sysselsetting gjennom en offensiv utnyttelse av våre naturressurser
og kompetanse. Disse medlemmer mener at dersom Norge
skal være en energistormakt på ren fornybar energi i fremtiden må
nettkapasiteten mot Europa styrkes betydelig.
Disse medlemmer tar
de globale klimautfordringene på alvor. Disse medlemmer har merket
seg at energiproduksjon og -forbruk globalt sett er den viktigste
kilden til utslipp av klimagassutslipp. Skal vi unngå en økning
i de globale klimagassutslippene, samtidig som utviklingsland og
nyindustrialiserte land får dekket sine energibehov for å løfte
sin befolkning ut av fattigdom, er det nødvendig med en kraftig
satsing på fornybar energi så vel som CO2-håndtering
fra fossile energikilder. Disse medlemmer mener at
klimautfordringen må møtes med tiltak både nasjonalt og internasjonalt.
Samtidig vil disse medlemmer understreke at det er
viktig å sette inn tiltak som gir mest mulig klimagevinst/best mulig
resultater pr. investert krone.
Disse medlemmer viser
til at Det Internasjonale Energibyrået (IEA) mener at selv med en kraftig
økt internasjonal satsing på fornybar energi, så vil de fossile
energikildene olje, gass og kull også de kommende tiårene være de
viktigste energikildene for å dekke verdens energibehov. I tilegg
kommer utslipp fra prosesser i industrien. Det er derfor viktig
å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av
CO2. Dersom teknologi for fangst og lagring
av CO2 skal være et effektivt tiltak
for å redusere utslipp av klimagasser må kostnadene ved å bruke denne
teknologien være konkurransedyktige i forhold til internasjonale
priser på klimakvoter. Disse medlemmer peker på at
en vellykket satsning vil kunne gjøre fangst og lagring av CO2 til et sentralt virkemiddel i klimapolitikken. Disse
medlemmer viser til at i henhold til IEA vil fangst og lagring
av CO2 kunne bidra til 14–19 prosent
av den nødvendige reduksjonen i CO2-utslippene
i verden.
Disse medlemmer mener at forskning
og utvikling av teknologi for fangst og lagring, samt bygging av
testsenter og demonstrasjonsanlegg for slik teknologi, må ha som
formål å bidra til å utvikle fremtidsrettede og effektive teknologier slik
at CO2-håndtering kan realiseres nasjonalt og
internasjonalt. Dette handler etter disse medlemmers mening
om mer enn å fange CO2 fra gasskraftprosjekt
i Norge for å møte våre nasjonale utslippskrav. Målsettingen må
være å bidra til å utvikle teknologi slik at også andre land kan
bruke denne effektivt som et virkemiddel til å redusere CO2-utslipp. Disse medlemmer mener
at fremdriftsplan og valg av teknologiske løsninger for CO2-håndtering i Norge må legge denne målsettingen
til grunn. Disse medlemmer peker på at erfaringene
fra prosjektplanlegging og utredningsarbeid i Norge og andre land viser
at utvikling av CO2-fangstteknologi er
kostbart. Med tanke på de store, globale klimautfordringene mener disse
medlemmer at Norge har et betydelig ansvar for å få på plass
teknologi som kan bidra til å redusere klimagassutslipp og samtidig
sikre tilgang på energi.
Disse medlemmer peker
på at kraftintensiv industri står for en stor del av forbruket av
elektrisk kraft i Norge sammenlignet med andre land. Disse
medlemmer peker på at samtidig som "forurenser betaler"-prinsippet
er et viktig prinsipp i miljøpolitikken, må vi søke å unngå at produksjonen
denne industrien står for flyttes til land med dårligere miljøkrav
enn Norge på grunn av dårligere rammebetingelser innen energi- og
miljøområdet enn det landene rundt oss har.
Disse medlemmer viser
til at verdens energibehov er økende, og at sikker tilgang til energi er
en avgjørende forutsetning for fortsatt økonomisk vekst og velstandsutvikling
i u-landene. 1,6 milliarder mennesker mangler i dag tilgang på elektrisk
kraft. Hvis den fattige delen av verden skal oppnå økonomisk utvikling
og komme seg ut av fattigdom, så er sikker tilgang på energi til overkommelige
priser en forutsetning. Disse medlemmer viser til
at selv om fornybare energikilder kan og må spille en viktigere
rolle i verdens energiforsyning, så slår det Internasjonale Energibyrået
(IEA) samtidig fast at de tradisjonelle fossile energikilder som
kull, olje og gass vil fortsatt være klart viktigste forsyningskilder.
Disse medlemmer peker på at Norge
med våre rike naturressurser, både innen olje, gass og fornybar
energi, har et særlig ansvar for å møte verdens økende energibehov.
Disse medlemmer peker
på at nesten all norsk kraftforsyning er basert på fornybar vannkraft. Norge
har i tillegg et stort ressursgrunnlag innen fornybar energi som
fortsatt ikke er utnyttet. Det gjelder både innen vannkraft, vindkraft,
bioenergi og teknologier som foreløpig er mer umodne. Disse
medlemmer peker imidlertid på at dersom vi skal få utnyttet
vårt potensial når det gjelder disse energikildene vil det være
nødvendig å styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft innenlands,
samtidig som hensynet til sårbare naturområder ivaretas. Disse
medlemmer viser til at de nye linjene i sentralnettet som
er planlagt i fjordlandskapet på Vestlandet er svært omstridt, og
ser at det er behov for å gjøre en grundig vurdering av de negative
konsekvensene før det blir tatt endelig beslutning om utbygging. Disse
medlemmer peker videre på at dersom våre fornybare energikilder skal
bidra til bedre forsyningssikkerhet i våre europeiske naboland og
til reduserte klimagassutslippene gjennom å erstatte konvensjonell kullkraft,
er det nødvendig med en kraftig styrking av overføringskapasiteten
mellom Norge og det øvrige Europa.
Disse medlemmer peker
videre på at en annen viktig forutsetning for å realisere vårt potensial
for økt produksjon av fornybar energi er gode og forutsigbare rammebetingelser. Disse medlemmer viser
til at de norske støtteordningene til fornybar energi fortsatt er
blant de dårligste i Europa, og at dette er en stor hindring for å
etablere grønne arbeidsplasser i Norge. Disse medlemmer viser
til at siden 2005 er støtteordningene for produksjon av elektrisk
kraft fra fornybare energikilder endret en rekke ganger. Dette er
etter disse medlemmers mening en viktig grunn til
at planlagte nye prosjekter innen fornybar energiproduksjon under
dagens regjering har blitt lagt til side, og at ny utbygging av både
vindkraft og småskala vannkraft nesten har stoppet opp. Disse
medlemmer viser til at forhandlingene med Sverige om et
felles marked for grønne sertifikater ble brutt av den norske regjeringen
i februar 2006. Nå har forhandlingene startet opp igjen, men arbeidet
med grønne sertifikater har blitt om lag 5 år forsinket som følge
av forhandlingsbruddet, og vil tidligst kunne bli realisert fra
2012. Disse medlemmer peker på at det er viktig å
gi forutsigbarhet for at nye prosjekter vil komme med i et grønt sertifikatmarked,
samt finne gode overgangsordninger, dersom vi ikke fortsatt skal
oppleve stillstand når det gjelder nye prosjekter for fornybar energiproduksjon.
Disse medlemmer peker på at selv
om Norge i dag og i forutsigbar fremtid vil være selvforsynt med
elektrisk kraft fra fornybare energikilder, særlig vannkraft, er
det viktig å være med på utviklingen av nye fornybare energikilder.
Stilt overfor klimautfordringen og verdens økende energibehov vil
det være nødvendig å øke produksjonen av fornybar energi globalt
sett. Satsing på ny fornybar energi har derfor også et industriutviklingsperspektiv. Disse
medlemmer peker på at det er en rask teknologisk og industriell
utvikling innenfor dette feltet som det er viktig for Norge som
energinasjon å henge med på.
Disse medlemmer peker på at Norge
gjennom vår energiproduksjon på land så vel som vår produksjon av
olje og gass på kontinentalsokkelen har utviklet en kompetanse innenfor
energiproduksjon som gir oss viktige konkurransemessige fortrinn
innen blant annet havenergi som det vil være viktig å utnytte.
Disse medlemmer peker videre
i denne sammenheng på at forslaget i statsbudsjettet om å fjerne
avgiftsfritaket fra autodieselavgiften for biodiesel gir feil signal
i forhold til satsing på fornybar energi og industrisatsing. Investeringer innen
energiproduksjon er langsiktige og avhengig av forutsigbarhet. Fjerningen
av dette avgiftsfritaket, etter mye retorikk om betydningen av miljøteknologi
og grønne arbeidsplasser, gir en generell usikkerhet rundt rammebetingelsene
for klimavennlige investeringer.
Disse medlemmer peker
på at den billigste og mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes. Disse
medlemmer viser til at det i Norge er et stort potensial
for energieffektivisering innen alle sektorer. Potensialet er ikke
minst betydelig innen byggsektoren. En studie fra SINTEF Byggforsk
fra 2009 viser at vi kan spare 12 TWh i bygg innen 2020. Dette tilsvarer
årlig energiforbruk til 600 000 boliger. Disse medlemmer mener
derfor at det bør settes i verk sterkere tiltak for å realisere
dette potensialet. Dette må omfatte ytterligere krav til tiltak
som optimaliserer energiforvaltningen i alle nybygg. Siden bygningsmassen
skiftes ut svært langsomt kan vi ikke nå potensialet for energieffektivisering
i bygningsmassen gjennom skjerpede energikrav til nye bygg og større
rehabiliteringer alene. Vi må også utnytte potensialet for energieffektivisering
i eksisterende bygningsmasse. Det bør derfor også stimuleres til
energieffektivisering i eksisterende boliger gjennom blant annet
bruk av skatteincentiver, samt tilbud om gratis energisjekk.
Disse medlemmer vil
peke på olje- og gassvirksomhetens betydning for norsk økonomi og næringsliv,
både finansielt og industrielt. Disse medlemmer vil
understreke avhengigheten av fremtidige oljeinntekter i kommende
offentlige budsjetter. Disse medlemmer vil her peke
på at Regjeringen i sine langtidsprogram også innberegner inntekter
fra funn som ennå ikke er gjort. Et fortsatt høyt lete- og utvinningsnivå
er derfor nødvendig for at Regjeringen skal kunne innfri sine planer
og løfter om økte utgifter over offentlige budsjetter og økende
velferd her i landet.
Disse medlemmer peker på at olje-
og gassproduksjonen på norsk kontinentalsokkel er vår viktigste
næringsklynge i forhold til verdiskaping i Norge. Olje- og gassutvinning
til havs er et av de få områder i verden hvor Norge er teknologisk
ledende. Kompetansen i denne næringsklyngen er vårt fremste konkurransefortrinn.
Det er derfor viktig å tilføre miljøene innen petroleumsnæringen
nye utfordringer gjennom blant annet tilgang på nye, lovende letearealer.
Det er gjennom nye, store utfordringer disse miljøene klarer å videreutvikle
sin kompetanse.
Disse medlemmer peker på at selv
om aktivitetsnivået innen petroleumsnæringen vil være høyt også
de neste årene, er det få nye store utfordringer i de områder på
kontinentalsokkelen som så langt er åpnet for olje- og gassvirksomhet.
Det vil derfor etter disse medlemmer mening være
viktig å åpne nye attraktive områder for leting og utvinning av
olje og gass de nærmeste årene. Disse medlemmer peker
her særlig på havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen som geologisk
er spesielt lovende med tanke på nye olje- og gassfunn. Disse
medlemmer mener at disse områdene bør åpnes for olje- og
gassvirksomhet, med strenge krav til miljø, sikkerhet og beredskap,
og til sameksistens med andre næringer, spesielt fiskeri- og havbruksnæringen.
Disse medlemmer forventer at det åpnes for konsekvensutredning
av helårlig olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen
når forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten
og Vesterålen skal revideres i 2010.
Disse medlemmer peker på at Norge
har en av verdens mest komplette og avanserte maritime næringsklynger
som nå opplever lavt aktivitetsnivå, ratefall og skip i opplag. Disse medlemmer mener
derfor at det også for denne næringen er viktig at nye områder åpnes
for petroleumsaktivitet for å opprettholde og videreutvikle den
maritime offshorenæringen i Norge.
Disse medlemmer vil
legge til rette for at norsk kontinentalsokkel forblir et attraktivt
område for verdiskaping og investeringer for norske og utenlandske
selskaper i petroleumssektoren. Disse medlemmer vil
øke produksjonen ved å få mer olje og gass ut av hvert felt, og
utvide olje- og gassaktivitetene til nye lovende områder. Skal man
oppnå dette på en bærekraftig måte er det nødvendig å satse offensivt
på forskning og utvikling. Disse medlemmer viser til
at under regjeringen Bondevik II ble de årlige bevilgningene over
statsbudsjettet til petroleumsforskning økt fra 145 mill. kroner
årlig i statsbudsjettet for 2001 til 412 mill. kroner i statsbudsjettet
for 2006. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen
Bondevik II hadde et uttalt ambisjonsnivå om å øke de årlige bevilgingene
til petroleumsforskning til 600 mill. kroner årlig i løpet av denne
stortingsperioden. Disse medlemmer mener at dette
var et riktig ambisjonsnivå. Skal norsk olje- og gassindustri hevde
seg i internasjonal konkurranse, er evnen til å ligge i forkant
med ny teknologi og kunnskap helt vesentlig. Dette er også viktig
for å sikre grunnlaget for at næringen skal være konkurransedyktig
i et langsiktig perspektiv, etter at petroleumsproduksjonen på norsk
kontinentalsokkel faller. Vi må bygge videre på det internasjonale
fortrinn vi har innenfor denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil
gi muligheter for videre utvikling av et næringsmiljø med sterke
internasjonale posisjoner og vekstpotensial.
Disse medlemmer mener at som
stor ressurseier påhviler det staten et spesielt ansvar å sørge
for tilstrekkelig kompetanseutvikling, forskning og utvikling, slik
at vi kan få maksimalt ut av ressursene våre. Disse medlemmer mener
at staten bør bidra med betydelige forskningsmidler til næringen,
siden størstedelen av inntektene fra petroleumsvirksomheter tilfaller staten.
Økt utvinningsgrad eller mer effektiv drift betyr særdeles mye for
statens inntektsside, noe også staten må investere i for å fremme.
Disse medlemmer mener at det
er en bred sammenheng mellom kompetansebygging, bevilgninger til
forskning og utvikling, utviklingen av petroleumsnæringen som vår
fremste høyteknologiske kunnskapsindustri og størrelsen på dagens
petroleumsfond. Størrelsen på petroleumsfondet i fremtiden avhenger
av hvor gode vi er til å utnytte de gjenværende anslåtte 70 pst.
av ressursene på sokkelen.
Høyres alternative budsjett.
Ramme 12: Energi
Kap. | Post | Navn | Kommentar | Endring (i 1000 kroner) |
1800 | 1 | Olje- og energidepartementet, Driftsutgifter | | -10 000 |
| 21 | Olje- og energidepartementet, Spesielle
driftsutgifter | | -4 000 |
1830 | 50 | Forskning, Norges forskningsråd | PETROMAKS | +50 000 |
1833 | 95 | Kapitalinnskudd | Fond for Climit | +1 000 000 |
1870 | 70 | Petoro AS – Administrasjon | | +50 000 |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til Innst. 2 S
(2009–2010) og Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det
foreslås en netto ramme på -75 512 837 000 kroner for rammeområde
12 (Olje og energi), noe som er en netto økning på 135 mill. kroner
i forhold til Regjeringens forslag. Dette medlem vil
øke bevilgningene til fornybar energi og elektrisitetssparing i husholdninger
i forhold til Regjeringens forslag. Dette medlem vil
også styrke egenkapitalen i Statnett med 4 mrd. kroner.
De globale klimaendringene er vår tids største politiske
utfordring. FNs klimapanel har slått fast at de globale utslippene
av klimagasser må reduseres med 80 pst. innen 2050 hvis vi skal greie
å unngå de verste konsekvensene av global oppvarming. Når statsbudsjettet
for 2010 vedtas i Stortinget er klimatoppmøtet i København i full gang.
Norge må forplikte seg til å ta sin rettmessige del av kostnadene
knyttet til nødvendige utslippsreduksjoner i Norge og utlandet.
Dette medlem viser til Stortingets
behandling av St.meld. nr. 34 (2006–2007), Innst. S. nr. 145 (2007–2008)
Norsk klimapolitikk, og er glad for at Regjeringen i forslaget til
statsbudsjett for 2010 i hovedsak følger opp de vedtak og bevilgninger
vi som avtalepartnere ble enige om i klimaforliket. Dette
medlem ønsker spesielt å løfte frem de økte bevilgningene
til forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst
og ‑lagring, som er et direkte resultat av klimaforliket.
Dette medlem mener det er bra
at Regjeringen fortsetter satsingen på CO2-fangst
og lagring i budsjettet for 2010, men er kritisk til at tidligere lovnader
om rensing av gasskraftverket på Kårstø er skrinlagt, og at hele
renseprosjektet er lagt på is inntil videre.
Dette medlem vil peke på at det
nødvendig med en sterkere satsing på utbygging av fornybar energi
enn det Regjeringen legger opp til. Norge har store naturgitte forutsetninger
for produksjon av fornybar energi. Blant annet er potensialet for
utbygging av vindkraft stort, men få av de planlagte vindkraftprosjektene
er realisert. Dette medlem er skuffet over at Regjeringen
skrinlegger Stortingets målsetning om utbygging av 3 TWh vindkraft
innen 2010, men tar dette som et bevis på liten vilje til satsing
på utbygging av fornybar energi i forrige stortingsperiode. I påvente
av etableringen av et felles grønt sertifikatmarked med Sverige
i 2012 må støtten til elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder
i Norge forbedres. For å utløse vesentlig ny produksjon er det nødvendig
å øke kapitalavsetningen på Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering. Dette
medlem foreslår å øke kapitalinnskuddet i Grunnfondet med
15 mrd. kroner i 2009 utover Regjeringens forslag. Dette vil øke
avkastningen fra Grunnfondet med anslagsvis 800 mill kroner i 2010, som
gjøres tilgjengelig for utbygging av fornybar energi gjennom Energifondet. Dette
medlem foreslår også å øke den direkte overføringen til
Energifondet over statsbudsjettet med 75 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag
en avsetning på 40 mill. kroner til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing
i husholdninger. Køen for å få støtte fra denne ordningen er lang,
og støttebehovet overgår de midlene Regjeringen stiller til disposisjon.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen
til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger
med 60 mill. kroner, til totalt 100 mill. kroner.
En av de viktigste flaskehalsene i forhold til
utbygging av fornybar energi i Norge er strømnettet. I årene fremover
vil det være behov for store milliardinvesteringer i sentral- og
regionalnettet for å øke overføringskapasiteten og for å sikre tilknytning
av ny produksjon. For å sikre nødvendig fremdrift i utbyggingen
av strømnettet foreslår dette medlem å øke egenkapitalen
i Statnett med 4 mrd. kroner i tråd med selskapets eget ønske.
Sammenligning av primære
budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for
partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under
rammeområde 12. Tabellen viser partienes avvik (kapitler og poster
med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde
12. Endring i forhold til Regjeringens forslag i Prop. 1 S (2009–2010) i
parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
Utgifter
rammeområde 12 (i hele tusen kroner) |
1800 | | Olje- og energidepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 141 908 | 141 908 (0) | 133 908 (-8 000) | 131 908 (-10 000) | 141 908 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 33 400 | 33 400 (0) | 33 400 (0) | 29 400 (-4 000) | 33 400 (0) |
1810 | | Oljedirektoratet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 206 200 | 206 200 (0) | 199 200 (-7 000) | 206 200 (0) | 206 200 (0) |
1820 | | Norges vassdrags- og
energidirektorat | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 398 350 | 398 350 (0) | 388 350 (-10 000) | 398 350 (0) | 398 350 (0) |
1825 | | Omlegging av energibruk og
energiproduksjon | | | | | |
| 50 | Overføring til Energifondet | 956 000 | 956 000 (0) | 756 000 (-200 000) | 956 000 (0) | 1 031 000 (+75 000) |
| 70 | Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger | 40 000 | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 100 000 (+60 000) |
| 74 | Naturgass | 26 000 | 26 000 (0) | 36 000 (+10 000) | 26 000 (0) | 26 000 (0) |
1830 | | Forskning | | | | | |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling | 32 500 | 32 500 (0) | 21 600 (-10 900) | 32 500 (0) | 32 500 (0) |
| 50 | Norges forskningsråd | 741 000 | 741 000 (0) | 408 900 (-332 100) | 791 000 (+50 000) | 741 000 (0) |
| 70 | Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak | 10 300 | 10 300 (0) | 3 900 (-6 400) | 10 300 (0) | 10 300 (0) |
1833 | | CO2-håndtering | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 368 000 | 1 358 000 (-10 000) | 1 168 000 (-200 000) | 1 368 000 (0) | 1 368 000 (0) |
1870 | | Petoro AS | | | | | |
| 70 | Administrasjon | 260 000 | 260 000 (0) | 260 000 (0) | 310 000 (+50 000) | 260 000 (0) |
| | Sum utgifter
rammeområde 12 | 31 081 908 | 31 071 908 (-10 000) | 30 317 508 (-764 400) | 31 167 908 (+86 000) | 31 216 908 (+135 000) |
Inntekter
rammeområde 12 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter
rammeområde 12 | 106 729 745 | 106 729 745 (0) | 106 729 745 (0) | 106 729 745 (0) | 106 729 745 (0) |
| | Sum netto rammeområde
12 | -75 647 837 | -75 657 837 (-10 000) | -76 412 237 (-764 400) | -75 561 837 (+86 000) | -75 512 837 (+135 000) |
For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor,
har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene
i Prop. 1 S (2009–2010).
Det foreslås bevilget 184,808 mill. kroner på dette
kapitlet for 2010, jf. Prop. 1 S 2010. Dette er en økning på 1,4
pst. i forhold til saldert budsjett 2009.
Komiteen viser til
at under post 21 Spesielle driftsutgifter har Kongen i 2009 fullmakt
til å overskride den foreslåtte bevilgningen til dekning av meglerhonorar
og utgifter til faglig bistand ved statlig kjøp/salg av aksjeposter, rådgivning
mv., som kan få betydning for eierstrukturen i StatoilHydro ASA.
Fullmakten foreslås videreført i 2010, jf. forslag Vedtak III. Videre
foreslås det en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 7,0
mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. forslag Vedtak VI.
Komiteen viser videre til at
det foreslås en driftsstøtte til Norsk Oljemuseum på 9,5 mill. kroner
i 2010, som vil innebære at den offentlige støtten økes til nesten
46 pst. av budsjetterte midler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til en økende gassetterspørsel
både på det globale marked, men også på sikt i våre nærområder i
Europa. Disse medlemmer vil understreke at Norge
er en svært viktig gassleverandør for resten av Europa, og at Norge
er geografisk godt posisjonert i forhold til det europeiske gassmarkedet.
Dette er kjøpere med høy betalingsvillighet, og gass er en svært
etterspurt vare i Europa.
Disse medlemmer viser til at
ifølge IEAs estimater finnes omtrent halvparten av gassreservene
i bare tre land – Russland, Iran og Qatar. Disse medlemmer mener
det derfor er betimelig å peke på Norges viktige rolle som stabil og
sikker energileverandør.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er skuffet over at en petroleumsmelding først kan
ventes tidligst høsten 2010. Med det stadig økende fokuset på verdens økende
energietterspørsel, mener disse medlemmer at det
er på høy tid at Regjeringen legger frem en strategi for hvordan
Norge kan bidra til å møte denne etterspørselen.
Disse medlemmer viser til at
blant annet Det Internasjonale Energibyråets (IEA) rapport for 2009
trekker frem at gass fra Norge både er en del av klima- og energiløsningen.
Petroleumsnæringen er særlig avhengig av langsiktige og stabile
rammevilkår, og disse medlemmer mener en petroleumsmelding
vil kunne gi de langsiktige, politiske signalene denne næringen har
behov for.
Disse medlemmer vil understreke
den sterke industrielle muligheten Norge har til å videreutvikle
sin posisjon som energistormakt. Da er det viktig å tilrettelegge
gode og forutsigbare rammebetingelser for denne type kompetanse-,
teknologi-, og industrivekst.
Disse medlemmer har merket seg
at Det Internasjonale Energibyrået (IEA) skisserer at verdens energibehov
frem mot 2030 vil være økende, og at en stor andel av verdens energiproduksjon
nødvendigvis vil måtte komme fra fossile kilder. Disse medlemmer peker
på at dette innebærer at Norge har et ansvar for å tilrettelegge
for fortsatt vekst innenfor vår olje- og gassindustri gjennom blant
annet tildeling av nye, lovende letearealer, samt et høyt forskningsnivå
både for å øke utvinningsgraden og å gjøre produksjonen enda mer
miljøvennlig.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen varsler at den nå vil komme med en stortingsmelding
om petroleumspolitikk, og at denne tidligst vil foreligge om et
år. Disse medlemmer har ved ulike anledninger påpekt
at det er uheldig at Regjeringen ikke har maktet å legge frem en
helhetlig energimelding eller petroleumsmelding i stortingsperioden
2005–2009, som både ville gitt Stortinget anledning til å diskutere
en helhetlig energipolitikk, og som samtidig ville gitt petroleumsnæringen
signaler i forhold til hvilke visjoner, mål og strategier myndighetene
planlegger som ramme for deres aktivitet. Disse medlemmer ser
frem til at en petroleumsmelding forelegges Stortinget.
Disse medlemmer peker på behovet
for en effektiv og resultatorientert forvaltning på energiområdet. Disse
medlemmer viser til at det i perioden 2005–2009 under regjeringen
Stoltenberg II totalt sett har blitt hele 12 000 flere statsansatte.
112 små og store statlige etater, direktorater, tilsyn og institusjoner
har økt antallet ansatte i løpet av denne fireårsperioden. Disse
medlemmer viser til at denne økningen er videreført i statsbudsjettet
for 2010.
Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer
at energi- og klimaspørsmål har kommet høyere på den politiske agendaen
både i Norge så vel som internasjonalt. Energi vil være blant de
viktigste bidrag Norge kan gi for å løse klimaproblematikken både
gjennom en miljøvennlig produksjon av olje og gass samt en økt satsing
på ny fornybar energi så som vann-, vind- og bioenergi.
Disse medlemmer viser til at
det i Høyres alternative statsbudsjett er foreslått å redusere bevilgningene
til post 1 Driftsutgifter, Olje- og energidepartementet med 10 mill.
kroner og post 21 Spesielle driftsutgifter, Olje- og energidepartementet
med 4 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Statoil i 2007 kjøpte seg inn i oljesandproduksjon
i Canada for 12 mrd. kroner gjennom oppkjøpet av North American
Oil Sands Corporation (NAOSC). Dette har gitt Statoil tilgang til
oljesandfelt som fordeler seg over et areal på totalt 1 100 km2
i skogområdene i Athabasca-regionen i Alberta. Statoil planla opprinnelig
å investere opp mot 100 mrd. kroner i oljesandaktiviteter i Canada,
men finanskrise og fallende oljepriser har fått selskapet til å
skrinlegge et oppgraderingsanlegg for foredling av bitumen og det
planlagte CO2-renseanlegget.
Dette medlem viser til at oljesandutvinning
er den mest klimaintensive måten å utvinne olje på, og CO2-utslippene er vesentlig høyere enn fra offshore
oljeproduksjon på norsk sokkel. Oljesandindustrien i Canada påfører
naturen uopprettelig skade i form av sår i naturen og lokal forurensing
av blant annet elver og innsjøer. Statoils engasjement i det som
kan betegnes som en av de skitneste formene for oljeutvinning går
på bekostning av verdens klima og norsk oljebransjes møysommelig
oppbygde miljøomdømme.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti er sterkt imot at Norges største energiselskap Statoil,
som har staten som majoritetsaksjonær, ser det som sin oppgave å
gå tungt inn i kanadisk oljesandindustri. Dette medlem mener
at Regjeringen må bruke sin innflytelse i Statoils styrende organer
til å sørge for at selskapet trekker seg ut av oljesandaktiviteter
i Canada.
Det foreslås bevilget 279,200 mill. kroner på dette
kapitlet for 2010, som er en reduksjon på 40,4 pst. i forhold til
saldert budsjett 2009.
Under post 21 Spesielle driftsutgifter budsjetteres
Undersøkelser med 20 mill. kroner i 2010, som er en reduksjon på
200 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Reduksjonen
har sammenheng med at kartleggingen av Nordland IV og Troms II ferdigstilles
i 2009.
Komiteen er kjent
med at Oljedirektoratet (OD) har en sentral rolle i forvaltningen
av olje- og gassressursene på norsk sokkel. Dette innebærer bl.a.
en viktig rådgiverrolle for Olje- og energidepartementet (OED),
samt et ansvar for sammen med andre myndigheter å sikre at petroleumsvirksomheten
følges opp på en helhetlig, god måte. OD har en viktig oppgave i
å sørge for at vedtak knyttet til de ulike faser av virksomheten
blir iverksatt på en forutsigbar og kostnadseffektiv måte.
Komiteen peker på at det fortsatt
er store muligheter på norsk sokkel, og at en av hovedutfordringene
er å påvise nye ressurser, samt å sikre høyest mulig utvinningsgrad.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til at åpning
av attraktive leteområder, forskning og forpliktende samarbeidsprosjekter
er viktige elementer for å nå disse målene.
Komiteen viser til
at OD har som mål å øke oljereservene med 5 mrd. fat i perioden
2005–2015, og at reserveveksten ved utgangen av 2008 var 1,5 mrd.
fat.
Komiteen har merket seg at ODs
resultatmål for 2010 i hovedsak knytter seg til fire områder, nemlig
økt lete- og funnaktivitet, økt utvinningsgrad, fokus på å ivareta
en bærekraftig utvikling samt sikre et godt fakta- og kunnskapsgrunnlag for
på denne måten å kunne ta gode beslutninger. Komiteen stiller
seg bak disse resultatmålene og vil blant annet understreke den
store gevinsten som ligger i å få økt utvinningsgrad.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker å fremheve
det viktige ansvaret OD har for å bidra til å utløse hensiktsmessige
utslippstiltak i petroleumssektoren, samt løsninger for fangst og
lagring av CO2 for å bidra til Stortingets
vedtak i klimaforliket om å redusere klimagassutslippene innenlands
med 15–17 mill. tonn CO2-ekvivalenter
innen 2020.
Komiteen viser til
at OD videre har et viktig ansvar i å følge opp kunnskapsbasert
samhandling og sameksistens mellom alle brukere av havet.
Kostnadsutviklingen på norsk sokkel beskrives som
en utfordring, og komiteen er tilfreds med at OD
vil følge opp at rettighetshaverne arbeider for økt kostnadseffektivitet.
Komiteen har merket seg at OD
i 2010 skal formidle kunnskap og gi råd etter OD`s innsamling av
seismiske data i Nordland VII og Troms II.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre peker på at for å nå målsettingen om fortsatt høy
aktivitet på norsk sokkel, bevare kontinuiteten i norsk petroleumsvirksomhet
og ta vare på den kompetansen som er bygget opp gjennom denne virksomheten,
er det nødvendig å kunne tilby oljeselskapene nye attraktive arealer
for leting og utvinning av petroleumsressurser.
Disse medlemmer peker på at mesteparten
av de uutforskede arealene med potensielle petroleumsreserver ligger
i Barentshavet og det nordlige Norskehavet. Disse medlemmer vil
peke på at områdene Nordland VI, Nordland VII og Troms II antas
å være særlig lovende.
Disse medlemmer er positive til
at større deler av norske områder i nord åpnes for petroleumsaktiviteter,
jf. forvaltningsplanen. Disse medlemmer vil peke
på at en slik aktivitet også kan bidra til positive ringvirkninger
i form av arbeidsplasser og aktivitet for lokalsamfunnene.
Disse medlemmer er kritisk til
at OD i årets ressursrapport ikke publiserte direktoratets fremtidsscenarier,
slik det har vært vanlig tidligere. Disse scenariene er en viktig
del grunnlaget som gir en oversikt over ressursbildet og aktiviteten
på norsk sokkel. Disse medlemmer er svært skuffet
over at ministeren ikke vil ta noe initiativ til å få offentliggjort
disse, jf. svar på spørsmål i Dokument nr. 15:176 (2009–2010).
Disse medlemmer vil henvise til
IEAs World Energy Outlook 2009, hvor IEA under presentasjonen i
Oslo 17. november 2009 gjorde det klart at Norge bør opprettholde
sin olje- og gassproduksjon så godt som mulig, selv innen et scenario
hvor man forsøker å begrense utslipp av CO2 til
maks 450 ppm/2 graders oppvarming, da særlig gass fremheves som
en del av både energietterspørsel- og klimaløsningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
OD i det siste har vært gjenstand for urimelige føringer som er
politisk begrunnet. Hemmelighold av ODs prisbelønnede scenarier samt
en politisk initiert "prosjektreise" til Jan Mayen, vitner om at
ODs fagkompetanse ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at oljeutvinning ikke skal foregå i sårbare
havområder der miljøhensyn taler for at slik aktivitet er uforsvarlig.
Det må derfor opprettes petroleumsfrie soner i havområdene utenfor
Lofoten og Vesterålen, Mørebankene og kystnære områder i Skagerrak.
Petroleumsfrie soner bør også vurderes opprettet i spesielt sårbare
og kystnære deler av Barentshavet.
Det foreslås bevilget 702,8 mill. kroner på
dette kapitlet for 2010, som er en økning på 13,9 pst. i forhold
til saldert budsjett 2009.
Det foreslås bevilget 33 mill. kroner på ny
post 71 Tilskudd til strømforsyning for å bidra til å realisere
en ny overføringskabel til Værøy i 2010.
Komiteen merker seg
at det budsjetteres med 702,8 mill. kroner på dette kapitlet for
2010. Dette er en økning på 85,72 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett for 2009.
Komiteen mener NVE utfører et
viktig arbeid både som ansvarlig instans når det gjelder forebygging
av skred og ras, men og ikke minst når det gjelder å utføre tilsyn
og kontroll innenfor sitt ansvarsområde. I tillegg er arbeid med
faglig saksbehandling for nye energiprosjekter svært viktig.
Komiteen har merket seg den stadig
økende mengden med søknader vedrørende prosjekter knyttet til utbygging
av fornybar energi de senere år. Blant annet av den grunn har NVE
blitt tilført økte midler de senere årene. Saksbehandlingstiden
i direktoratet er imidlertid fremdeles svært lang.
Komiteen merker seg at Regjeringen
mener at på tross av at dette området er styrket over flere år,
så er det ikke tilstrekkelig med de utfordringene vi står foran
innen fornybar energi, og understreker viktigheten av at styrkingen
og forbedringen av konsesjonsbehandlingen videreføres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at vedtaksmyndigheten
for mikro- og minikraftverk er delegert til fylkeskommunen fra 1. januar
2010.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti peikar på betydinga av NVE
si rolle for ein heilhetleg, god og sikker forvaltning av vannkraftressursane
og energimarknaden. Omsynet til forsyningssikkerheit må være grunnleggande
for NVE sitt arbeid og prioritering av ressursar.
Desse medlemene har tidligare
peika på det forhold at nye konsesjonar har hatt lang behandlingstid
grunna vesentlig fleire søknader dei seinare år. Desse medlemene vil
be Regjeringa om fortløpande å vurdere ytterlegare tiltak, slik
at saksbehandlingstida snarast mulig kan reduserast betydeleg, blant
anna for å sikre realiseringa av ny kraftproduksjon i heile landet. Desse
medlemene vil derfor be Regjeringa om å vurdere ytterlegare
tiltak med sikte på å redusere konsesjonsbehandlingstida i NVE.
Desse medlemene meiner at ein
raskare behandling av både bio-, vind-, småkraft og kraftoverføring
må komme på plass i 2010.
Desse medlemene viser til at
det finnes et betydelig potensial for auka småkraftproduksjon i Noreg.
Interessa for å realisere småkraftverk over heile landet har vært
svært stor dei siste åra, men den manglande saksbehandlingskapasiteten i
NVE har ført til inntil fleire års ventetid for mange utbyggjarar.
Den lange saksbehandlingstida er uhaldbar, og effektive avbøtande
tiltak må settast i verk straks.
Desse medlemene viser til at
til tross for at kraftbalansen for landet som heilheit er blitt
betre dei siste åra, så er framleis kraftforsyninga sårbar i enkelte
landsdelar.
Desse medlemene meiner det er
eit paradoks at det samtidig som det er et sterkt behov for auka
produksjon av fornybar kraft i kraftmarknaden både i Noreg og i
resten av Europa, både for å møte klimautfordringa og for å betre Europa
sin forsyningssikkerheit for energi, er det ein lang kø hos NVE
for bygging av ulike kraftverk, og spesielt ei opphoping av søknader om
bygging av mikro-, mini- og småkraftverk. Den lange behandlingstida
hos NVE forsinkar på ein uheldig måte utbygging av tiltrengt ny kraftproduksjon
frå fornybare energikjelder. Det er derfor behov for å redusere
saksbehandlingstida hos NVE. Dette kan gjerast ved å styrke arbeidskapasiteten,
men også ved å gjere politiske endringar i systemet som å delegere
konsesjonsmyndigheit for mindre utbyggingar til lokale organ.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det finnes et betydelig potensial for økt
småkraftproduksjon i Norge. Disse medlemmer viser
til den lange saksbehandlingstiden som fortsatt er i NVE, og mener
at behandling av søknader for mini-, mikro- og småkraftsaker bør
delegeres til kommunene. Disse medlemmer mener en
slik delegering både vil frigjøre kapasitet og effektivisere sentrale
myndigheter, samt skape større engasjement og interesse for lokaldemokratiet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.
Komiteen understreker
at nasjonale mål og internasjonale forpliktelser på klimaområdet
vil kreve store investeringer i energisystemet. Energiselskapene
vil være viktige aktører i denne prosessen. Komiteen mener
at stabile og forutsigbare rammebetingelser og effektive investeringsinsentiver
innenfor nettutbygging og fornybar energiproduksjon blir viktig
for å få dette til.
Komiteen vil framheve at en effektiv
utnyttelse av energiressursene er avhengig av et velfungerende elektrisitetsnett.
Det er nødvendig med et hovednett for overføring av elektrisk kraft
med tilstrekkelig kapasitet i hele landet. En slik utbygging vil
sikre kraftforsyningen over hele landet og redusere behovet for
ulike prisområder. En utbygging er en forutsetning for å gjennomføre en
videre satsing på utbygging av ny fornybar energi.
Komiteen merker seg at NVE i
januar 2010 skal legge fram sin vurdering av modeller for kostnadsnormer
i nettet. Komiteen merker seg også at Regjeringen
har utlyst et anbud for å få en ekstern gjennomgang av nettselskapenes
inntektsrammer knyttet til blant annet investeringer og vedlikehold
i overføringsnettet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, har merket seg at Regjeringen legger
stor vekt på å få gjennomført utbygginger og utbedringer av overføringsforbindelser
både innenlands og til utlandet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til strategien for å ta økt hensyn til miljø, estetikk og
lokalsamfunn i kraftledningssaker, jf. Ot.prp. nr. 62 (2008–2009).
Strategien er offensiv og stiller økte krav til både NVE og nettselskapene.
Strategien er en helhetlig gjennomgang av hvordan planlegging og
konsesjonsbehandling skjer på kraftledninger på alle nettnivå. Det
understrekes at ved bygging av nytt nett skal det legges økt vekt
på avbøtende tiltak, tilrettelegges for lokal produksjon og en skal
benytte mulighetene for å rydde opp i eksisterende ledningsnett.
Strategien slår fast at bruk av kabel alltid skal vurderes på alle
spenningsnivåer, men bruken skal være gradvis mer restriktiv med
økende spenningsnivå. Distribusjonsnettet skal som hovedregel legges
i kabel i bakken ved fornyelser, og dette vil bidra til at dette
nettet gradvis overføres til kabel. I dag er luftledningene i distribusjonsnettet
7,5 ganger så lange som sentralnettet.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at elektrisitetsnettet
har fleire viktige funksjonar. Elektrisitetsnettet si betyding for
ein sikker elektrisitetsforsyning er avgjerande. Det er også viktig
å ha tilstrekkelig kapasitet både innanlands og til Europa. Utbygging
av elektrisitetsnettet har også miljømessige konsekvensar, og det
er viktig at desse blir tekne i vare på ein god måte. Meir bruk
av jord- og sjøkabel gjennom sårbare områder må få større fokus
både for å sikre tilslutning til utbygging av nettet og for å få
ein raskare gjennomføring.
Desse medlemene viser til at
oppfylling av måla i klimaforliket vil krevje betydelige investeringar
i fornybar energi og nettkapasitet fram til 2020. Likeeins vil forpliktingar
som Noreg vil få under fornybardirektivet forsterke dette behovet.
Desse medlemene meiner derfor
at det er viktig å få belyst incentiv for investering i nett, samanheng
mellom nett og produksjon og tilknyting av elektrisitet frå ny fornybar
energiproduksjon.
Desse medlemene meiner at det
er nødvendig å gjennomføre ein grunnleggande reform av den økonomiske
reguleringa av nettselskapa for å gi dei riktige incentiv for investeringar
og vedlikehald av overføringsnettet. Dagens regulering har ibuande
eigenskapar som ikkje er foreneleg med Noregs energi- og klimamål.
Desse medlemene peikar på at
samla inntekt til alle nettselskap i Noreg blir bestemt av den totale
investerte nettkapitalen i Noreg, og den referanserenta som NVE
fastset for avkastning på investert kapital. Det er denne "potten"
nettselskapa knivar om når inntektsrammene skal fastsettast. Etter
dagens regulering er berre 40 pst. av det einskilde nettselskaps
inntektsramme basert på eigne kostnadar, medan 60 pst. baserer seg
på normkostnader i bransjen. Normkostnadene er bestemt gjennom effektivitetsanalysar,
der nettselskapa sine kostnadsnivå blir samanlikna. Dei selskapa
som har lågare kostnader enn norma, får høgare avkastning enn selskap
som har høgare kostnader. Konsekvensane av dette er at når eit selskap
tek på seg kostnader ved å reinvestere i nettet eller byggje kapasitet
for å tilknytte ny produksjon, vil det først og fremst være nettselskap
som ikkje har slike kostnader som aukar sin inntektsramme og avkastning.
Reguleringa verkar dermed i praksis slik at dersom eit selskap investerer
i nettet, så vil dette selskapet få ein låg avkastning på investeringa.
Selskapa som ikkje investerer, set igjen med ein gevinst som følgje
av at andre har investert. Dagens modell gjev dermed signal om å holde
igjen, og investere mindre enn det som er samfunnsmessig ønskeleg.
Desse medlemene peikar vidare
på at dagens regulering inneber også økonomisk straff for nettselskap
i område som tidleg satsar på tilrettelegging for fjernvarme, andre
energibærarar eller planmessige energieffektiviseringstiltak. Dersom
forbruket av elektrisitet fell i nettselskapet sitt forsyningsområde,
vil nemlig det aktuelle selskapet målast som mindre effektivt enn
tidligare i NVE sin økonomiske regulering. Også dette økonomiske
signalet er stikk i strid med nasjonale energi- og klimapolitiske
målsettingar.
Desse medlemene viser til desse
svakheitene i dagens inntektsregulering. Desse medlemene peikar
på at utfordringa for regulering av kraftnetta har forandra seg
kraftig dei siste åra. Dette gjør det nødvendig med ein kritisk
vurdering av om nettreguleringa er egna til å løyse dagens utfordringar. Desse
medlemene peiker på at fokuset i reguleringa av kraftnett
på få år har endra seg frå primært å skulle sikre kostnadseffektivitet
i eit temmelig statisk kraftnett med overkapasitet, til å skulle
gje kraftnettene ei nøkkelrolle i å nå Noregs klimamål og tilknytte ny
fornybar energiproduksjon. Samtidig skal ønska leveringssikkerheit
tryggast gjennom omfattande ny- og reinvesteringar.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet
og Høgre meinar at det er behov for ein strukturrasjonalisering
og effektivisering av norske nettselskap. Nettselskapa er monopolistar
innafor sine område. Einkvar monopolsituasjon er som oftast uheldig sett
frå forbrukaren sin side, sjølv om NVE gir inntektsrammer for nettselskapa.
Desse medlemene meiner at det
kan være fornuftig å sette drift og vedlikehald utført av nettselskapa
ut på anbod. Dette for å få inn eit element av konkurranse på pris
og kvalitet i drift og i vedlikehaldet av nettet. På denne måten
blir det skapt ein fornuftig konkurranse innafor eit monopolområde
som forbrukarane vil være tent med på sikt; både ved at ein får
lågare nettleie, og ved at ein god leveringssikkerheit blir oppnådd.
Desse medlemene peikar på at
det i dag er 72 eigarar i regionalnettet. Kvart nett er eit eiga
tarifferingsområde. Forbrukarane som er tilknytt regionalnett der
det er stort potensial for fornybar kraftproduksjon, må i dag betale
for forsterkningar dersom dette potensialet skal utnyttas. Dette
finn mange forbrukskundar urimelig og det skapar konfliktar. Desse
medlemene meiner at blant anna derfor vil det være samfunnsmessig
rasjonelt å sjå det landsomfattande sentralnettet og dei regionale
netta i samanheng, det vil seie å gå frå tre til to nettnivå. Mange
land har vald denne modellen. Lik tariffering for regional- og sentralnett
vil kunne bidra til auka nettinvesteringar for fornybar energi.
Ein samla tariffering av sentralnett og regionalnett kan også bidra
til å redusere forskjellane i nettleige, skape likebehandling av
kundegrupper, gje betre lokaliseringssignal for ny kraftproduksjon
og nytt forbruk, samt leggja til rette for ein effektiv utvikling
av nettet.
Desse medlemene peikar på at
distribusjonsnetta har ein annan funksjon i forhold til sentral- og
regionalnett. Dei fordeler elektrisk energi frå overordna nett til
sluttbrukarar lokalt. Investeringar i distribusjonsnettet vil i
mindre grad enn investeringar i regional- og sentralnettet påverke kraftsystemet
sin funksjon utover eige område. Distribusjonsnettene står for i
overkant av 60 pst. av den totale inntektsramma på nett.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at kraftforsyninga
til Værøy, Røst og Træna i dag har ein betydeleg mangel på effektkapasitet.
Dagens industriverksemd kan stå i fare for å måtte leggast ned fordi
det ikkje er kapasitet i nettet til nødvendig industriutviding. Skal
industrien dekke ordinært anleggsbidrag til nødvendig nettkapasitet,
vil kostnadene bli bedriftsøkonomisk ulønnsame.
Desse medlemene viser til at
av desse grunnar vedtok Stortinget i samband med Revidert nasjonalbudsjett
våren 2009 å løyve 33 mill. kroner til ny kabel til Træna. Regjeringa
har for statsbudsjettet for 2010 foreslått å løyve 33 mill. kroner
til ny kabel til Værøy. Den totale kostnaden for kabel til Træna
er berekna til i overkant av 50 mill. kroner. Løyvinga som her er gjort,
gir grunnlag for å bygge ny kabel til Træna.
Desse medlemene viser til at
samla kostnad for å sikre effektkapasitet til Værøy og Røst er 250
mill. kroner. Desse medlemene vil vise til Innst.
S. nr. 240 (2004–2005). Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet bad Regjeringa sørgje for at det frå og
med 2006 kan gjevast anleggsbidrag for framføring av elektrisk kraft
til område der auka nettkapasitet er ein føresetnad for utviding/etablering
av industriverksemd i mindre lokalsamfunn, som for eksempel Træna,
Værøy og Røst.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti ber Regjeringa følgje opp med eit
anleggsbidrag til Værøy/Røst på til saman 75–90 mill. kroner. Dette
kan gjerast ved å avsette eit utjamningsfond over sentralnettstariffen
basert på samfunnsøkonomiske kriteria.
Desse medlemene viser her til
Soria Moria 2 der det blant anna står at: "… det skal vurderes om
Statnett i særskilte tilfeller skal kunne pålegges å betale anleggsbidrag".
Fondet bør føresettas nytta til anleggsbidrag
for framføring av elektrisk kraft til områder der auka nettkapasitet
er ein føresetnad for utviding eller etablering av industriverksemd
i mindre lokalsamfunn. Desse medlemene føreset at verksemda
er samfunnsøkonomisk lønnsam, og at framføring av nettforsterkninga
er bedriftsøkonomisk ulønnsam.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at Haldenkanalen
er den eldste av de to kanalane i Noreg. Kanalen vart bygd i åra 1852–1860,
men i 1861 ble slusene lengst sør øydelagt. Desse ble gjenbygd først
i 1877. Ørje sluser og Strømsfoss sluse er frå 1860. Brekke sluser
sto ferdig i 1924. Telemarkskanalen ble hoggen inn i fjellet for
godt over 100 år sida. Då kanalen sto ferdig i 1892, vart den i
Europa omtala som eit "åttande underverk". 500 mann hadde då jobba
i fem år med å sprenge seg veg gjennom fjellet.
Desse medlemene viser til at
behovet for rehabilitering av sluser og dammar i begge desse kanalane
er stort, og at det er viktig å bevare desse unike nasjonale kulturminna
for ettertida også som flomsikringsanlegg.
Medlemene i komiteen frå Høgre meiner at
desse to kanalane bør kome inn under Nasjonal Transportplan.
Det foreslås et uttak på i alt 140,5 mill. kroner
for 2010, som er en økning på 3,3 pst. i forhold til saldert budsjett
2009.
Komiteen viser til
at det foreslås et uttak på totalt 140,5 mill. kroner frå konsesjonsavgiftsfondet
i 2010, en økning på 4,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett
2009. Komiteen slutter seg til dette, og har ellers
ingen merknad.
Det foreslås bevilget 1 056,5 mill. kroner på dette
kapitlet for 2010.
Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering
ble opprettet 2. januar 2007 med en fondskapital på 10 mrd. kroner.
Grunnfondet ble styrket med 10 mrd. kroner i 2009, og det er varslet
å øke Grunnfondet med ytterligere 10 mrd. kroner innen 2012. Som
et ledd i dette foreslås det å øke kapitalen med 5 mrd. kroner i
2010. (Post 95 Kapitalinnskudd behandles av finanskomiteen utenfor
rammeområdet.) Avkastningen fra Grunnfondet antas å bli på om lag
1 mrd. kroner fra 2011 når fondskapitalen kommer opp i 25 mrd. kroner.
Det foreslås bevilget 956 mill. kroner til post
50 Overføring til Energifondet i 2010. Av dette kommer 756 mill.
kroner fra avkastningen på Grunnfondet. Tilsagnsfullmakten på post
50 Overføring til Energifondet på 400 mill. kroner foreslås videreført
for 2010, jf. forslag Vedtak V.
Komiteen viser til
at Norge er en energinasjon. Vi har langt høyere andel fornybar
energi enn de fleste andre europeiske land. Norge skal fortsatt være
en miljøvennlig energinasjon og være verdensledende innenfor utviklingen
av miljøvennlig energi.
Komiteen viser til at Regjeringen
har kommet til enighet med Sverige om at det skal innføres et felles
norsk/svensk marked for grønne sertifikater fra og med 2012. Dette
vil forhåpentlig gi forutsigbare og gode rammebetingelser for utbygging
av fornybar energi i Norge. For fornybarsatsingen i Norge er det
helt nødvendig at grønne sertifikater kommer på plass 1. januar
2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til vurderingen av muligheten for å nå målet om 3 TWh/år vindkraft
innen utgangen av 2010. Flertallet viser til de betydelige
tilskuddene til vindkraftprosjekter i Norge siste året, og vil understreke viktigheten
av at satsingen på vindkraft fortsetter. Men etter finansuroen har
forventningene om langsiktige kraftpriser falt betydelig, og samtidig
har det vært en kraftig økning i kostnadene ved å etablere ny vindkraftproduksjon.
Det fører til at målet om 3 TWh/år vindkraft ikke nås innen utgangen
av 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti tar ingenting for gitt i forhold
til Regjeringens lovnader om innføring av grønne sertifikater sett i
lys av hva de fikk til på dette området i forrige stortingsperiode.
Disse medlemmer mener forrige
stortingsperiode med rød-grønn regjering var fire tapte år for fornybar
energi, mye takket være Regjeringens "nei" til sertifikatsamarbeid
med Sverige i 2006. Fra 2006 og frem til i dag har aktuelle investorer
valgt å satse i andre land med bedre rammebetingelser. Dette til
tross for at Norge har de beste naturgitte forutsetningene for vindkraftproduksjon
i Europa. Disse medlemmer viser til at Regjeringen,
tross løfter om det motsatte, ikke har greid å komme opp med en
støtteordning for utbyggingen av fornybar energi, som har kunnet
bidra til å utløse investeringer i samme størrelsesorden som grønne
sertifikater ville gitt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener Norge bør utnytte nasjonens energipotensial
gjennom investeringer i fornybar energiproduksjon, men at målsettingen
må være å ha en teknologinøytral tilnærming, slik at ressurser allokeres
dit de gjør størst nytte.
Disse medlemmer er glade for
at Regjeringen omsider skrinla sin motstand mot småkraftverk i et
grønt sertifikatmarked, slik at forhandlingene med Sverige kom et
viktig skritt videre. Disse medlemmer vil likevel
understerke at Regjeringens interne krangel har utsatt innføring
av grønne sertifikater med flere år, og er nå bekymret for at nye
prosjekter forholder seg avventende til det nye systemet har trådt
i kraft. Det vil i så tilfelle bety flere års forsinkelser for nye prosjekter
innenfor fornybar energi.
Disse medlemmer minner om at
bransjen over en årrekke nå har vært utsatt for stadig skiftende
støtteregimer, og stor usikkerhet når det gjelder rammebetingelser
knyttet til utbygging av fornybar energi, og mener dette er svært uheldig. Disse
medlemmer mener det er grunn til å påpeke at Regjeringens
egen målsetting om 3 TWh/år vindkraft innen 2010, nå er skrinlagt,
og at dette kan ha sammenheng med ustabile politiske signaler overfor
mulige aktører som kunne ha bidratt til å innfri denne målsettingen.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet og Høyre er tilhengere av et teknologinøytralt
grønt sertifikatsystem for å stimulere til økt satsing på fornybar
energi.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik II hadde forberedt et felles marked for grønne
sertifikater sammen med Sverige, og sendt et utkast om et lovforslag
om dette på høring. Disse medlemmer viser blant annet
til St.meld. nr. 47 (2003–2004).
Disse medlemmer mener at det
var uheldig at regjeringen Stoltenberg II i februar 2006 brøt de videre
forhandlingene med Sverige om et felles marked for grønne sertifikater,
som regjeringen Bondevik II hadde tatt initiativ til. Disse
medlemmer mener at dette bruddet og de dårlige rammebetingelser
for ny kraftproduksjon fra fornybare energikilder som fulgte i etterkant,
har ført til en stillstand i realiseringen av nye prosjekt innen
kraftproduksjon fra fornybare energikilder, særlig vindkraft og
småskala vannkraft i etterkant av dette.
Disse medlemmer er tilfreds med
at forhandlingene med Sverige om et felles marked for grønne sertifikater
nå er gjenopptatt, og at det er inngått en intensjonsavtale med
Sverige om at et slikt felles marked skal være på plass fra 1. januar
2012, men peker på at vi i mellomtiden har mistet 5 år i forhold
til opprinnelig iverksettelsestidspunkt, og at det fortsatt er stor
usikkerhet rundt innføringen av sertifikatmarkedet.
Disse medlemmer mener at av hensyn
til forutsigbarhet for investorer innen ny kraftproduksjon bør alle
nye anlegg eller utvidelser av anlegg for kraftproduksjon fra fornybare
energikilder med produksjonsstart etter 1. januar 2004 inkluderes
i det fremtidige sertifikatmarkedet, slik regjeringen Bondevik II
la opp til i St.meld. nr. 47 (2003–2004) og et flertall på Stortinget
sluttet seg til, jf. Innst. S. nr. 135 (2004–2005).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er skuffet over at Regjeringen i statsbudsjettet
for 2010 skrinlegger Stortingets relativt beskjedne mål om utbygging
av 3 TWh vindkraft innen 2010, men ser dette som en naturlig konsekvens
av manglende vilje til satsing på fornybar energi i forrige stortingsperiode. Dette medlem viser
til at Enovas samlede kontraktfestede vindkraftresultatet summerer
seg til 1,6 TWh, inkludert de siste vindkrafttildelingene i 2009.
Dette er en økning på beskjedne 0,4 TWh siden 2005 da Bondevik II-regjeringen
gikk av. Norge har imidlertid ingen mangel på vindkraftprosjekter.
Per i dag har 34 vindkraftprosjekter fått konsesjon til utbygging.
Kun et fåtall er så langt realisert på grunn av manglende rammebetingelser.
Dette medlem viser til at Regjeringen
i klimaforliket forpliktet seg til å komme tilbake til Stortinget
med et forslag til omlegging av ordningen for fornybar elektrisitet
innen 1. juli 2008. Ordningen skulle innrettes slik at den over tid
ville legge til rette for økt utbygging av ny fornybar kraft i Norge
i samme størrelsesorden som en ordning med grønne sertifikater ville
gitt. Dette medlem konstaterer at Regjeringen aldri fulgte
opp dette punktet i avtalen.
Dette medlem viser til at Regjeringen
i Soria Moria II har varslet at den vil fremme forslag om en overgangsordning
fram til et felles sertifikatmarked med Sverige innføres 1. januar
2012. Dette medlem understreker at overgangsordningen
må komme på plass raskt for å forhindre at eksisterende planer for
investeringer i fornybar energi legges på vent til 2012. Fire tapte
år for fornybar energi er nok. Dette medlem forventer
at Regjeringen fremmer forslag til overgangsordning senest i Revidert
nasjonalbudsjett for 2010.
Dette medlem viser til innspill
fra Tekna i komiteens budsjetthøring 5. november i år, hvor de foreslo
at en del av midlene avsatt til energieffektivisering bør knyttes
opp mot klimaforlikets mål om å innføre passivhusstandard innen
2020. Norge trenger gode forbildeprosjekter, og derfor er det viktig
med gode støtteordninger for å få opp en kritisk masse av lavenergi-
og passivhus i Norge. Zero har i samarbeid med Tekna nylig utarbeidet
en rapport som ser på mulighetene for å bygge plusshus i Norge.
Rapporten viser at det teknisk er mulig å bygge plusshus i Norge,
men at investeringskostnadene er for høye, og de byråkratiske hindringene
er for mange. Dette medlem mener derfor Regjeringen
bør vurdere å øremerke 50 mill. kroner av de midlene som foreslås
til energieffektivisering, til bygging av lavenergi- og passivhus
i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med Regjeringens opptrapping av bevilgningene på dette
området. For 2010 vil Enova samlet kunne disponere 1,8 mrd. kroner
til fornybar energi og energieffektivisering. Dette er en økning
på 374 mill. kroner sammenlignet med ordinært budsjett for 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet har argumentert for å innføre et teknologinøytralt
grønt sertifikatsystem for å stimulere satsinga på fornybar energi.
Disse medlemmer savner en tydeligere
avklaring for hvordan overgangsperioden fra 2010 frem til innføring
av grønne sertifikater i 2012 skal forløpe i forhold til støtteordninger
og antagelser om utbygging av nye fornybare prosjekter i denne perioden.
Disse medlemmer mener det er
viktig å satse på fornybar energiproduksjon, og at Norge i større
grad bør utnytte det lønnsomme energipotensiale som finnes i vann,
vind og bio, samt å drive FoU for å gjøre mer umodne teknologier mer
lønnsomme og effektive.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjettforslag, hvor man øker fondskapitalen i fornybarfondet
med 5 mrd. kroner, slik at prosjekter ikke settes på vent i påvente
av at ordningen med grønne sertifikater kommer på plass.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å øke kapitaltilskuddet til Grunnfond for fornybar
energi og energieffektivisering med 15 mrd. kroner utover Regjeringens
forslag, til totalt 40 mrd. kroner. Styrkingen av Grunnfondet vil
alene øke tilgjengelige midler til fornybar energi og energieffektivisering
fra Energifondet med 800 mill. kroner fra 2011. Kristelig Folkeparti
foreslår samtidig å øke den direkte overføringen til Energifondet
over statsbudsjettet med 75 mill. kroner i 2010. De økte overføringene
til Grunnfondet og Energifondet skal legge grunnlag for etablering
av en overgangsordning for støtte til fornybar energi i påvente
av grønne sertifikater.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Regjeringens skrinlegging av målsettingen
om utbygging av 3 TWh vindkraft innen 2010, og frykter at dette
fjerner incentivene for fortsatt satsing på vindkraftutbygging i
Enova. Med dette som bakgrunn mener dette medlem det
er viktig at Regjeringen klargjør mål og forventninger i forhold
til fortsatt satsing på vindkraft i tildelingsbrevet til Enova.
Dette medlem viser til Byggenæringens Landsforenings
høringsinnspill til komiteen, hvor det fremgår at 55–60 pst. av
energiforbruket i byggsektoren skjer i boliger, resten i yrkesbygg.
Hele 68 pst. av energiforbruket i boliger skjer i eneboliger. Enova
støtter i dag ikke energieffektiviseringsprosjekter med energimål under
500 000 kWh/år. Dette tilsvarer den samlede energibruk i 25 husholdninger.
Det som Enova støtter av mindre tiltak er knyttet til energiomlegging
og anskaffelse av tekniske installasjoner/styringssystemer. Etterisolering, vindusskifte,
tetting og liknende effektive tiltak i husholdningene støttes ikke.
Det betyr at Enova med sine virkemidler ikke treffer det segmentet som
har det største potensialet for energisparing i bygninger.
Dette medlem mener Regjeringen
må sørge for at Enova i fremtiden etablerer gode og ubyråkratiske
støtteordninger for energieffektiviseringstiltak i husholdninger
og andre mindre bygg.
Komiteen mener at
det er svært viktig at det legges til rette for optimal energieffektivisering
i offentlig eide bygg. Her bør stat og kommune gå foran med pilotprosjekt
på energioptimalisering og utslippsfrie bygg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at planene for en ombygging
av Otta videregående skole er et godt eksempel på et slikt prosjekt.
Med rådgiving fra programmet Grønne energikommuner arbeides det
med mål om 0-visjon med maksimalt oppnådd lavt energibruk og lave
uslipp. Her vil ny teknologi, utnytting av solenergi, tilpasset
utforming osv. bidra til maksimal energioptimalisering. I tillegg skal
det bygges en energilabb som skal fungere som et pedagogisk tiltak.
Miljø og energi vil bli en integrert del i undervisninga, og hele
prosjektet vil bli et nasjonalt demonstrasjonsanlegg.
Komiteen viser til
at potensialet for energieffektivisering antas å være veldig stort
i Norge, og at en stor del av potensialet kan realiseres i husholdningene.
Ifølge Byggenæringens Landsforening (BNL) skjer 55–60 pst. av byggsektorens
totale energiforbruk i boliger, resten i yrkesbygg. Hele 68 pst.
av energiforbruket i boliger skjer i eneboliger.
Komiteen viser til at elektrisitetssparing
ofte er lønnsomt både for husholdningene og for samfunnet. Husholdningene
får lavere strømutgifter og samfunnet får frigjort energi som kan
brukes til andre formål, samtidig som behovet for utbygging av ny
energiproduksjon reduseres. Frigjort ren energi i Norge kan brukes
til å erstatte fossil energi i transportsektoren eller erstatte
forurensende kullkraft på kontinentet. Komiteen viser
til at Det internasjonale energibyrået (IEA) mener 57 pst. av de
globale kuttene av klimagasser frem mot 2050 må komme ved hjelp
av energieffektivisering.
Komiteen peker på at den billigste
og mest miljøvennlige energien er ofte den som ikke brukes. Komiteen viser
til at det i Norge er et stort potensial for energieffektivisering
innen alle sektorer. Potensialet er ikke minst betydelig innen byggsektoren. Komiteen peker
på at viser til at en studie fra SINTEF Byggforsk fra 2009 viser
at vi kan spare 12 TWh i bygg innen 2020. Dette tilsvarer årlig
energiforbruk til 600 000 boliger. Investeringene i økt energieffektivitet blir
imidlertid ikke utløst av seg selv på grunn av ulike barrierer og
markedsimperfeksjoner.
Komiteen peker på at tiltak for
energieffektivisering av bygningsmassen kan deles i tre:
Mer energieffektive
nybygg
Rehabilitering av eksisterende bygg til
en høy energistandard
Bedre energiforvaltning i ny og eksisterende bygningsmasse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at et viktig virkemiddel,
særlig i forhold til de to første punktene, er myndighetsbestemte energikrav.
Det tredje punktet blir dessverre i liten grad ivaretatt med dagens
myndighetskrav.
Disse medlemmer viser til at
en bygning normalt vil ha en levetid på mange tiår. Investeringene
i energieffektiviseringstiltak vil få betydning for energiforbruket
i lang tid fremover. Det er dessverre mange eksempler på at nye bygg
bygges uten at fornuftige og lønnsomme energitiltak prioriteres.
Disse medlemmer viser til at
energikravene i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven bør
skjerpes gjennom at det stilles krav til energiforvaltning i alle
nybygg. Dette vil bidra til å møte intensjonene i revidert utgave
av EUs bygningsenergidirektiv, som i langt større grad vil vektlegge
tiltak for optimal energiforvaltning.
Disse medlemmer mener at det
offentlige kan, og bør, gå foran. Alle offentlige boliger og yrkesbygg
med byggestart etter 1. januar 2012 bør, i tillegg til god energiforvaltning,
ha karakteren A (passivhus, som i prinsippet klarer seg uten energi
til romoppvarming) eller B (lavenergibygninger). I dagens forskrifter
skal nye bygninger som oppføres i Norge minst tilfredsstille et
nivå som tilsvarer karakter C (og uten krav til energiforvaltning).
Staten har allerede utformet veiledende retningslinjer for energieffektivitet og
klimavennlig innkjøpspolitikk for offentlige bygg. Disse retningslinjene
må gjøres obligatoriske.
Disse medlemmer peker på at siden
bygningsmassen skiftes ut svært langsomt kan vi ikke nå potensialet
for energieffektivisering i bygningsmassen gjennom krav til nye
bygg og større rehabiliteringer alene. Vi må også utnytte potensialet
for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innen 2010 skjerpe energikravene
for offentlig oppførte boliger og yrkesbygg, slik at disse, i tillegg
til god energiforvaltning, skal ha en energimessig yteevne tilsvarende
karakteren A eller B i energimerkeordningen for bygg."
"Stortinget ber Regjeringen legge frem ulike modeller,
inkludert bruk av skatteincentiver, for å stimulere til energieffektivisering
i eksisterende boliger. Det skal gis tilbud om gratis energisjekk
av boligbygg."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre energikravene i
teknisk forskrift til plan- og bygningsloven gjennom å stille krav
til tiltak som optimaliserer energiforvaltningen i alle nybygg basert
på skjerpede krav til levert energi. Reglene kan utformes slik at
alle lønnsomme tiltak, ut fra definerte og transparente kriterier,
skal gjennomføres i nybygg og ved større rehabiliteringer."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti har stor tro på effekten av å gi offentlige tilskudd
til elektrisitetssparing i husholdninger. Resultatene av den eksisterende
ordningen er et bevis på dette. Tilskuddsordningen skal bidra til at
modne teknologier for miljøvennlig oppvarming og strømsparing som
i dag ikke er utbredt på markedet, blir mer tilgjengelig for husholdningene.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen
til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger
med 60 mill. kroner til totalt 100 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til NOU 2005:4 Industrien mot 2020 – kunnskap
i fokus, når det gjelder statlig medvirkning i finansiering av infrastruktur
for bruk av naturgass innenlands der det blant annet står:
"Det er viktig med statlig deltakelse i finansiering
av infrastruktur for naturgass for å legge til rette for økt gassbruk
i norsk industri. (...) Dersom nye analyser viser at slike prosjekter
kan forventes å være samfunnsøkonomisk lønnsomme, mener utvalgets
flertall, medlemmene Glad, Akselsen, Antonsen, Asmyhr, Bjerke, Flåthen, Karlsen,
Kroslid, Myhr og Sanner, at staten direkte eller gjennom sitt eierskap
i statlige foretak bør bidra økonomisk til å få realisert prosjekter med
langsiktige perspektiver. Det må imidlertid være en betingelse at
næringslivet deltar i konseptutvikling og finansiering. Gassrør
kan også avlaste eller øke leveringssikkerheten i kraftforsyningssystemet
uten ny utbygging av hovednettet for elektrisitet."
Disse medlemmer slutter seg til
denne vurderingen fra utvalgets flertall.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
potensialet for verdiskaping ved innenlandsk bruk av gass fremstår
som enormt. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å
legge forholdene bedre til rette for økt bruk av gass innenlands.
Regjeringens naturgassavgift har vært til stor skade for utvidet
bruk av naturgass, ved at mange prosjekter har blitt skrinlagt.
Disse medlemmer mener det er
et stort potensial for innenlands bruk av gass. Disse medlemmer mener
derfor staten må ta en mer aktiv rolle i å sikre utbyggingen av
infrastruktur for naturgass. Myndighetene har en viktig rolle blant
annet i utbygging av vei- og strømnettet, og på samme måte bør myndighetene
bidra til realisering av naturgassledninger til norsk fastland.
Disse medlemmer mener dette bør
skje gjennom langsiktige finansieringsordninger og hvor staten tar
et overordnet ansvar. Om nødvendig bør staten opprette et statlig
selskap, alene eller i samarbeid med andre investorer og/eller store gasskjøpere,
for å sikre bygging av rørledninger og distribusjonssystemer og
mottaksanlegg for LNG og CNG.
Disse medlemmer understreker
at hensikten med slike statlige investeringer i infrastruktur er å
lette tilgangen på kapital og redusere risiko – og dermed muliggjøre
utbygging av infrastruktur som er politisk ønskelig. Disse
medlemmer mener at investeringer i gassrør må sees opp mot
besparelser i investeringer i strømnettet.
Disse medlemmer viser til at
det er en rekke forslag til bruk av gass blant annet i Grenlandsområdet,
på Vestlandet og i Trøndelag. Dette kan oppnås bl.a. ved forenkling
av regelverk og større imøtekommenhet fra sentrale myndigheters
side.
Disse medlemmer viser for øvrig
til tidligere Dokument 8-forslag fra Fremskrittspartiet om statlig
myndighetsansvar for bygging av hovedrørledninger for naturgass,
samt forslag om å tilføre 5 mrd. kroner til et statlig infrastrukturselskap
ved behandlingen av gassmeldingen.
Disse medlemmer er også skuffet
over at prosjektet Skanled er terminert, og mener dette kunne hatt
et stort potensial for frakt og salg av gass.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om statlig
engasjement for utbygging av innenlands infrastruktur for gass."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til Thoriumutvalgets rapport, og er skuffet
over Regjeringens manglende evne og vilje til å følge opp anbefalingene fra
utvalget. Disse medlemmer mener Regjeringen burde
opprettet ett FME-senter (forskningssenter for miljøvennlig energi)
med fokus på kjernekraft.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Innst. S. nr. 61 (2008–2009) om en stortingsmelding om kjernekraftpolitikk.
Det foreslås bevilget 783,8 mill. kroner på
dette kapitlet for 2010, som er en økning på 30,2 pst. i forhold
til saldert budsjett 2009.
Det foreslås bevilget 741 mill. kroner til Norges forskningsråd
i 2010, som er en økning på 171,5 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett 2009. Økningen knytter seg i hovedsak til fornybar energi
og karbonfangst og -lagring. Tilsagnsfullmakten på 33 mill. kroner
foreslås videreført for 2010, jf. forslag Vedtak V.
Komiteen viser til
at tilgang til sikker og rimelig energi er en vesentlig forutsetning
for å redusere fattigdom og sikre materiell velstand.
Komiteen vil understreke at utvikling
av ny energiteknologi er svært viktig for å sikre en mer robust,
fleksibel og miljøvennlig energiforsyning for fremtiden. Det er
svært viktig å utvikle/videreutvikle energikilder og -bærere som
kan konkurrere i pris og energivolum med olje, gass og kull.
Komiteen vil understreke at dersom
Norge skal være et attraktivt land for høyteknologibedrifter i framtiden,
så må myndighetene ha en sterk satsing innen relatert forskning
og utprøving.
Komiteen mener Norge må ha som
mål å være en energinasjon med en bred tilnærming både innen teknologi
og produksjon. Norge har et enormt potensiale for utvikling av kraft-
og varmeproduksjon fra fornybare energikilder som vind, bølger,
bio, tidevann, sol med mer. Miljøvennlig bruk av kull og gass er
også viktige satsingsområder. Dette forplikter til økt satsing på forskning
og utvikling av ny teknologi.
Komiteen er positiv til satsing
på forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og å styrke fagmiljøet
innenfor samfunnsvitenskaplig energiforskning. Dette arbeidet må
vektlegges og involvere både universitetene, forskningsinstitutter
og næringslivet. Komiteen mener arbeidet rundt FME
kan være viktig bidrag for å videreutvikle ledende miljøer, og at
man i den forbindelse må stimulere både de gamle, etablerte og de
yngre, spirende forskningsmiljøene rundt i landet til å delta.
Komiteen viser til at programmer
som CLIMIT (fossilt basert kraftproduksjon) og RENERGI (Fremtidens
rene energisystem), og mener de i større grad må se norsk teknologiutvikling
i et internasjonalt perspektiv.
Komiteen viser til
at petroleumsnæringen er sentral i norsk økonomi og næringsliv,
og er en viktig drivkraft i norsk teknologiutvikling. De unyttede
petroleumsressursene på norsk sokkel ligger stadig vanskeligere
tilgjengelig, og behovet for avanserte teknologiske løsninger blir stadig
større for å kunne finne og utvinne petroleumsressursene på en kostnadseffektiv
og miljøvennlig måte. Komiteen vil derfor understreke
behovet for fortsatt satsing på petroleumsrettet forskning i Norge.
Forskning og utvikling gir ikke bare grunnlag
for økt lønnsomhet og aktivitet på kontinentalsokkelen. Det er også
en sentral konkurransefaktor for norsk leverandørindustri, som stadig
øker sin eksport. Komiteen vil understreke at denne
rollen må opprettholdes dersom norsk olje- og gassindustri fortsatt
skal hevde seg i internasjonal konkurranse. Dette er spesielt viktig
for å sikre grunnlaget for leverandørindustrien når petroleumsproduksjonen
på norsk kontinentalsokkel faller. Komiteen mener
nasjonen må bygge videre på det internasjonale fortrinn vi har innenfor
denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil gi muligheter for videre
utvikling av et næringsmiljø med sterke internasjonale posisjoner
og vekstpotensial.
Komiteen vil peke på at Norge
skal være et foregangsland i utvikling og bruk av ny miljøvennlig
teknologi ved olje- og gassproduksjon, og at dette kan bli en viktig
eksportvare.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, vil understreke
at myndighetene må ha en sentral rolle innen petroleumsrelatert
forskning. Myndighetene er ressurseier, og har et overordnet ansvar
for å sikre optimal ressursutvinning fra sokkelen. Dermed påhviler
det staten et spesielt ansvar å sørge for tilstrekkelig teknologi-
og kompetanseutvikling, slik at vi kan få maksimalt ut av ressursene
våre. I tillegg tilfaller størstedelen av petroleumsinntektene staten.
Økt utvinningsgrad eller mer effektiv drift betyr særdeles mye for
statens inntektsside.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
er tilfreds med at petroleumsforskningen gjennom økte bevilgninger
til programmene PETROMAKS og DEMO 2000 får et løft på 38 mill. kroner
sammenlignet med saldert budsjett for 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil berømme industrien for å være en pådriver for
petroleumsrettet forskning. Disse medlemmer er kjent
med at industrien lenge har ønsket at staten skal bidra med minst
500 mill. kroner årlig til petroleumsforskning. Disse medlemmer finner
at selv om det er bevilget et langt mindre beløp enn industrien
ønsker, er fjorårets kutt delvis erstattet med en økning på bevilgningene
til Petromaks, Demo 2000 og strategisk forskning for 2010.
Disse medlemmer mener at det
er en bred sammenheng mellom kompetansebygging, bevilgninger til
forskning og utvikling, utviklingen av petroleumsnæringen som vår
fremste høyteknologiske kunnskapsindustri, og størrelsen på Statens
pensjonsfond – Utland. Størrelsen på pensjonsfondet i fremtiden
avhenger av hvor gode vi er til å utnytte de gjenværende anslåtte 70
pst. av ressursene på sokkelen.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik II økte satsingen på petroleumsforskning fra
145 mill. kroner i statsbudsjettet for 2001 til 412 mill. kroner
i sitt budsjettforslag for 2006. I sine to siste budsjettforslag
økte regjeringen Bondevik II satsingen på petroleumsforskning med
om lag 100 mill. kroner for hvert år. Disse medlemmer viser
til St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Olje- og energidepartementet,
der regjeringen Bondevik II sa at det var et mål at den offentlige
støtten til petroleumsforskning økes til om lag 600 mill. kroner
årlig i inneværende stortingsperiode. Dette er en målsetting disse medlemmer deler.
Disse medlemmer må dessverre
konstatere at ut fra de budsjettforslag som er blitt lagt frem av regjeringen
Stoltenberg II siden 2006, er dette ikke en målsetting denne regjering
deler. Bevilgningene er holdt omtrent på samme nivå som i stasbudsjettet
for 2006, og det var en reduksjon i bevilgningene til petroleumsrettet
forskning i statsbudsjettet for 2009.
Disse medlemmer er uenige i regjeringen Stoltenbergs
"hvileskjær" innen petroleumsrettet forskning, og mener denne forskningen
i stedet bør styrkes, slik at vi over tid kan øke verdiskapingen
fra sokkelen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å understreke at det fortsatt skal være et høyt trykk
på forskning knyttet til økt utvinningsgrad, bedre boreteknologier
osv., og ikke vri fokus kun over på CO2 reduserende
tiltak.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å opprette et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner,
hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre
utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen,
samt andre relevante energiforskningsprosjekter."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag der det er foreslått å styrke
bevilgningene til petroleumsforskning med 50 mill. kroner i forhold
til Regjeringens budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 26,0 mill. kroner på dette kapitlet
for 2010, som er en økning på 16,3 pst. i forhold til saldert budsjett
2009.
Komiteen mener, slik
det også uttrykkes i Regjeringens budsjettproposisjon, at det er viktig
at den kompetanse som er utviklet i norsk olje- og gassnæring kan
komme norske interesser til gode ved internasjonaliseringen av næringen.
Dette skjer gjennom et samarbeid mellom myndighetene og næringen
selv, og samtidig sterk satsing på samarbeid mellom norske bedrifter,
som enten er under etablering eller er etablert i andre land med
petroleumsaktivitet.
Energi- og ressursforvaltning har fått en stadig viktigere
plass i norsk bistand. Komiteen er tilfreds med at
programmet "Olje for Utvikling" videreføres med fokus på petroleumsforvaltning og
godt styresett. Komiteen har også merket seg den
økte satsingen på ren energi i bistanden.
Komiteen har merket
seg at det ved etableringen av INTSOK ble et mer systematisk fokus
på å legge grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i norsk
petroleumsindustri også gjennom internasjonal virksomhet. Målsettingen
er at den internasjonale omsetningen skal være like stor som omsetningen
fra leveranser på norsk sokkel.
Komiteen er opptatt av nordområdestrategien hvor
et viktig delmål er å fremme norske næringsinteresser i Russland,
og har derfor lagt spesielt merke til mobiliseringen for å etablere norske
SMB’er i det russiske markedet, med fokus på Shtokman og Yamal.
Komiteen har også merket seg
at INTSOK har etablert "Oil and Gas Advisors" i Moskva og Beijing.
De økte bevilgningene til internasjonaliseringsarbeidet
er knyttet til etableringen av INTPOW. Komiteen er
svært tilfreds med at INTPOW i 2009 ble etablert etter modell av
INTSOK, og er opptatt av at økt internasjonalt samarbeid innen den
norske energibransjen kan legge grunnlaget for å sikre arbeidsplasser
og øke tilgangen på klimavennlig og fornybar energi.
Komiteen understreker
viktigheten av at stiftelsen PETRAD inngår som en del av norsk bistandsarbeid,
når det gjelder kompetansebygging på petroleumsforvaltning og administrasjon
rettet mot nasjonale selskaper og myndigheter i Afrika, Asia, Latin-Amerika og
tidligere deler av Sovjetunionen.
PETRAD er sentral i bistandsprogrammet "Olje for
utvikling", et program for petroleumsforvaltning og godt styresett.
Det foreslås bevilget 3 382,8 mill. kroner på dette
kapitlet for 2010, som er en økning på 82,2 pst. i forhold til saldert
budsjett 2009.
Foreslåtte midler på 1 368 mill. kroner på post 21
Driftsutgifter skal bl.a. dekke planlegging og forberedelser av
fullskala CO2-fangst på Mongstad, planlegging
og forberedelser av transport- og lagringsløsninger for CO2 og arbeid knyttet til utredning av integrasjonsløsninger
for gasskraftverk med CO2-håndtering
og gassprosesseringsanlegg på Kårstø.
Det budsjetteres med 1 822 mill. kroner i 2010 på
post 30 Investeringer, Teknologisenter for CO2-håndtering
på Mongstad, for at teknologiselskapet TCM skal drive og aktivt
bruke testanlegget for teknologiutvikling, kvalifisering, testing
og verifisering. Anslagene baserer seg på en statlig andel på 77,56
pst.
Komiteen viser til
at det for budsjettåret 2010 er avsatt 3 382,8 mill. kroner under
kap. 1833 CO2-håndtering, en økning på
1 526 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2009. Økningen avspeiler
at arbeidet med teknologisenter for CO2-håndtering
på Mongstad og transport og lagring av CO2 fra
Kårstø og Mongstad nå er inne i en fase hvor det påløper store kostnader
til planlegging, forberedelser og investeringer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknad under pkt. 3.2.9.2.1 og 3.2.12.1 i Innst. 2 S
(2009–2010).
Flertallet foreslår å redusere
kap. 1833 CO2-håndtering post 21 Spesielle
driftsutgifter med 10 mill. kroner. Det vises for øvrig til forslag
i Prop. 44 S (2009–2010) hvor det legges opp til endret finansieringsmodell
av TCM DA.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser
til at Det Internasjonale Energibyrået (IEA) mener at selv med en
kraftig økt internasjonal satsing på fornybar energi, så vil de
fossile energikildene olje, gass og kull også de kommende tiårene
være de viktigste energikildene for å dekke verdens energibehov.
I tilegg kommer utslipp fra prosesser i industrien. Det er derfor viktig
å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av
CO2. Dersom teknologi for fangst og lagring
av CO2 skal være et effektivt tiltak
for å redusere utslipp av klimagasser må kostnadene ved å bruke
denne teknologien være konkurransedyktige i forhold til internasjonale priser
på klimakvoter. Disse medlemmer peker på at en vellykket
satsning vil kunne gjøre fangst og lagring av CO2 til
et sentralt virkemiddel i klimapolitikken. Disse medlemmer viser til
at i henhold til IEA vil fangst og lagring av CO2 kunne
bidra til om lag 10 pst. av den nødvendige reduksjonen i CO2-utslippene i verden.
Disse medlemmer mener at forskning
og utvikling av teknologi for fangst og lagring, samt bygging av
testsenter og demonstrasjonsanlegg for slik teknologi, må ha som
formål å bidra til å utvikle fremtidsrettede og effektive teknologier slik
at CO2-håndtering kan realiseres nasjonalt og
internasjonalt. Dette handler etter disse medlemmers mening
om mer enn å fange CO2 fra gasskraftprosjekt
i Norge for å møte våre nasjonale utslippskrav. Målsettingen må
være å bidra til å utvikle teknologi slik at også andre land kan
bruke denne effektivt som et virkemiddel til å redusere CO2-utslipp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre støtter arbeidet med å utvikle fremtidsrettet CO2-rensing og utvikling av en CO2-verdikjede. Disse medlemmer vil samtidig
understreke at Regjeringens opplegg rundt dette preges av politiske
kompromisser og ønsketenkninger fremfor faglig begrunnede vurderinger.
Disse medlemmer mener at tiltak
for å redusere CO2-utslipp må ta utgangspunkt
i å få best mulig resultat for pengene. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen dessverre er mer opptatt av prestisje og symbolpolitikk
fremfor tiltak som faktisk har målbare effekter.
Disse medlemmer viser til at
det de siste årene har foregått et omfattende utredningsarbeid i
regi av både den forrige og den nåværende regjering når det gjelder
miljøvennlig gasskraftteknologi. Det har kommet flere rapporter
fra våre fremste fagmiljøer, slik som Oljedirektoratet, Norges vassdrags-
og energidirektorat og Gassnova, som har sett på teknologi og kostnader
ved fullskala CO2-håndtering.
Disse medlemmer viser også til
rapporten fra Gassteknologiutvalget – NOU 2002:7. Disse rapportene
konkluderer alle med at det hersker stor usikkerhet om teknologi
og kostnader for et fullskala renseanlegg for CO2 fra
gasskraftverk. Disse medlemmer viser til at også
alle rapportene peker på at med dagens teknologi overstiger rensekostnadene
for CO2 fra gasskraftverk klart tiltakskostnadene
for å redusere CO2-utslipp internasjonalt,
slik disse fremkommer ved internasjonal kvotepris for CO2-utslipp.
Disse medlemmer mener at disse
rapportene viser hvilke utfordringer vi står overfor når det gjelder
å utvikle renseteknologi for gasskraftverk. Det er helt nødvendig
å redusere kostnader knyttet til fangst og deponering av CO2 for kraftproduksjon fra fossile energikilder. Disse medlemmer er
derfor tilhengere av en fortsatt sterk offentlig satsing på forskning
og utvikling av renseteknologi for kraftproduksjon fra fossile energikilder,
men en må samtidig være seg meget bevisst kostnadene før fullskala-prosjekter iverksettes,
og ikke minst alternativ bruk av de samme ressursene.
Disse medlemmer vil også understreke
at Regjeringen burde laget rammebetingelser for gasskraftverk og
CO2-rensing, som ville gjøre at aktører
utover Mongstad og Kårstø vet hvilke betingelser og kostnadsrammer
de kan få fra myndighetene.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
fremdriftsplan og valg av teknologiske løsninger for CO2-håndtering i Norge må legge målsettingen
om å bidra til å utvikle teknologi slik at også andre land kan bruke
denne effektivt som et virkemiddel til å redusere CO2-utslipp,
til grunn.
Disse medlemmer peker på at erfaringene
fra prosjektplanlegging og utredningsarbeid i Norge og andre land
viser at utvikling av CO2-fangstteknologi
er kostbart. Med tanke på de store, globale klimautfordringene mener disse medlemmer at
Norge har et betydelig ansvar for å få på plass teknologi som kan
bidra til å redusere klimagassutslipp og samtidig sikre tilgang
på energi.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett der det er foreslått økt satsing på forskning
og utvikling av teknologi for fangst og lagring av CO2 gjennom å styrke fondskapitalen i Fond
for Climit med 1 mrd. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at det i henhold til utslippstillatelsen
skal være på plass fullskala CO2-fangstanlegg
innen utløpet av 2014, og merker seg at det nå vurderes forskjellige
løsninger for raskest mulig realisering av dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil påpeke at det fortsatt hersker tvil om langtidsperspektivet
for lagring av CO2, og mener dette er
et område det bør fokuseres mer på.
Disse medlemmer noterer seg at
det allerede nå er varslet utsettelser i forhold til målet om ett fullskala
CO2-fangstanlegg på Mongstad innen 2014. Disse
medlemmer vil understreke at det er viktig med en tidsplan
som sørger for at man har tid nok til å høste erfaringer med drift
av pilotanlegget før investeringsbeslutning om fullskala-anlegg
skal tas. Disse medlemmer vil understreke at kvaliteten
i arbeidet bør prioriteres fremfor rask fremdrift, dette er nok
et eksempel på at Regjeringen setter seg uoppnåelige mål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til avtalen som ble inngått mellom staten
og Statoil i 2006 om bygging av testsenter og fullskala CO2-renseanlegg på Mongstad. Dette
medlem viser til at det lå et par helt klare forutsetninger
til grunn for denne avtalen: For det første skulle partene inngå
en forpliktende "steg II-avtale" for fullskala-utbyggingen innen første
kvartal 2009. For det andre skulle fullskala-anlegget komme i drift
innen 2014. Dette medlem mener å registrere at begge
disse forutsetningene nå er i ferd med å svikte.
Dette medlem viser til en artikkel
i Dagens Næringsliv 17. november 2009, hvor leder Bjørn-Erik Haugan
i statens CO2-koordineringsselskap Gassnova
siteres på at man ser for seg at en slik avtale kanskje kan inngås
om et halvår, etter grundige forhandlinger mellom partene. På denne
bakgrunn kan det konstateres at steg II-avtalen er minst ett år
forsinket.
Dette medlem har også registrert
et ikke ubetydelig endret fokus fra Regjeringens side i forhold
til tidsplanen for bygging av fullskala-anlegget. Olje- og energiministeren
har i sin dialog med Stortinget gått fra å stadfeste tidsplanen om
rensing innen 2014 til legge større vekt på å balansere mellom rask
fremdrift, utvikling av best mulig teknologi og kostnadskontroll
på en effektiv og god måte. Dette medlem mener å registrere
at Regjeringen ikke lenger omtaler CO2-fangst
på Mongstad og Kårstø som noen månelanding, og at det såkalte "månelandingsprosjekt"
er i ferd med å buklande.
Komiteen viser til
at anskaffelsesprosessen knyttet til det planlagte CO2-fangstanlegget på Kårstø nå er stanset
inntil man har et klarere bilde av driftsmønsteret ved gasskraftverket.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at en integrasjon
av gasskraftverket og gassterminalen på Kårstø vil bidra til å redusere
de samlede utslipp av CO2, og støtter
utredningen av en slik løsning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin langvarige skepsis til prosjektet med utbygging av fullskala
renseanlegg på Kårstø, og har ved flere anledninger påpekt at Regjeringens
prestisjefylte satsing på CO2-rensing
av Kårstø ville vært grov sløsing med skattebetalernes midler. Disse
medlemmer har ment at prosjektet i sin nåværende form burde skrinlegges,
og er nå glad for at Regjeringen kommer etter Fremskrittspartiet
i dette synet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Regjeringens løfter i Soria Moria I
om at gasskraftverket på Kårstø skulle renses for CO2 innen
2009. Etter fire år med rød-grønn regjering går gasskraftverket
for fullt med årlige utslipp tilsvarende 500 000 biler, uten at
det er tatt noen endelig beslutning om hvorvidt utslippene i det
hele tatt skal renses og når dette eventuelt skal skje. I statsbudsjettet
for 2010 fastholder Regjeringen at anskaffelsesprosessen knyttet
til det planlagte CO2-fangstanlegget
på Kårstø stanses til man har et klarere bilde av driftsmønsteret
ved gasskraftverket.
Dette medlem konstaterer at tidligere
lovnader om rensing innen 2009, som i 2005 ble feiret som en stor
miljøseier for Sosialistisk Venstreparti, har endt opp i en uforpliktende
studie av mulighetene for integrasjon mellom gasskraftverket og
gassterminalen på Kårstø.
Dette medlem forventer at Regjeringen
i løpet av 2010 konkluderer i forhold til den videre fremdriften
for renseprosjektet, og at Kårstø blir renset innen utgangen av
stortingsperioden.
Komiteen merker seg
at Johansen-formasjonen synes å ha potensial for å kunne bli et
sentralt lager for CO2,og
at dette legges til grunn for det videre arbeid med å utvikle transport
og sikker lagringsløsning for CO2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke usikkerheten som eksisterer rundt sikker lagring av
CO2. Disse medlemmer viser
til hendelser på sokkelen som viser at det er lekkasjer fra oljefelt
etter injisering av produsert vann. Dette kan like godt skje med
CO2, og vil gi hele satsingen et svært dårlig
ry. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av
å fortsette arbeidet rundt kvalitetssikring og forskning på dette
området.
Komiteen tar til etterretning
at statens andel av driftsbudsjettet til TCM DA budsjetteres til
60 mill. kroner for 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til klimaforliket
og Regjeringens handlingsplan for det internasjonale arbeidet for
å fremme karbonfangst og lagring som klimatiltak. Det er satt av 20
mill. kroner til dette formål i 2010, en videreføring av saldert
budsjett i 2009.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med Norges ledende posisjon i utviklingen av CCS-teknologi,
som drastisk kan redusere punktuslippene fra kraftproduksjon og
industri nasjonalt og globalt.
Komiteen merker seg
at programmet nå er utvidet til å gjelde fossilt basert kraftproduksjon generelt,
og at det med dette legges til rette for økt markedspotensial for
norsk teknologi.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å styrke
fondskapitalen i Fond for Climit med 1 mrd. kroner.
Komiteen merker seg
at budsjettøkningen på 21 mill. kroner i forhold til saldert budsjett
for 2009 knytter seg til økt aktivitet for å ivareta statens interesser
i CO2-håndteringsprosjektene. Komiteen merker
seg videre foretakets behov for å inngå avtaler som gir økonomiske
forpliktelser utover et budsjettår, og støtter forslaget om fullmakt
til å pådra seg slike for inntil 20 mill. kroner utover gitt bevilgning.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV og Sp |
1833 | | CO2-håndtering | 3 382 800 | 3 372 800 (‑10 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 368 000 | 1 358 000 (‑10 000) |
| 22 | CO2-håndtering,
internasjonalt | 20 000 | 20 000 |
| 30 | Investeringer | 1 822 000 | 1 822 000 |
| 50 | Overføring til fond for CLIMIT | 81 800 | 81 800 |
| 70 | Administrasjon, Gassnova SF | 91 000 | 91 000 |
Det budsjetteres med 260,0 mill. kroner til
drift av Petoro AS for 2010, som er en økning på 3,2 pst. i forhold
til saldert budsjett 2009.
Komiteen viser til
at Petoro ivaretar Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(SDØE) og er dermed forvalter av den største porteføljen på norsk sokkel.
Petoro skal være en aktiv partner som gjennom helhetsvurderinger
skal bidra til å maksimere verdien av SDØE-porteføljen.
Komiteen merker seg at Petoro
i 2010 skal fokusere på områdeutvikling. Dette innebærer blant annet
å se flere felt med tilhørende infrastruktur i en større sammenheng
med tanke på optimalisering av drift og teknologiske løsninger. Videre
viser komiteen til at Petoro skal ha et fokus på
økt utvinningsgrad, samt utvikling av nye felt i nærheten av eksisterende
infrastruktur.
Komiteen viser til at ordretilgangen
til leverandørindustrien er fallende, og at flere bedrifter har
måttet gå til oppsigelser og permittering med tilhørende tap av
kompetanse. Petoro har en viktig pådriverfunksjon for at lønnsomme
prosjekter blir gjennomført, og komiteen vil understreke
betydningen av at selskapet bidrar til en aktiv fremdrift i investeringsbeslutninger.
Etter sammenslåingen av Statoil og Hydros olje- og
gassvirksomhet til ett dominerende selskap, stilles det betydelige
krav til Petoro og selskapets evne til å gjøre mer selvstendige
tekniske og kommersielle analyser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at slike analyser
skal være en korreks til Statoils dominerende posisjon på norsk
sokkel.
Komiteen vil understreke
betydningen av at Petoro gis nok ressurser til å kunne ivareta denne rollen
på en god måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til flertallsinnstillingen til St.prp. 60 (2006–2007), jf. Innst.
S. nr. 243 (2007–2008). Med bakgrunn i fusjonen mellom Statoil og
Hydros olje- og gassvirksomhet ble budsjettet til Petoro og OD styrket
med henholdsvis 20 mill. kroner hver i budsjettet for 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at fusjonen mellom
Statoil og Hydros olje- og gassvirksomhet i 2007 har skapt betydelige
utfordringer i forhold til mangfold og konkurranse på norsk kontinentalsokkel. Disse medlemmer peker
på at Statoil har fått en svært dominerende posisjon på norsk kontinentalsokkel.
Disse medlemmer viser til at
Statoil:
er operatør for 80
pst. av dagens produksjon på sokkelen.
disponerer over 1/3 av de gjenværende påviste ressursene
på sokkelen.
står sammen med SDØE for en andel på om
lag 2/3 av de gjenværende påviste ressursene.
er operatør for om lag 70 pst. av de gjenværende påviste
ressursene.
Utfordringene er etter disse medlemmers mening
særlig knyttet til virkningene av økt markedsmakt og færre alternativer
for leverandørene, redusert kreativitet når kappestriden mellom
to store selskaper er blitt borte, bortfall av et stort og kreativt
selvstendig letemiljø som kan føre til lavere leteaktivitet og færre
funn, risikoen for redusert FoU-innsats, risikoen for vanskeligere
tilgang til leteareal for mindre selskaper, og at de offentlige
kontrollorganene, samt Petoro som SDØE-forvalter, vil stå overfor færre
valgmuligheter.
Disse medlemmer peker på at det
etter fusjonen mellom Statoil og Hydro er viktig at det finnes aktører
i utvinningstillatelsene som har incentiver og styrke til å representere
det nødvendige mangfoldet og motvekt til Statoil som dominerende
operatør.
Disse medlemmer peker på at Petoro
AS, som ivaretar statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i
petroleumsvirksomheten på vegne av staten, kan bidra til å være
en slik motvekt. Sammenslåingen mellom Statoil og Hydro må derfor
også få konsekvenser for Petoro.
Disse medlemmer viser til at
ved behandlingen av proposisjonen om fusjonen mellom Statoil og
Hydro, St.prp. nr. 60 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 243 (2006–2007),
uttalte stortingsflertallet, bestående av regjeringspartiene, følgende:
"Flertallet mener at i saker som er sentrale for SDØE,
og hvor de øvrige selskapene ikke har sammenfallende interesser
med Petoro eller velger ikke å sette inn ressurser, må Petoro etter sammenslåingen
i større grad vurdere å gjøre selvstendige analyser, etablere alternative
forslag, kvalitetssikre operatørens arbeid og gjøre egne utredninger
knyttet til utvalgte strategiske problemstillinger. Flertallet mener
en konsekvens av dette innebærer en styrking av Petoro."
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringen ikke har fulgt opp denne anmodningen fra regjeringspartiene
fra behandlingen av fusjonen mellom Statoil og Hydro, og i de påfølgende budsjett
har holdt bevilgningene til Petoro reelt sett omtrent uendret, uten
den styrking av Petoro som regjeringspartiene lovte.
Disse medlemmer viser til at
Olje- og energiminister Terje Riis Johansen understreket Petoros
rolle på OLFs årskonferanse 15. oktober 2009, hvor han blant annet
sa at "Petoro gjør en formidabel innsats" og at "det er viktig å
opprettholde Petoros integritet".
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak for
Stortinget om Petoros rolle og fremtid."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å styrke
Petoro AS med 50 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 37 (2008–2009),
Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet, varslet
at den ønsker å igangsette en åpningsprosess for petroleumsvirksomhet
ved Jan Mayen, med sikte på tildeling av utvinningstillatelser.
Første steg i en åpningsprosess vil være å kartlegge nærmere grunnlaget
for petroleum og miljøverdiene i dette området, herunder å gjennomføre
en konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet. I statsbudsjettet
for 2010 varsler Regjeringen at det basert på resultatene fra konsekvensutredningen
og en forståelse av petroleumspotensialet i området, vil tas stilling
til spørsmålet om åpning.
Dette medlem viser til at Jan
Mayen er et sårbart naturområde, og vanskelighetene med å drive
meningsfullt oljevern der er enda større enn ved de for øvrig uønskede
utbyggingene i Lofoten og Vesterålen og i havet utenfor Finnmark. Dette
medlem er imot petroleumsaktivitet i dette sårbare området,
og ber derfor Regjeringen om å stanse åpningsprosessen for petroleumsaktivitet
utenfor Jan Mayen.
Det foreslås bevilget 24 400,0 mill. kroner
på dette kapitlet for 2010, som er en reduksjon på 8,6 pst. i forhold
til saldert budsjett 2009.
Regjeringen anslår driftsresultatet for SDØE
i 2010 til 77 900 mill. kroner, en reduksjon på 48 200 mill. kroner
i forhold til saldert budsjett for 2009 og en økning på 6 300 mill.
kroner i forhold til gjeldende budsjett for 2009. Anslaget for 2010
er utarbeidet på grunnlag av en gjennomsnittlig oljepris på kr 425
per fat.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen foreslår å videreføre alle fullmakter til Olje-
og energidepartementet fra 2009 til 2010. Videre foreslås det en
fullmakt hvor Kongen kan godkjenne at staten utøver forkjøpsretten
i overdragelsessaker og overskride bevilgningen med inntil 5 mrd.
kroner under kap. 2440/5440, jf. forslag til vedtak III.
Komiteen har merket seg at SDØEs
andel av investeringene på kontinentalsokkelen forventes å bli om
lag 23 000 mill. kroner for 2010, en reduksjon på 2 200 mill. kroner
i forhold til saldert budsjett 2009. Komiteen har
merket seg at de største reduksjonene er relatert til ferdigstillelse
av utbyggingen av Gjøa og redusert produksjonsboring på Oseberg.
I tillegg er det tatt høyde for utsettelse av aktiviteter som følge av
selskapenes strammere prosjektprioritering og kapitaldisiplin.
Komiteen har merket seg at det
er inngått kontraktsmessige forpliktelser for SDØE relatert til utbygging
av nye felt, og at disse investeringsforpliktelsene ved utgangen
av 2008 var på 8,6 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser med bekymring på aktivitetsnedgangen på norsk
sokkel. Næringen er svært viktig for norsk økonomi og står for en
betydelig sysselsetting i mange regioner. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av en aktiv fremdrift i investeringsbeslutninger.
Det budsjetteres med 0,2 mill. kroner på dette kapitlet
for 2010, som er en reduksjon på 9,1 pst. i forhold til 2009.
På bakgrunn av forventet utvikling i lånemassen og
fastsatt garantipremie per lån, anslås garantiprovisjonen for Statnett
SF i 2010 til 198 000 kroner. Statnett vil fra 2011 ikke lenger
ha statsgaranterte lån, og innbetalingen i 2010 vil derfor være
siste innbetaling av garantiprovisjon.
Komiteen viser til
at Statnett har ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift
og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft. Dette innebærer
at foretaket skal investere i alle samfunnsøkonomisk lønnsomme nettprosjekter, uavhengig
av finansieringen av foretaket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at selskapet den 11. mars 2009 søkte om tilførsel
av egenkapital. Statnett har god kredittrating og god tilgang på
kreditt. Selv om lånekostnadene kan gå noe opp som følge av investeringene,
vil foretaket kunne lånefinansiere de planlagte innvesteringer. Flertallet har merket
seg at Regjeringens vurdering er at det av de nevnte grunner ikke
er grunn til å tilføre selskapet økt egenkapital. Flertallet stiller
seg bak denne vurderingen.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti har med interesse merka seg
Statnett sin nettutviklingsplan frå 2009, der det ligg føre omfattande
planer for utbygging av sentralnettet innanlands og overføringsforbindelsane
til utlandet. Desse medlemene har merka seg at Statnett
ser behov for investeringar i sentralnettet i storleiken 20–45 mrd.
kroner i kommande tiårsperiode.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet
og Høgre sluttar seg til at ein må ha eit slikt høgt ambisjonsnivå
for nye nettinvesteringar, og meiner at det er viktig at flest mogleg
av desse investeringane blir realisert så lenge dei er samfunnsøkonomisk
lønsame. På same tid meiner desse medlemene at ein
også bør sjå på om andre selskap også kan bidra når det gjelder
å styrke overføringsforbindelsane til utlandet.
Desse medlemene viser til at
Statnett er systemansvarleg nettselskap i Noreg og har ansvaret
for sentralnettet og overføringsforbindelsane til utlandet. Desse medlemene peikar
på at overføringane både innanlands og til utlandet er sentrale
element i den norske kraftforsyninga.
Desse medlemene har merka seg
at med dei planane som ligg føre for produksjon av fornybar energi
i Noreg vil vi dei kommande åra stå overfor eit betydelig kraftoverskot
innanlands. Samtidig vil tilhøve mellom tilbod og etterspørsel etter
elektrisk energi vere ulikt fordelt innanlands, og det vil framleis
vere deler av landet der det er avgjerande å styrke overføringsforbindelsane
for å sikre forsyningssikkerheita.
Desse medlemene meinar at ein
ved forsterkinga av sentralnettet også må sjå på estetiske omsyn
og konsekvensar for miljø og nærføring til busetnad. Desse
medlemene meinar at ein bør kunne utnytte dei komande utbyggingane
av sentralnettet til å utvikle og prøve ut ny teknologi, som kan
gje meir skånsom kraftoverføring gjennom sårbare naturområder på
same tid som forsyningssikkerheita blir teken varen på. Desse
medlemene peikar her bl.a. på VSC-teknologien.
Desse medlemene meiner at det
bør opprettast eit faglig utval beståande av bl.a. kabelprodusentar,
forskingsmiljø og Statnett som skal gå gjennom nye teknologiske
løysingar som kan takast i bruk i framtidas kraftnett.
Desse medlemene fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa oppnemne eit fagleg utval
som skal gå gjennom ulike teknologiske løysingar som kan gje ei
sikker og meir skånsom kraftoverføring gjennom sårbare naturområder
i framtida, herunder bruk av jord- og sjøkabel. Regjeringa blir
beden om å presentere utvalet sine anbefalingar for Stortinget på
ein eigna måte seinast i løpet av 2011."
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti meinar at på enkelte strekningar
i særleg sårbare område bør ein vurdere kabling i jord eller på
fjord- eller sjøbotnen som alternativ til tradisjonelle luftspenn.
Ved vurdering av kostnader for dei ulike alternativa skal det også
leggast til grunn ein kostnad for reduksjon av miljøverdiar og negative
konsekvensar for reiselivet og anna næringsliv.
Desse medlemene fremmer følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa utarbeide retningslinjer
for framføring av kablar i sentralnettet som opnar for auka bruk
av jord- eller sjøkabel i konfliktområde, og der alternativ kabling
kan redusere konfliktnivået og belastninga på miljøet, og å fremme
en sak for Stortinget om dette."
Desse medlemene peikar vidare
på at gjennom blant anna EUs fornybardirektiv vil Noreg ha eit ansvar
for å bidra til forsyningssikkerheita for energi i Europa og til
å redusere klimagassutlsippa frå energiproduksjon i Europa. Med Europas
største ressursar av fornybar energi har vi eit ansvar for å bidra
til at andelen fornybar energi i Europa aukar. Det vil samstundes
gje store muligheiter for norsk energinæring. Skal dette potensialet
kunne utnyttas må overføringskapasiteten til det øvrige Europa styrkast
betrakteleg.
Desse medlemene er kjende med
at det føreligg planar om å byggje kablar både til Storbritannia
og til Kontinentet. Desse medlemene peikar på at
ein styrka overføringskapasitet til resten av Europa, slik at Noreg
kan knytast sterkare til den europeiske energimarknaden, er ein
føresetnad for auka utbygging av fornybar energi i Noreg.
Medlemene i komiteen frå Høgre peikar på
at ein viktig føresetnad for utbygging av vindkraft til havs i stor
skala er eit nytt 3. generasjons hovudnett for overføring av kraft
i sjøkabel langs kysten, eit såkalla "supernett". Eit slikt nett
vil også være viktig i forhold til utenlandsforbindelsene til Storbritannia
og Kontinentet og eventuell elektrifisering av installasjoner på kontinentalsokkelen.
Dersom eit slikt nytt nett skal byggjast, betyr det store investeringar,
men det vil også leggje til rette for store framtidige inntekter. Desse
medlemene peikar på at utbygging av eit slikt nett kan kreva
ein anna teknologi enn det vi har for kraftoverføring på land.
Desse medlemene meiner at eit
slikt nett vil bety mykje for kraftoverføringa i Noreg, mellom fastlandet
og havområda utanfor kysten vår og overføringsforbindelsane til
Storbritannia og Kontinentet. Desse medlemene meinar
det er viktig at eit slikt nett blir utgreia grundig, og at ein
må sette i gang dei første utgreiingane allereie no.
Desse medlemene fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa utgreia eit såkalla
supernett i sjøkabel langs kysten for å kunne handtere vindkraft
til havs, innanlands kraftoverføring langs kysten og kraftoverføring til
utlandet. Stortinget ber Regjeringa melde tilbake om dette arbeidet
i statsbudsjettet for 2011."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Statnett den 11. mars
2009 søkte om tilførsel av egenkapital på 4 mrd. kroner. I forslaget
til statsbudsjett for 2010 har Regjeringen konkludert med at det
ikke er behov for å tilføre foretaket økt egenkapital.
Disse medlemmer vil peke på at
Statnett som systemoperatør står foran enorme investeringer knyttet
til nybygginger, oppgraderinger og utenlandskabler i årene som kommer.
Foretaket har blant annet planer om å oppgradere nettet i Finnmark
for å legge til rette for industri og ikke minst som en forutsetning
for å kunne utløse en betydelig satsing på fornybar energi.
Disse medlemmer mener Regjeringens avslag
varsler om liten vilje til å legge til rette for verdiskaping og
økt utbygging av fornybar energi. Avslaget gir et negativt signal
i forhold til staten som eier sin vilje til å gjennomføre nødvendige
nettinvesteringer, og kan få som konsekvens at tilretteleggingen
for ny fornybar produksjon i Norge vil skje i lavere tempo enn planene
ellers tilsier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om
hvordan man skal bedre egenkapitalsituasjonen til Statnett."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
hvor det foreslås å tilføre Statnett SF 4 mrd. kroner i økt egenkapital.