90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter
i hele kroner |
Miljøverndepartementet |
1400 | | Miljøverndepartementet | 580 468 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 221 010 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 154 532 000 |
| 22 | Spesielle driftsutgifter knyttet til lokalt
miljøvern og universell utforming, kan overføres | 2 000 000 |
| 70 | Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner
| 41 528 000 |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 42 777 000 |
| 73 | Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon
om miljøvennlig
produksjon og forbruk, kan overføres | 20 750 000 |
| 74 | Tilskudd til AMAP, kan
overføres | 3 700 000 |
| 75 | Miljøvennlig byutvikling, kan
overføres | 31 000 000 |
| 76 | Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres | 21 571 000 |
| 79 | Den nordiske verdensarvstiftelsen | 5 000 000 |
| 80 | Tilskudd til universell utforming og tilgjengelighet
for alle, kan overføres, kan nyttes under post
22 | 600 000 |
| 81 | Tilskudd til lokalt miljøvern og bærekraftige
lokalsamfunn, kan overføres, kan nyttes under
post 22 | 36 000 000 |
1410 | | Miljøvernforskning og
miljøovervåking | 493 233 000 |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | 144 558 000 |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene
| 140 667 000 |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | 166 518 000 |
| 53 | Internasjonalt samarbeid om miljøvernforskning
| 6 160 000 |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene
| 14 538 000 |
| 72 | Tilskudd til GenØk - Senter for biosikkerhet
| 12 400 000 |
| 73 | Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene
| 8 392 000 |
1425 | | Vilt- og fisketiltak | 78 075 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 28 480 000 |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål, kan
overføres | 9 295 000 |
| 71 | Tilskudd til viltformål, kan
overføres | 40 300 000 |
1426 | | Statens naturoppsyn | 202 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 111 412 000 |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene, kan
overføres | 27 391 000 |
| 31 | Tiltak i naturverns- og kulturlandskapsområder, kan overføres | 39 502 000 |
| 32 | Skjærgårdsparker mv., kan
overføres | 23 695 000 |
1427 | | Direktoratet for naturforvaltning | 1 057 265 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 137 114 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 254 485 000 |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres | 36 405 000 |
| 31 | Tiltak i friluftsområder, kan
overføres | 24 500 000 |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres | 19 450 000 |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres | 54 100 000 |
| 35 | Statlig erverv, nytt skogvern, kan overføres | 134 981 000 |
| 60 | Tilskudd til lokalt utviklingsfond | 10 000 000 |
| 70 | Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres | 88 000 000 |
| 71 | Forvaltningstiltak i verdensarvsområder, kan overføres | 9 600 000 |
| 72 | Erstatninger for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning | 116 895 000 |
| 73 | Forebyggende og konfliktdempende tiltak
i rovviltforvaltningen,
kan overføres | 75 000 000 |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres | 20 693 000 |
| 75 | Internasjonale avtaler og medlemskap | 1 042 000 |
| 76 | Tilskudd til informasjons- og kompetansesentre, kan overføres | 17 400 000 |
| 77 | Tilskudd til nasjonalparksentre, kan overføres | 19 600 000 |
| 78 | Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale
friluftsråd, kan overføres | 8 000 000 |
| 81 | Verdiskapingsprogrammet for naturarven, kan overføres, kan nyttes under post 21 | 10 000 000 |
| 82 | Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte
naturtyper, kan overføres, kan nyttes under
post 21 | 20 000 000 |
1429 | | Riksantikvaren | 426 451 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 106 867 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
nyttes under postene 72 og 73 | 23 415 000 |
| 50 | Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid | 3 000 000 |
| 72 | Vern og sikring av fredete og verneverdige
kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres,
kan nyttes under post 21 | 213 212 000 |
| 73 | Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21 | 11 953 000 |
| 74 | Fartøyvern, kan overføres | 42 004 000 |
| 75 | Internasjonalt samarbeid, kan
overføres | 1 100 000 |
| 77 | Verdiskapingsprogram på kulturminneområdet, kan overføres, kan nyttes under post 21 | 18 400 000 |
| 78 | Tilskudd til beslutningsgrunnlag for myndighetsutøvelse
innen arkeologi, kan overføres, kan nyttes
under post 21 | 6 500 000 |
1432 | | Norsk kulturminnefond | 55 230 000 |
| 50 | Til disposisjon for kulturminnetiltak | 55 230 000 |
1441 | | Statens forurensningstilsyn | 709 907 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 308 160 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 21 595 000 |
| 22 | Statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter
| 5 332 000 |
| 39 | Oppryddingstiltak, kan
overføres | 158 500 000 |
| 75 | Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning | 166 320 000 |
| 76 | Refusjonsordninger, overslagsbevilgning | 50 000 000 |
1445 | | Miljøvennlig skipsfart | 4 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 000 000 |
1447 | | Miljøhensyn i offentlige
innkjøp | 14 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 000 000 |
1465 | | Statens kartverk, arbeid
med nasjonal geografisk infrastruktur | 403 445 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres | 403 445 000 |
1471 | | Norsk Polarinstitutt | 204 724 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 146 418 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan
overføres | 57 808 000 |
| 50 | Stipend | 498 000 |
1472 | | Svalbard miljøvernfond | 11 450 000 |
| 50 | Overføringer til Svalbard miljøvernfond
| 11 450 000 |
1473 | | Radioaktiv forurensning
i det ytre miljø | 11 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 11 000 000 |
1474 | | Senter for klima og miljø | 17 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 17 000 000 |
|
Statens
forretningsdrift |
2465 | | Statens kartverk | 12 000 000 |
| 24 | Driftsresultat | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -893 445 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 880 134 000 |
| | 3 Avskrivninger | 10 831 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 2 480 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 12 000 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
13 | 4 280 248
000 |
|
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter
under departementene |
4400 | | Miljøverndepartementet | 1 293 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 337 000 |
| 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 956 000 |
4426 | | Statens naturoppsyn | 192 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 142 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter | 50 000 |
4427 | | Direktoratet for naturforvaltning | 11 158 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 2 952 000 |
| 9 | Internasjonale oppdrag | 5 132 000 |
| 54 | Gebyrer | 3 074 000 |
4429 | | Riksantikvaren | 5 221 000 |
| 2 | Refusjoner og diverse inntekter | 3 812 000 |
| 9 | Internasjonale oppdrag | 1 409 000 |
4432 | | Norsk kulturminnefond | 55 230 000 |
| 85 | Avkastning fra Norsk kulturminnefond | 55 230 000 |
4441 | | Statens forurensningstilsyn | 81 350 000 |
| 2 | Inntekter, statlig ordning for frivillig
kjøp av klimakvoter | 5 463 000 |
| 4 | Gebyrer | 40 759 000 |
| 5 | Leieinntekter | 323 000 |
| 6 | Gebyrer, fylkenes miljøvernavdelinger | 22 000 000 |
| 7 | Gebyrinntekter (Kvotesystemet) | 7 200 000 |
| 9 | Internasjonale oppdrag | 5 605 000 |
4471 | | Norsk Polarinstitutt | 41 232 000 |
| 1 | Salgs- og utleieinntekter | 8 833 000 |
| 3 | Inntekter fra diverse tjenesteyting | 21 525 000 |
| 21 | Inntekter, Antarktis | 10 874 000 |
4472 | | Svalbard miljøvernfond | 25 000 |
| 70 | Diverse inntekter | 25 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
13 | 195 701 000 |
| | Netto rammeområde 13 | 4 084 547 000 |
Komiteen har ved Stortingets vedtak 21. oktober 2009
fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. 27
S (2009–2010). Ved Stortingets vedtak 26. november 2009 er netto
utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til kr 4 084 547 000, jf.
Innst. 2 S (2009–2010).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Per Rune Henriksen, Marianne Marthinsen, Torstein
Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Kristin Sund, fra Sosialistisk
Venstreparti, Snorre Serigstad Valen og fra Senterpartiet, lederen
Erling Sande, er svært tilfreds med den store miljøsatsingen
i statsbudsjettet for 2010. Flertallet vil særlig
fremheve at den samlede miljøinnsatsen øker med om lag 17 pst. fra
2009, til om lag 37,5 mrd. kroner. Tiltak mot nedhugging av regnskog,
investeringer i kollektivtrafikk og jernbaneutbygging, fornybar
energi, energieffektivisering og miljøteknologi er de mest sentrale
satsingsområdene.
Flertallet vil understreke at
de menneskeskapte klimaendringene er den største utfordringen menneskeheten
står overfor, og følger derfor forhandlingene om en ny global klimaavtale
tett. Flertallet er svært opptatt av at de norske forhandlingsposisjonene
skal bidra til en avtale som inneholder konkrete forpliktelser til
utslippsreduksjoner som gjør at togradersmålet kan nås. Det innebærer
at utslippene må reduseres med 50–85 pst. innen 2050. Flertallet ser
det som avgjørende at de rike landene viser vilje til å gjøre noe
med egne utslipp samtidig som man betaler for nødvendige utslippsreduksjoner
og tilpasninger til klimaendringer i utviklingsland. Flertallet registrer
med glede at det norske finansieringsforslaget som ble lagt frem
under klimatoppmøtet i Poznan i 2008 har blitt møtt med stor interesse
og har bidratt til å drive forhandlingene fremover. Flertallet er
også opptatt av å få på plass gode mekanismer for utslippsreduksjoner
gjennom å hindre nedhugging av regnskog. Regnskoghugst står for
rundt 20 pst. av verdens samlede utslipp, og flertallet ser
det som svært viktig at regnskogsatsingen fra Norges side har gitt
gode resultater, og at innsatsen trappes ytterligere opp i budsjettet
for 2010.
Både Lavutslippsutvalget og den britiske Stern-rapporten
mener at store utslippsreduksjoner kan gjennomføres uten at dette
får spesielt store økonomiske konsekvenser. Flertallet vil
understreke at det blir billigere å gjennomføre store utslippsreduksjoner
dersom man starter tidlig. Det er også viktig å bruke ressurser
på teknologiutvikling som muliggjør store reduksjoner frem i tid. Flertallet vil
peke på at det med klimaforliket som ble vedtatt i Stortinget, er
lagt et viktig politisk grunnlag for tverrpolitisk samarbeid om
å redusere utslipp av klimagasser i Norge.
Flertallet peker på
at CO2-håndtering er et av de viktigste
tiltakene Norge kan gjennomføre for å redusere utslippene av klimagasser.
Flertallet er tilfreds med at Regjeringen har satt av om lag 3,3
mrd. kroner til oppfølging av CO2-håndteringsprosjektene
på blant annet Mongstad. Flertallet vil peke på de
utfordringene som knytter seg til driftsmønsteret ved gasskraftverket
på Kårstø, og imøteser utredningen fra Gassco og Gassnova om en
mulig integrasjonsløsning mellom gasskraftverket og gassterminalen
som etter planen skal legges frem i februar.
Flertallet er opptatt
av at nye teknologiske løsninger er nødvendig for å kunne møte klimautfordringen,
og er derfor fornøyde med at det blir bevilget 140 mill. kroner
til en ny ordning som skal stimulere til pilot- og demonstrasjonsprosjekter
innenfor miljøteknologi. 100 mill. kroner vil være øremerket forskning
på 2. generasjons biodrivstoff.
Flertallet støtter
Regjeringens visjon om at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon og
være ledende innenfor utvikling av miljøvennlig energi. Flertallet er
svært tilfreds med at det er inngått en intensjonsavtale om et felles grønt
sertifikatmarked med Sverige. Dette vil sikre stabile og gode rammevilkår
for utbyggere av ny fornybar energi i Norge, og bidra til at både
Sverige og Norge kan få realisert sine høye ambisjoner på fornybarområdet.
Inntil sertifikatmarkedet er på plass, er flertallet opptatt
av gode overgangsordninger som sørger for at planlaget investeringer
ikke stopper opp. Flertallet vil videre peke på at
prosessen med å implementere EUs fornybardirektiv vil legge føringer
på omfanget av energieffektivisering og utbygging av ny fornybar
kraftproduksjon i Norge frem mot 2020. Flertallet er
tilfreds med at Regjeringen legger opp til en videre økning i bevilgningene
til omlegging av energibruk og energiproduksjon. Det ble i budsjettet
for 2009 satt av 10 mrd. kroner ekstra til grunnfondet for fornybar
energi, og flertallet er glade for at grunnfondet
trappes opp ytterligere med 5 mrd kroner i budsjettet for 2010.
Flertallet peker på
transportsektorens store miljøutfordringer. Spesielt gjelder dette
veksten i utslipp av klimagasser, men vegtrafikken er også den dominerende
kilden til lokal luftforurensning og støy. Klimagassutslippene fra
transportsektoren utgjør om lag 25 pst. av de samlede utslippene
i Norge.
Flertallet vil understreke at
jernbanesatsingen er en viktig miljøsatsing, både for å redusere lokal
luftforurensning i og rundt de store byene, men også for å begrense
utslippene av klimagasser. Flertallet er derfor svært
tilfreds med at Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til investeringer,
vedlikehold og drift av jernbanenettet med over 1,3 mrd. kroner
i forhold til saldert budsjett for 2009.
Flertallet er også tilfreds med
at det store løftet som ble gjort på belønningsordningen for kollektivtrafikk
i budsjettet for 2009 videreføres og styrkes ytterligere i 2010.
Flertallet vil understreke
betydningen av friluftslivet og viktigheten av å sikre arealer,
rettigheter for fri ferdsel og tilretteleggelse for aktivitet. Friluftslivet
har også stor betydning for folkehelsa. Flertallet er
derfor tilfredse med at friluftsbudsjettet styrkes, og at arbeidet
med interkommunale friluftsråd får et nødvendig løft.
2010 er FNs internasjonale naturmangfoldår. Flertallet vil
fremheve at Norge har som mål å stanse tapet av det naturmangfoldet
innen 2010. Dette har vært en svært ambisiøs målsetting. Ved siden
av klimaendringer er bevaring av naturmangfoldet vår største miljøutfordring.
De siste 50 årene har mennesket endret økosystemet raskere og mer
ekstremt enn i noen annen periode i vår historie. Flertallet vil
peke på at den nye naturmangfoldloven blir et svært viktig redskap
for å sikre mangfoldet i norsk natur. Den største delen av naturmangfoldet
vil alltid befinne seg utenfor verneområdene, og med den nye loven
har all norsk natur fått en beskyttelse. Flertallet vil
imidlertid understreke betydningen av god nok kunnskap om arter
og naturtyper på alle forvaltningsnivåer for at loven skal fungere
optimalt. Flertallet er derfor fornøyd med at tilskuddene
til å bevare det norske naturmangfoldet øker betydelig i forslaget
til budsjett, og at en stor del av de friske midlene er knyttet
til oppfølging av naturmangfoldloven.
Flertallet vil peke på at vern
av naturområder er et viktig virkemiddel for å stanse tapet av arter og
økosystem, men i tillegg til nytt vern ligger det store utfordringer
i å ta bedre vare på de områdene som allerede er vernet. Flertallet er derfor
svært tilfreds med at det er foreslått en ny modell for lokal forvaltning
av nasjonalparker og andre store verneområder gjennom et interkommunalt
nasjonalparkstyre/verneområdestyre, og med et sekretariat bestående
av en nasjonalparkforvalter som skal ansettes av fylkesmannen, men
være underlagt styret. Flertallet vil særlig understreke
de gode erfaringene som er gjort blant annet gjennom Dovrefjellrådet,
og mener den nye forvaltningsmodellen er en viktig oppfølging av kritikken
som fremkommer i Riksrevisjonens rapport fra 2006 om forvaltning
av verneområdene.
Flertallet viser til at Regjeringen
legger opp til at nasjonalparkplanen blir fullført i løpet av 2010.
Flertallet viser til
at om lag 1,75 pst. av skogarealet i Norge er vernet. Hovedstrategien
i arbeidet med økt skogvern er å sikre høy faglig kvalitet ved at
de viktigste områdene blir fanget opp i arbeidet, samtidig som en
sikrer god dialog med skogeiere og andre interessegrupper. Flertallet har
merket seg at arbeidet med frivillig vern nå skjer i et svært høyt
tempo, og er opptatt av at samarbeidet om frivillig vern med Norges Skogeierforbund
må videreføres i 2010.
Flertallet er tilfreds
med at bevilgningene til bevaring av villaksen videreføres på et
høyt nivå, og har merket seg at man med friskemeldingen av Rana-vassdragene
har nådd en viktig milepæl i kampen mot gyro-parasitten. Flertallet ser frem
til den planlagte gjennomføringen av tiltak for å bli kvitt parasitten
i Vefsna. Flertallet har imidlertid merket seg at
lakselus er et sterkt økende problem for villaksen, og vil følge
utviklingen i oppdrettsnæringen nøye.
Flertallet viser til
de store utfordringene vi står overfor når det gjelder oppryddingstiltak
i vann, grunn og sedimenter som er forurenset av farlige miljøgifter.
Flertallet understreker at det
er viktig at tiltakene i stortingsmeldingen om miljøgifter og handlingsplanen
for opprydding av forurenset sjøbunn og forurenset jord i barnehager,
blir fulgt opp. Flertallet har merket seg at det
fremover vil bli satt fokus på opprydning i gruver der Miljøverndepartementet
er eier.
Flertallet er tilfreds med at
Regjeringen vil videreføre arbeidet med overholde Norges forpliktelser
i Gøteborgprotokollen, og er særlig opptatt av avtalen mellom Miljøverndepartementet
og næringsorganisasjonene om reduksjon av NOx-utslipp. Flertallet er
også glade for at arbeidet med å følge opp REACH – det nye, omfattende EØS-kjemikalieregelverket
– styrkes.
Flertallet viser til at det i
stortingsmeldingen om helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og
havområdene utenfor Lofoten legges opp til at det legges frem en
oppdatert forvaltningsplan i 2010. En forutsetning for en slik oppdatering
er innhenting av kunnskap i forhold til seismikk, bunnforhold, konsekvenser
for sjøfugl og fisk og andre maritime miljøhensyn. Flertallet viser til
at ferdigstillelse av MAREANO og forskningsprogrammet SEAPOP for
sjøfugl må gjennomføres i tråd med forvaltningsplanen før en oppdatert
forvaltningsplan kan legges frem i 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Oskar Jarle Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen,
viser til at Norge er et land med en unik natur og naturlandskap.
Det er både et privat og offentlig ansvar å sikre et godt miljø
og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Disse
medlemmer vil legge vekt på at myndighetene inntar en forvalterrolle,
fremfor å bli en museumsvokter i miljøpolitikken.
Disse medlemmer viser til at
grunnleggende for Fremskrittspartiets miljøpolitikk er blant annet
følgende:
Norsk industri og
næringsliv skal operere under så strenge miljøkrav som det er mulig
for industrien å håndtere. (BAT).
Lokale utfordringer må løses lokalt, globale
utfordringer må løses globalt.
Aktivt artsvern fremfor passivt arealvern.
Aktive miljøtiltak fremfor passive avgiftstiltak.
Disse medlemmer mener
at avfallspolitikken trenger en grundig gjennomgang der en vurderer den
totale miljøbelastning de ulike tiltak medfører.
Disse medlemmer viser spesielt
til den omfattende eksport av avfall til forbrenningsanlegg i Sverige.
Rammevilkåra med særnorske avgifter gjør at våre forbrenningsanlegg
ikke klare å konkurrere på pris og får derav ikke nytte ledig kapasitet
som skulle gå til fjernvarmenettet. Betydelige investeringer er
gjort med støtte fra Enova men på grunn av lav kapasitetsutnyttelse
er mange av disse anlegga i dag ulønnsomme.
Disse medlemmer mener atdet må være et mål å harmonisere avgiftsregimet
med våre naboland slik at uhensiktsmessige og miljøkrevende løsninger
bortfaller gjennom å fjerne slike avgifter.
Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet mener en spekulativ bruk av såkalte miljøavgifter
svekker miljøarbeidets troverdighet når inntektene ender opp i statskassen
i stedet for å gå til miljøtiltak. Disse medlemmer mener
fondsordninger burde brukes i langt større grad, hvor miljøavgifter
som tas inn øremerkes til konkrete miljøformål.
Disse medlemmer viser
til at bevaring og styrking av landets villaksbestander er en prioritert oppgave
for Fremskrittspartiet. Det er grunn til å peke på at forsuring
fortsatt i enkelte elver fortsatt forårsaker fiskedød i Sør-Norge
og at det fortsatt er elver som har behov for kalking hvor kalkingsprosjekter
ikke er satt i gang.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet er uenig med Regjeringen som i årets budsjett
svekker bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, og
mener det fortsatt ikke er tilfredsstillende satsing for å sikre
villaksen gode levekår for fremtiden, derfor øker Fremskrittspartiet
gyrobevilgningen med 14 mill. kroner i sitt alternative budsjettforslag.
Kunnskap om hvilke forhold som påvirker laksen i elv er av stor
betydning for villaksforvaltningen.
For øvrig er også økningen av lakselus og utvikling
av resistens mot lusemiddel et betydelig problem som det må settas
i gang tiltak mot.
Disse medlemmer viser
til at det lenge har vært en uttalt målsetting fra et stort flertall
på Stortinget å øke satsingen på maritim- og kystkultur. Derfor
styrker Fremskrittspartiet denne posten med 3 mill. kroner i sitt
alternative budsjettforslag.
Disse medlemmer viser
til etablering av konkrete handlingsplaner for gjennom aktivt artsvern
å redde og styrke arter som Norge har et særskilt ansvar for å ivareta. Disse
medlemmer mener dette arbeidet kunne vært ytterligere styrket
i forhold til det passive artsvernet. På denne bakgrunn ønsker disse
medlemmer blant annet å styrke fjellrevarbeidet med 2 mill. kroner.
Disse medlemmer stiller seg sterkt
tvilende til om passivt arealvern er veien å gå. Det er grunn til
å peke på at det har vært drevet hogst til lokal industri og eksport
i Norge i århundrer og at artsmangfoldet tilknyttet norsk skog nærmest ikke
er påvirket av dette. Likeens er det grunn til å peke på at norsk
skogbruk har innført at "Levende skog"-standard og at endringene
i skogbruket for øvrig har medført at mengden nedfallsskog og død
skog ikke har vært så stor som i dag på århundrer. Begge disse faktorene medfører
at disse medlemmer nå mener man bør fokusere på å
ta vare på de områdene som allerede er vernet, fremfor å opprettholde
tempoet i verning av nye områder. Tiden og ressursene bør benyttes
til å opprettholde kulturlandskapet, utrede miljø- og samfunnseffekt
av gjennomført vern og etablere forvaltningsplaner for allerede vernede
områder. Derfor kutter Fremskrittspartiet i de poster på Regjeringens
budsjett som er avsatt til etablering av nytt vern.
Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet ønsker en endring av rovdyrpolitikken.
Vi mener det høye konfliktnivået skyldes at det ikke er samsvar
mellom politikernes og vanlige folks syn på behovet for et stort
antall rovdyr i norsk natur. Løsningen på dette er ikke å kaste
mer penger etter rovdyrforvaltningen, men å redusere bestandsmålene
og gi lokale politikere mer direkte innflytelse over forvaltningen
av norsk rovdyrpolitikk, samt å lage et mer liberalt regelverk for
skade- og nødvergefelling. Såkalte rovdyrsikre gjerder er tilsynelatende
Regjeringens viktigste virkemiddel i rovdyrpolitikken. Disse
medlemmer finner det meget betenkelig at gjerdene tilsynelatende
utelukkende sperrer sauen inne fra viktige beiteområder, men ikke
klarer å sperre rovdyrene ute.
Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet mener det ikke bør være en statlig oppgave
å engasjere seg i hva voksne folk gjør på fritiden. Men i en anerkjennelse
av at norsk ungdom i stadig mindre grad er fysisk aktive og ute
i naturen, mener disse medlemmer det er viktig å
støtte opp om tiltak som retter seg mot ungdom, men også mot mennesker
med fysiske og psykiske utfordringer. Mange kommuner har også gjennom nasjonale
verneprosesser fått beslaglagt store arealer, og da kan tilrettelegging
for friluftsbasert turisme være med å bidra til en kompensasjon for
kommunenes tapte rett til selvstendig arealdisponering.
Fremskrittspartiets
hovedprioriteringer
Kap. | Post | Merknad | Endring (i 1 000 kroner) |
1400 | 1 | Det forutsettes redusert aktivitet, generelle
innsparings- og effektiviseringstiltak, redusert reiseaktivitet,
samt bedre ressursutnyttelse og
samordning av aktiviteten. | -15 000 |
| 21 | Det er rom for å gjøre innsparinger på "Spesielle
driftsutgifter" ved å redusere tiltak og kjøp av ulike tjenester
og gjennom å redusere midlene til oppfølging av klimaløftet. | -5 000 |
| 70 | Støtten til miljøorganisasjonene bør i størst
mulig grad tildeles til organisasjonene med utgangspunkt i medlemstall
og barne- og ungdomsaktivitet. Øvrige midler bør være støtte til
konkrete prosjekter. Det er betenkelig at mange organisasjoner får
over halvparten av sine inntekter som støtte over statsbudsjettet
og at en del paraplyorganisasjoner får penger både i første og annet
ledd. | -8 500 |
| 71 | Det bør foretas en kritisk gjennomgang over
hvilke internasjonale
organisasjoner det er hensiktsmessig å være medlem i. | -1 500 |
| 73 | Støtten til ZERO, Bellona og Miljømerking
i Norge kan fjernes, da deres virksomhet på dette området bør være
selvfinansierende. Grønn hverdag og Idébanken må anses som kommunale
oppgaver. LOOPs arbeid med spesialavfall forutsettes å ikke bli
rammet av kuttet. | -3 000 |
| 76 | Det vises til at tilskuddsordningen ikke
blir utlyst, men blir tildelt faste mottakere. Dette er uheldig.
Innenfor rammen prioriteres Reach og
barnas internasjonale miljøkonferanse. | -8 000 |
| 81 | Arbeidet bør baseres på interkommunalt samarbeid
og erfaringsutveksling direkte kommunene imellom. | -36 000 |
1426 | 1 | Man kan redusere "Driftsutgifter" ved vurdering
av aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak.
Bedre ressursutnyttelse og
omlegging av rovdyrpolitikken, vil kunne redusere behovet for aktivitet.
SNOs kompetanse og aktivitet vedrørende bistand til felling av rovdyr
bør styrkes ut over Regjeringens forslag, men innenfor den nye rammen. | -10 000 |
| 32 | Offentlighetens tilgang til skjærgården
må primært anses som et
kommunalt ansvar. | -8 000 |
1427 | 1 | Man kan redusere "Driftsutgifter" ved generelle
innsparings- og
effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning
av aktiviteter. | -7 000 |
| 21 | Av økt ramme forutsettes 14 mill. kroner
å gå til bekjempelse av gyro,
2 mill. kroner til fjellrevsatsing, 4 mill. kroner til styrking
av villreinsatsing og 3 mill. kroner for å sikre at jegere får lønnskompensasjon
fra dag en ved skadefellingsjakt. | +23 000 |
| 30 | Offentlighetens tilgang til skjærgård og
andre friluftsområder bør
primært anses som et kommunalt ansvar. | -12 000 |
| 34 | Det bør innføres en vernepause inntil de
økonomiske konsekvenser ved ytterligere vern er gjennomført. | -10 000 |
| 35 | Det bør innføres en vernepause inntil de
økonomiske konsekvenser ved ytterligere vern er gjennomført. En
vernepause for produktive skogsområder er viktig for å opprettholde
råvaretilgangen for norsk trelast,
energiproduksjon og prosessindustri. | -40 000 |
| 72 | Med en annen og mer restriktiv rovdyrpolitikk
hadde behovet for
erstatninger vært lavere. | -34 000 |
| 73 | Økte bevilgninger til forebyggende rovviltskader
og omstillingstiltak vil knapt hjelpe på problemene rundt rovvilt.
Løsningen ligger i en omlegging av dagens rovviltpolitikk som vil
medføre mindre behov for
utbetaling. | -30 000 |
| 74 | Holdningsskapende arbeid ifht friluftsliv
kan ikke anses som et statlig ansvar. Tilskuddet som gis skal i
sin helhet gå til tiltak rettet mot barn, unge og mennesker med
psykiske og fysiske utvinklingshemminger. | -5 000 |
| 78 | Reduksjon i støtte da det er betenkelig
at mange organisasjoner får over av halvparten av sine inntekter
som støtte over statsbudsjettet. | -7 000 |
1429 | 1 | "Driftsutgifter" kan reduseres gjennom redusert
aktivitet, generelle
innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse
og samordning av aktivitet. | -7 000 |
| 21 | Det bør legges strengere kriterier til grunn
før iverksetting av tiltak under "spesielle driftutgifter" når det
gjelder for gjennomføring av
konkrete vernetiltak på fredede og bevaringsverdige kulturminner
og kulturmiljøer, herunder bygninger og anlegg, kulturlandskap,
arkeologiske kulturminner, kystkultur og fartøyvern. I stedet bør
skatte- og avgiftssystemet stimulere til privat verneinnsats for
å sikre bredde og mangfold i bygningsarven. | -2 000 |
| 50 | Samisk kulturminnevern må komme under samme
ordning som øvrig kulturminnevern. Samisk kulturminnevern forutsettes
ivaretatt under poster for øvrig kulturminnevern. | -3 000 |
| 72 | Bevilgninger til underposten 72.4 kystkultur | + 3 000 |
| 73 | Til ytterligere styrking av brannsikring
av historisk trehusbebyggelse | +4 000 |
| 74 | Det er viktig å understøtte arbeidet for
å bevare de mobile og flytende kulturminnene gjennom frivillig dugnadsarbeid
i organisasjoner og lag. Økningen skal i hovedsak gå til det siste
dampdrevne skipet fra 2. verdenskrig som ligger i Kristiansand. | + 8 000 |
1441 | 1 | "Driftsutgifter" kan reduseres gjennom redusert
aktivitet, generelle
innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse
og samordning av aktivitet. Man ser ikke behovet for øremerkede
midler til "å ta en ledende rolle" under partsmøtet i København. | -20 000 |
1447 | 21 | Miljøhensyn i offentlige innkjøp bør være
en selvfølge, ikke behov for økt byråkrati. | -14 000 |
1471 | 1 | Effektiviseringstiltak, bedre ressursutnyttelse
og samordning av aktiviteten reduserer bevilgningsbehovet. Midler
til helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet forutsettes ikke
berørt. | -8 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 13 settes
til 3 917 547 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens
forslag på 167 000 000 kroner.
Disse medlemmer tar miljøutfordringene
og generasjonsperspektivet alvorlig. Disse medlemmer vil
prioritere tiltak som gir reell miljøforbedringer, og vil ha effektive
og treffsikre miljøtiltak. Respekt for privat eiendomsrett og bruk
av markedet er nødvendig for en effektiv håndtering av miljøutfordringene.
Disse medlemmer viser
til at den antageligvis største utfordringen verden står ovenfor
er trusselen om alvorlige menneskeskapte klimaendringer. Disse
medlemmer har merket seg at FNs klimapanel slår fast at
dersom vi skal unngå at klimasituasjonen kommer ut av kontroll,
og gjennomsnittelig temperaturøkning begrenses til 2–3 grader over
før-industrielt nivå, må økningen av verdens utslipp av klimagasser
stanses, og snus til en nedgang innen 2015 og reduseres med 50–80
pst. av dagens nivå innen 2050. Det er derfor avgjørende at det
oppnås enighet om en internasjonal avtale om reduksjon i utslippene
av klimagasser på klimatoppmøtet i København i 2009. Samtidig er
det nødvendig med nasjonal innsats for å redusere klimagassutslippene
i tråd med klimaforliket.
Disse medlemmer mener at løsningen
på klimautfordringen ligger i å utvikle ny teknologi som gir lavere
klimagassutslipp. Disse medlemmer har merket seg
at bl.a. Stern-rapporten slo fast at investeringer i mer klimavennlig
teknologi antageligvis er den mest lønnsomme investering vi kan
gjøre. Det er derfor viktig at det offentlige legger til rette for
at det blir lønnsomt for private å utvikle miljøteknologi gjennom økonomiske
rammebetingelser som kvotehandel eller CO2-avgift
som setter en pris på klimautslipp og som gjør det lønnsomt å investere
i teknologi som gir utslippsreduksjoner, samt setter utslippskrav.
Disse medlemmer mener at også
det offentlige må spille en viktig rolle for å utvikle miljøteknologi.
Tiltak som etter disse medlemmers mening behøver
statlig medfinansiering er forskning og utvikling av ny teknologi, samt
investeringer i å ta ny teknologi i bruk i industrielle prosesser.
Disse medlemmer mener derfor
at det bør brukes betydelige midler også over statsbudsjettet de
nærmeste ti årene på utvikling og investering i klimavennlig teknologi. Disse medlemmer mener
at miljøteknologi bør bli et fjerde satsingsområde for avkastningen
av Statens pensjonsfond – Utland.
Disse medlemmer foreslår derfor
at det opprettes et nytt fond som skal gi investeringsstøtte til
investeringer i ny klimavennlig teknologi i norske bedrifter, og
foreslår å bevilge 5 mrd. kroner i fondskapital til dette i statsbudsjettet
for 2010. Dette kommer i tilegg til de foreslåtte bevilgninger til
forskning og utvikling, fangst og lagring av CO2 og
ny fornybar energi.
Disse medlemmer peker på at stabile
rammebetingelser er viktig for å utløse investeringer i miljøteknologi. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringen i statsbudsjettet
foreslår å fjerne avgiftsfritaket for biodiesel, og mener dette
er uheldig. Disse medlemmer erkjenner at en del typer
biodrivstoff har uheldige virkninger i form av at produksjon av
disse går på bekostning av produksjon av mat, og dermed driver internasjonale
matvarepriser opp, noe som særlig rammer de fattigste i verden. Disse
medlemmer erkjenner også at ikke alle former for biodrivstoff
har en entydig og klart positiv klimaeffekt. Disse medlemmer mener
at det ikke nødvendigvis er slik at dagens biodrivstoff (1. generasjons
biodrivstoff) er den endelige løsningen på utslipp fra transportsektoren. Disse medlemmer peker
likevel på at det er denne typen drivstoff som nå er i markedet,
som er distribusjonsklar og kan brukes nå. Disse medlemmer mener
at det haster med å redusere klimagassutslippene og at "det beste
ikke må bli det godes fiende". Økt bruk av biodrivstoff er et av
de virkemidler som gir raskest effekt i form av reduserte klimagassutslipp
fra transportsektoren. Disse medlemmer peker videre
på at et omsetningspåbud, slik Regjeringen foreslår, ikke påvirker
de uheldige sidene ved biodrivstoff i forhold til et avgiftsfritak.
Disse medlemmer peker videre
på at selv om dagens former for biodrivstoff kan ha svakheter, så
vil bruk av disse danne vei for 2. generasjons biodrivstoff med
færre uheldige effekter. Disse medlemmer peker blant
annet på at den formen for biodiesel som det er planer om å produsere
på Follum er 2. generasjons biodiesel basert på avfall fra skogen,
og derfor ikke går på bekostning av verdens matproduksjon.
Disse medlemmer peker på at til
tross for biodiesel kan gi et betydelig bidrag for å redusere utslippene
av klimagasser fra transportsektoren, så er den med dagens oljepris
noe dyrere å produsere enn konvensjonell diesel, og CO2-avgiften på diesel er for lav til å
dekke hele denne forskjellen. Dersom ikke forskjellen mellom konvensjonell
diesel og CO2-nøytral diesel dekkes opp
gjennom CO2-avgiften, vil det være nødvendig
med andre virkemidler, slik som fritak for autodieselavgift dersom
biodiesel skal være konkurransedyktig i forhold til konvensjonell
diesel, og dermed redusere klimagassutslippene fra transportsektoren.
Uten fritaket fra autodieselavgiften eller en økning i CO2-avgiften for fossil diesel vil ikke
biodiesel ha noen muligheter i dagens norske drivstoffmarked.
Disse medlemmer peker på at transportsektoren
står for om lag en tredjedel av Norges samlede klimagassutslipp.
Tiltak i denne sektoren er derfor nødvendig dersom Norge skal nå våre
utslippsmålsettinger. Disse medlemmer peker på at
det i forbindelse med implementering av EUs fornybardirektiv og
EUs krav til nasjonale tiltak i medlemslandene og EØS-landene i deres
klimapolitikk vil medføre krav om økt andel fornybar energi og reduserte
klimagassutslipp fra transportsektoren i Norge.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens fjerning av avgiftsfritaket fra autodieselavgiften for
biodiesel har ført til at Norges eneste biodieselfabrikk, Uniol
i Fredrikstad, trolig må legge ned sin produksjon. Uniol har bygget
opp et flunkende nytt produksjonsanlegg for biodiesel basert på
slakteriavfall, raps og soya til en verdi av 350 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til at Norske Skogs planlagte investering i produksjon av 2. generasjons
biodrivstoff på Follum basert på skog trolig ikke vil bli gjennom
ført i Norge dersom fritaket fra autodieselavgift blir gjennomført. Disse
medlemmer merket seg at i valgkampen var miljø- og utviklingsminister Erik
Solheim og daværende næringsminister Sylvia Brustad på Follum og
lanserte der Regjeringens forslag om å bevilge 100 mill. kroner
til satsing på miljøteknologi i Norge. Disse medlemmer finner
det derfor merkelig at kun noen få uker senere presenterer den samme
Regjeringen i statsbudsjettet et forslag som sparker bena under
det norske hjemmemarkedet for produktet som Norske Skog skulle produsere
på Follum. Disse medlemmer peker på at dette er en mangel
på stabile rammebetingelser som gjør det mindre attraktivt å investere
i miljøteknologi i Norge.
Disse medlemmer viser
til at mangfoldet av livsformer er grunnlaget for menneskets eksistens,
livskvalitet og velferd. Det biologiske mangfoldet er utviklet naturlig
over lang tid og gjennom kulturpåvirkning. Disse medlemmer vil
ta vare på det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner,
og mener at det gjøres best gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig
bruk. Disse medlemmer mener at vern av skog er viktig
for å bevare naturmangfoldet. Samtidig understreker disse
medlemmer verdien av privat eiendomsrett og at grunneiere som
får sin grunn vernet derfor får full erstatning for de økonomiske
konsekvenser av vernevedtaket. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke bevilgningene til nytt skogvern med 10 mill. kroner
utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Norge har et særskilt ansvar for å ta vare på den nordatlantiske
villaksen. Villaksen er i dag truet fra en rekke kanter, blant annet
fra lakseparasitten Gyrodaktylus salaris. Disse medlemmer foreslår derfor
å bevilge 7 mill. kroner utover Regjeringens forslag til bekjempelse
av Gyrodaktylus salaris.
Disse medlemmer ønsker
å legge til rette for et giftfritt miljø og en tryggere fremtid. Disse medlemmer mener
at det er viktig å hindre at kjemikalier og miljøgifter skader helse
og miljø. Disse medlemmer peker på at miljøgifter samler
seg i naturen, i næringskjeden og dermed i maten vi spiser. Miljøgiftene
vi slipper ut i dag, selv i små mengder, vil skape problemer for kommende
generasjoner. De er derfor en alvorlig trussel mot kommende generasjoners
helse, mot miljøet og den fremtidige matforsyningen. Disse
medlemmer mener at det er nødvendig å ha store ambisjoner
på dette området. Disse medlemmer peker på at mange
av dagens forekomster av miljøgifter er resultat av tidligere tiders
miljøsynder. Dette er forurensing det er viktig å rydde opp i så
raskt som mulig. Disse medlemmer understreker viktigheten
av en systematisk oppfølging av oppryddingstiltak for vann, grunn
og sedimenter som er forurenset av miljøgifter. Dette er ofte kostnadskrevende,
og det vil etter disse medlemmer være nødvendig med
økte bevilgninger til dette viktige arbeidet i årene fremover. Disse
medlemmer vil forvalte innsjøer og vassdrag slik at ferskvannsreservoar,
fiske- og rekreasjonsområder sikres for fremtidige generasjoner.
Disse medlemmer mener
det er behov for en bred gjennomgang av avfallspolitikken. Disse medlemmer er
tilfreds med at det er innført et forbud mot deponering av nedbrytbart
avfall i Norge. Samtidig vil disse medlemmer peke på
at der er gitt et betydelig antall dispensasjoner fra deponeringsforbudet. Disse
medlemmer peker videre på at i lys av deponiforbudet og
behov for energiomlegging er investert store beløp, delvis med støtte
fra Enova, i forbrenningsanlegg for avfall, samt i fjernvarmenett.
Samtidig går store mengder avfall til forbrenning ved anlegg i Sverige
fremfor i Norge på grunn av dårligere rammebetingelser i Norge.
Dette representerer en alvorlig utfordring for avfallsforbrenningsanlegg
i Norge. Disse medlemmer peker på at denne utfordringen
er blitt forsterket som følge av at Sverige har vedtatt å avikle
avgiften på forbrenning av avfall fra oktober 2010, mens det ikke
er planer om en tilsvarende fjerning av avgiften i Norge. Disse medlemmer mener
at vi bør avvikle avgiften på forbrenning av avfall i Norge for
at rammebetingelsene for norsk avfallsforbrenning skal bli mer lik
de som er i Sverige.
Disse medlemmer viser
til at satsing på friluftsliv er viktig i det forebyggende helsearbeid.
Å legge til rette for at flere tar del i friluftslivet, kommer seg
ut i frisk luft og får mosjon kan gi betydelige innsparinger i forhold
til senere behandling i det psykiske og somatiske helsevesenet. Disse
medlemmer vil derfor øke bevilgningene til tiltak i friluftsområder
med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener
at vern av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk
kulturarv og historie. Vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer
på den politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Disse
medlemmer foreslår derfor å øke støtten til vern og sikring
av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljø med 3 mill.
kroner utover Regjeringens forslag. Videre foreslår disse
medlemmer å øke Kulturminnefondet med 100 mill. kroner.
Disse medlemmer viser
til at det i perioden 2005–2009 under regjeringen Stoltenberg II
har blitt hele 12 000 flere statsansatte. 112 små og store statlige
etater, direktorater, tilsyn og institusjoner har økt antallet ansatte
i løpet av denne fireårsperioden. Disse medlemmer viser
til at denne økningen er videreført i statsbudsjettet for 2010.
Dette gjelder også innen Miljøverndepartementets budsjettområde.
Disse medlemmer har merket seg
at det for Miljøverndepartementets budsjett er en budsjettøkning
på nesten 170 mill. kroner, eller om lag 4,1 pst., i forhold til
statsbudsjettet for 2008. Korrigerer vi for bevilgningen på 200
mill. kroner i kapital til Kulturminnefondet i 2009, er økningen
på 370 mill. kroner, noe som tilsvarer 9,4 pst. Disse medlemmer har
merket seg at mye av dette brukes til administrasjon og drift av
departementet og underliggende direktorater. Disse medlemmer vil
omdisponere en del av disse midlene til direkte innsats for miljøet.
Høyres alternative budsjett.
Ramme 13: Miljø
Kap. | Post | Navn | Kommentar | Endring (i 1000 kr) |
1400 | 1 | Miljøverndepartementet, Driftsutgifter | | -30 000 |
| 21 | Miljøverndepartementet, Spesielle driftsutgifter | | -20 000 |
| 73 | Miljøverndepartementet, Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk | | -2 000 |
| 81 | Miljøverndepartementet, Tilskudd til lokalt
miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn | | -10 000 |
1426 | 1 | Statens naturoppsyn, Driftsutgifter | | -15 000 |
1427 | 1 | Direktoratet for naturforvaltning, Driftsutgifter | | -70 000 |
| 21 | Direktoratet for naturforvaltning, Spesielle driftsutgifter | | -30 000 |
| 21 | Direktoratet for naturforvaltning, Spesielle driftsutgifter | Bekjemping av Gyrodaktylus salaris | +7 000 |
| 31 | Direktoratet for naturforvaltning, Tiltak
i
friluftsområder | | +5 000 |
| 35 | Direktoratet for naturforvaltning, Statlig erverv,
nytt skogvern | | +10 000 |
1429 | 72 | Riksantikvaren, Vern og sikring av fredete
og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer | | +3 000 |
1441 | 21 | Statens forurensningstilsyn, Spesielle driftsutgifter | | -5 000 |
1465 | 21 | Statens kartverk, arbeid med nasjonal
geografisk infrastruktur, Spesielle driftsutgifter | | -10 000 |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til Innst. 2 S
(2009–2010) og Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det
foreslås en netto ramme på 4 109,547 mill. kroner for rammeområde
13 (miljø), som er 25 mill. kroner høyere enn det Regjeringen legger
til grunn i sitt forslag. Dette medlem vil innenfor
rammeområde 13 foreslå endringer som bidrar til økt innsats innen skogvern,
kulturminnevern, friluftslivstiltak, villaks, bestandsovervåking
av rovdyr og støtte til miljøorganisasjoner.
Dette medlem viser til Stortingets
behandling av St.meld. nr. 34 (2006–2007), Innst. S. nr. 145 (2007–2008)
Norsk klimapolitikk, og er glad for at Regjeringen i forslaget til
statsbudsjett for 2009 i hovedsak følger opp de vedtak som avtalepartnere
ble enige om i klimaforliket. Dette medlem vil herunder
spesielt peke på bevilgningen til klimainformasjonskampanjen "Klimaløftet,
samt bevilgningene til arbeidet med de internasjonale klimaforhandlingene."
Dette medlem viser til at 2009
er utpekt til å være et kulturminneår. Formålet er blant annet å aktualisere
og bringe mangfoldet av kulturminnene fram i lyset. Dette
medlem er glad for at Stortinget i løpet av forrige periode
klarte å følge opp vedtaket fra St.meld. nr. 16 (2004–2005) Innst.
S. nr. 227 (2004–2005) "Leve med kulturminner" om å gjennomføre
en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond slik at
fondskapitalen kommer opp i 1,4 mrd. kroner. Avkastningen fra Kulturminnefondet
bidrar med 55 mill. kroner til kulturminnetiltak i 2010, men behovet
er langt større. Dette medlem foreslår derfor ytterligere
kapitalavsetning til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner i 2010.
Dette medlem mener det er behov
for å styrke det offentlige bidraget til friluftslivstiltak. Friluftslivet
er ikke lenger selvrekrutterende og trenger derfor offentlig støtte.
Lavere deltagelse i friluftsliv er dårlig nytt for folkehelsen,
og stikk i strid med målsettingen om økt fysisk aktivitet i befolkningen. Dette
medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til friluftslivstiltak
rettet mot barn, unge, funksjonshemmede og minoriteter med 5 mill.
kroner.
Dette medlem mener videre det
er behov for å øke bevilgningene til frivillig skogvern med 25 mill.
kroner utover regjerings forslag. Skogvern er det mest målrettede
tiltaket for å stanse tap av biologisk mangfold. Norsk skogsnatur
er svært variert med mange forskjellige naturtyper. Om lag halvparten
av våre rødlistearter befinner seg i skogen. Stortinget har satt
seg som mål å stanse tap av biologisk mangfold innen 2010, noe som forplikter
til økt satsing på skogvern.
Bestandsregistreringene og bestandstallene for store
rovdyr har over lang tid vært en kime til konflikt. Det er viktig
at de offisielle bestandstallene for rovdyr er tilnærmet de samme
som de reelle bestandstallene. Dette er helt avgjørende for tilliten
til rovviltforvaltningen. Per i dag er det uenighet knyttet til
bestandstall mellom fagmyndigheter og befolkningen i rovdyrområdene. Dette
medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til bestandsovervåking
av rovdyr med 3,8 mill. kroner. Dette medlem foreslår
samtidig en økning i bevilgningene til tiltak mot lakselus på 10
mill. kroner.
Dette medlem mener det er behov
for å styrke grunnstøtten til enkelte av miljøorganisasjonene som
kommer dårlig ut i Regjeringens budsjettforslag, og foreslår som
en følge av dette 2,5 mill. kroner til økt grunnstøtte for frivillige miljøorganisasjoner. Dette
medlem foreslår samtidig et tilskudd til Norsk Kulturarv
på 1 mill. kroner.
Dette medlem viser til Innst.
2 S (2009–2010) og Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det
fremmes flere forslag om styrket miljøprofil som ikke direkte berører
bevilgninger under dette rammeområdet. Kristelig Folkeparti foreslår
en ytterligere omveksling fra skatt på verdiskaping til skatt på
miljø. Det foreslås at ulike miljørelaterte avgifter økes med i
alt 1,8 mrd. kroner, et proveny som i all hovedsak benyttes til å
senke skatter og avgifter for næringsliv og verdiskaping.
Sentrale forslag fra Kristelig Folkeparti for
å styrke miljøprofilen i budsjettet utover dette er:
Satsing | Beløp (mill. kr) |
Videreføre fritak for autodieselavgift for
biodiesel (180 mill. kr bokført) | 195 |
Fjerne forbrenningsavgift for å hindre eksport
av avfall (90 mill. kr bokført) | 100 |
Miljøbilpremie 30 000 kr for nullutslippsbiler
og ladbare hybridbiler (65 mill. kr bokført) | 75 |
Andre skattelettelser nullutslippsbiler
(8 mill. kr bokført) | 10 |
Økte jernbaneinvesteringer | 150 |
Satsing på trygge skoleveier (gang og sykkelveier) | 150 |
Tilskudd til energisparing i husholdninger | 60 |
Økt overføring til Energifondet for finansiering
av ENØK-tiltak | 75 |
Sammenligning av primære
budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for
partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under
rammeområde 13. Tabellen viser partienes avvik (kapitler og poster
med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde
13. Endring i forhold til Regjeringens forslag i Prop. 1 S (2009–2010) i
parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
Utgifter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) |
1400 | | Miljøverndepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 221 010 | 221 010 (0) | 206 010 (-15 000) | 191 010 (-30 000) | 211 010 (-10 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 154 532 | 154 532 (0) | 149 532 (-5 000) | 134 532 (-20 000) | 154 532 (0) |
| 70 | Grunnstøtte til frivillige
miljøvernorganisasjoner | 41 528 | 41 528 (0) | 33 028 (-8 500) | 41 528 (0) | 44 028 (+2 500) |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 42 777 | 42 777 (0) | 41 277 (-1 500) | 42 777 (0) | 42 777 (0) |
| 73 | Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om
miljøvennlig produksjon og forbruk | 20 750 | 20 750 (0) | 17 750 (-3 000) | 18 750 (-2 000) | 21 750 (+1 000) |
| 81 | Tilskudd til lokalt miljøvern og bærekraftige
lokalsamfunn | 36 000 | 36 000 (0) | 0 (-36 000) | 26 000 (-10 000) | 36 000 (0) |
1410 | | Miljøvernforskning og
miljøovervåking | | | | | |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | 144 558 | 144 558 (0) | 144 558 (0) | 144 558 (0) | 148 358 (+3 800) |
| 72 | Tilskudd til GenØk - Senter for biosikkerhet | 12 400 | 13 900 (+1 500) | 12 400 (0) | 12 400 (0) | 12 400 (0) |
1426 | | Statens naturoppsyn | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 111 412 | 111 412 (0) | 101 412 (-10 000) | 96 412 (-15 000) | 111 412 (0) |
| 32 | Skjærgårdsparker mv. | 23 695 | 23 695 (0) | 15 695 (-8 000) | 23 695 (0) | 23 695 (0) |
1427 | | Direktoratet for naturforvaltning | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 137 114 | 137 114 (0) | 130 114 (-7 000) | 67 114 (-70 000) | 137 114 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 254 485 | 254 485 (0) | 277 485 (+23 000) | 231 485 (-23 000) | 264 485 (+10 000) |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder | 36 405 | 36 405 (0) | 24 405 (-12 000) | 36 405 (0) | 36 405 (0) |
| 31 | Tiltak i friluftsområder | 24 500 | 24 500 (0) | 24 500 (0) | 29 500 (+5 000) | 24 500 (0) |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker | 54 100 | 54 100 (0) | 44 100 (-10 000) | 54 100 (0) | 54 100 (0) |
| 35 | Statlig erverv, nytt skogvern | 134 981 | 134 981 (0) | 94 981 (-40 000) | 144 981 (+10 000) | 159 981 (+25 000) |
| 72 | Erstatninger for beitedyr tatt av rovvilt | 116 895 | 116 895 (0) | 82 895 (-34 000) | 116 895 (0) | 116 895 (0) |
| 73 | Forebyggende og konfliktdempende tiltak
i rovviltforvaltningen | 75 000 | 75 000 (0) | 45 000 (-30 000) | 75 000 (0) | 75 000 (0) |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak | 20 693 | 20 693 (0) | 15 693 (-5 000) | 20 693 (0) | 25 693 (+5 000) |
| 78 | Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale
friluftsråd | 8 000 | 8 000 (0) | 1 000 (-7 000) | 8 000 (0) | 8 000 (0) |
1429 | | Riksantikvaren | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 106 867 | 106 867 (0) | 99 867 (-7 000) | 106 867 (0) | 106 867 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 23 415 | 23 415 (0) | 21 415 (-2 000) | 23 415 (0) | 23 415 (0) |
| 50 | Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid | 3 000 | 3 000 (0) | 0 (-3 000) | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
| 72 | Vern og sikring av fredete og verneverdige
kulturminner og kulturmiljøer | 213 212 | 213 212 (0) | 216 212 (+3 000) | 216 212 (+3 000) | 213 212 (0) |
| 73 | Brannsikring og beredskapstiltak | 11 953 | 11 953 (0) | 15 953 (+4 000) | 11 953 (0) | 11 953 (0) |
| 74 | Fartøyvern | 42 004 | 42 004 (0) | 50 004 (+8 000) | 42 004 (0) | 42 004 (0) |
1441 | | Statens forurensningstilsyn | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 308 160 | 308 160 (0) | 288 160 (-20 000) | 308 160 (0) | 298 160 (-10 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 21 595 | 21 595 (0) | 21 595 (0) | 16 595 (-5 000) | 21 595 (0) |
| 39 | Oppryddingstiltak | 158 500 | 157 000 (-1 500) | 158 500 (0) | 158 500 (0) | 158 500 (0) |
1447 | | Miljøhensyn i offentlige
innkjøp | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 000 | 14 000 (0) | 0 (-14 000) | 14 000 (0) | 11 700 (-2 300) |
1465 | | Statens kartverk, arbeid med
nasjonal geografisk infrastruktur | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 403 445 | 403 445 (0) | 403 445 (0) | 393 445 (-10 000) | 403 445 (0) |
1471 | | Norsk Polarinstitutt | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 146 418 | 146 418 (0) | 138 418 (-8 000) | 146 418 (0) | 146 418 (0) |
| | Sum utgifter rammeområde 13 | 4 280 248 | 4 280 248 (0) | 4 032 248 (-248 000) | 4 113 248 (-167 000) | 4 305 248 (+25 000) |
Inntekter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter
rammeområde 13 | 195 701 (0) | 195 701 (0) | 195 701 (0) | 195 701 (0) | 195 701 (0) |
| | Sum netto rammeområde 13 | 4 084 547 | 4 084 547 (0) | 3 836 547 (-248 000) | 3 917 547 (-167 000) | 4 109 547 (+25 000) |
For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor,
har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene
i Prop. 1 S (2009–2010).
Det foreslås bevilget 580,468 mill. kroner på dette
kapitlet for 2010, som er en økning på 1,9 pst. i forhold til saldert
budsjett 2009.
Komiteen mener miljøarbeid
er av avgjørende betydning for bærekraftig utvikling og forvaltning
nasjonalt og internasjonalt. Miljøpolitikken må forvaltes i henhold
til føre-var-prinsippet og ansvaret hver generasjon har på vegne
sine etterkommere.
Komiteen påpeker behovet for
effektiv og resultatorientert forvaltning av de tilgjengelige ressursene
på miljøområdet.
Komiteen er tilfreds med Miljøverndepartementets
satsing på informasjonstiltak knyttet til klima- og miljøutfordringene,
men understreker samtidig betydningen av frivillig miljøarbeid i det
norske samfunn. Det frivillige miljøarbeidet er viktig for å skape
engasjement og kunnskap rundt miljøutfordringene.
Komiteen legger stor vekt på
den verdifulle innsatsen som gjøres av engasjerte personer i miljø-
og kulturvernorganisasjonene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til brev fra Miljøverndepartementet v/statsråden datert 12. november
2009, hvor departementet gjør rede for de fastlagte kriteriene for
tildeling av grunnstøtten til frivillige organisasjoner. Flertallet merker
seg imidlertid at det er store variasjoner i støttenivået til de
forskjellige organisasjonene, og ber om at det foretas en total gjennomgang
av kriteriene til støtten til de frivillige organisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti oppfatter det som et problem
at det ikke synes å være klare retningslinjer for hvordan støtten
til de frivillige organisasjonene fordeles over Miljøverndepartementets
budsjett. Disse medlemmer peker på at det fortsatt
er behov for en total gjennomgang av støtten til de frivillige organisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
støtten til miljøorganisasjonene i størst mulig grad bør tildeles
organisasjonene med utgangspunkt i medlemstall og barne- og ungdomsaktivitet.
Øvrige midler bør være støtte til konkrete prosjekter.
Disse medlemmer mener miljøvernorganisasjonene
og stiftelsene i større grad bør hente sine inntekter fra privat
sektor og fra medlemmer. Dette er organisasjoner som besitter mye kunnskap
som bør kunne videreformidles – for eksempel gjennom salg av rapporter
og utredninger til offentlige organer og næringsliv.
Disse medlemmer synes det er
betenkelig at mange organisasjoner får over halvparten av sine inntekter
som støtte over statsbudsjettet, og at en del paraplyorganisasjoner
får penger både i første og annet ledd.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å øke grunnstøtten til frivillige miljøvernorganisasjoner
over post 70 med til sammen 2,5 mill. kroner. Økningen fordeles
mellom organisasjonene FRIFO, Norges Miljøvernforbund og Miljøagentene.
Kristelig Folkeparti foreslår samtidig i sitt alternative budsjett
at Norsk Kulturarv gis et tilskudd på 1 mill. kroner over post 73.
Komiteens medlemmer fra Høyre peker på
behovet for en effektiv og resultatorientert forvaltning på miljøområdet. Disse
medlemmer viser til at det i perioden 2005–2009 under regjeringen
Stoltenberg II totalt sett har blitt hele 12 000 flere statsansatte.
112 små og store statlige etater, direktorater, tilsyn og institusjoner
har økt antallet ansatte i løpet av denne fireårsperioden. Disse
medlemmer viser til at denne økningen er videreført i statsbudsjettet
for 2010.
Disse medlemmer viser til at
det derfor i Høyres alternative statsbudsjett er foreslått å redusere
bevilgningene til post 1 Driftsutgifter, Miljøverndepartementet
med 30 mill. kroner og post 21 Spesielle driftsutgifter, Miljøverndepartementet
med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til at de er foreslått å redusere bevilgningene til post 73 Tilskudd
til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon
og forbruk med 2 mill. kroner og post 81 Tilskudd til lokalt miljøvern
og bærekraftige lokalsamfunn med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Bondelagets kritikk av Miljøverndepartementet
på budsjetthøringen i komiteen 3. november 2009, og hvor det ble
vist til at departementet ikke tillegger jordvern som et kriterium
for måloppnåing for prosjekter som finansieres under programkategori
12.10 Fellesoppgaver, regional planlegging, forskning, internasjonalt
arbeid med mer.
Dette medlem viser til Regjeringens
målsetting om halvering av nedbyggingen av dyrket mark innen 2010,
og understreker at jordvern må prioriteres i regional- og lokal
arealplanlegging dersom en skal lykkes med en slik målsetting.
Dette medlem mener Miljøverndepartementet må
målrette mere midler til økt plankompetanse hos fylker og i kommuner,
og være pådriver for at nye fylkesplaner skal utarbeides med mål
om å minimere tap av dyrka mark.
Komiteen viser til
at Norsk Kulturarv er en landsdekkende organisasjon for å ivareta
interessene og bistå eierne av fredete og verneverdige eiendommer.
Komiteen viser til at vern gjennom
bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsorden som stadig
blir viktigere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener denne brede bevisstgjøring
og satsing på kulturminnevern ikke kan skje uten Norsk Kulturarv.
Disse medlemmer er kjent med
at Norsk Kulturarv i en årrekke har ønsket å komme inn med en grunnstøttebevilgning
på Miljøverndepartementets budsjett. Miljøverndepartementet har tidligere
avvist Norsk Kulturarv fordi det er en stiftelse. De har imidlertid
i sine vedtekter åpnet for vanlig medlemskap, har årlig årsmøte,
stemmerett for alle medlemmer osv. Dette innebærer at de har vanlige
demokratiske prinsipper, og de har en landsdekkende aktivitet.
Det er derfor etter disse medlemmers mening ikke
noe som tilsier at ikke Norsk Kulturarv bør få grunnstøtte over
Miljøverndepartementets budsjett på linje med andre miljøorganisasjoner. Disse
medlemmer viser videre til at et flertall på Stortinget
i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2004–2005) ba Regjeringen vurdere om
Norsk Kulturarv bør få støtte over statsbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at Norsk Kulturarv bør komme inn på post
70 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner.
Komiteen har merket
seg det arbeidet som gjøres ved Norsk Elgsenter for å kartlegge
elgens levevilkår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at elgen er det viktigste
hjorteviltet her i landet, men i motsetning til for eksempel villrein,
er det så langt ikke etablert noe eget elgsenter i Norge. Disse
medlemmer peker på at kunnskap om elgforvaltning er viktig,
både ut fra ressurshensyn, men også ut fra hensyn til trafikksikkerhet,
skogproduksjon, sykdom mv. Det ligger store utfordringer i å optimalisere
bestanden av elg i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg rapporten om effekter av ulv på
elgbestanden, som har kommet fra Høgskolen i Hedmark.
Disse medlemmer peker videre
på at jakt på elg har lange tradisjoner i Norge, og at elg også er
en del av den norske matkulturen.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen ikke har foreslått bevilgninger til etablering av
Norsk Elgsenter over statsbudsjettet.
Disse medlemmer mener at det
innenfor bevilgningen på post 21 bør prioriteres å etablere et nasjonalt
elgsenter i Hedmark. Disse medlemmer forutsetter
et nært og godt samarbeid mellom elgsenteret og Høgskolen i Hedmark
og Norsk skogmuseum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener Miljøverndepartementet
må ta et ansvar for at de to viktige nasjonale kulturminnene, Røros
kirke og Lofotkatedralen, får den nødvendige opprustning. Disse
medlemmer mener det bør bevilges midler til vedlikeholds-
og reparasjonsarbeid ved Røros kirke og Lofotkatedralen, og som
vil være utover bevilgningene foreslått over Riksantikvarens budsjettkapittel.
Det foreslås bevilget 494,233 mill. kroner på dette
kapitlet for 2010, som er en økning på 6,1pst. i forhold til saldert
budsjett 2010.
Post 70 Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene
er redusert med 5,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett
2009. Midlene er overført til nytt kap. 1474 Senter for klima og miljø.
Komiteen legger til
grunn at en god og effektiv miljøpolitikk må basere seg på mest
mulig kunnskap om miljøtilstanden og endringer i den. Dette forutsetter
et bredt spekter av miljøovervåkingsprogrammer, oppdatert miljøstatistikk
og bruk av best mulige indikatorer.
Komiteen understreker at skal
kunnskapsbaserte miljøanalyser og tilstandsrapporter være pålitelige,
så krever dette i mange sammenhenger at en har overvåkingsprogrammer
som er breie nok, og som går over et tilstrekkelig tidsspenn, slik
at en på en god måte fanger opp endringer som er på gang. Komiteen er
spesielt opptatt av at dokumentasjon av klimaendringer og global
oppvarming krever programmer som kan avdekke endringer over lang
tid.
Komiteen vil uttrykke bekymring
over at det fortsatt registreres stort tap av tareskog langs kysten
uten at årsaken til dette er godt nok kjent, og vil påpeke at god
overvåking er avgjørende for å kunne sette i verk riktige tiltak.
Komiteen viser til sluttrapporten
fra sukkertareprosjektet, som ble overrakt miljøvernminister Erik
Solheim ved påsketider i år. Rapporten peker på en rekke tiltak
som bør settes i gang for å bedre situasjonen for sukkertare. Utvidet
overvåking er ett av disse tiltakene. I august 2009 utvidet SFT
kystovervåkingsprogrammet med stasjoner nærmere kysten for å dekke
utviklingen i tareskogen på Sørlandet og Vestlandet til og med Sogn
og Fjordane.
Komiteen viser til at det fra
2009 ble innført et nytt finansieringssystem for instituttsektoren,
og det ble varslet innfasing av en resultatbasert del av grunnbevilgningen. Komiteen merker
seg – og støtter – at 10 pst. av bevilgningene vil bli fordelt etter
måloppnåelse fra 2010.
Norges forskningsråd er Regjeringens viktigste forskningspolitiske
verktøy, og høsten 2008 ble det satt i gang et arbeid for sikre
større samordning av tildelingene fra de ulike departementene. Komiteen er
svært tilfreds med at dette arbeidet følges opp, og at det fra 2010
vil bli benyttet en felles målstruktur for tildelingene til Norges forskningsråd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har registrert det positive arbeidet Senter for genøkologi (Genøk)
i Tromsø gjør for sikker bruk av genteknologi. Det tas sikte på
at senteret skal være fullt utbygd i løpet av 2010. Flertallet viser
til utbyggingsplanene som er lagt fram av Genøks administrasjon.
Flertallet foreslår at kap. 1410
post 72 Tilskudd til Genøk økes med 1,5 mill. kroner utover Regjeringens
budsjettforslag - til Senter for genøkologi (Genøk). Post 72 bevilges
med i alt 13,900 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at Regjeringen har startet oppfølgningen
av St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning, men mener at
de endringer som foreslås i budsjettet for 2010 bare er det første
nødvendige skrittet for å oppfylle intensjonene i meldingen.
Disse medlemmer peker på at med
dagens ordning kommer ikke miljøforskningsinstituttene godt ut i
forhold til andre deler av norsk instituttsektor når det gjelder
basisfinansiering. Disse medlemmer mener at det på
sikt er et mål at alle de nasjonale strategiske instituttene bør
ha lik basisfinansiering, og at denne bør være i størrelsesorden
20–30 pst.
Disse medlemmer mener for øvrig
at forskningsinstitusjonene utover dette i størst mulig grad må
være selvfinansierende og konkurrere om frie forskningsmidler, enten
over departementenes budsjett, fra Forskningsrådet eller fra andre
kilder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil peke på betydningen av at det
tildeles nok ressurser til å tilfredsstille de nye kravene til blant
annet kvalitetsovervåking og analyse, som EUs vannrammedirektiv stiller
til Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått samme
bevilgningsnivå for kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking
som i budsjettproposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | Ap, SV og Sp |
1410 | | Miljøvernforskning og
miljøovervåking (jf. kap. 4410) | 494 233 | 495 733
(+ 1 500) |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | 144 558 | 144 558 |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 140 667 | 140 558 |
| 51 | Forskningsprogrammer mm. | 166 518 | 166 518 |
| 53 | Internasjonalt samarbeid om mljøvernforskning | 6 160 | 6 160 |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene | 14 538 | 14 538 |
| 72 | Tilskudd til Genøk | 12 400 | 13 900
(+ 1 500) |
NY | 73 | Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene | 8 392 | 8 392 |
Det foreslås bevilget 78,075mill. kroner på
dette kapitlet for 2010, som er en reduksjon på 1,1 pst. i forhold
til saldert budsjett 2009.
Komiteen legger vekt
på at bruken av midlene bør skje i dialog med representanter for brukerinteressene
og lokal og regional fiske- og viltforvaltning, slik Regjeringen
legger opp til.
Komiteen viser til at friluftsliv
og naturopplevelser er viktig sett i forhold til å fremme livskvalitet,
rekreasjon og god helse.
Komiteen ser det arbeid som gjøres
i forhold til en langsiktig og bærekraftig utnytting av vilt- og fiskeressursene,
samt allmennhetens tilgang til disse, som svært viktig. Komiteen mener
at tilrettelegging av allmennhetens tilgang til jakt og fiske er
viktig, og at dette styrker allmennhetens forståelse for naturens
verdier. Komiteen er særskilt opptatt av at barn,
unge og funksjonshemmede skal ha tilgang til denne form for naturopplevelser.
Komiteen vil understreke at lakselusproblematikken
er stigende, og at forskning rundt denne trusselen må styrkes for
å unngå økende trussel mot våre viktige villaksestammer i de ulike
vassdragene landet rundt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at samlet sett er de foreslåtte bevilgningene på kap.1425
noe redusert i forhold til 2009. Innbyrdes er fisketiltakene reduserte
og vilttiltakene økt, spesielt i forhold til drift av villreinnemndene.
Reduksjonen til fiskeformål skyldes en nedgang i inntektene fra
fiskeravgiftene i 2008.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at dei foreslåtte
bevilgningene til vilt- og fisketiltak er redusert i 2010, og meiner dette
står i kontrast til målsetninga om å fjerne Gyrodactylus salaris
i elvane våre. Ein meir målretta innsats må til for å oppretthalde
den ville laksestammen vi forsatt har igjen. Gyrodactylus salaris
er ein av dei fremste trusselfaktorene, og at nettopp statlege aktørar
var hovudårsak til at denne trusselen ble innført i norske elver
gir staten eit spesielt ansvar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er bekymret for at det i deler av landet kan tyde
på at en del hjortedyrbestander ikke er under kontroll, og mener
på dette grunnlag det kan være grunn til å vurdere hvorvidt man
bør videreføre ekstrabevilgningene til stimulering og styrking av
forvaltningstiltak til kommuner med særlige utfordringer i så måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kritisk til at det reduseres i satsingen på fisketiltak. Bevaring
og styrking av landets villaksbestander er en prioritert oppgave
for Fremskrittspartiet. Det er grunn til å peke på at forsuring
i elver fortsatt forårsaker fiskedød i Sør-Norge, og at det fortsatt
er behov for kalking i elver der kalkingsprosjekter forsatt ikke
er satt i gang.
Disse medlemmer er svært kritiske
til reduksjonen i årets budsjett som rammer bekjempelse av lakseparasitten
Gyrodactylus salaris. Denne parasitten ble i sin tid innført i elvene
av statlige aktører, og Regjeringen har derfor en forpliktelse til
å rydde ut denne parasitten.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 202,0 mill. kroner på
dette kapitlet for 2010, som er en økning på 20,4 pst. i forhold
til saldert budsjett 2009.
Komiteen mener det
er viktig å ha et Statens naturoppsyn (SNO) som skal ta vare på
de nasjonale miljøverdiene og forebygge miljøkriminalitet.
Komiteen viser til at Statens
naturoppsyn også har viktige oppgaver i forbindelse med rovviltforvaltningen,
bl.a. bestandsregistrering og skadedokumentasjoner, og at Statens
naturoppsyn har et overordnet ansvar for lakseoppsynet og Skjærgårdstjenesten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, er fornøyd med at Miljøverndepartementet
har utviklet en mer aktiv rolle som eier av Statens naturoppsyn.
Flertallet viser også til de
tiltak som gjøres i naturvern- og kulturlandskapsområder med bl.a. tilrettelegging
og skjøtsel for å ivareta naturmangfoldet.
Flertallet viser til at SNO skal
føre kontroll med at regelverket i 7 ulike miljølover blir etterlevd
og ha en samlet oversikt over all oppsynsinnsats.
Flertallet er fornøyd med den
foreslåtte budsjettøkningen for SNO for 2010, noe som vil styrke
SNOs rolle som et godt oppsyns- og feltapparat.
Komiteen viser til
at fjellstyret trenger langsiktige avtaler med SNO for å opprettholde
en nødvendig bemanning og kompetanse. Det er også viktig for SNO
å dra nytte av den lokale kunnskapen som fjelloppsynet har. Ressurssløsing
i form av dobbeltarbeid må unngås. Et godt samarbeid vil gi SNO
lokal legitimitet. Komiteen legger til grunn at forholdet
mellom Statens naturoppsyn og fjellstyrene blir klarlagt så snart
som mulig, og forutsetter at SNO og fjellstyret kommer fram til
en avtale som bl.a. omfatter SNOs tjenestekjøp av fjellstyret.
Komiteen mener det er viktig
at oppgavene gjennom tjenestekjøp er mest mulig like fra år til år,
slik at fjellstyrene kan bygge opp kompetanse for å kunne utføre
oppgavene tilfredsstillende.
Komiteen viser til at det i innstillingen
om naturmangfoldloven (Innst. O. nr. 100 (2008–2009)) ble foretatt
en avklaring av fjelloppsynets plass i et helhetlig naturoppsyn.
Det forutsettes at Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet
sørger for en nærmere rolleavklaring på dette grunnlaget, slik at
det ikke eksisterer uklarheter når det gjelder rolle og oppgavefordeling
mellom SNO og fjelloppsynet.
Komiteen er kjent med at det
nå er oppretta en god dialog mellom Fjellstyresambandet og SNO,
der målet er å få en god rolleavklaring og forutsigbare avtaler
om kjøp av tjenester.
Komiteen mener at her er store
og viktige oppgaver som krever kompetanse og kvalitet på utførelsen.
Derfor trengs kompetansen og kapasiteten til både SNO og fjelloppsynet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig at Miljøverndepartementet,
Landbruks- og matdepartementet og Justisdepartementet tydeliggjør samarbeidsbehovene
og rolleforståingen når det gjelder statlig oppsyn i statsallmenningen
og forholdet mellom SNO og fjellstyrenes oppsyn.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget i 1996 ved etableringen av SNO sa at eksisterende oppsyn
ikke skulle legges ned eller erstattes.
Disse medlemmer peker på at det
mange steder kan være en betydelig overlapping mellom SNO, fjelloppsynet
i regi av fjellstyrene, Statskogs fjelltjeneste og politiet. Disse
medlemmer mener derfor det kan være et potensial for mer
effektiv naturovervåking. Disse medlemmer viser til
at energi- og miljøkomiteen en rekke ganger har påpekt at det er
ønskelig å videreføre ordningen med fjelloppsynet som et helhetlig
naturoppsyn i statsallmenningene, og at nye oppsynsbehov i disse
områdene skal søkes dekket gjennom tjenestekjøp fra fjellstyrene.
Disse medlemmer viser til behandlingen
av Miljøverndepartementets budsjett for 2006, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 9 (2005–2006), der en enstemmig energi- og miljøkomité anmodet
departementet om å ta et større ansvar som eier av SNO, og der man
legger til grunn en meget tydelig rollefordeling, spesielt i forhold
til politi og fjellstyre, men også til andre involverte parter.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig at Regjeringen på nytt går gjennom arbeidsforholdene og
fordelingen av oppgaver mellom SNO og fjellstyrene. Disse
medlemmer avventer en orientering om dette så snart som
mulig.
Disse medlemmer er bekymret over
den tilsynelatende gradvise økningen av SNOs utøvelse av politimyndighet. Disse
medlemmer er generelt skeptiske til at andre enn politiet
i utstrakt grad skal utøve politimyndighet.
Disse medlemmer viser til forslag
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i
forbindelse med statsbudsjettet for 2009, om å be Regjeringen om
å utrede en ordning med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten. Disse
medlemmer kan ikke se at en slik utredning foreligger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utrede en ordning
med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten."
Disse medlemmer viser til de
oppgaver som Statens naturoppsyn (SNO) har. Det dreier seg om forebygging
av miljøkriminalitet, informasjon, rettledning, registrering, dokumentasjon, skjøtsel
og drift. Dette omhandler også rovviltforvaltningen, et overordnet
ansvar for lakseoppsynet og oppfølgingen av Skjærgårdstjenesten. Disse
medlemmer mener oppgavene er mange, og at det er nødvendig
å ha et godt samarbeid med de lokale og regionale aktørene som SNO
må forholde seg til. Dette gjelder både politiet, Kystvakta, Statskogs
fjelltjeneste, fjelloppsynet i regi av fjellstyrene og bygdeallmenninger.
Disse medlemmer legger stor vekt
på det arbeidet som SNO er pålagt med å legge til rette for allmennhetens
tilgang til verneområder på en bærekraftig måte. Dette dreier seg
om blant annet løyper, stier, merking, tilrettelegging av parkeringsplasser,
informasjonstavler osv.
Disse medlemmer legger også stor
vekt på SNOs arbeid med rovdyruttak. Dette arbeid burde kunne styrkes
innenfor rammen.
Disse medlemmer peker på at SNO
har et betydelig kommunikasjonsproblem i mange norske utmarkskommuner,
og det kan være fornuftig å legge til rette for bedre dialog mellom SNO
og de lokalmiljøene hvor SNO er representert. Disse medlemmer peker
på at økt bidrag fra SNO ved skadefelling av rovdyr kan være en
fornuftig måte å bidra til bedre dialog mellom lokalmiljøene og
SNO på.
Disse medlemmer viser til at
fortsatt oppbygging av naturfaglig kompetanse i fjellstyrene og Fjelloppsynet
bare kan sikres dersom kjøp av oppsynstjenester fra fjellstyrene
sikres. Erfaringsmessig har SNO økt eget oppsyn på bekostning av
kjøp fra fjellstyrene. Det svært varierende bevilgningsnivået medfører
også vansker med å bygge opp kompetanse i Fjelloppsynet i deler
av landet. Hvis en vil unngå en videre utvikling i denne retningen,
må tjenestekjøpet hos fjellstyrene sikres og økes. Disse
medlemmer mener dette best kan gjøres ved at det etableres
en egen post for tjenestekjøp hos fjellstyrene i kap. 1426, slik
det gjøres for Skjærgårdstjenesten.
Disse medlemmer peker på den
betydelige innsats innenfor oppsynsvirksomhet og uttak av skadedyr
som gjøres av frivillige. Lokale jegere bruker tusenvis av timeverk
på å finne og ta ut skadedyr. Samtidig som SNOs mannskaper får full
lønn, får ikke frivillige mannskaper dekket noen utgifter for sin
innsats, til tross for at dette er en enorm arbeidsbelastning, særlig
på dem som leder innsatsen. Dette har gitt betydelig frustrasjon
blant de frivillige mannskaper. Disse medlemmer viser
til at frivillig innsats er helt nødvendig for et effektivt oppsynsarbeid
innen naturforvaltningen og effektiv uttak av skadedyr. Disse
medlemmer ser det som et betydelig paradoks at samtidig
som driftsbevilgningene til SNO er foreslått øket, så strupes det frivillige
tilsynsarbeidet.
Disse medlemmer er opptatt av
at de midler som blir satt av til oppsyn over norsk natur blir utnyttet
på en mest mulig effektiv måte. Fjellstyrene og fjelloppsynet har
over år bygget opp en meget god kompetanse på naturforvaltning og oppsyn,
og vil være meget konkurransedyktig i forhold til på vegne av Direktoratet
for naturforvaltning og Statens naturoppsyn å utføre oppsyn i nasjonalparker
i statsallmenning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gå gjennom arbeidsforholdene
og fordelingen av oppgaver mellom SNO og fjellstyrene, og melde
tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet
for 2011."
Disse medlemmer peker videre
på behovet for en effektiv og resultatorientert forvaltning på miljøområdet. Disse
medlemmer viser til at det i perioden 2005–2009 under regjeringen Stoltenberg
II totalt sett har blitt hele 12 000 flere statsansatte. 112 små
og store statlige etater, direktorater, tilsyn og institusjoner
har økt antallet ansatte i løpet av denne fireårsperioden. Disse
medlemmer viser til at denne økningen er videreført i statsbudsjettet
for 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at man med en mer restriktiv rovdyrpolitikk kunne redusert driftsutgiftene ved
SNO. Med dagens rovdyrpolitikk mener disse medlemmer at
SNOs kompetanse og aktivitet vedrørende bistand til felling av rovdyr bør
styrkes utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil
særlig peke på at SNOs arbeid med hi-uttak og generelle bestandsreguleringer ikke
må bli hindret av budsjettmessige forhold.
Disse medlemmer er imidlertid
opptatt av at når det gjelder økt tjenestekjøp utenfor SNOs egne
rekker, må dette skje basert på at den eller de organisasjoner som
er best egnet, mest kompetent og kan løse oppdraget på mest kostnadseffektivt
vis, får tildelt oppdraget med å gjennomføre oppsyn.
Disse medlemmer er kjent med
at også Norges Jeger- og Fiskerforbund har kompetanse innenfor dette
feltet, og mener at også andre organisasjoner enn disse må vurderes
ved statlig tjenestekjøp utenfor SNO.
Disse medlemmer har merket seg
at SNOs innsats for mer effektiv skadefelling og bestandsreguleringer
i de senere år har blitt styrket, men mener dette arbeidet bør ytterligere
styrkes. Særlig uttak i bestandsregulerende hensyn av jerv bør det
settes økt fokus på. Dette arbeidet bidrar uten tvil til å styrke
SNO i de lokalsamfunnene hvor de er tilstede. SNOs jakthunder er
et viktig redskap for å effektivisere uttak på skadefelling, særlig
av bjørn. Opptrening av bjørnehunder til kommunale skadefellingslag
bør også styrkes innenfor SNOs ramme.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
det bør settes av 3 mill. kroner av de foreslåtte midlene over kap.
1426 post 1 Statens naturoppsyn, driftsutgifter, til godtgjørelse
av lokale frivillige mannskaper for arbeid knyttet til naturoppsyn
og uttak av skadedyr.
Disse medlemmer viser til at
det i Høyres alternative statsbudsjett er foreslått å redusere bevilgningene
til post 1 Driftsutgifter, Statens naturoppsyn med 15 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 1 057,265 mill. kroner
på dette kapitlet for 2010, som er en økning på 11,9 pst. i forhold
til saldert budsjett 2009.
Post 82 Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte naturtyper
er ny som følge av naturmangfoldloven. Posten foreslås bevilget
med 20 mill. kroner.
Komiteen viser til
Stortingets og Regjeringens målsetting om å stanse utryddelsen av
arter i Norge innen 2010, og viser til at arbeidet i Direktoratet
for naturforvaltning (DN) vil spille en vesentlig rolle i forhold
til å nå dette ambisiøse målet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at 2010 er FNs internasjonale
år for vern av naturens mangfold. Å sikre naturmangfoldet er derfor
høyt prioritert i budsjettforslaget for 2010. Den nye naturmangfoldloven tok
til å gjelde 1. juni 2009, og flere av forslagene til bevilgninger
er direkte knyttet til oppfølging av loven. Flertallet vil
her spesielt trekke fram de nye virkemidlene "prioriterte arter"
og "utvalgte naturtyper", som også blir nye tilskuddsordninger. Flertallet støtter
Regjeringens forslag til satsinger for å følge opp loven og å innarbeide
de nye virkemidlene i den kommunale og statlige forvaltningen.
Flertallet merker seg at bevilgningene
til vern, bruk, skjøtsel og forvaltning av verneområder foreslås
betydelig økt i 2010. I budsjettforslaget for 2010 er det lagt inn
en styrking på 150 mill. kroner til bevaring av naturmangfoldet
og friluftslivet. Dette kommer på toppen av en styrking til det
samme formålet i 2009-budsjettet på 345 mill. kroner.
Komiteen tar funnene
i Dokument nr. 3:12 (2005–2006) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes
arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og forvaltning
av verneområder, alvorlig.
Komiteen viser til at rapporten
konkluderer med at rundt 30 pst. av våre verneområder er truet,
og komiteen viser til den økte innsatsen på dette
området.
Komiteen viser til at behovet
for å styrke forvaltningen av verneområdene også er påpekt i en ekstern
evaluering av Norges politikk for bærekraftig utvikling fra 2007.
Komiteen viser til at det er
etablert et verdiskapingsprogram på naturmangfoldsområdet i 2009,
og at Regjeringen foreslår en styrking av dette programmet på 10
mill. kroner i 2010. Den samla innsatsen på verdiskaping knyttet
til naturarven i 2010 er dermed 26 mill. kroner.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet
og Høgre peikar på behovet for ein effektiv og resultatorientert
forvaltning på miljøområdet. Desse medlemene viser
til at det i perioden 2005–2009 under regjeringa Stoltenberg II
totalt sett har blitt heile 12 000 fleire statstilsette. 112 små
og store statlige etatar, direktorat, tilsyn og institusjonar har
auka talet på tilsette i løpet av denne fireårsperioden. Desse
medlemene viser til at denne aukinga er ført vidare i statsbudsjettet
for 2010.
Desse medlemene vil styrke det
lokale sjølvstyret. Dette gjeld ikkje minst innan arealforvaltninga. Desse
medlemene har tillit til at innbyggjarane i det einskilde
lokalsamfunn er i stand til å fatte vedtak som vil gi det beste
utgangspunkt for eit godt liv for seg og sine.
Desse medlemene visar til Innst.
O nr. 32 (2007–2008), jf. Ot.prp. nr. 52 (2007–2008), der partia
fremja ei rekkje forslag for å styrke den lokale forvaltninga i
arealsakar og redusere myndigheitene til dei statlige organa, særleg Fylkesmannen
og Direktoratet for naturforvaltning. Desse medlemene peikar
blant anna på at man gjekk mot statlige planretningslinjer og statlige
planbestemmelsar, og at man vidare føreslo å innskrenke statlig
innsigelsesmoglegheit til lovligheitskontroll.
Desse medlemene viser til at
partia ville styrke og ikkje svekka det lokale sjølvstyret i strandsona
og gje mindre moglegheit for statlig overstyring av dispensasjonsadgangen
til kommunane. Dette vil redusere arbeidsoppgåvene i Direktoratet
for naturforvaltning, og desse medlemene foreslår
derfor reduserte løyvingar i tråd med dette.
Medlemene i komiteen frå Høgre viser derfor
til at det i Høgres alternative statsbudsjett er foreslått å redusere
løyvingane til post 1 Driftsutgifter, Direktoratet for naturforvaltning
med 70 mill. kroner og løyvingane til Spesielle driftsutgifter,
Direktoratet for naturforvaltning med 30 mill. kroner. Samtidig
er det føreslege å auke løyvingane til bekjemping av lakseparasitten Gyrodactylus
salaris over post 21 Spesielle driftsutgifter med 7 mill. kroner.
Komiteen viser til
at budsjettforslaget legger opp til at det samlede arbeidet med
truede og sårbare arter vil være på 575 mill. kroner i 2010. I dette
arbeidet inngår blant annet bevilgningene til villaks, villrein,
rovvilt og fjellrev og arbeid i forbindelse med disse og andre truede
og sårbare arter.
Komiteen har registrert at Artsdatabanken siden
oppstarten har vært meget leveringsdyktig. Komiteen registrerer
videre at Artsdatabankens produkter og tjenester utgjør et stadig
viktigere grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfoldet. Komiteen vil derfor
påpeke viktigheten av at dette arbeidet sikres tilstrekkelige ressurser
framover.
Komiteen understreker at artsprosjektet
må forankres i Artsdatabanken, og at det må etableres et godt bilateralt
samarbeid med Sverige. Komiteen støtter en styrket
satsing på tiltak mot fremmede arter. Komiteen understreker
i denne sammenheng viktigheten av at ulike brukere får tilgang til
oppdatert kunnskap om fremmede arter i Norge.
Komiteen viser til
at det er satt av 10 mill. kroner til forberedelse av ordningen
med handlingsplan for truede arter og 10 mill. kroner til tilskuddsordningen
for prioriterte arter etter den nye naturmangfoldloven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til Direktoratet for naturforvaltnings arbeid
med handlingsplanene for truede enkeltarter. Flertallet er
tilfreds med at bevilgningen til handlingsplaner for truede arter
økes med ytterligere 11 mill. kroner i Regjeringens budsjettforslag
for 2010. Truede arter som har handlingsplaner, er kandidater til
å bli prioriterte arter etter den nye naturmangfoldloven.
Flertallet vil understreke at
dette samlet sett innebærer et kraftig løft for å ta vare på truede plante-
og dyrearter i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
etablering av konkrete handlingsplaner for gjennom aktivt artsvern
å redde og styrke arter som Norge har et særskilt ansvar for å ivareta. Disse
medlemmer mener dette arbeidet kunne vært ytterligere styrket
i forhold til det passive artsvernet. På denne bakgrunn ønsker disse
medlemmer blant annet å styrke fjellrevarbeidet med 2 mill.
kroner.
Disse medlemmer stiller seg sterkt
tvilende til om passivt arealvern er veien å gå. Det er grunn til
å peke på at det har vært drevet hogst til lokal industri og eksport
i Norge i århundrer, og at artsmangfoldet tilknyttet norsk skog
nærmest ikke er påvirket av dette. Likeens er det grunn til å peke
på at norsk skogbruk har innført at "Levende skog"-standard og at
endringene i skogbruket for øvrig har medført at mengden nedfallsskog
og død skog ikke har vært så stor som i dag på århundrer. Begge
disse faktorene medfører at det nå bør fokuseres på å ta vare på de
områdene som allerede er vernet, fremfor å opprettholde tempoet
i vern av nye områder. Tiden og ressursene bør benyttes til å opprettholde
kulturlandskapet, utrede miljø- og samfunnseffekt av gjennomført
vern og etablere forvaltningsplaner for allerede vernede områder.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett, hvor det foreslås å kutte på de poster på
Regjeringens budsjett som er avsatt til etablering av nytt vern.
Komiteen er oppmerksom
på den svært kritiske situasjonen for fjellrev i Norge. Det er om lag
50 individer igjen av fjellrev i norsk fauna (utenom Svalbard),
og arten er klassifisert som kritisk truet. Komiteen er
positiv til arbeidet som gjøres for å bevare fjellreven, og forventer at
Regjeringen setter i verk de tiltak som er nødvendige for å hindre
at fjellreven utryddes.
Komiteen viser til at det i dag
pågår to viktige forsøk for å redde fjellreven i Norge. Dette er prosjektet
på Varangerhalvøya i Finnmark og prosjektet på Oppdal i Sør-Trøndelag. Komiteen understreker
betydningen av at begge disse prosjektene blir sikra videreføring
på et nivå som forhindrer utrydding av fjellrev.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti vil understreke betydninga
av myndigheitene sitt samarbeid med frivillige organisasjonar i
arbeidet for å bevare fjellreven, og vil trekke fram Prosjekt Fjellrev
som et godt eksempel på dette.
Komiteen viser til
at Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystem med
villrein. Villreinen er derfor en norsk ansvarsart. Videreføring
av satsing på villreinsentrene blir viktig i arbeidet for å bevare
villreinen.
Komiteen er glad for at den styrkede
innsatsen foreslås videreført i 2010.
Komiteen viser til at informasjons-
og kompetansesentra for villrein har som hovudfunksjon å formidle
kunnskap om villrein, levevilkåra deres, krav til leveområder mv.,
og på denne måten bidra til god forvaltning av villrein i Norge.
Komiteen viser til
at pr. 10. august 2009 var 44 av i alt 54 verneforslag i nasjonalparkplanen gjennomført,
og at en rekke områder er planlagt verna i andre halvår i 2009 og
i 2010, slik at nasjonalparkplanen blir gjennomført.
Komiteen synes det er gledelig
med lokale initiativer for å etablere verneområder, og vil be om god
statlig oppfølging av de fem kommunene i Trøndelag som har fremmet
ønske om å etablere en nasjonalpark på Nord-Fosen.
Komiteen vil peke på at vernearbeidet
i Norge er i ferd med å bevege seg over i en forvaltnings- og skjøtselsfase,
hvor mer oppmerksomhet må vies til hvordan vi sikrer naturverdiene
i verneområdene.
Det er fortsatt et stort etterslep i arbeidet
med skjøtsel og forvaltning av våre nasjonalparker, og komiteen mener
det er positivt at Regjeringen følger opp budsjettøkningen fra 2009
med et forslag om ytterligere styrking på om lag 54 mill. kroner
til dette formålet. Dette inkluderer blant annet økte bevilgninger
til naturinformasjonssentra med 9 mill. kroner.
Komiteen er tilfreds med at bevilgningen
til oppsyn og skjøtsel av verneområdene er foreslått økt med 54
mill. kroner og kommer opp i 223 mill. kroner i 2010.
Komiteen har registrert den økte
oppmerksomheten verneområdene våre har fått i forbindelse med reiselivsutvikling
og naturbasert verdiskaping.
I den sammenheng er komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, tilfreds med at verdiskaping
knyttet til naturarv foreslås styrket til 26 mill. kroner i 2010.
Dette vil gi kommuner og regioner med verneområder økonomisk støtte
til å utvikle næringsaktivitet knyttet til bedre tilrettelegging
for fornuftig bruk av verdifulle naturområder.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti ser fram til ei eiga sak om
bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av nasjonalparkar og landskapsvernområde,
og understrekar betydinga av at nasjonalparkplanen gjennomførast som
forutsett.
Desse medlemene etterlys ein
handlingsplan for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparkar
og andre verneområde. Denne vil være viktig for en god forvaltning
av desse områda. Desse medlemene meinar også at det
må utviklast ein meir offensiv politikk i forhold til merking av
løyper, kart, skånsam tilrettelegging og auka tilgjengelegheit til
dei aktuelle verneområda. Desse medlemene meinar
ein slik handlingsplan også vil kunne redusere konfliktnivået knytta
til vern av område. Desse medlemene legg til grunn
lokal medverknad og medbestemming i forvaltninga av desse områda.
Desse medlemene har merka seg
at den opprinnelege planen for etablering av nasjonalparksenter
nå er gjennomført, i og med at 14 nasjonalparksenter er etablert. Desse
medlemene har registrert at det rundt fleire nasjonalparkar
og tematiske verneområde er ynskje og behov om informasjonssentra. Desse
medlemene viser til at nasjonalparksentra er storsamfunnets
bidrag til verdiskaping i kommunar som har fått verna mange og store
område.
Komiteen viser til
at normalordninga i dag er at fylkesmennene har forvaltningsansvaret
for verneområdene. Samtidig er det store behov for å styrke forvaltningen
og få til en bedre skjøtsel av verneområdene.
Komiteen viser til Regjeringens
opplegg for ny forvaltning av nasjonalparker og verneområder. For
nasjonalparker og andre store verneområder skal forvaltning skje
gjennom et interkommunalt nasjonalparkstyre/verneområdestyre. Styret
skal sørge for en helhetlig samla forvaltning av vernområdet på
tvers av administrative grenser innenfor rammene av lovverket. En
forutsetning for å delegere ansvaret er at et flertall av de berørte
kommunene ønsker det. Hvis ikke skal Fylkesmannen være forvaltningsmyndighet.
Komiteen understreker at beslutningsmyndigheten
ligger hos det interkommunale styret, og at forvalteren skal være sekretær
for styret, bidra med kompetanse, herunder både forskningsbasert
og erfaringsbasert kunnskap.
Komiteen støtter den nye forvaltningsmodellen,
og mener det er viktig at den bidrar til god samhandling og økt
medvirkning og engasjement lokalt og regionalt.
Komiteen ser også positivt på
modellene for forvaltningen av små verneområder og verneområder
med internasjonal status.
Komiteen støtter Miljøverndepartementets
ønske om å utvikle sterke lokale og regionale faglige felleskskap
knyttet til verneområdene. En faglig samlokalisering vil legge grunnlag
for en kunnskapsbasert forvaltning og vil bidra til utvikling av
viktige kompetansemiljø og verdiskaping i lokalsamfunna. Der forholdene
ligger til rette for det skal derfor nye og eksisterende forvalterstillinger
plasseres i lokale kompetansesentra, f.eks. i nasjonalparksentra
eller andre informasjonssentre.
Komiteen viser til at forvaltning
av verneområder handler om å oppfylle nasjonale og internasjonale
forpliktelser. Statlige styresmakter skal derfor gjennom klagebehandling
påse at forvaltningen er i samsvar med naturmangfoldloven og formålet
med vernet. Komiteen merker seg at Regjeringen har
som mål å få etablert den nye forvaltningsmodellen i løpet av 2010,
og at man i budsjettforslaget setter av 14,5 mill. kroner til dette
formålet. Komiteen vil understreke at arbeidet med
å innarbeide og bygge opp den nye forvaltningsmodellen må være et
prioritert arbeid og har god framdrift.
Komiteen støtter denne omfattende
reformen av forvaltningen av verneområdene. Den nye forvaltningsmodellen
vil sikre en kunnskapsbasert forvaltning som både tar opp i seg
vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener Regjeringen med disse satsingene møter
kritikken som kom i Dokument nr. 3:12 (2007–2008), Riksrevisjonens
undersøkelse av myndighetenes arbeid med kartlegging og overvåking
av biologisk mangfold og forvaltning av verneområder.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke den positive betydningen
ved opprettelsen av naturforvalterstillinger, og behovet for å lokalisere disse
i fagmiljøer med størst samhandlingseffekt, som dermed vil kunne
styrke en kunnskapsbasert naturforvaltning. Villreinsentrene som naturinfo-sentere
har i dag full faglig bemanning med høy kompetanse, og hvor senteret
på Skinnarbu også har en unik samarbeidsavtale med universitetet
på Ås. Villreinen er norsk ansvarsart etter Bernkonvensjonen, og
Stortinget har flere ganger understreket at villreinsentrene skal ha
en nøkkelfunksjon i arbeidet for å bevare villreinens leveområder.
Disse medlemmer ber derfor departementet vurdere
om det vil være hensiktsmessig å lokalisere en nasjonalparkforvalterstilling
til hvert av de to villreinsentrene, for dermed å stimulere et allerede
voksende fagmiljø, samt utnytte villreinsentrenes kompetanse på
miljøutfordringer. Villreinsentrene skal ikke være forvaltningsorgan,
men som kompetansesentre er sentrene tillagt en viktig rådgivningsrolle.
Komiteen peker på
Norges særlige internasjonale ansvar for å ta vare på den atlantiske
villaksen som i dag er truet av miljøpåvirkninger, og understreker
at utviklingen av oppdrettsnæringen må ta hensyn til villaksen.
Komiteen vil understreke at parasitten
Gyrodactylus salaris (gyro) er en av de alvorligste truslene mot
de norske villaksbestandene i dag. Siden gyroen ble introdusert
er 46 vassdrag smittet, og 16 vassdrag er friskmeldt etter behandling. Komiteen viser
til at en tredel av bestandene fortsatt er truet og at 45 bestander
har gått tapt.
Komiteen vil understreke at målsettingen
for arbeidet med bekjempelse av gyro må være å bli kvitt parasitten,
slik at den ikke lenger utgjør en trussel mot norske laksebestander. Komiteen vil
understreke at dette er en miljøkamp som kan vinnes. Komiteen viser
til den nylige friskmeldingen av Ranavassdraget som et godt eksempel
på dette.
Komiteen viser til at Stiftelsen
Kunnskapssenter laks og vannmiljø har som formål å bidra til økt
kunnskap om laksebestandene, som grunnlag for bærekraftig forvaltning
og næringsmessig utnyttelse. Stiftelsen er samlokalisert med Høgskolen
i Nord-Trøndelags avdeling i Namsos.
Komiteen viser til at levende
lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og
for reiselivet og turistnæringa i distriktene. Komiteen vil
understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike
villaksstammer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at Regjeringen foreslår
å videreføre den økte satsingen på bevaring av villaks. Dette gir
blant annet rom for en stor innsats i 2010 for å bli kvitt lakseparasitten
i Vefsna.
Flertallet viser til at samtidig
øker utfordringene med å fordele inntekter på en rettferdig måte.
Resultatet kan bli at enkelte rettighetshavere trekker seg ut av
fellesskapet og ikke lenger tilbyr fiske til allmennheten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å fortsette
arbeidet med å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris (gyro)
i de smittede elvene. Laksen er allerede utryddet i 45 elver, og
truet i 150 av 400 lakseelver i Norge. Laksen er fredet i 50 elver.
En rød varsellampe har begynt å blinke.
Disse medlemmer viser til at
2009 har vært et dårlig år for norske laksefiskere. En gjennomgang
av fangstene i flere større lakseelver fra Alta i nord til Otra
i sør viser en dramatisk nedgang i laksefisket for 2009. Anslagsvis snakkes
det om en reduksjon på ca. 30 pst. for landet sett under ett. Blant
årsakene som trekkes frem er enorme mengder lakselus fra oppdrettsnæringen
samt oppfisking av villaksens mat i havet til blant annet oppdrettsfôr.
Disse medlemmer pekar videre
på at effektiv bekjemping av gyro i norske vassdrag er kostbart,
og at det er behov for å styrke dette arbeidet utover det Regjeringa
har foreslått.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet
og Høgre viser til at privat eigedomsrett er eit viktig
grunnlag for vårt samfunn. Dette gjeld også eigedomsretten til jakt-
og fiskerettar. Desse medlemene erkjenner at retten til
jakt og fiske ligger til grunneigarane. Desse medlemene vil
ikkje medverke til endring av disse rettsforholda. Desse
medlemene peikar på at utleige av jakt- og fiskerettar gjev
muligheiter til viktige tilleggsinntekter til jord- og skogbruk.
Slike inntekter kan være med på å bevare eit rikt bumiljø og kulturlandskap
i store deler av landet. Landbruket står føre fleire omstillingar,
og utnyttinga av inntektspotensialet som mange landbrukseigedommar
har, kan være med på å oppretthalde drift og busetting. Desse medlemene meiner
derfor at ein skal være varsam med å innføre avgrensingar i dei
inntektene som slik aktivitet kan gje.
Desse medlemene vil peike på
at Gyrodactylus salaris er introdusert i norske elvar av staten, og
at staten derfor har eit klart ansvar for å rydde opp. Desse
medlemene er kjende med at når det gjeld forsuring, er det
primært forhold utanfor norske myndigheiter sin kontroll som har
ført til forsuring, men at det likevel er eit offentleg ansvar å
bøte på skadane gjennom bl.a. kalking.
Disse medlemmer er også kjent
med den betydelige frivillige innsatsen som Norges Jeger- og Fiskerforbund
og andre frivillige legger ned i arbeidet for å bekjempe forsuring.
Desse medlemene peikar på at
grunneigarane ikkje bør få sin eigedomsrett i forhold til fiskerettar
redusert som følgje av at det gjennomførast tiltak som det offentlige
har eit ansvar for.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at samarbeidet mellom grunneiere og fiskere er av avgjørende betydning
for forvaltningen av norske villaksstammer, men også for å skaffe
støtte i opinionen for fortsatt bruk av offentlige midler på å styrke
villaksen. Disse medlemmer mener at det i vassdrag
hvor frivillige fra lokale og nasjonale fiskeorganisasjoner har
deltatt i behandlingen av gyro eller forsuring, må det være en målsetting
at vassdraget i tilstrekkelig grad gjøres tilgjengelig for åpent
salg av fiskekort. Disse medlemmer mener at lovfestet
lokal forvaltning, med deltakelsesplikt for alle valdeiere i vassdraget
kunne sikret at det til enhver tid ble stilt til rådighet fiske
gjennom åpent salg av fiskekort.
Desse medlemene fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa legge fram ei stortingsmelding
om korleis bekjemping av Gyrodactylus salaris som trussel mot norske villaksstammar
er tenkt gjennomført. Ein slik plan bør innehalde både metodevalg,
budsjettmessige konsekvensar og prioritering av smitteområde."
Desse medlemene peiker å at ein
lønnsam og bærekraftig havbruksnæring er avhengig av tilgang på
godt egna areal i sjø. Det må leggast opp til auka løyvingar for
oppfølging av verneområde og miljøregelverk. I den forbindelse er det
viktig at kunnskapsoppbygginga i stor grad er retta mot bruk og
vern. Vidare er det viktig at det skjer ein reell og kunnskapsbasert
evaluering og forvaltning av verneområda. Overvaking og evaluering
av nasjonale laksevassdrag og laksefjordar må få ein prioritet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås
å øke gyro-bevilgningen med 14 mill. kroner for å sikre villaksen
for fremtiden.
Medlemene i komiteen frå Høgre viser
til Høgre sitt alternative statsbudsjett der det er føreslege å
løyve 7 mill. kroner utover Regjeringa sitt forslag til bekjemping
av gyro over kap. 1427 post 21.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å øke bevilgningen til tiltak mot lakselus med
10 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at Regjeringen prioriterer arbeidet med å sikre
nye friluftsområder høyt, og at fokuset særlig er rettet mot å gjøre
strandsonen mer tilgjengelig for allmennheten.
Flertallet har merket seg at
staten har sikret mer enn 2 000 områder til friluftsformål gjennom
kjøp eller avtaler om bruk av eiendommen.
Flertallet vil peke på behovet
for å rette fokuset mot forsvarlig drift og skjøtsel av de offentlig eide
friluftsområdene, og at dette må skje i et nært samarbeid med de
aktuelle friluftsorganisasjonene.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti vil peike på behovet for å
rette fokuset mot forsvarlig drift og skjøtsel av friluftsområda,
og at dette må skje i et nært samarbeid med de aktuelle friluftsorganisasjonane.
Komiteen vil understreke
betydningen av friluftslivet – også som et ledd i en styrking av folkehelsen
og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre
friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv, rettighet for
ferdsel, aktiviteter og liknende.
Komiteen registrerer at midlene
til aktivitetstiltak ikke er foreslått økt, og at vi har betydelige
utfordringer i å stimulere til et mer aktivt friluftsliv. Komiteen vil
understreke at friluftsliv er en kilde til livskvalitet, rekreasjon og
bedre folkehelse. Friluftsliv bidrar til å bedre forståelsen for
en økologisk bærekraftig utvikling, og er en viktig ressurs i næringssammenheng
for mange distrikter.
Komiteen viser til at fysisk
inaktivitet koster det norske samfunn milliarder av kroner i form av
økt sykefravær og merforbruk av helsetjenester, og gir redusert
livskvalitet og levealder for den enkelte. Komiteen viser
videre til at friluftsliv er en del av vår kultur, som det koster lite
å tilrettelegge og som har potensial til å aktivisere mange. Ved
siden av fysisk aktivitet gir friluftsliv naturopplevelser, ro,
stillhet og mulighet for godt sosialt samvær slik at hele menneskets
helse og trivsel fremmes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener derfor tiden
er inne for et krafttak i folkehelsearbeidet med fokus på friluftsliv.
Flertallet peker på at de største
utfordringene er overfor dem som ikke er med i den organiserte idretten.
De inaktive finnes ikke i idrettslagene i noen særlig grad. Flertallet peker
på at det er de gode lavterskeltilbudene og mulighetene for den
enkelte på frivillig basis til å kunne gå seg en tur og lignende,
spesielt i nærmiljøet, det er viktig å stimulere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det ikke bør være en statlig oppgave å engasjere seg i hva voksne
folk gjør på fritiden. Med en anerkjennelse av at norsk ungdom i
stadig mindre grad er fysisk aktive og ute i naturen mener en at
det er viktig å støtte tiltak som retter seg mot ungdom, men også
mot mennesker med fysiske og psykiske utfordringer. Mange kommuner
har også gjennom nasjonale verneprosesser fått beslaglagt store
arealer, og da kan tilrettelegging for friluftsbasert turisme være
med å bidra til en kompensasjon for kommunenes tapte rett til selvstendig
arealdisponering.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti meinar at friluftsliv bør gjenopprettast
som eit eiga resultatområde under Miljøverndepartementet for å auke
både den forvaltningsmessige og politiske merksemda om området.
Friluftsliv gir helse og trivsel, ferdigheiter og opplevingar, og
er den største fritidsaktiviteten i landet. Friluftsliv aukar kunnskap og
forståing for natur og miljø, og bidrar til betre livskvalitet og
betre helse.
Desse medlemene fremjar på denne
bakgrunn følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa i forbindelse med statsbudsjettet
for 2011 gjenopprette friluftsliv som eiga resultatområde i Miljøverndepartementets
budsjett."
Disse medlemmer viser til at
forrige stortingsmelding om friluftsliv ble lagt fram 27. april 2001.
Siden den gang har folkehelseutfordringene knyttet til fysisk inaktivitet
inntatt nye dimensjoner. Fysisk inaktivitet koster det norske samfunnet
milliarder av kroner i form av økt sykefravær og merforbruk av helsetjenester,
og gir redusert livskvalitet og levealder for den enkelte.
Disse medlemmer viser til at
det trengs nye virkemidler og økt innsats for at alle barn og unge
skal få opplæring i og tilbud om alminnelige friluftsaktiviteter.
Det er også utfordringer knyttet til tilrettelegging og informasjon,
som kan bidra til at mennesker med innvandrerbakgrunn tar del i
friluftslivet.
Disse medlemmer viser til at
flere års svært viktig satsing på sikring av nye friluftsområder gjør
at det nå er store utfordringer knyttet til forvaltning og drift
av offentlig eide friluftslivsområder. Krav til økt tilgjengelighet
og universell utforming fordrer også økt innsats for tilrettelegging
av områdene. Disse medlemmer mener det nå er på tide
med en ny stortingsmelding om friluftspolitikk, som kan legge grunnlag
for en offensiv og framtidsrettet friluftspolitikk der friluftslivets
potensial for trivsel og helse utnyttes til beste for enkeltmennesker
og samfunnet, og der også spørsmål som universell utforming, integrering
og bærekraftig utvikling i vårt nærmiljø diskuteres.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2010 fremme
en stortingsmelding om friluftsliv."
Disse medlemmer mener videre
det er behov for økt satsing på friluftsliv i statsbudsjettet for 2010.
Spesielt gjelder dette tilskuddene til stimuleringstiltak og holdningsskapende
arbeid for friluftsliv gjennom tredje sektor og med vekt på styrking
av allmennhetens interesser. Disse medlemmer viser
til en fellessatsing på ungdom i regi av FRIFO med spesielt fokus
på ungdom, etniske minoriteter og funksjonshemmede.
Medlemene i komiteen frå Høgre meinar det
i eit folkehelseperspektiv er viktig å styrke friluftslivet.
Desse medlemene vil peike på
behovet for å rette fokuset mot forsvarleg drift og skjøtsel av friluftsområda,
og at dette må skje i eit nært samarbeid med dei aktuelle friluftsorganisasjonane.
Desse medlemene har merka seg
at tiltak i friluftsområde fikk ein tilleggsløyve på 35 mill. kroner
i forbindelse med den økonomiske krisepakken i 2009, men at Regjeringa
ikkje har føreslege å vidareføre denne auka i statsbudsjettet for
2010.
Desse medlemene peikar på friluftslivet
si betyding i det førebyggjande helsearbeidet, og viser til at det
i Høgres alternative statsbudsjett er foreslått å løyve 5 mill.
kroner utover Regjeringas forslag til forvaltning av friluftsområde over
kap. 1427 post 31.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås en økning på 5 mill. kroner til friluftslivstiltak
over kap. 1427 post 74.
Komiteen har merket
seg at det er vernet mer enn 1 000 kvadratkilometer produktiv skog
i Norge, dette tilsvarer knapt 1,7 pst. av skogarealet i landet. Komiteen har
registrert at bevilgningene til nytt skogvern er foreslått til 134
mill. kroner og med en tilsagnsfullmakt på 140 mill. kroner.
Komiteen registrerer at bevilgningene
i hovedsak skal brukes til frivillig vern, kjøp og erstatninger
av skogområder som er vernet, vederlag for ordninger som er under
vurdering for vern, og makeskifteløsninger. Midlene skal også dekke
andre utgifter, som er knyttet til gjennomføring av skogvernet,
videreføring av verneprosesser for eiendom på statsgrunn og naturfaglig registrering
i prioriterte skogtyper.
Komiteen har merket seg en stadig
større interesse for å inngå avtaler om frivillig vern, og mener
dette engasjementet er svært viktig for å nå vernemålene. Økt interesse
for frivillig skogvern utløser imidlertid også et økende behov for
statlige bevilgninger. Komiteen vil derfor be Regjeringen
vurdere hvordan arbeidet med frivillig skogvern kan styrkes framover. Komiteen peker
på Regjeringens målsetning om at skogvernet skal økes slik at naturmangfoldet
ivaretas, og så langt som mulig skal baseres på frivillig vern.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen legger vekt på å styrke det frivillige
vernet, og skulle ønske det kom i stedet for tvunget vern.
Disse medlemmer peker på at "Levende skog"-standarden
som er utviklet av bl.a. Landbruks- og matdepartementet, Villmarksfondet
og Norges Skogeierforening, ivaretar størstedelen av de rødlistede
artene, og at denne ordningen ikke krever store overføringer fra
staten, men snarere virker som en konkurransefremmende faktor for
eksport av produkter fra norsk treforedlingsindustri.
Disse medlemmer peker på at av
de mange arter som har sine biotop tilknyttet skogen, er en stor
del tilknyttet randsoneområder, plantefelt og ungskog. Skog som
blir skjøttet medfører også mindre risiko for større og mer ødeleggende skogbranner.
Disse medlemmer vil peke på at
en vernekvalitet ofte har oppstått på grunn av aktiv forvaltning
fra grunneiers side. Det er ingen logikk i at de grunneierne og
bruksberettigede som ut fra et økologisk perspektiv har tatt best
vare på skogen, skal straffes ved å bli fratatt råderetten over
denne. Det er grunn til å peke på at det har vært drevet hogst til
lokal industri og eksport i Norge i århundrer, og at artsmangfoldet
tilknyttet norsk skog nærmest ikke er påvirket av dette. Endringene
i skogbruket de senere år har for øvrig medført at mengden nedfallsskog
og dødskog ikke har vært så stor som i dag på århundrer. Samtidig
vil Regjeringens uttalte målsetting om vern av skogsområder i enkelte
deler av landet de neste 20 til 30 årene kunne bidra til svekket
virkestilgang både for trelast-, prosess- og bioenergiindustrien.
Disse faktorene medfører at disse medlemmer nå
mener at en vernepause er på sin plass, og at tiden og ressursene
nå heller bør benyttes til å opprettholde kulturlandskapet, utrede
miljø- og samfunnseffekt av gjennomført vern, og etablere forvaltningsplaner
for allerede vernede områder. Fremfor å møte grunneierne og lokalsamfunnene
i rettssystemet, bør ressursene brukes på å sikre full økonomisk
erstatning og godt samarbeid.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en evaluering
av de naturfaglige og samfunnsøkonomiske konsekvenser av gjennomførte
og planlagte skogverneprosesser."
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjettforslag.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti viser til at nær halvparten av dei
rundt 3 000 artene som i dag er oppført på den nasjonale rødlista
over trua arter lever i skog, og mange av desse artene er avhengige
av forholdsvis gammal og tilnærma inngrepsfri naturskog. Desse
medlemene meiner derfor at vern av skog må styrkast, då
det i dag er få urørte skogsområde og lite naturskog igjen i Noreg.
Desse medlemene peikar samtidig
på at det i samband med auka vern av skog er viktig å redusere konfliktnivået
i naturforvaltningsarbeidet. Desse medlemene viser
til at frivillig vern er ein viktig strategi i arbeidet med auka skogvern.
Gjennom frivillig vern kan ein oppnå auka vern av verdifull skog
og bevare biologisk mangfald, samtidig som konfliktar med lokalsamfunn
og berørte grunneigarar minimerast.
Desse medlemene har merka seg
at Regjeringa i budsjettforslaget føreslår å redusere løyvingane
til nytt skogvern i post 35 frå 137,881 mill. kroner i 2009 til
134,981 mill. kroner i statsbudsjettet for 2010. Desse medlemene meinar
at det blir feil å redusere løyvingane til nytt skogvern når det
for å bevare det biologiske mangfaldet er eit betydelig behov for
meir skogvern.
Medlemene i komiteen frå Høgre viser
til at for å styrke det frivillige vernet av skog er det i Høgres
alternative statsbudsjett føreslått å løyve 10 mill. kroner utover
Regjeringas forslag til nytt skogvern over kap. 1427 post 35.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at norsk skogsnatur er svært variert
med mange forskjellige naturtyper. Om lag halvparten av alle våre
rødlistearter befinner seg i skogen, og et faglig begrunnet vern
er avgjørende. Dette medlem mener det er behov for
en offensiv og planlagt skogvernsatsing. Regjeringen bør snarest
utarbeide en plan for hvordan Norge raskest mulig kan verne 4,6
pst. av den produktive skogen i tråd med forskernes anbefalinger.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene
over post 35 "Statlige tileigningar, nytt skogvern", med 25 mill.
kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at sur nedbør historisk har vært en alvorlig trussel mot de norske
laksebestandene. Ifølge Norsk Institutt for Naturforskning (NINA)
ble 25 stedegne laksebestander utryddet som følge av sur nedbør.
Komiteen vil understreke at det
er meget positivt for tilstanden i norsk natur at utslippene av sur
nedbør som følge av et godt internasjonalt miljøsamarbeid, særlig
mht. svoveldioksid (SO2), har gått kraftig
ned siden 1980. Samtidig er fremdeles 10 pst. av norsk natur skadd
på grunn av forsuring, og utslipp av nitrogenoksider (NOX) har overtatt for SO2 som
den viktigste årsaken til sur nedbør. Komiteen vil
derfor understreke betydningen av at det internasjonale arbeidet
for å redusere NOX-utslippene (Gøteborg-protokollen)
lykkes, og at Norge når sin målsetting om å redusere utslippene
med 30 pst. innen 2010.
Komiteen vil understreke at kalking
er et godt virkemiddel for å avbøte skade fra sur nedbør. Resultatene
av arbeidet er at laksebestander er reetablerte, biologisk mangfold
er sikret, og at Sørlandet igjen har blitt et viktig område for norsk
villaks.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, stiller seg positiv til at det foreslås
å bevilge 88 mill. kroner til kalking i 2010. Dette innebærer muligheter
for å videreføre igangsatte kalkingsprosjekter. En slik linje med
stabile kalkingsbevilgninger gir gode rammer og nødvendig forutsigbarhet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke viktigheten
av å opprettholde rovviltbestandenes overlevelse og grunnlaget for
utmarksbeitende dyr.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, ønsker å videreføre hovedtrekkene i
stortingsforliket om rovviltpolitikken fra 2004. Både bestandenes
overlevelse og næringsdrift basert på beite i utmark skal sikres.
Dette flertallet mener de to
målsettingene er forenlige ved en god forvaltning.
Komiteen viser til
at målsettinga forutsetter en forvaltning som har forankring og
legitimitet i de berørte næringer og lokalsamfunn, og som samtidig
opprettholder Norges verneinteresser og ‑forpliktelser.
Komiteen peker på at både dyr
på utmarksbeite og tilstedeværelsen av rovvilt i den norske naturen
er positivt. Utfordringen ligger i å ivareta begge deler uten at
konfliktene mellom dem blir større enn nødvendig. Komiteen har
merket seg at Regjeringen har varslet en ny vurdering av bestandsmålet.
Komiteen ønsker et bredt forlik
om bestandsmål for ulv og bjørn. Forvaltningen av rovdyr skal bygge
på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at bestandsregistreringer
og bestandstall for store rovdyr over lang tid vært en kime til konflikt.
Norges Bondelag gav i komiteens budsjetthøring 3. november 2009
uttrykk for at deres medlemmer opplever at antall rovdyr er langt
høyere enn de offisielle bestandstallene som Direktoratet for naturforvaltning
oppgir. Bondelaget opplever stor frustrasjon blant sine medlemmer
over at myndighetene mangler instrumenter for å måle om bestandsmålet
for de ulike rovviltartene er nådd. Disse medlemmer mener
det er avgjørende viktig at de offisielle bestandstallene er tilnærmet
de samme som de reelle bestandstallene. Dette er helt avgjørende
for tilliten til rovviltforvaltningen.
Disse medlemmer viser til at
det allerede i Sora Moria I-erklæringen ble bebudet at Regjeringen
skulle foreta en gjennomgang av nødvergebestemmelsene for å klargjøre
dyreeierens rett til å beskytte husdyr og hunder mot angrep. Nødvergerett
for hund ble imidlertid aldri innført i forrige stortingsperiode,
noe disse medlemmer mener er sterkt beklagelig. Disse medlemmer mener
Regjeringen snarest må fremme forslaget for Stortinget om en generell innlemmelse
av hund i nødvergebestemmelsen.
Disse medlemmer vil følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag
for Stortinget om en generell innlemmelse av hund i nødvergebestemmelsene."
Desse medlemene peikar på at
erfaringane i åra som er gått sidan forliket vart inngått viser
at ein ikkje har klart å skape den ro rundt rovviltproblematikken
som var målet med forliket. I fleire lokalsamfunn i dei delar av
landet som er innanfor forvaltningssonene for rovviltbestandane,
er det ein oppfatning av å ha blitt overkjørt av storsamfunnet ved
at dei må betale heile prisen for å ha levedyktige rovviltbestandar
her i landet. Ein styrking av den lokale retten til å delta i avgjerdar
om forvaltninga av dei store rovdyra ville kunne virke dempande
for konflikten.
Desse medlemene viser til at
målet med løyvinga til førebyggjande og konfliktdempande tiltak
er å førebyggje rovviltskadar på husdyrhald og tamreindrift gjennom
å finansiere førebyggjande tiltak og medvirke til å dempe konfliktar knytte
til rovdyr i lokalsamfunnet.
Desse medlemene har merka seg
at Regjeringas viktigaste tiltak for å redusere rovdyrkonflikten
er inngjerding av utmarksbeitande besetningar. Desse medlemene peikar
på at slik inngjerding av beitedyr i seg sjølv inneber tap av retten
til å bruke beitemark som tidligare gjennom århundre har vært brukt
til utmarksbeite. I tillegg er desse medlemene skeptiske
til om desse gjerda faktisk er effektive i forhold til å halde beitedyr
og rovdyr skilde, og peikar på at ein rekke gjerdeprosjekt ikkje
har hatt den forventa effekt, og at det har vært store tap også
innanfor slike innhegningar.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet
og Høgre viser til at tida er komen for å evaluere rovviltforliket
sett i lys av dei erfaringane vi har fått i åra som er gått sidan forliket
vart inngått.
Desse medlemene fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa seinast i løpet av
vårsesjonen 2010 komme tilbake til Stortinget med ein evaluering
av rovviltpolitikken og rovviltforliket frå 2003/2004, sett i lys
av dei utfordringar innbyggjarane innanfor rovviltsonane opplever, og
forslag til tiltak i samsvar med dette."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en endring av rovdyrpolitikken. Det høye konfliktnivået skyldes
at det ikke er samsvar mellom politikernes og vanlige folks syn
på behovet for et stort antall rovdyr i norsk natur. Løsningen på
dette er ikke å kaste mer penger etter rovdyrforvaltningen, men
å redusere bestandsmålene og gi lokale politikere mer direkte innflytelse
over forvaltningen av norsk rovdyrpolitikk, samt å lage et mer liberalt regelverk
for skade- og nødvergefelling. Såkalte rovdyrsikre gjerder er tilsynelatende
Regjeringens viktigste virkemiddel i rovdyrpolitikken. Disse
medlemmer finner det meget betenkelig at gjerdene tilsynelatende
utelukkende sperrer sauen inne fra viktige beiteområder, men ikke
klarer å sperre rovdyrene ute.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sitt alternative budsjettforslag.
Medlemene i komiteen frå Høgre meinar at
Noreg skal sikre overleving av dei fire store rovdyra, bjørn, ulv,
gaupe, jerv og kongeørn. Bestanden si levedyktigheit skal vurderast
på skandinavisk nivå. Rettar som går tapt på grunn av rovdyrpolitikken,
må erstattast fullt ut. Moglegheiter for felles forvaltning med
tilstøytande regionar i våre naboland bør utredast, og det må bli
lettare å få løyve til å ta ut skadedyr.
Desse medlemene viser til at
Stortinget våren 2004 vedtok ein ny rovviltpolitikk på bakgrunn av
et bredt politisk forlik. Ein viktig føresetnad i dette forliket
var auka satsing på førebygging og konfliktdempande tiltak.
Desse medlemene peker vidare
på at hensikta med rovviltforliket var å ivareta Noregs internasjonale
plikter i Bern-konvensjonen om å ha levedyktige bestandar av dei
store rovdyra, samtidig som omsynet til menneska sine levevilkår og
muligheitene for framleis å ha aktive utmarksnæringar vart teken
vare på. Desse medlemene viser til at eit viktig
element i St.meld. nr. 15 (2003–2004) og rovviltforliket på Stortinget var
auka lokalt sjølvstyre i rovviltpolitikken og ein differensiert
forvaltning av de ulike rovviltartane basert på ulike soner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å øke bevilgningen til bestandsovervåking av rovvilt
over post 21 med 3,8 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 426,451 mill. kroner på dette
kapitlet for 2010, som er en økning på 5,5 pst. i forhold til 2009.
Komiteen peker på
at Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og Miljøverndepartementets
rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturminner,
kulturmiljø og det kulturhistoriske innholdet i landskapet. Riksantikvarens
oppgaver er primært knyttet til gjennomføringen av ti bevaringsprogram
for nasjonalt viktige kulturminner. Komiteen viser
til at vern av kulturminner og kulturmiljø er viktig for å forstå
norsk kulturarv og historie.
Komiteen ser positivt på at Regjeringen
vil stimulere eiere og næringsliv til en øket verneinnsats og verdiskaping.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, er positiv til at post 72 Vern og
sikring av freda og verneverdige kulturminner og kulturmiljø, er
forslått øket med 20 mill. kroner i 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at vern av historiske
minnesmerker og kulturminner er viktig for å forstå norsk kultur og
historie. Disse medlemmer vil sikre kulturminner
og kulturmiljø for fremtidige generasjoner gjennom et sterkt kulturminnevern.
Disse medlemmer viser til Dokument
nr. 3:9 (2008–2009), Riksrevisjonens undersøkelse av hvordan Miljøverndepartementet
ivaretar det nasjonale ansvaret for fredete og verneverdige bygninger. Disse
medlemmer har merket seg at Riksrevisjonen konkluderer i
sin rapport med at deres undersøkelse viser at det er vesentlige svakheter
i hvordan Miljøverndepartementet ivaretar sitt overordnete nasjonale
ansvar for fredete og verneverdige bygninger, og dermed i sentrale
forutsetninger for måloppnåelse. Svakhetene på bygningsvernområdet
innebærer stor risiko for at verneverdige og fredningsverdige bygninger
går tapt, og at målene på området ikke blir nådd innen 2020.
Disse medlemmer ser alvorlig
på kritikken fra Riksrevisjonen. Disse medlemmer viser til
at Riksrevisjonens kritikk innebærer at de målene for kulturminnepolitikken
som ble presentert i St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner,
står i fare for ikke å bli nådd.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringspartiene i Soria Moria II-erklæringen sier at "Regjeringen
vil forbedre kulturminneforvaltningen i tråd med Riksrevisjonens
forvaltningsrevisjon". Disse medlemmer forventer
at dette skjer, og at Miljøverndepartementet i løpet av inneværende
stortingsperiode vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte
med en redegjørelse for hvordan Riksrevisjonens kritikk har blitt
fulgt opp.
Disse medlemmer mener videre
at arbeidet med fredning bør bygge opp under eiernes og brukernes
motivasjon til å bruke kulturarven. Disse medlemmer vil
utvikle de statlige virkemidlene, slik at eierne fortsatt kan ta
ansvar for egne kulturminner gjennom bruk. Eiere av kulturminner
som får bruksverdien redusert som følge av vern, bør kompenseres
økonomisk.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram et skatte- og
avgiftsopplegg for å styrke kulturminnearbeidet."
Disse medlemmer mener at det
i tillegg bør være en målsetting å etablere et skatte- og avgiftssystem
som stimulerer til privat verneinnsats for å sikre bredde og mangfold,
og ikke bare basere det private kulturminnearbeidet på økte statlige
bevilgninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å bevilge
3 mill. kroner utover Regjeringens forslag til vern og sikring av
fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljø over kap. 1429
post 72.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at posten til Fartøyvernsentra
ikke er foreslått øket, sammenliknet med summen i saldert budsjett
for 2009. I samsvar med Soria Moria-erklæringen skal arbeidet med
å sette fartøyvernsentrene i bedre stand til å bidra til langsiktig
ivaretakelse av fartøyene, fortsette.
Disse medlemmer vil peke på at
det påhviler sentrene store oppgaver med å holde et forsvarlig antall
spesialisthåndverkere til restaureringsarbeidene. Det er derfor
av stor viktighet at Riksantikvaren til enhver tid allokerer nok
oppdrag til fartøyvernsentrene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringen i at fartøyvernet
genererer viktige verdier for eierne, brukerne og lokalsamfunn langs
kysten.
Disse medlemmer mener at fartøyvern
utgjør en viktig del av norsk kulturvern. Det er ikke mulig å restaurere
alle verneverdige fartøyer. Disse medlemmer vil påpeke
viktigheten av at utvelgelsen gir et representativt utvalg av fartøyer,
som representerer de ulike epokene innen den norske maritime historie.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til Nasjonal verneplan for fartøy i Stortingets
innstilling til Kulturminnemeldingen i 2005. Disse medlemmer mener
det må prioriteres midler og ressurser til å lage et register over
verneverdige fartøy, slik at man får en oversikt over hva som faktisk
eksisterer.
Disse medlemmer mener også det
bør settes i gang forskningsprosjekter og generell kompetansehevning
i alle ledd innenfor fagfeltet. Disse medlemmer mener
en slik prioritering kan gjøres innenfor den foreslåtte ramme, og
at det er svært viktig at man prioriterer dette, slik at arbeidet
med å sikre et representativt utvalg fartøy kan komme i gang når
planen er ferdig i begynnelsen av 2010.
Disse medlemmer ser fram til
at Regjeringen legger fram en nasjonal verneplan for fartøy der man
tar vare på et representativt utvalg av fartøy.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås
at post 74 Fartøyvern skal økes med 8 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse
medlemmer mener at skal det siste restaurerbare dampskip
fra 2. verdenskrig, Hestmanden, bevares, må tiltak settes inn med ekstra
midler i 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg det
viktige arbeidet med å sette i stand den industrielle kulturarven
som Rjukanbanen utgjør. Flertallet er kjent med at
så vel Riksantikvaren som Tinn kommune og Telemark fylkeskommune
har bedt Miljøverndepartementet om å utpeke anlegget til et av de
prioriterte tekniske og industrielle kulturminnene. Flertallet støtter dette
arbeidet, og merker seg også at Rjukanbanen er et viktig element
i arbeidet med å få Rjukan/Notodden på UNESCOs verdensarvliste.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Rjukanbanen søker om å komme på UNESCO-listen som verdensarv. Disse
medlemmer har merket seg at i Regjeringens forslag til statsbudsjett
for 2010 er det ikke satt av midler til driften av Rjukanbanen. Disse
medlemmer viser til at Telemark fylkeskommune, sammen med
Stiftelsen Rjukanbanen og Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork,
har utarbeidet et driftsbudsjett på totalt 7,3 mill. kroner fordelt
på følgende finansiering:
Miljøverndepartementet | 3 mill. kroner |
Kultur- og kirkedepartementet | 2,5 mill. kroner |
Tinn kommune | 1 mill. kroner |
Telemark fylkeskommune | 600 000 kroner |
Notodden kommune | 200 000 kroner |
Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at 3 mill. kroner på kap. 1429, post 72 Vern og sikring
av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, må
øremerkes drift av Rjukanbanen.
Det foreslås bevilget 55,230 mill. kroner på
dette kapitlet for 2010. Dette er en reduksjon på 77,3 pst. i forhold
til 2009. Bevilgningsforslaget på post 50 tilsvarer den samlede
avkastningen av kapitalen i Norsk Kulturminnefond som er budsjettert
under kap. 4432 post 85 Avkastning fra Norsk kulturminnefond.
Norsk kulturminnefond ble opprettet i 2002.
Avkastningen av fondskapitalen skal benyttes til kulturminneformål
og til forvaltningen av tilskuddsmidlene, jf. post 50. Post 90 Fondskapital
behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Komiteen vil peke
på at målet med Norsk kulturminnefond er at det skal legge til rette
for økt samspill mellom offentlige og private midler til vern og
utvikling av fredede og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer.
Ordningen skal stimulere til økt verneinnsats fra eiere og næringsliv,
og til mer effektive samarbeidsformer mellom offentlige og private
aktører.
Komiteen viser til at midlene
fra fondet skal komme i tillegg til de ordinære bevilgningene til kulturminneformål,
og at dette vil stimulere til økt innsats for kulturminnevern fra
private, men også fra næringslivet.
Komiteen viser til at kulturminner
og kulturmiljø representerer store verdier både for den enkelte
og for samfunnet. Komiteen erkjenner at viktige kulturhistoriske
verdier er i ferd med å gå tapt for alltid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at fondets midler
skal gå til både fredede og ikke fredede, bevaringsverdige kulturminner og
kulturmiljø. Tildeling til fredede kulturminner må økes for å etterkomme
kravet i forskriftene om at minst 1/3 av fondets avkastning skal gå
til fredede kulturminner.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner – både i immateriell
og materiell form – er sporene av våre forfedres liv og virke som
fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse
til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor
"eier" av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare
på disse.
Disse medlemmer viser til at
hovedtrekkene for kulturminnepolitikken ble trukket opp i St.meld.
nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner og Innst. S. nr. 227 (2004–2005).
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i statsbudsjettet for Kulturminneåret 2009 heller ikke
foreslo noe som bedret situasjonen for fredede bygg i privat eie.
Det er fortsatt ingen insitamenter fra det offentlige som oppmuntrer
til jevnt og godt vedlikehold av fredede bygg i privat eie. Disse
medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2010 ikke
er foreslått endringer i forhold til utgiftsføring av vedlikehold
på fredede hus. Merverdiavgiftsspørsmålet er utsatt, og budsjettpostene
hos Riksantikvaren som er relevant for fredede bygg, er ikke foreslått
økt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å øke
fondskapitalen i Kulturminnefondet med 100 mill. kroner til totalt
1,5 mrd. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at 2009 er utpekt til å være et kulturminneår.
Formålet er blant annet å aktualisere og bringe mangfoldet av kulturminnene
fram i lyset.
Dette medlem er glad for at Stortinget
i løpet av forrige periode klarte å følge opp vedtaket fra St.meld.
nr. 16 (2004–2005) og Innst. S. nr. 227 (2004–2005) Leve med kulturminner
om å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond,
slik at fondskapitalen kommer opp i 1,4 mrd. kroner. Avkastningen
fra Kulturminnefondet bidrar med 55 mill. kroner til kulturminnetiltak
i 2010, men behovet er langt større.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det er foreslått å øke fondskapitalen
i Kulturminnefondet med 200 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 709,907 mill. kroner på dette
kapitlet for 2010, som er en økning på 15,7 pst. i forhold til saldert
budsjett 2009.
Komiteen viser til
den sentrale rolle Statens forurensningstilsyn (SFT) har for å oppnå
de miljøpolitiske mål vi setter oss i Norge. Komiteen har
merket seg at SFT skal skifte navn til Klima- og forurensningsdirektoratet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre peker på
behovet for en effektiv og resultatorientert forvaltning på miljøområdet. Disse
medlemmer viser til at det i perioden 2005–2009 under regjeringen
Stoltenberg II totalt sett har blitt hele 12 000 flere statsansatte.
112 små og store statlige etater, direktorater, tilsyn og institusjoner
har økt antallet ansatte i løpet av denne fireårsperioden.
Disse medlemmer viser til at
denne økningen er videreført i statsbudsjettet for 2010. Disse medlemmer viser
derfor til at det i Høyres alternative statsbudsjett er foreslått
å redusere bevilgningene til post 21 Spesielle driftsutgifter, Statens
forurensningstilsyn med 5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til klimaforliket
på Stortinget mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre fra januar 2008. I forliket var det enighet om å bruke inntil
3 mrd. kroner årlig på bevaring av tropisk regnskog. Dette var et
historisk vedtak som bekreftet Norges lederrolle i det internasjonale arbeidet
for å få ned de store klimagassutslippene fra regnskogsødeleggelse.
Flertallet viser til at avskoging
er den nest største kilden til menneskeskapte klimagassutslipp,
og redusert avskogning i tropiske områder er nødvendig for å få
til raske reduksjoner i de globale utslippene av klimagasser. Ødeleggelsen av
tropisk regnskog fører til utryddelse av et ufattelig antall plante-
og dyrearter, og satsingen på skog er således også et viktig bidrag
i arbeidet for å oppnå det internasjonale målet om å stanse tapet
av arter i 2010.
Flertallet peker på at den norske
skog- og klimasatsingen gjør det mulig å hente viktig lærdom som
vil påvirke utformingen av en ny klimaavtale. Imidlertid er satsingen
også risikofylt, fordi det er store summer og mange mektige interessegrupper
involvert, og fordi dette er et relativt nytt arbeidsområde som
skal gjennomføres i utviklingsland med store utfordringer. For å
redusere risikoen og gi størst mulig forutsetning for å lykkes,
mener flertallet at noen førende prinsipper legges
til grunn for arbeidet.
Flertallet mener at klima- og
skogprosjektet bør i all hovedsak støtte nasjonale planer for å redusere
avskoging og skogforringelse. For å sikre at tiltakene som støttes
skal ha størst mulig langsiktig effekt, er det viktig at slike nasjonale planer
har en bred forankring i mottagerlandene. Tiltakene skal ikke være
i strid med sentrale norske bistandsmål. Det er viktig at tiltakene
er i tråd med urfolks og andre lokale folkegruppers rettigheter.
Det norske klima- og skogprosjektet skal fokusere på beskyttelse
av naturskog, og det skal ikke gis støtte til aktiviteter som på
noen måte bidrar til å forringe eller ødelegge slik skog, som for
eksempel industriell hogst og konvertering av naturskog til treplantasjer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, er tilfredse med at SFTs klimakompetanse
blir styrket med tanke på oppfølging av arbeidet med en ny klimaavtale.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at SFT har fått i
oppdrag å lede arbeidet med å foreslå tiltak som skal følge opp
klimaforliket på Stortinget januar 2008, og som skal danne underlagsmateriale
for en ny stortingsmelding om oppfølging av klimaforliket. Disse
medlemmer har merket seg at anbefalingene fra dette arbeidet,
kalt Klimakur 2020, skal legges frem i februar 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Norge i mindre grad bør fokusere på å være ledende og drive månelandinger,
og i større grad finne frem til realistiske standpunkter som Kina,
USA, Brasil, India og andre store land kan være med på. Disse
medlemmer mener en ny internasjonal klimaavtale må ta innover seg
utfordringene med karbonlekkasje, og at dette må stå sentralt i
arbeidet med en ny klimaavtale.
Komiteen viser til
at arbeidet med å gjennomføre REACH krever omfattende innsats, og
er tilfreds med at budsjettet styrkes med 10 mill. kroner til styrking
av kompetanse og ressurser til dette formålet.
Komiteen merker seg
at det er foreslått å etablere en sertifiseringsordning for bedrifter
og teknisk personell som skal håndtere fluoriserte klimagasser til
kuldetekniske formål. Dette er i tråd med strategien for å redusere
utslipp av klimagasser. Ordningen er selvfinansierende, og både
utgiftssiden og inntektssiden er budsjettert med 15 mill. kroner.
Anslaget for kostnader og gebyrinntekter på sertifiseringsordningen
er usikkert, da ordningen ennå ikke er etablert.
Komiteen understreker
viktigheten av en systematisk oppfølging av oppryddingstiltak for vann,
grunn og sedimenter som er forurenset av miljøgifter.
Komiteen merker seg at fokus
på arbeidet med opprydding er forurenset jord og forurenset jord i
barnehager.
Komiteen er tilfreds med at det
bevilges inntil 20 mill. kroner til tiltak for å redusere erosjon
og massetransport fra avgangsdeponiet ved Knaben Gruver.
Komiteen merker seg at oppryddingsprosjekt, særlig
i sjøbunn, er omfattende og tidkrevende prosjekter som krever grundige
undersøkelser og kostnadsberegninger. Det er først i 2010–2011 at man
har kommet langt nok til at det er faglig forsvarlig å sette i verk
større oppryddingstiltak for mange av tiltaksplanområdene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at kap. 1441 post 39 Oppryddingstiltak – reduseres med
1,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag. Post
39 bevilges med i alt 157 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg det arbeidet
som foregår med oppryddingstiltak i vann, i grunnen og i sedimenter som
er forurenset av farlige miljøgifter. Disse medlemmer ser
at det må foretas nøye forhåndsvurderinger før en kan sette i gang
opprydding på den enkelte lokalitet, men understreker at det er
viktig at det holdes godt tempo i dette arbeidet.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensningen.
Dette løftet følges ikke tilstrekkelig opp. I stedet var det en
betydelig reduksjon av bevilgningene til oppryddingstiltak i det
vedtatte statsbudsjettet for 2009, samt i St.prp. nr. 15 (2008–2009)
Endringer i statsbudsjettet for 2008 under Miljøverndepartementet.
Disse reduksjonene gjør at det viktige arbeidet med å fjerne miljøgifter
fra norske fjorder, havner og innsjøer blir forsinket. Disse
medlemmer har merket seg at disse reduksjonene ble begrunnet
i at for mange av tiltaksplanene vil en først i 2010/2011 ha kommet
langt nok til at større oppryddingstiltak kan settes i gang, og
de største kostnadene vil først komme i perioden fra 2011 og utover. Disse
medlemmer vil likevel understreke at fremdriften i dette
arbeidet er Regjeringens ansvar.
Disse medlemmer har merket seg
at bevilgningene til oppryddingstiltak er foreslått økt fra 94,28
mill. kroner i 2009 til 158,5 mill. kroner i statsbudsjettet for
2010, men at denne økningen ikke fullt ut kompenserer for reduksjonene
i statsbudsjettene for 2008 og 2009.
Disse medlemmer mener det er
behov for en handlingsplan for opprydding og finansiering av giftopprydding
i fjorder og sedimenter.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen lage en handlingsplan
for å sikre opptrapping av arbeidet med opprydding av forurensning
i fjorder, vassdrag og havner."
Disse medlemmer understreker
viktigheten av en systematisk oppfølging av oppryddingstiltak for
vann, grunn og sedimenter som er forurenset av farlige miljøgifter. Disse medlemmer er
bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner
og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter.
Mye er historisk forurensning som representerer en betydelig belastning
for naturmiljøet. Mattilsynet advarer mot spising av fisk og skalldyr
fra over 30 fjordområder langs kysten. Fjordene er forurenset med
alt fra PCB til tungmetaller og dioksiner. Mange lokalsamfunn sliter
med forurensede fjorder. At forurensningen får ligge, svekker også
Norges omdømme som kyst- og fiskerinasjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti ønsker å legge til rette for et
giftfritt miljø og en tryggere fremtid. Disse medlemmer mener
at det er viktig å hindre at kjemikalier og miljøgifter skader helse
og miljø. Disse medlemmer peker på at miljøgifter
samler seg i naturen, i næringskjeden og dermed i maten vi spiser.
Miljøgiftene vi slipper ut i dag, selv i små mengder, vil skape
problemer for kommende generasjoner. Det er derfor en alvorlig trussel
mot kommende generasjoners helse, mot miljøet og den fremtidige
matforsyningen. Disse medlemmer mener at det er nødvendig
å ha store ambisjoner på dette området.
Disse medlemmer peker på at mange
av dagens forekomster av miljøgifter er resultat av tidligere tiders
miljøsynder. Dette er forurensning det er viktig å rydde opp i så
raskt som mulig. Oppryddingstiltak er ofte kostnadskrevende, og det
vil etter disse medlemmers mening være nødvendig
med økte bevilgninger til dette viktige arbeidet i årene fremover.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Innst. 3 S (2009–2010), hvor flertallet i komiteen har
merket seg at avfallsbransjen er bekymret for at ulike avgiftsmessige
vilkår for avfallsforbrenning mellom Norge og Sverige kan føre til
uheldige konsekvenser for fjernvarmeutbygging i Norge og til økt
transport. Samtidig viser flertallet til at forbrenningsavgiften
kan ha positive effekter for materialgjenvinning, avfallsmengde
og luftforurensning i tettbygde strøk, samt at svenske forbrenningsanlegg
har høyere energiutnyttelse enn norske.
Flertallet viser videre til at
Regjeringen fram til Revidert nasjonalbudsjett skal foreta en gjennomgang
av markedet for avfallsforbrenning for å finne ut hva som ut fra
miljøhensyn og samfunnsøkonomiske hensyn er de beste løsningene. Gjennomgangen
må gi anslag på effekten på:
lokale utslipp av
giftige og forurensende stoffer,
avfallsmengde,
materialgjenvinning,
energiutnyttelse (klimagassutslipp),
miljøproblemer knyttet til transport,
konsekvenser for utbygging av lokale fjernvarmeanlegg
og næringsmessige forhold, alt både på kort og lang sikt.
Det vises til at gjennomgangen også må vurdere alternative
måter å oppnå miljømålene på, inkludert regulering.
Flertallet understreker at det
er viktig med en helhetsvurdering av miljøkonsekvensene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er behov for en
bred gjennomgang av avfallspolitikken. Dette må inkludere en gjennomgang
av rammevilkår for avfallshåndtering i Norge og våre naboland. Disse
medlemmer viser til at i dag går store mengder norsk avfall
til energiproduksjon i Sverige på grunn av dårligere rammebetingelser
i Norge. Dette representerer en alvorlig utfordring for avfallsforbrenningsanlegg
i Norge. Norske kommuner har investert store summer i forbrenningsanlegg
og fjernvarmenett for å utnytte avfall som en energikilde for norske
husholdninger og bedrifter. Mange av disse anleggene kan få problemer
fordi brennbart avfall i stedet sendes til Sverige på grunn av for
dårlige rammebetingelser i Norge.
Disse medlemmer viser til at
Sverige har vedtatt å avvikle avgiften på forbrenning av avfall fra
oktober 2010. Disse medlemmer mener at vi bør avvikle
avgiften på forbrenning av avfall i Norge for at rammebetingelsene
for norsk avfallsforbrenning skal bli mer lik de som er i Sverige.
Disse medlemmer viser til partienes
respektive alternative budsjettforslag, hvor man har foreslått å
fjerne avgiften på forbrenning av avfall.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at det er innført
et forbud mot deponering av nedbrytbart avfall i Norge. Samtidig
vil disse medlemmer peke på at det er gitt et betydelig
antall dispensasjoner fra deponeringsforbudet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på det store potensialet for næringsutvikling og klimagassreduksjoner
som ligger i produksjon av 2. generasjons biodrivstoff.
Flertallet merker seg at Regjeringen
vil sende på høring en økning av omsetningspåbudet for biodrivstoff
til 3,5 pst., med sikte på en økning så raskt som mulig i 2010. Flertallet viser
til at Statens forurensningstilsyn i løpet av kort tid er ferdig
med et frivillig rapporteringssystem for biodrivstoff som sikrer
sporbarhet og klimagevinst.
Flertallet er videre fornøyd
med Regjeringens mål om å doble omsetningspåbudet for biodrivstoff
så snart bærekraftskriteriene er godt nok utviklet. Det tas sikte
på innføring av omsetningspåbudet på 5 pst. fra 1. januar 2011. Flertallet vil
understreke at påbudet også skal sikre at diesel inneholder minst
5 pst. biodiesel.
Flertallet mener dette er målrettede
tiltak som bidrar til å skape et betydelig marked for biodrivstoff
i Norge og sikrer at det kun støttes opp under klimavennlig drivstoff.
Flertallet har merket seg Innst.
2 S (2009–2010) fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet 2010, der
flertallet i finanskomiteen legger opp til å styrke den nye ordningen
for investeringsstøtte til miljøteknologi med 140 mill. kroner.
Av dette er 100 mill. kroner øremerket en betydelig satsing på 2. generasjons
biodrivstoff basert på trevirke. Flertallet understreker
at denne positive satsingen skal bidra til utvikling, investering
og kommersialisering av 2. generasjons biodrivstoff.
Flertallet viser til at Regjeringen
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 anmodes om å foreta
en gjennomgang av rammebetingelsene for forskning og teknologiutvikling
av 2. generasjons biodrivstoff. Flertallet er opptatt
av at en slik gjennomgang ser alle virkemidlene i sammenheng, og
at et siktemål er å bidra til en offensiv utvikling, innfasing og
kommersialisering av bærekraftige drivstoff som produseres i Norge.
Flertallet viser til brev fra
Finansdepartementet til Stortingets presidentskap datert 30. oktober
2009, og som er vedlagt Innst. 2 S (2009–2010). I brevet vises det
til Innst. 3 S (2009–2010), side 73:
"… under avsnittet om utfasing av fritak for biodiesel,
sjette linje står det:
Partene i klimaforliket har
blitt enige om å trappe opp omsetningspåbudet til 5 % fra 1. Juli
2010. "En slik opptrappingsplan var ikke en del av klimaforliket.
Det burde ha stått: Det legges opp til å innføre et omsetningskrav
på fem volumprosent av omsatt drivstoff fra medio 2010. Dette kravet
vil imidlertid bli vurdert nærmere basert på en vurdering av klimaeffekten
av biodrivstoff, videre utvikling av EUs bærekraftkriterier frem
mot 2010 og utviklingen i andre lands politikk på området. Det tas
sikte på å innføre bærekraftskriterier sammen med omretningspåbudet
for 2010."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag
i statsbudsjettet om å fjerne fritaket for autodieselavgift for
biodiesel over to år med innføring av halv avgift fra 2010. Avgiftsforslaget
innebærer en dramatisk endring av rammebetingelser for industrien
og næringslivet og sparker bena under realiserte og planlagte investeringer
i produksjon av biodrivstoff for milliarder av kroner. Avgiften
vil også gi seg utslag i tap av arbeidsplasser.
Disse medlemmer viser til at
Norges hittil eneste biodieselprodusent Uniol i Fredrikstad har
varslet om nedleggelse som følge av Regjeringens forslag om avgift
på biodiesel. Uniol har bygget opp et flunkende nytt produksjonsanlegg i
Fredrikstad til en verdi av 350 mill. kroner. Investeringen ble
gjort under forutsetning av at avgiftsfritaket på biodiesel ville
bli videreført.
Disse medlemmer viser også til
Norske Skogs planer om å investere milliardbeløp i en biodieselfabrikk
på Follum, som skal produsere 2. generasjons biodiesel basert på
trevirke. Selskapet har varslet at prosjektet på Follum blir flagget
ut av landet hvis avgiften blir innført.
Disse medlemmer viser til at
en rekke store transportbedrifter som Schenker, Posten og Ruter
med bakgrunn i avgiftsfritaket har satset stort på høyinnblanding
av biodrivstoff på sine kjøretøyer. Ruter planlegger blant annet
å kjøre en av sine bussruter i Oslo på 100 pst. biodiesel i sommerhalvåret
og 30 pst. i vinterhalvåret. Disse medlemmer viser
til at Regjeringens avgiftsforslag sparker beina under denne og
andre liknende satsinger, og gjør høyinnblanding av biodiesel ulønnsomt.
Disse medlemmer viser til at
markedet for salg av flexi-fuel-biler, biodieselbiler og landbruksmaskiner
som går på biodiesel høyst sannsynlig vil bli kraftig redusert med
avgiften.
Disse medlemmer mener Regjeringen
ved å innføre autodieselavgift på biodiesel demonstrerer totalt
mangel på forutsigbarhet i forhold til hvilke rammebetingelser som
skal gjelde for de deler av industrien og næringslivet som ønsker
å satse på miljøteknologi og miljøvennlig energi i Norge. Avgiftsforslaget
sender et tydelig signal om at Regjeringen ikke ønsker å legge til rette
for bærekraftig produksjon av biodrivstoff i Norge.
Disse medlemmer tolker Regjeringens
fjerning av fritaket for autodieselavgift, og de senkede ambisjonene
for lavinnblanding gjennom omsetningspåbudet, som et varsel om at
biodrivstoff ikke er et prioritert virkemiddel for reduksjon av
klimagasser i Norge.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om
langsiktige rammebetingelser for alternativt drivstoff."
Disse medlemmer viser til sine
alternative budsjetter hvor man foreslår å ikke innføre avgift på
biodrivstoff.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil påpeke at Regjeringens varslede
skjerping av omsetningspåbudet for biodrivstoff til 3,5 pst. i 2010
er i strid med den enighet som ble etablert mellom partene i klimaforliket
3. desember 2008 om å skjerpe omsetningskravet til 5 pst. biodrivstoff
fra 1. juli 2010.
Disse medlemmer viser til partienes
respektive alternative statsbudsjetter hvor det foreslås å videreføre
fritaket for autodieselavgift for biodiesel.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | Ap, SV og Sp |
1441 | | Statens forurensningstilsyn
(jf. kap. 4441) | 709 907 | 708 407 (- 1 500) |
| 1 | Driftsutgifter | 308 160 | 308 160 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 21 595 | 21 595 |
| 22 | Statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter | 5 332 | 5 332 |
| 39 | Oppryddingstiltak | 158 500 | 157 000 (- 1 500) |
| 75 | Utbetaling av pant for bilvrak | 166 320 | 166 320 |
| 76 | Refusjonsordninger | 50 000 | 50 000 |
Det budsjetteres med 4,0 mill. kroner på dette kapitlet
for 2010, som er en økning på 33,3 pst. i forhold til 2009.
Det budsjetteres med 14,0 mill. kroner på dette kapitlet
for 2010, som er en økning på 75 pst. i forhold til 2009.
Komiteen viser til
at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) ble opprettet under Fornyings-
og administrasjonsdepartementet 1. januar 2008. Komiteen viser
til at hovedarbeidsområdet for direktoratet innenfor Miljøverndepartementets
ansvarsområde vil være miljøbevisste offentlige nyanskaffelser. Direktoratet
har ansvar for å følge opp handlingsplanen for miljø og samfunnsansvar
i offentlige nyanskaffelser, herunder sikre at miljøhensyn blir
integrert som en naturlig del av den generelle innkjøpspolitikken
i all offentlig virksomhet.
Komiteen er positiv til at bevilgningene
er styrket i 2010, som følge av at DIFI har fått overført flere
oppgaver i sammenheng med handlingsplanen og som satsing i forbindelse
med krav til miljøhensyn innen offentlige bygg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at DIFI også skal gi bistand
til den faglige støttetjenesten (knutepunkt) som opprettes i alle
fylker i all offentlig virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må være en forutsetning at det tas miljøhensyn ved offentlige
innkjøp, og mener det ikke er behov for økt byråkrati og egne midler
til en slik gjennomføring.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sitt alternative budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 403, 445 mill. kroner
på dette kapitlet for 2010, som er en økning på 6,5 pst. i forhold
til saldert budsjett 2009.
Komiteen legger vekt
på den overordna målsettingen om at Norge skal ha en formålstjenlig infrastruktur
for sjø- og landområde med tilgjengelig geografisk informasjon. Komiteen peker
på at nøyaktige sjøkart er en forutsetning for sikker skipstrafikk.
God kartlegging er også en forutsetning for godt redningsarbeid
på sjøen, uansett om det er menneskeliv eller miljøet man skal redde.
Komiteen er positiv til at det
prioriteres tiltak som innføring av EU-direktiv 2007/2EF, om etablering
av en infrastruktur for geografisk informasjon i Europa (Inspire).
Det anses nødvendig og er et godt koordinerende tiltak.
Komiteen er fornøyd med at hele
kysten nå er dekket av elektroniske sjøkart, men er bekymret for
at kunnskapsgrunnlaget fortsatt ikke overalt er så pålitelig som
overgangen til satellittbaserte løsninger krever. Komiteen ber
derfor Regjeringen fortsette å prioritere sjøkartlegging – også etter
at hele kysten har fått nye digitale kartserier.
Komiteens medlemmer fra Høyre peker på
behovet for en effektiv og resultatorientert forvaltning på miljøområdet. Disse
medlemmer viser til at det i perioden 2005–2009 under regjeringen
Stoltenberg II totalt sett har blitt hele 12 000 flere statsansatte.
112 små og store statlige etater, direktorater, tilsyn og institusjoner
har økt antallet ansatte i løpet av denne fireårsperioden. Disse
medlemmer viser til at denne økningen er videreført i statsbudsjettet
for 2010.
Disse medlemmer viser derfor
til at det i Høyres alternative statsbudsjett er foreslått å redusere
bevilgningene til post 21 Spesielle driftsutgifter, Statens kjøp
av tjenester i statens kartverk med 10 mill. kroner.
Det budsjetteres med 12,0 mill. kroner på dette kapitlet
for 2010, som er tilsvarende saldert budsjett for 2009.
Komiteen peker på
at Statens kartverk skal være et tydelig nasjonalt fagorgan innen
sitt fagområde. Virksomheten skal konsentreres om myndighetsoppgaver
og tilrettelegging for den norske geodatavirksomheten. Her inngår produksjon,
standardisering, forvaltning og drift av offentlige data.
Komiteen vil understreke det
viktige arbeidet som gjøres blant annet for å utvikle en internasjonal
elektronisk karttjeneste, som vil styrke tryggheten til sjøs.
Det budsjetteres med 204,724 mill. kroner på dette
kapitlet for 2010, som er en reduksjon på 2,9 pst. i forhold til
saldert budsjett for 2009.
Komiteen har merka
seg at Norsk Polarinstitutt (NP) er den sentrale statsinstitusjonen
for kartlegging, miljøovervaking og forvaltningsretta forsking i
Arktis og Antarktis. Norsk Polarinstitutt er også fagleg og strategisk
rådgivar for den sentrale forvaltninga og fagleg rådgivar for miljødirektorata
og Sysselmannen i polarspørsmål.
Komiteen viser til at Norsk Polarinstitutt
har viktige oppgåver i arbeidet med gjennomføring av den heilskapelege
forvaltningsplanen for Barentshavet, i tillegg til å sjå til at
miljøforvaltninga er aktivt til stades i Arktis.
Komiteen syner til at budsjetta
til Norsk Polarinstitutt er stramme, og bør i større grad synleggjere
dei framtidige utfordringane som direktoratet vil få, blant anna
med klimautfordringar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
på at Norsk Polarinstitutt både driver med forvaltning og rådgivning
overfor andre forvaltningsorganer, særlig Sysselmannen på Svalbard,
samtidig som de driver miljøforskning på en rekke områder i Arktis
og til dels i Antarktis.
Disse medlemmer peker på at dette
ikke er en ideell situasjon, og at en slik praksis heller ikke er
i tråd med St.meld. nr. 20 (2004–2005) Med vilje til forskning,
hvor det ble lagt til grunn at forskning og forvaltning i størst
mulig grad burde skilles institusjonelt.
Disse medlemmer er glad for midlene
til forvaltningsplanen for Barentshavet, og viser for øvrig til
sitt alternative budsjettforslag.
Det budsjetteres med 11,45 mill. kroner på dette kapitlet
for 2010, som er en reduksjon på 0,9 pst. i forhold til saldert
budsjett for 2009.
Det foreslås bevilget 11 mill. kroner for 2010
på nytt kap. 1473.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteen viser til at Statens
strålevern er landets fagmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet,
og betjener alle departementer i spørsmål som angår stråling. Komiteen har merket
seg at Miljøverndepartementet overtok det konstitusjonelle ansvaret
for deler av strålevernlovgivningen gjennom kgl. res. 10. november 2006,
og er nå øverste myndighet når det gjelder radioaktiv forurensning
og annen stråling i det ytre miljø.
Det foreslås bevilget 17 mill. kroner for 2010
på nytt kap. 1474.
Komiteen viser til
at Regjeringen som en ny byggestein i nordområdestrategien vil etablere Senter
for klima og miljø i Tromsø. Regjeringen foreslår 10 mill. kroner
ekstra til denne etableringen neste år, samt at det omdisponeres
7 mill. kroner innenfor rammen til oppgaver senteret skal videreføre.
Oppbyggingen av det nye senteret vil bety en verdifull styrking
av den internasjonale forskningen på klima og miljø i nordområdene.
Å utvikle kunnskapsmiljøene i Tromsø til et internasjonalt ledende
temasenter krever også økt samordning mellom de involverte organisasjonene
og øvrige FoU-miljøer i landsdelen.
Komiteen har merket seg at målet
er at senteret skal etableres, og at det skal igangsettes betydelig
faglig aktivitet i løpet av 2010. Komiteen mener
denne satsingen er viktig – både for å styrke arbeidet med klima
og miljø i nordområdene og for å bidra til viktig kompetanseutvikling
i Nord-Norge.