4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2010 kan:

• 1.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2010 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2010 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2010 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 8 mill. kroner.

VI

Avgifter i matforvaltningen (kap. 5576 post 70)

§ 1 Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2010 kan oppkreve matproduksjonsavgifter begrenset oppad til følgende satser:

• 1. Avgift på norsk produsert kjøtt med en sats på kr 0,49 per kg.

• 2. Avgift på norsk produsert melk med en sats på kr 0,0634 per liter.

• 3. Avgift på andre norsk produserte animalia med en sats på 1,92 pst.

• 4. Avgift på norsk produserte vegetabilier med en sats på 0,80 pst.

• 5. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy med en sats på kr 14,60 per mottatt tonn råstoff.

• 6. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en sats på kr 14,60 per mottatt tonn.

• 7. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på kr 14,60 per mottatt tonn.

• 8. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats på kr 14,60 per mottatt tonn fisk til slakting.

• 9. Avgift på importert fisk og fiskevarer med en sats på kr 14,60 per tonn.

• 10. Avgift på importerte råvarer, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 1,14 pst.

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak av 26. november 2009 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 14 301 876 000. Dette er likt med framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2009–2010).

4.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner

4.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens målsetting om å opprettholde et levende landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet, å videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode, og et sterkt importvern for innenlandsk produksjon.

Flertallet vil understreke at norsk landbruks viktigste rolle er å produsere trygg og ren mat for egen befolkning. De siste års matkriser viser betydningen av dette. Landbruks- og matpolitikken legger grunnlaget for næringer og opplevelser innen utmark, reiseliv, næringsmiddelindustri, åpne kulturlandskap og biologisk mangfold. Matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for våre etterkommere. Målet er å opprettholde et levende og mangfoldig landbruk og et bærekraftig skogbruk over hele landet, som gir attraktive arbeidsplasser og sikrer rekruttering.

Flertallet viser til at gjennom jordbruksavtalen har vi lagt til rette for en inntektsvekst på 73 000 kroner pr. årsverk i perioden 2006 til 2010. Det er tilnærmet samme inntektsutvikling for landbruket som for andre grupper i samfunnet i de fire årene den rød-grønne regjeringen har sittet med makten, regnet i kroner pr. årsverk. En god inntektsutvikling for næringsutøverne er nødvendig for å sikre et aktivt og variert landbruk over hele landet. Styrking av velferdsordningene er særlig viktig for å bedre rekrutteringen til landbruket.

Flertallet vil sikre en aktiv forvaltning av skogsressursene. Det er en økende erkjennelse av at skog i vekst kan spille en svært viktig rolle i klimasammenheng. Som følge av høy tilvekst har norske skoger et årlig CO2-opptak som utgjør omkring halvparten av det samlede norske klimagassutslippet. Flertallet viser til at for å sikre størst mulig nytte av skogens evne til å ta opp CO2 og binde karbon framover, er det viktig å føre en skogpolitikk som stimulerer skogeiere til å videreutvikle skogeiendommene sine. Økt hogst for å få råstoff til bioenergi og mer bruk av tre til bygningsmaterialer, gir betydelige klimagevinster. Flertallet er kjent med at økt trebruk medfører varig binding av karbonet i treproduktene. Samtidig som behovet blir mindre for alternative materialer som gir større klimagassutslipp under produksjon og over livsløpet. Gevinstene er også betydelige ved å erstatte fyringsolje med økt bruk av fornybar og CO2-nøytral bioenergi.

For å ivareta det biologiske mangfoldet mener flertallet det er avgjørende å opprettholde kulturlandskapet, og viser til at det gjennom jordbruksavtalen er innført en rekke ordninger som bidrar til å hindre gjengroing. Beitebruk og skjøtsel i utmark må, etter flertallets syn, fremdeles ha stort fokus.

Flertallet viser til at det gjennom den videre konkretiseringen av arbeidet med taktskifte for etablering av nye næringer i landbruket er viktig å se nærmere på hvordan potensialet i fjellområdene kan utnyttes bedre, i samspill med andre næringer. Satsing på regional mat og matkultur, gardsturisme og næringsutvikling knyttet til reiseliv og opplevelser, jakt- og fisketurisme står etter flertallets syn sentralt i denne sammenhengen.

Mulighetene som ligger i koblingene mellom tilgang til store og unike naturområder, utnytting av lokale ressurser og tradisjoner og særpreget kulturlandskap, og ikke minst kunnskapen som folk har og som er opparbeidd gjennom generasjoner, må også utnyttes bedre.

Flertallet vektlegger at økt satsing på innovasjon i landbruket er viktig for videre utvikling og matvareproduksjon.

Flertallet viser til at dette er viktig for å gi sektoren økt bærekraft, konkurranseevne og medvirking til utvikling av nye markeder, produkter og tjenester.

4.3.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er behov for en ny landbrukspolitikk som kan legge grunnlag for en robust norsk matproduksjon over hele landet. Disse medlemmer mener landbruket må gis rammebetingelser som gjør at man offensivt kan møte internasjonal konkurranse og utnytte eksportmuligheter ved en friere matvarehandel.

Disse medlemmer mener det sosialistiske landbrukspolitiske styringssystemet er et hinder for å utvikle matproduksjon i retning av forbrukerhensyn og bort fra byråkratiske begrensninger. Disse medlemmer er skuffet over at de øvrige partier på Stortinget ikke tar et oppgjør med en landbrukspolitikk som har sviktet i forhold til målsettingene om bosetting, sysselsetting og inntektsnivå.

Disse medlemmer viser til at jordbruksnæringen har vært igjennom store omveltninger de siste tjue årene og at antallet produksjonsenheter er halvert. Til tross for en negativ utvikling med lave inntekter og nedleggelser har man fortsatt politikken med produksjonsreguleringer og begrenset eiendomsrett.

Disse medlemmer mener det haster med å innføre en ny landbrukspolitikk der den private eiendomsretten og næringsfrihet står sentralt. Disse medlemmer fremmer i dette budsjettet forslag om å skille nærings- og distriktspolitikk og sørge for å gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom en fullverdig eiendomsrett og rett til å styre egen produksjon.

Konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø og derfor må de etablerte ordningene som hindrer dette, avvikles, slik som jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver den finansierer.

Disse medlemmer fremmer en rekke forslag for å styrke bondens næringsfrihet, som å myke opp rigide produksjons- og markedsreguleringer som begrenser konkurransen og hindrer produsenter fra å utvikle sin produksjon. Disse medlemmer mener det skal være fri etableringsrett i alle produksjoner og vil kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet og et godt dyrevern.

Disse medlemmer viser til at større næringsfrihet vil gi bedre inntektsmuligheter for matprodusentene enn passive støtteordninger. Disse medlemmer foreslår derfor reduserte næringsoverføringer. Disse medlemmer fremmer også forslag om et milliardbeløp i omstillingstøtte for landbruket, som skal bidra til omstilling og innovasjon.

Disse medlemmer mener at landbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker et marked i friest mulig konkurranse. Dette budsjettforslaget legger til rette for moderne rammebetingelser som disse medlemmer mener vil skape nye muligheter for matproduksjon over hele landet.

Disse medlemmer mener Fremskrittspartiets budsjett for 2010 viser en politikk med nye muligheter for landbruksnæringen, med styrket eiendomsrett og ved at produksjonsfriheten skal gjeninnføres.

4.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en fremtidsrettet og lønnsom landbruksnæring over hele landet som gis nye utviklingsmuligheter med en redusert avhengighet av offentlig støtte. Disse medlemmer vil peke på at de globale handelsforhold er i rask endring, og at disse endringer må møtes med tiltak og tilrettelegging som gjør landbruket mer robust og konkurransedyktig. Omstillingene innen jordbruk og skogbruk må også tilrettelegge for en lønnsom ivaretakelse av målene i klimapolitikken hensyntatt en langsiktig ressursforvaltning. Disse medlemmer mener at landbruket er viktig for bosetting og kulturlandskap i Norge, og bidrar til annen næringsvirksomhet mange steder i landet. Derfor må statlige myndigheter legge til rette for at næringen selv kan moderniseres og rustes for fremtiden. Disse medlemmer vil understreke at statlige tilskudd til landbruket må innrettes mer målrettet og mindre byråkratisk enn i dag. Det er også viktig at respekten for eiendomsretten styrkes for å gi bønder og skogeiere større frihet til å forvalte sin egen eiendom. Disse medlemmer mener en slik frihet må inneholde oppheving av boplikten, en plikt som er et inngrep i den enkeltes rett til å velge bosted og som medfører at over 30 000 våningshus står tomme og mange til forfalls. Det må bety oppheving av priskontrollen fordi den gjør bøndene fattigere og hemmer bosetting og investeringer i distriktene. Det må videre bety en endring av jordlovens bestemmelser om delingsforbud, fordi det fratar eier råderett over egen eiendom og gjør risikoen ved nyinvesteringer med pant unødvendig stor. Det betyr også en modernisering av odelsloven og at odelsbestemmelsen fjernes fra Grunnloven. Disse medlemmer viser til at innstrammingene i plan- og bygningsloven gjennomført av den sittende regjering er reguleringer som virker innskrenkende på disponering av egen eiendom, og dermed hemmende på inntekter og utviklingsmuligheter for den enkelte i landbruket. Disse medlemmer viser til at 40 pst. av jordbruksarealet er utleiejord og at utviklingen fortsetter. Dette faktum bør resultere i en debatt om inngjerdingen av eierskap til landbruksjord og landbrukseiendommer i Norge gjennom odelslov, prisreguleringer og boplikt. Mange bønder går inn i moderne samdriftsbruk fordi eiendomsendringer er nærmest ugjennomførlig, og disse medlemmer mener regelverket for samdrifter bør oppmykes, ikke diskrimineres. Disse medlemmer viser til sine forslag om forbedringer av samdriftsmodellen andre steder i innstillingen.

Disse medlemmer mener en gradvis reduksjon av overføringsnivået til jordbruket er både realistisk og nødvendig, og mener vi ikke kan fortsette med ordninger som innebærer at det er én byråkrat pr. 15. bonde. Disse medlemmer reduserer derfor overføringene til landbruksbyråkratiet med 30 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at mye av jordbruksoppgjøret er bygdepolitiske tiltak som ikke er spesifikt øremerket jordbruket. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett i Innst. 2 S (2009–2010) reduserer de direkte overføringene til gjennomføring av jordbruksavtalen med 2 101 000 000 kroner, noe disse medlemmer anser som en realistisk reduksjon.

4.3.4 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet. Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og et levende kulturlandskap. Det innebærer at en må legge til rette for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer og samdrift. Dette medlem vil gi større valgfrihet for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på alternativ næringsutvikling, slik at dette vil gi grunnlag for en mer robust og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet.

Dette medlem viser til at landbruket har lenge hatt utfordringer knyttet til investeringer i ny drift. Samtidig er det nå stort behov for å stimulere bygg- og anleggssektoren. Kristelig Folkeparti foreslår derfor i Innst. 2 S (2009–2010) for det første å øke avskrivningssatsen for driftsbygninger i landbruket (gruppe g) fra 4 til 6 pst. Driftsbygninger i landbruket har et større verdifall enn andre produksjonsbygg, og den skattemessige avskrivingstiden slik den er i dag er 100 år lenger enn den driftsøkonomiske og 100 år lenger i Norge enn for tilsvarende bygg i Sverige og Danmark ifølge Bondelaget. Den lave avskrivningssatsen er svært hemmende for investeringsevnen i norsk landbruk og gir stor likviditetsbelastning ved større investeringer. For det andre vil vi at landbruket skal få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer fra de kommunale næringsfondene. I dag har de kommunale næringsfondene ikke mulighet til dette, til tross for at målet til næringsfondene ifølge Kommunal- og regionaldepartementet er "å styrke kommunenes mulighet til lokalt næringsutviklingsarbeid med utgangspunkt i lokalmiljøenes forutsetninger og muligheter". Disse tiltakene vil bety en viktig forskjell for bønder over hele landet som nå vurderer om de har råd til å gjøre helt nødvendige nye investeringer i gårdsdriften.

Dette medlem slutter seg til Regjeringens forslag til nettoramme for rammeområde 11.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om at landbruksnæringen skal få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer fra de kommunale næringsfondene på lik linje med næringslivet ellers."

4.3.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 11

Tabellen viser budsjettforslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2009–2010), og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

4.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 11

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2009–2010). Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2009–2010) hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

4.4.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet

Det foreslås bevilget kr 131 410 000 på kap. 1100 og kr 517 000 på kap. 4100.

Komiteen viser til de respektive fraksjoners generelle merknader under kap. 4.3.

Komiteen viser for øvrig til merknader til de enkelte kapitler og poster og til St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruk en del av løsningen, og til Innst. 100 S (2009–2010)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den globale innsatsen for å løse klimautfordringene, og merker seg at Landbruks- og matdepartementet, gjennom St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruk en del av løsningen og statsbudsjettet for 2010, fremmer forslag til tiltak som vil begrense klimagassutslippene fra jordbruket, fremme økt CO2-opptak i landbruket og bidra til tilpasning av landbruket til andre klimaforhold. Flertallet stiller seg bak Regjeringens forslag til tiltak for å redusere utslippene fra jordbruket med minst 1,1 millioner tonn CO2 innen 2020, og ser positivt på at det utvikles en virkemiddelpakke knyttet til økt produksjon av biogass. Flertallet legger til grunn at økt aktivitet i skogbruket og tilrettelegging for mer funksjonelle verdikjeder for bioenergi, i kombinasjon med vedvarende høy innsats i skogkultur, vil legge til rette for et framtidig høyt opptak av CO2 i norske skoger. Flertallet viser til at landbruket i stor grad vil bli påvirket av endringer i klimaet. Flertallet mener det er viktig at det iverksettes tiltak som tilpasses landbruket og som gir bedre beredskap i forhold til mulige dyre- og plantehelsemessige konsekvenser av et endret klima. Flertallet forutsetter at eventuelle endringer i naturskadeordningen blir vurdert i lys av rapporten fra det offentlig oppnevnte utvalget om klimatilpasning.

Flertallet viser til det positive arbeidet som gjøres i regi av Norsk Kulturarv, gjennom bevisstgjøring av viktigheten med vern av kulturarven gjennom bruk. Flertallet vil spesielt trekke fram prosjektet "rydd et kulturminne" som retter seg mot barn og unge under 18 år. Disse aksjonene kombinerer praktisk arbeid med kunnskap om kulturarven i nærmiljøet. Barn og ungdom over hele landet inviteres gjennom dette arbeidet til innsats for bevaring av ulike kulturminner.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til mulighetene som ligger i koblingene mellom tilgang til store og unike naturområde, utnytting av lokale ressurser og tradisjoner og særpregede kulturlandskap, og ikke minst at kunnskapen som folk har og som er opparbeidet gjennom generasjoner òg må utnyttes bedre. For å realisere dette potensialet er det nødvendig med koordinert og tverrsektoriell innsats.

Dette flertallet vil derfor peke på viktigheten ved å støtte oppunder kompetansesenter med ansvar for å utvikle og spre den kunnskapen som kan nyttes innen reiseliv, mat, jakt og utmarksturisme.

Her vil nasjonale kompetansesentre kunne spille en sentral rolle.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg den offensive, 3-årige satsingen på landbruksbaserte tjenester til helse-, omsorgs-, sosial - og utdanningssektoren, kalt "Inn på tunet-løftet". Satsinga skal styrke både tjenesteutviklingen og tjenestetilbudet og skape nye arbeidsplasser innenfor tjenesteproduksjon i landbruket. Dette flertallet vil understreke at satsinga retter seg mot mange samfunnsområder og derfor stiller krav til nødvendig samordning mellom departement og sektorer om utviklingsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiets forslag til forenklinger i landbrukspolitikken vil redusere departementets arbeidsoppgaver. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere kap. 1100 post 1 med 36 000 000 kroner, og kap. 1100 post 45 med 1 500 000 kroner.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 128 320 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er nødvendig med en permanent effektiviseringsprosess i all offentlig virksomhet og viser til Høyres prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010) hvor bevilgningen til kap. 1100 post 1 ble redusert med 15 mill. kroner.

4.4.2 Kap. 1112 og kap. 4112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

Det foreslås bevilget kr 170 108 000 på kap. 1112 og kr 17 870 000 på kap. 4112.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, viser til at det er foreslått ei løyving på 85,651 mill. kroner til kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap ved Veterinærinstituttet. Fleirtalet viser til at instituttet skal sikre kunnskap innan kjerneområda som er: beredskap, diagnostikk og rådgjeving, overvaking av dyrehelsa, mattryggleik og dyrevelferd, samt referansefunksjonar. Fleirtalet viser til at budsjettframlegget for 2010 er auka med 3 mill. kroner for å møte nye utfordringar på dyrehelseområdet, mellom anna klimaendringar og nye virussjukdomar. Budsjettframlegget peikar på behovet for nye metodar for påvising og mengdebestemming av GMO. Fleirtalet merkar seg òg at Veterinærinstituttet vil legge vekt på å fremje velferd hos dyr og vidareføre drifta av sekretariatet for NORECOPA.

Fleirtalet viser til at det er foreslått ei løyving på 65,44 mill. kroner til kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap ved Bioforsk, samt 19,017 mill. kroner til fagsentra. Fleirtalet viser til at instituttet skal utvikle kunnskap for

• a) effektiv og konkurranse effektiv og konkurransedyktig planteproduksjon i heile landet,

• b) berekraftig, langsiktig jordbruk,

• c) miljøvennlege produksjonsformer, inkludert økologiske,

• d) god plantehelse,

• e) trygg mat fri for restar av plantevernmiddel og andre uønska stoff,

• f) klima- og energivennleg landbruk,

• g) redusert avrenning frå jordbruksareala og

• h) kommunikasjon og samfunnskontakt.

Fleirtalet registrerer at utslepp av klimagassar er eit samansett område der vi manglar kunnskap, og viser i den samanheng til St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringane – landbruket ein del av løysinga.

Fleirtalet konstaterer at 2009 var siste år Bioforsk fikk omstillingsmidlar i samband med etableringa av instituttet og viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006).

Post 51 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap. Bioforsk

Det foreslås bevilget kr 65 440 000 på post 51.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at for å nå målene om trygg mat, forbrukerhensyn og god plantehelse, må kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap ha et langsiktig perspektiv. På vei inn i en kritisk fase hvor vi vil møte utfordringer knyttet til endret klima og matsikkerhet, også i Norge, er det viktig å opprettholde bevilgningsnivået.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et redusert offentlig engasjement innenfor sektoren for å kunne prioritere andre sektorer med større potensial for verdiskaping.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningene på kap. 1112 post 51 med 22 000 000 kroner.

Post 52 Støtte til fagsentra, Bioforsk

Det foreslås bevilget kr 19 017 000 på post 52.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at dei attverande fagsentra er regionalt forankra og viktige for vertsfylka, samt at det er eit potensiale for samarbeid med andre FoU-miljø i regionen.

4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet

Det foreslås bevilget kr 1 174 073 000 på kap. 1115.

Komiteen viser til at hovedmålet for Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg mat gjennom å føre tilsyn med etterleving av regelverket knyttet til mattrygghet og dyrs helse og velferd.

Mattilsynet har siden etableringen i 2004 fått redusert bevilgningene som følge av krav om effektivisering i matforvaltningsreformen, men fått særskilte omstillingsmidler for å bedre effektiviteten. Bruken av ressurser til styring og intern administrasjon er redusert i forhold til 2006. Dette har frigjort ressurser til utøvende tilsyn og rettledning, noe komiteen ser på som positivt.

Komiteen viser til at Mattilsynet har en viktig rolle gjennom rådgivning, tilsyn, kartlegging og overvåking i hele produksjonen, og i omsetningsleddet. Maten skal være trygg når den når forbrukerne, uavhengig om den er produsert innenlands eller i utlandet.

ESA har gjennom fem utførte inspeksjoner i Norge påpekt enkelte mangler ved Mattilsynets gjennomføring av tilsyn, oppfølging av regelverket, grunnlaget for risikobasering av tilsynet og ressursinnsatsen på de inspiserte områdene. Komiteen er kjent med at Mattilsynet vil prioritere å forbedre sine rutiner i tråd med den kritikken som er kommet fra ESA.

Posten til driftsutgifter er økt med 7 mill. kroner for å møte utfordringene på dyrehelseområdet knyttet blant annet opp til klimaendringene.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 1 156 717 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fremheve de viktige oppgavene tilsynet har når det gjelder mattrygghet og kvalitet, og disse medlemmer mener dette arbeidet skal prioriteres. Disse medlemmer mener staten må ta et større ansvar for finansiering av tilsynsoppgavene, og næringens gebyrer til finansiering må reduseres betydelig fra dagens høye nivå.

4.4.4 Kap. 4115 Mattilsynet

Det forelås bevilget kr 142 563 000 på kap. 4115.

Post 1 Gebyr

Det foreslås bevilget kr 137 642 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at kostnadene ved driften av Mattilsynets virksomheter og gebyrene må reduseres for å sikre næringen bedre rammevilkår.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 4115 post 1 med 35 000 000 kroner.

4.4.5 Kap. 1138 og kap. 4138 Støtte til organisasjonar m.m.

Det foreslås bevilget kr 28 320 000 på kap. 1138 og kr 2 478 000 på kap. 4138.

Komiteen viser til at formålet med ordningen er å støtte landsdekkende organisasjoner som driver med opplysningsvirksomhet innen landbruk. Komiteen viser til at organisasjonene arbeider med blant annet informasjon, ungdomsarbeid og dyrevern.

4.4.6 Kap. 1141 Kunnskapsutvikling m.m. innan miljø- og næringstiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 118 112 000 på kap. 1141.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget fra Regjeringen.

Post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse

Det foreslås bevilget kr 23 142 000 på post 50.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener at den innsatsen Norsk Institutt for Landbruksforskning (NILF) legger ned i foretaksøkonomisk dokumentasjon, næringsøkonomisk dokumentasjon og driftsøkonomisk rettledning er sentral for gjennomføringen av landbrukspolitikken. NILF er en av de aller viktigste produsentene av statistikk og dokumentasjon for hele verdikjeden knyttet til landbasert matproduksjon i Norge. NILF har også en viktig rolle i å levere data til internasjonale organer og i bruk av sammenlignbare data som omfatter flere land.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at landbruket selv i større grad må bidra til finansiering av utredninger og analyser dersom man ønsker å opprettholde dagens aktivitetsnivå.

Post 52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressursar, skog og landskap

Det foreslås bevilget kr 94 970 000 på post 52.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruk en del av løsningen, og legger til grunn at kartlegging, overvåking og kunnskapsutvikling knyttet til ressursene i landbruket er et sentralt grunnlag for en målrettet landbrukspolitikk med hensiktsmessige klimatiltak. Flertallet mener Norsk institutt for skog og landskaps klimasenterfunksjon for skogbruk og arealbruk må utvikles videre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å frigjøre ressurser til forskning innenfor sektorer med et større verdiskapningspotensial.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1141 post 50 med 12 000 000 kroner og kap. 1141 post 52 med 27 000 000 kroner.

4.4.7 Kap. 1143 og kap. 4143 Statens landbruksforvaltning

Det foreslås bevilget kr 352 370 000 på kap. 1143 og kr 34 551 000 på kap. 4143.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 171 122 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at forvaltningens arbeidsmengde vil reduseres som følge av partiets forslag om regelverksforenkling og avbyråkratisering av landbruksnæringens rammevilkår. Disse medlemmer mener Regjeringen snarest bør sette i verk forenklingstiltak, da landbruksnæringen er landets mest gjennomregulerte næring.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere kap. 1143 post 1 med 42 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere byråkratiet i landbruksnæringen, og viser til Høyres prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010) der bevilgningen ble foreslått redusert med 30 000 000 kroner.

4.4.8 Kap. 1144 Regionale og lokale tiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 4 292 000 på kap. 1144 post 77.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at målet med bevilgningen er å styrke arbeidet i forbindelse med desentralisering av ansvar og myndighet til kommunene på landbruksområdet, styrke Fylkesmannens funksjon som kompetansesenter og å styrke Fylkesmannen og kommunenes innsats innen miljø- og ressursforvaltning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at slike oppgaver i sterkere grad skal finansieres av næringsutøverne selv.

Dissemedlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere kap. 1144 post 77 med 4 292 000 kroner.

4.4.9 Kap. 1147 og kap. 4147 Reindriftsforvaltinga

Det foreslås bevilget kr 59 983 000 på kap. 1147 og kr 35 000 på kap. 4147.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at reindriftsforvaltninga er et utøvende forvaltningsorgan for de sentrale reindriftspolitiske virkemidlene, og et støtte- og utredningsorgan for departementet, samt at forvaltninga skal ha en rådgivende rolle.

Flertallet viser til at ressurssituasjonen fortsatt er kritisk i mange områder, og at det er særdeles viktig at forvaltningen stimulerer til økt slakting og reduksjon i reintallet i distrikt med for høyt beitetrykk.

Flertallet viser videre til at Stortinget den 7. juni 2007 vedtok ny reindriftslov, som bl.a. legger opp til en ny måte å organisere de interne forholdene i reindriften på.

Godkjente bruksregler, inkludert øvre reintall, er fundamentet i resursforvaltninga framover. Flertallet vil sterkt understreke at arbeidet med bruksregler er meget viktig for å sikre at alle siidaer og distrikt kan utøve reindrift innenfor forsvarlige økologiske, kulturelle og økonomiske rammer, og har merket seg at bare 70 pst. av distrikta hadde levert bruksregler mv. innen fristen 1. juli. 2009. Flertallet anser dette som meget alvorlig, og ber om at departementet og de øvrige forvaltningsorganene nå gir dette arbeidet høyeste prioritet.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 39 519 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets forslag om en deregulering av reindriftsnæringens rammebetingelser. Disse medlemmer mener at et markedsstyrt system vil redusere Reindriftsforvaltningens arbeidsoppgaver.

Post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 10 304 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke vedvarende omstillingstiltak uten målbare resultater og vil derfor avvikle denne ordningen.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere kap. 1147 post 1 med 22 000 000 kroner, og kap. 1147 post 71 med 10 304 000 kroner.

4.4.10 Kap. 1148 Naturskade – erstatningar og sikring

Det foreslås bevilget kr 87 000 000 på kap. 1148.

Komiteen viser til at Statens naturskadeordning gir erstatning for naturskader som det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom en alminnelig forsikringsordning.

Komiteen registrerer at Regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede Norges sårbarhet og tilpasningsbehov som følge av klimaendringene, blant annet hva slags risiko klimaendringene utgjør for natur og samfunn.

Komiteen ber Regjeringen vurdere naturskadeordningen i lys av dette utredningsarbeidet og komme tilbake til Stortinget med eventuelle oppfølgingstiltak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at FNs klimapanel konkluderer med at den globale oppvarminga vil få alvorlige konsekvenser og deler Regjeringens oppfatning av at det derfor vil bli et økt omfang av naturskader i åra framover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med eventuelle oppfølgingstiltak som et resultat av utvalgets arbeid.

4.4.11 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 69 756 000 på kap. 1149.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at post 51, Utviklingsfondet for skogbruket, er oppretta for å gi støtte til prosjekt som er rettet mot verdiskaping og ressursforvaltning i skogsektoren innenfor forskning og utstyr, utviklingsprosjekt, informasjon, opplæring og stipend og har Norges forskningsråd som sekretariat. Flertallet har merket seg at det er satt av samme kronebeløp som tidligere år, at denne er utnyttet fullt ut i 2008, og at midlene fra fondet også i 2010 er forutsett rettet inn mot brukerrettet FoU-virksomhet i samsvar med fondets målsettinger. Flertallet er tilfreds med dette.

Flertallet viser til at post 71, tilskudd til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket, er foreslått tilført 20 mill. kroner, noe flertallet er tilfreds med. Midlene fra programmet skal i hovedsak gå til trebasert innovasjonsprogram, som bygger opp under både næringspolitiske, miljøpolitiske og distriktspolitiske målsettinger, og er et viktig element i regjeringas helhetlige strategi for næringsutvikling knyttet til landbruket. Flertallet har merket seg at målsettingen med programmet er økt bruk av tre i hele verdikjeden og at det er viktig å finne talenter og få til økt innovasjon i koblingen mellom produkt og marked. Flertallet har videre merket seg at det i strategier til grunn for arbeidet er lagt vekt på kompetanseutvikling, stimulering til leverandør- og produktutvikling, utvikle pionerprosjekt, initiere og medvirke til rasjonell logistikk og arbeide for økt kvinnemedvirkning i næringen.

Flertallet viser til at St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk og St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, begge fremhever skogens viktige rolle for å redusere klimautslippene, og hvor den siste skisserer en sterkere satsing på fornybar energi, skogplanting og skogkulturtiltak for å få lavere klimagassutslipp og vedvarende høg karbonbinding i norsk skog. Flertallet slutter seg til dette og har videre merket seg at disse bevilgningene over post 71 blir sett i sammenheng med bevilgningene under Landbrukets Utviklingsfond (LUF) i kap.1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Flertallet har ellers merket seg at det også i 2010 kan være behov for å gi bagatellmessig støtte til langtransport av skogsvirke i Nord-Norge og er tilfreds med at Regjeringa vurderer ulike tiltak for å styrke hele verdikjeden i skogsektoren i denne landsdelen.

Flertallet viser ellers til at det generelt er et stort potensiale for økt avvirkning i norske skoger, spesielt gjelder dette kystskogbruket, som i stor grad også mangler infrastruktur. Flertallet ber Regjeringen ha fokus på denne problemstillingen innenfor en bærekraftig ramme.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at næringen selv må ta et større økonomisk ansvar for verdiskapings- og utviklingstiltak som også vil gi større eierskap til de prosessene som iverksettes.

Post 71 Tilskott til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 66 485 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener næringen selv må ta et større ansvar for å styrke næringens konkurranseevne. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til partiets generelle næringspolitikk samt harmonisering av regelverket med andre land som viktige bidrag til å utvikle en robust og lønnsom skognæring.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere kap. 1149 post 71 med 33 000 000 kroner.

4.4.12 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Det foreslås bevilget kr 12 928 206 000 på kap. 1150 og kr 53 150 000 på kap. 4150.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at kap. 1150 og kap. 4150 om jordbruksavtalen er basert på at landbrukets organisasjoner har en forhandlingsrett med staten om priser, tilskudd og andre forhold knyttet til produksjon og omsetning innenfor jordbruket, og finner grunn til å presisere at dette ikke er en lønnsavtale, men en næringsavtale bl.a. om priser som det kan være mulig å oppnå i markedet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at de fire siste års avtaler har skapt optimisme i næringa og en betydelig investeringsvilje blant mange bønder.

Dette flertallet viser til at også jordbruksavtalen 2008–2009 legger til rette for en klar nivåheving i inntektene for å hente inn det jordbruket har tapt i inntektsutvikling sammenligna med andre grupper i åra før regjeringsskiftet i 2005. Videre viser dette flertallet til at avtalen vil bidra til å sikre et landbruk med en variert bruksstruktur, opprettholde landbruk over hele landet og ha fokus på områder med svakere utvikling i produksjon og arealbruk. Avtalen har en klar distriktsprofil, og styrker økonomien i melkeproduksjonen og det grasbaserte husdyrholdet.

Dette flertallet viser videre til at antall bruk som går ut av produksjon har flatet noe ut, mens arealene i hovedsak blir drevet videre av andre slik at produksjonsvolumet holdes oppe.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er imidlertid bekymret over at hele 40 pst. av alt jordbruksareal i drift er leid areal, og forutsetter at dette er noe som vil bli fokusert på i forbindelse med utarbeiding av ny stortingsmelding om landbruk.

Flertallet har merket seg at stiftelsen KSL Matmerk har ansvaret for ordninger og oppgaver som er viktig for å øke næringsutvikling på matområdet, administrere og utvikle Kvalitetssystem i landbruket, merkeordningene "Beskytta Betegnelser" og "Spesialitet", utvikling av merkeordninga "Nyt Norge" m.m. Flertallet er tilfreds med at dette arbeidet vil være prioritert i 2010.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon (VSP-mat) medvirker til å styrke konkurranseevnen og bedre lønnsomheten for primærprodusentene og resten av den landbruksbaserte verdikjeden. Det er derfor etter dette flertallets mening viktig at satsinga på småskala matproduksjon og produksjon av norske matspesialiteter kan bli ført videre etter 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader i forbindelse med gjennomføringen av jordbruksavtalen, jf. Innst. S. nr. 375 (2008–2009).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen justere periodiseringen av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, slik at fremtidige forhandlinger kommer inn som en del av budsjettprosessen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må etableres et markedsbasert system for jordbrukets rammebetingelser og at dagens system med markedsreguleringer skal erstattes av fri konkurranse. Disse medlemmer vil stimulere til en utvikling som resulterer i at velferdsgodene i landbruket blir like med de som gjelder for andre næringsdrivende og mener selektive tiltak av hensyn til enkelte sektorer i landbruket fremfor andre gir feil ressursbruk. Disse medlemmer viser til at antallet gårdsbruk i aktiv produksjon er fallende og mener avtalesystemets stramme produksjons- og prisreguleringer rammer både den enkelte selvstendige næringsdrivende og forbrukerne. Disse medlemmer mener at reduksjonen i overføringene må sees i sammenheng med forslagene om deregulering og avbyråkratisering av næringens rammevilkår. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere kap. 1150 post 50 med 700 000 000 kroner, kap. 1150 post 70 med 100 000 000 kroner, kap. 1150 post 73 med 1 600 000 000 kroner, kap. 1150 post 74 med 4 500 000 000 kroner, kap. 1150 post 77 med 140 000 000 kroner og kap. 1150 post 78 med 500 000 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppheving av lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvarer (omsetningsloven)."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med fritt omsettelige produksjonskvoter for kumelk."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av husdyrkonsesjonsloven."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven)."

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av jordloven med sikte på modernisering og forenklinger."

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en strategi for avbyråkratisering av landbruksnæringens rammevilkår som fremlegges 1. halvår 2010."

"Stortinget ber Regjeringen avvikle begrensningene når det gjelder antall deltakere, avstandsbegrensning og kvotetak for samdrifter i melkeproduksjon."

"Stortinget ber Regjeringen utrede de konkurransemessige sidene ved dagens ordning med opplysningskontorer for landbruket."

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en eksportstrategi for norske landbruksprodukter."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve den gjeldende forskriften om utenlandsk bearbeidede jordbruksprodukter."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i denne innstillings kapittel 4.3.3. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en rekke reformer i norsk jordbrukspolitikk for å gi bøndene og næringsmiddelindustrien økte inntektsmuligheter, større grad av næringsmessig selvstendighet, friere konkurranse og sterkere eiendomsrett. Disse medlemmer viser også til at Regjeringen i Soria Moria 2 har varslet en landbruksmelding og en "maktutredning" om forbrukermakt hos norske dagligvarekjeder. Disse medlemmer forutsetter at landbruksmeldingen vil ta for seg alt som påvirker hele verdikjeden fra produsent til sluttbruker og ikke bare bli en melding om jordbrukets særskilte vilkår. Disse medlemmer viser også til at dagligvarekjedene med svært jevne mellomrom har vært fulgt nøye av Konkurransetilsynet i de senere årene uten at myndighetene har hatt noe å påtale. Disse medlemmer forutsetter derfor at "maktutredningen" om nivået på norske matvarepriser vil ta for seg kostnadsnivået og strukturoppbyggingen både hos produsenter og foredlingsbedrifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen intensivere arbeidet med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at den bebudede landbruksmeldingen blir en melding som tar for seg hele verdikjeden."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at maktutredningen om norske matvarepriser og kjedenes innflytelse blir en partssammensatt utredning hvor søkelyset settes på hele produksjonskjeden frem til forbruker."

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om endring av forskrift om utenlandsk bearbeiding av kjøtt- og meierivarer, blant annet slik at rettighetene som selges på auksjon blir omsettelige."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser forøvrig til sine merknader i kapittel 4.3.3. i denne innstilling og til sine prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010) hvor bevilgningene til gjennomføring av jordbruksavtalen under kap. 1150 reduseres med samlet 2 101 000 000 kroner fordelt på en reduksjon til fondsavsetninger post 50 med kroner 200 000 000, post 73 pristilskudd kroner 450 000 000, post 74 direkte tilskudd kroner 1 410 000 000 og post 77 utviklingstiltak kroner 41 000 000.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringspartiene under valgkampen i 2005 lovet en helt ny kurs i landbrukspolitikken. Det har ikke skjedd. Regjeringens landbrukspolitikk er i hovedtrekk en videreføring av Bondevik II-regjeringens politikk. Dette medlem støtter derfor hovedtrekkene i Regjeringens landbrukspolitikk, og er tilfreds med at det lot seg gjøre å komme frem til et oppgjør som landbrukets organisasjoner har sluttet seg til.

Dette medlem er generelt tilfreds med størrelsen på den samlede rammen på jordbruksavtalen for 2009. Dette medlem viser til merknadene til Kristelig Folkeparti i forbindelse med jordbruksoppgjøret for 2008, Innst. S. nr. 320 (2007–2008), der vi ga uttrykk for at kommende oppgjør måtte ha en bedre balanse mellom prisstøtte og budsjettmidler enn tilfellet var i oppgjøret for 2008. Dette medlem setter pris på at dette i stor grad har ble fulgt opp i år, med 560 mill. kroner av den samlede rammen som budsjettmidler. Dette medlem understreker at budsjettmidler i økende grad må tas i bruk i kommende jordbruksoppgjør. Budsjettmidler er viktig for det første for å tilgodese mindre bruk med moderat produksjon og som i mindre grad nyter godt av prisstøtte enn bruk med stor produksjon. Dermed blir det lettere å nå det viktige landbrukspolitiske målet om å opprettholde en variert bruksstruktur. For det andre gir bruk av budsjettmidler mindre kostnader for vanlige forbrukere og for norsk økonomi samlet sett. For det tredje er økt bruk av budsjettmidler mer i tråd med den utviklingen som vi etter alt å dømme må gjennom for å etterleve fremtidige WTO-forpliktelser.

Dette medlem understreker at kostnadsutviklingen i jordbruket fremdeles gjør inntektssituasjonen krevende. Dette medlem peker på at det fremdeles er nødvendig med en opptrapping i overføringene til bøndene, med vekt på større budsjettbevilgninger og bedre investerings- og velferdsordninger enn i årets oppgjør, ikke minst med tanke på mulighetene for nyrekruttering til landbruket.

4.4.13 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen (2007–2008)

Det foreslås bevilget kr 101 000 000 på kap. 1151.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at de mål og retningslinjer som ligger til grunn for reindriftsavtalen er trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991–1992) og Innst. S. nr. 167 (1991–1992) samt de justeringer og momenter som er vektlagt ved Stortingets årlige behandling av reindriftsavtalen og statsbudsjettet. Flertallet minner om at målsettingen er å skape en reindrift som har økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, registrerer at reindrifta samlet sett er i en positiv økonomisk utvikling, noe som i vesentlig grad har sammenheng med høgt slakteuttak og en prisøkning på ca. 20 pst. fra 2005 til 2006 og på 12 pst. fra 2007 til 2008. Dette flertallet har også merket seg at det er meget store regionale forskjeller i godtgjørelse for arbeid og egenkapital i næringa ved at denne er tre ganger høyere i Sør-Trøndelag og Hedmark enn i Vest-Finnmark, og at næringa står overfor store utfordringer i deler av Nordland og Nord-Trøndelag, vesentlig pga. store rovdyrtap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at næringa i det siste har opplevd betydelige konflikter og vært preget av høyt støynivå. Disse medlemmer mener målformuleringen bør være en reindrift preget av økonomisk og økologisk bærekraft. Tiden er moden for en gjennomgang av reindriftsnæringa og disse medlemmer foreslår derfor:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding om reindrift."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets standpunkt om å avskaffe næringsavtaler og tilhørende støtteordninger for å legge til rette for en drift på forretningsmessig grunnlag. Disse medlemmer mener at forslagene om en deregulert reindriftsnæring vil gi mindre behov for slike tilskudd.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere kap. 1151 post 51 med 16 000 000 kroner, kap. 1151 post 72 med 2 000 000 kroner og kap. 1151 post 75 med 32 000 000 kroner.

Kap. 1152 (nytt) Kompensasjonstiltak, omstilling i landbruket

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil legge til rette for dem som ønsker å gjøre sin produksjon mer markedsrettet og vil utnytte sine produksjonsmuligheter gjennom denne kompensasjonsordningen som skal underlette omstilling i landbruket i en overgangsperiode. Disse medlemmer viser til partiets forslag om produksjonsfrihet og bevilgningsreduksjoner og mener denne ordningen skal fokusere på nyskaping og innovasjon innen landbruket.

Disse medlemmer mener kombinasjonen av en målrettet omstillingsstøtte med en mulighet til å utnytte produksjonskapasiteten på gården vil gi et bedre inntektsgrunnlag for næringen enn det dagens regulerte økonomi kan tilby.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om en økning på kap. 1152 (Ny) post 70 med 1 500 000 000 kroner.

4.4.14 Kap. 1161 Statskog SF – forvaltningsdrift

Det foreslås bevilget kr 23 969 000 på kap. 1161.

Komiteen understreker at Statskog har en viktig rolle i å forvalte statens eiendommer på en miljøvennlig, areal- og ressursmessig tjenlig måte for samfunnet. Komiteen er også positiv til at Statskog ønsker å legge til rette for friluftsliv på foretakets areal.

Fjellstyrene

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig å ha et Statens naturoppsyn (SNO) som skal ta vare på de nasjonale miljøverdiene og forebygge miljøkriminalitet. Flertallet viser til at Statens naturoppsyn også har viktige oppgaver i forbindelse med rovviltforvaltningen, bl.a. bestandsregistrering og skadedokumentasjoner, og at Statens naturoppsyn har et overordnet ansvar for lakseoppsynet og Skjærgårdstjenesten.

Flertallet viser også til de tiltak som gjøres i naturvern- og kulturlandskapsområder med bl.a. tilrettelegging og skjøtsel for å ivareta naturmangfoldet.

Flertallet viser til at fjellstyret trenger langsiktige avtaler med SNO for å opprettholde en nødvendig bemanning og kompetanse. Det er også viktig for SNO å dra nytte av den lokale kunnskapen som fjelloppsynet har. Ressurssløsing i form av dobbeltarbeid må unngås. Et godt samarbeid vil gi SNO lokal legitimitet. Flertallet legger til grunn at forholdet mellom Statens naturoppsyn og fjellstyrene blir klarlagt så snart som mulig, og forutsetter at SNO og fjellstyret kommer fram til en avtale som bl.a. omfatter SNOs tjenestekjøp av fjellstyret.

Flertallet mener det er viktig at oppgavene gjennom tjenestekjøp er mest mulig like fra år til år, slik at fjellstyrene kan bygge opp kompetanse for å kunne utføre oppgavene tilfredsstillende.

Flertallet mener at fjellstyrenes funksjoner er viktige og er enig i behovet for stabilitet i fjellstyrenes finansiering for å utvikle en stabil høg kompetanse på de tjenester som skal selges til SNO.

4.4.15 Kap. 5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet, jf. også Prop. 1 L (2009–2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås bevilget kr 731 143 000 på kap. 5576.

Post 70 Avgifter i matforvaltinga

Det foreslås bevilget kr 606 143 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at kostnadene ved driften av Mattilsynets virksomheter og avgiftene må reduseres i et raskt tempo av hensyn til næringens konkurranseevne.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 5576 post 70 med 100 000 000 kroner.

4.4.16 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 11 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.