3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2010 kan:

3.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 26. november 2009 er netto utgiftsramme for rammeområde 10 satt til kr 226 677 000. Dette er likt med Regjeringens forslag i Prop. 1 S (2009–2010).

3.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

3.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til flertallsregjeringens politiske plattform, hvor det bl.a. heter at Norge har særegne muligheter knyttet til vår plass i nord og ved kysten. De viltlevende marine ressursene og det tilhørende genetiske materiale, er fellesskapets eiendom. Dette skal sikres for framtidige generasjoner gjennom bærekraftig forvaltning. Flertallet viser til at Regjeringen vil styrke kunnskapen om hvordan klimaendringene og spesielt havforsuringen vil påvirke de marine næringene og livet langs kysten. For å sikre lønnsom fiskerinæring må ressursforvaltningen være bærekraftig. Flertallet viser videre til at Regjeringen vil ha en variert flåte og rettferdig fordeling av fiskeressursene som bidrar til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Flertallet viser til at Regjeringen slår fast at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon, og at nasjonen skal ligge i front kunnskapsmessig på områder som bærekraftig ressursbruk, havmiljø, klima, produktutvikling og marked.

Flertallet mener Regjeringens forslag bidrar til å sikre ei langsiktig og bærekraftig ressursforvaltning og levedyktige kystsamfunn. Flertallet viser til at Regjeringens budsjettforslag innebærer en nominell økning av utgiftsramma på 955,6 mill. kroner og av inntektsramma på 414 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2009, dette tilsvarer henholdsvis 24,5 og 35,8 pst.

Flertallet viser til Regjeringens nasjonale strategi for marin bioprospektering. Marin bioprospektering er systematisk leting etter verdifulle, biologisk aktive komponenter fra organismer i havet. Flertallet er tilfreds med Regjeringens forslag om å øke bevilgningene til dette formålet og Regjeringens forslag om å øke bevilgningene til forskning på mer miljø- og klimavennlig teknologi i marin og maritim sektor og på forskning på bruk av marine alger som bioenergi.

Flertallet påpeker viktigheten av å styrke den marine, forvaltningsretta forskninga og er tilfreds med Regjeringens forslag om å styrke denne forskninga med til sammen 39 millioner kroner. Flertallet mener det er viktig å styrke kunnskapsgrunnlaget for den langsiktige forvaltninga av de viltlevende marine ressursene og for et miljømessig bærekraftig havbruk, samt å styrke kunnskapsgrunnlaget for å forstå klimaendringenes virkninger på livet i havet.

Flertallet merker seg at lakselus er et sentralt forskningsområde, og at det er satt av 15 mill. kroner til forskning og overvåking i forbindelse med at det åpnes for økning i maksimal tillatt biomasse for den enkelte oppdrettskonsesjon.

3.3.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at fiskeri- og havbruksnæringen er en av våre viktigste eksportnæringer og er i åpen internasjonal konkurranse. Rammebetingelsene preges imidlertid, etter disse medlemmers mening, av en sammenblanding av distrikts- og næringspolitiske virkemidler som ikke er heldig for næringens evne til å kunne konkurrere. Disse medlemmer mener rammevilkårene skal ha et næringsperspektiv som gir god konkurranseevne og at dette også vil være den beste form for distriktspolitikk.

Disse medlemmer erkjenner at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Forvaltningen av havets ressurser skal etter disse medlemmers mening skje på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen, og dagens mengde av reguleringer og byråkrati.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets fiskeripolitikk bygger på at næringens rammebetingelser skal liberaliseres og avbyråkratiseres. Selv om det har skjedd mye positivt for de selvstendige næringsdrivende i fiskerinæringen ved at næringsavtalen er opphevet så mener disse medlemmer at liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt. Dette er uheldig for en effektiv og god utnyttelse av våre marine ressurser.

Disse medlemmer mener det er viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr, og slike produkter er en viktig eksportartikkel for Norge. Disse medlemmer vil legge grunnlag for øket fangst av sjøpattedyr og fremmer i budsjettet forslag om kortsiktige tiltak for å stimulere til et øket uttak samtidig som det må arbeides aktivt for en bedre markedstilgang.

Disse medlemmer mener at Regjeringens politikk med høye særavgifter og et økende byråkrati demper vekstmulighetene for næringen. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om avgiftsreduksjoner, og Fremskrittspartiet fremmer også forslag om en strategi for avbyråkratisering av rammebetingelsene.

Disse medlemmer mener at en større del av forskningsmidlene skal gå til fiskeri- og havbruksnæringen. Disse midlene må fordeles etter hva som er næringsmessig fornuftig og ikke blandes sammen med distriktspolitikk.

Disse medlemmer mener Fremskrittspartiets budsjett for 2010 synliggjør en politikk med større næringsfrihet samt lavere skatte- og avgifter for fiskeri- og havbruksnæringen.

3.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den norske fiskerinæringen har vært i endring, blant annet ved at flåteleddet gjennom ulike struktureringsordninger har kunnet øke kvotegrunnlaget per båt og å øke lønnsomheten. Dette er en politikk som det har vært bred politisk støtte til de siste 25 år.

Disse medlemmer viser til at norsk fiskerinæring med Svein Ludvigsen som fiskeriminister oppnådde lønnsomhet til å gjøre nødvendige nyinvesteringer, og at den økonomiske politikken kombinert med en fiskeri- og havbrukspolitikk som stimulerte til lønnsomhet, gav optimisme. Disse medlemmer er kritiske til at norsk fiskerinæring siden valget i 2005 er påført en rekke tiltak og reguleringer som har svekket lønnsomheten. De siste årene med strukturstopp, NOx-avgift, økt nettolønnsordning for skipsfartsnæringen, skjerpede leveringsforpliktelser og distriktskvoter bidrar til svekket lønnsomhet.

Disse medlemmer vil legge til rette for lønnsomhet i alle ledd i sjømatnæringene, og mener at norske myndigheter i større grad må bidra til å sikre stabil og forutsigbar markedstilgang. Disse medlemmer er glade for at Regjeringen etter at Høyre fremmet forslag om dette, besluttet å gjøre endringer i den såkalte slumpfiskeordningen. Disse medlemmer mener likevel det er behov for forbedringer av slumpfiskeordningen, blant annet ved at skjæringsdatoen fjernes også for torskekvoter og at prosentsatsen som kan avgis, økes til 30 pst. For den minste flåten gir også lavere pris på levert fangst nye utfordringer. Tiden er derfor moden for å vurdere samfiske for den minste flåtegruppen. Dette vil gi en sikrere arbeidsplass samtidig som man opprettholder lønnsomhet i flåten.

Disse medlemmer mener også det er behov for å se nærmere på om det bør gjøres endringer i kvoteåret. For å sikre aktivitet langs hele kysten og effektivt pleie markedet hele året bør man starte kvoteåret i september. Dette vil føre til at produsentene også har tilgang på fisk i et godt betalende høstmarked. Et annet alternativ vil være en ordning med periodisering av fiskekvotene.

Hval- og selfangst

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at norsk sjøpattedyrnæring står overfor store utfordringer, og disse medlemmer vil uttrykke tilfredshet med at stortingsmeldingen om norsk sjøpattedyrpolitikk endelig er kommet. Disse medlemmer viser til at Høyre har fulgt forholdene i næringen nøye, og viser til at Høyre i forbindelse med Budsjett-innst. S. I (2008–2009) fremmet forslag om at Regjeringen snarest fremlegger en sjøpattedyrmelding.

Havbruksnæringen

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at FNs matvareprogram har pekt på at havbruksnæringen har et ansvar for verdens fremtidige matforsyning, og at Norge må ta sin del av dette ansvaret. Disse medlemmer viser til at Fiskeri- og Havbruksnæringens landsforening i høring i komiteen uttalte at veksten i næringen bør fordeles mellom vekst i konsesjonsvolum (MTB) og nye konsesjoner. Disse medlemmer mener man får en bedre kontroll om økningen skjer på lokalitetene og vil derfor se på en avvikling av konsesjonsordningen. Disse medlemmer mener det er viktig at veksten i havbruksnæringen skjer på en bærekraftig og miljøvennlig måte.

Redningsskøytene

Komiteens medlemmer fra Høyre anerkjenner den meget samfunnsnyttige rollen som Redningsselskapet har ved å bidra til økt sikkerhet for alle som ferdes på sjøen. For å sikre drift av Redningsselskapets alle 26 skøyter, ville disse medlemmer øke bevilgningene til Redningsselskapet med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, og viser til sine prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010).

EU

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at Island nå forbereder en debatt om EU-medlemskap. Disse medlemmer viser til at Norge, Island og EU flere ganger i året forhandler om felles fiskeriressurser, og at Norge og Island har vært forhandlingspartnere i EFTA i disse forhandlingene.

Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke vil utrede konsekvensene av en islandsk søknad. Dersom Island blir EU-medlem, vil Island få hele EU i ryggen i disse forhandlingene, og et islandsk medlemskap kan dermed få store konsekvenser for norske fiskere og fiskeribedrifter. Som EU-medlem vil alle islandske fiskeprodukter få tollfri adgang til EU-markedet, noe som vil forverre konkurransesituasjonen for norske fiskeforedlingsbedrifter og fiskeoppdrettere dramatisk. Det vises også til vår merknad i St.meld. nr. 45 (2008–2009).

Disse medlemmer vil legge til at det er mange indikatorer på at store fiskebestander som makrell, sild, sei og torsk, pga. temperaturendringer i havet forandrer sitt vandringsmønster. Avtalene med EU om makrellfiske, og det at Island vurderer medlemskap i EU, viser viktigheten av gode avtaler. Disse medlemmer vil understreke at Norge må prioritere arbeidet med et avtaleverk med EU og andre nasjoner. Norske fiskeriinteresser er avhengig av avtaler som gir langsiktighet både av hensyn til bærekraftig forvaltning og økonomi.

Disse medlemmer mener konsekvensene av at Island forbereder en EU-søknad må utredes nå, fordi norsk engasjement på et senere tidspunkt kan komme for sent for norsk sjømatnæring.

Seismikk

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig at det tas tilstrekkelig hensyn til fiskerinæringen når det kartlegges nye oljeforekomster.

Disse medlemmer viser til at den seismiske aktiviteten har utløst en rekke konflikter mellom fiskerinæringen og oljenæringen, og mener Regjeringen har håndtert denne konflikten svært lite tilfredsstillende. Det vil i fremtiden være viktig at myndighetene tidlig i tildelingsprosessene er tydelige på at for både olje- og fiskerinæringen er langsiktighet en av flere viktige rammebetingelser.

3.3.4 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at fiskeri- og havbruksnæringen er avgjørende for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Det er gledelig at en god norsk fiskeriforvaltning ført under skiftende regjeringer har gjort at fiskebestandene nå stort sett er høye. Dette medlem viser imidlertid til at den globale finanskrisen også har gitt ringvirkninger i Norge, særlig for eksportrettede næringer. Med en eksportandel på over 90 pst. er fiskeri- og havbruksnæringen direkte påvirket av endringer i kjøpekraften internasjonalt. Særlig eksporten av torskeprodukter har opplevd et betydelig prisfall. Dette medlem viser til egne merknader og forslag i Innst. 39 S (2009–2010) om en ny likviditetslåneordning for fiskerinæringen.

Dette medlem slutter seg til Regjeringens forslag til nettoramme for rammeområde 10.

3.3.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 SI (2009–2010) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

3.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 10

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2009–2010). Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2009–2010) hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

3.4.1 Kap. 1000 og kap. 4000 Fiskeri- og kystdepartementet

Det foreslås bevilget kr 122 446 000 på kap. 1000 og kr 6 452 000 på kap. 4000.

Komiteen viser til de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 3.3.

Gjennomgang av regelverk med sikte på forenkling og tilpasning til en internasjonal konkurransesituasjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at fiskerinæringen er i åpen internasjonal konkurranse og er avhengig av rammevilkår som er konkurransedyktige og tidsmessige.

Disse medlemmer mener det er på tide med en gjennomgang av det mest sentrale regelverket for næringen med sikte på forenklinger, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av råfiskloven og deltakerloven med sikte på modernisering og forenkling."

Strategi for avbyråkratisering og lavere særavgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at et stort og detaljrikt regelverk har ført til at fiskeri- og havbruksnæringen har fått et omfattende offentlig byråkrati som er voksende og kostnadskrevende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener av hensyn til næringen at det er på tide å snu denne utviklingen og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremlegge en strategi for avbyråkratisering av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2010."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av særavgiftsbelastningen pålagt fiskeri- og havbruksnæringen med sikte på opprydding og reduksjoner."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen oppheve forskrift om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske."

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å heve den såkalte turistkvoten for fisk fra 15 til 25 kg."

Vekstmuligheter for havbruksnæringen

Komiteen mener at en miljømessig bærekraftig produksjon er en forutsetning for langsiktig utvikling og vekst i næringen, og det er derfor viktig at det legges til rette for en balansert og bærekraftig sameksistens mellom havbruk og fiskeri.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at det er positivt at Regjeringen legger opp til en kontrollert vekst i havbruksnæringen, og at det legges opp til at veksten skal tas ut i form av økt produksjonskapasitet for eksisterende tillatelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det er et betydelig verdiskapningspotensial for næringen dersom man legger til rette for videreutvikling heller enn å pålegge særlige begrensninger. Disse medlemmer mener det er bra at det nå gis en mulighet for utvidelse av total tillatt biomasse i allerede etablerte anlegg, men mener at det også må gis tillatelser til nyetablering samt at næringsspesifikke eierskapsbegrensninger oppheves.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å avvikle eierskapsbegrensningene for havbruksnæringen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for vekst i havbruksnæringen gjennom etablering av nye vederlagsfrie konsesjoner."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at en utvikling som sikrer økologisk bærekraft forutsetter at man avvikler et byråkratisk konsesjonssystem.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede en avvikling av konsesjonssystemet innen havbruksnæringa."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i Innst. 91 L (2009–2010) om endring i akvakulturloven, der Kristelig Folkeparti i lys av den akutte krisen knyttet til spredning av lakselus foreslår at inneværende års maksimale tillatte biomasse videreføres for neste år, og at Regjeringen snarest tar initiativ til å slakte laks som er smittet av lakselus i tilfeller hvor det er faglig grunnlag for det, for å stanse spredningen av lakselus.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 102 296 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forslag om et enklere næringsregelverk vil gi departementet færre arbeidsoppgaver. Disse medlemmer mener at arbeidet med ressurskontroll skal prioriteres innenfor rammen.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1000 post 1 med 27 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det bør foregå en permanent effektiviseringsprosess i offentlig virksomhet, også i departementene, og viser til sine prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010) hvor bevilgningen på kap 1000, post 1 ble reduseret med 5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 11 400 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at regelverksforenkling også gir grunnlag for å effektivisere det prosjektrelaterte arbeidet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1000 post 21 med 2 000 000 kroner.

Post 71 Tilskudd til kystkultur, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 8 250 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at forholdene for kystkulturen faller utenfor Fiskeridepartementets prioriterte hovedoppgaver og mener at dette arbeidet eventuelt bør følges opp av relevant fagdepartement.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1000 post 71 med 8 250 000 kroner.

3.4.2 Kap. 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget kr 9 260 000 på kap. 1001.

Komiteen viser til at verdenshavenes fiskebestander er truet av overfiske. Forskere peker på at hvis vi sammenligner dagens mengde store fisk i verdenshavene (torsk, sei, flyndre og tunfisk og liknende), med mengden i 1950, er det nå bare 10 pst. igjen. Dette skyldes ikke-bærekraftig fiske fra en rekke land. Komiteen er derfor svært opptatt av at Norge, med vår stort sett gode og bærekraftige fiskeriforvaltning, skal bidra positivt i kampen mot globalt overfiske i internasjonale organisasjoner. Komiteen setter blant annet stor pris på at Norge har gått foran med et godt eksempel i Den internasjonale konvensjonen for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT), og vedtatt et forbud mot fiske av makrellstørje.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber om at Regjeringen i Konvensjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis (CCAMLR), utviser særlig varsomhet når det gjelder fiske i Sørishavet, på grunn av bestandenes sårbarhet.

3.4.3 Kap. 1030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 338 150 000 på kap. 1030.

Komiteen har merket seg at det foreslås en reell økning av Fiskeridirektoratets budsjett for 2010 på 10 mill. kroner til økt havbrukstilsyn. Forslaget innebærer en nominell økning på 4,43 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2009, som følge av en rammeoverføring på 10,3 mill. kroner fra Fiskeridirektoratet til fylkeskommunen i forbindelse med forvaltningsreformen og mindre tekniske endringer. Etter dette foreslås det nå en totalramme på 338,150 mill. kroner for 2010. Fiskeridirektoratet har en rekke forskjellige oppgaver i tillegg til å være det sentrale utøvende organ innen fiskeri- og havbruksforvaltningen. Direktoratet er representert en rekke steder i landet og hadde i 2008 430 årsverk. Komiteen vil vise til at direktoratet har svært viktige oppgaver å ivareta i en tid der forvaltningen av fiskeriressursene blir svært viktig i årene som kommer. Det er viktig at man har et organ som kan og skal ha oversikten og ansvaret for at en har en bærekraftig forvaltning av ressursene i havet og at man har en god marin arealforvaltning. Komiteen har merket seg at det er områder som stadig blir berørt av konflikter, enten det er kvoter fordelt mellom fartøygrupper eller hvor mye som kan tas av den enkelte fiskebestand. Komiteen vil i den forbindelse også påpeke viktigheten av hele tiden å ha en god dialog med næringen slik at de beslutninger som fattes og de råd som gis også blir møtt med en så stor forståelse som mulig. Når det gjelder ressursene i havet er det viktig også å rådføre seg med de som aktivt driver med fiske, da disse ofte sitter inne med svært høy kompetanse knyttet til størrelsen på bestander og eventuelle forflytninger av hvor fisken til enhver tid befinner seg. Komiteen har også merket seg at det kan se ut som om konflikten knyttet til oppdrettsnæringen og bevaringen av villaksen ser ut til å øke i omfang. Dette dreier seg særlig om problemstillingen knyttet til rømming av fisk og ikke minst knyttet til lakselus. Komiteen er av den oppfatning at direktoratet, som har ansvaret for sekretariat til rømmingskommisjonen for akvakultur (RKA), også i fremtiden må ha stort fokus på hvordan en kan få ned antallet rømt fisk fra næringen i tiden som kommer. Dersom en ikke får på plass nye tiltak både knyttet til rømming og lakselus, vil det bli stadig vanskeligere å få oppslutning om en svært viktig næring ute i kommunene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, påpeker at man ser mange gode eksempler på at næringa tar dette på alvor. Badbehandling, spesialfôr, leppefisk, nye vaksiner og avl er bare noen av metodene man ser på for å ta bort problemet. Dette gir grunn til optimisme.

Komiteen vil videre påpeke viktigheten av at man har en bærekraftig og samfunnsøkonomisk forvaltning av marine ressurser. Dette medfører selvfølgelig at man har stort fokus på å forhindre ulovlig fiske og ikke minst at man sørger for at de til enhver tid gjeldende bestemmelser blir fulgt.

Komiteen viser til at det er imidlertid viktig, som tidligere påpekt, at det er samsvar mellom de pålegg som gis og hva som oppfattes som den reelle situasjonen knyttet til de enkelte fiskebestandene sin utvikling. Samarbeidet med andre land blir viktigere og viktigere for å kunne opprettholde bærekraftige bestander over tid, ettersom norske fiskere fisker på felles bestander med andre land.

Komiteen er glad for at det nå ser ut som om det tidligere ukontrollerte fisket i Barentshavet har avtatt betydelig i omfang og at en dermed i fremtiden vil kunne ha en bedre kontroll med bestanden av særlig torsk i dette området. Komiteen er imidlertid svært bekymret over at en ikke har kommet til en felles forståelse med EU om at den praksis som gjelder i EU-sonen når det gjelder utkast av bifangst, ikke kan fortsette. Komiteen ber om at dette arbeidet intensiveres i de organer der Norge og EU diskuterer fiskeripolitikk og høsting av havets ressurser.

Komiteen vil også vise til at en i fremtiden kommer til å oppleve stadig flere konfliktområder hva gjelder konkurrerende bruk av kystområdene. Dette vil kunne føre til ytterligere konflikter mellom oppdrett, kystfiske/fjordfiske, turisme og energinæringer som vindkraft og olje/gass. Det er viktig at man her viser en føre-var-holdning og at man nå har stort fokus på det å finne arenaer der de enkelte aktører kan treffes for å diskutere og komme frem til gode løsninger for alle parter.

Komiteen er kjent med at Fiskeri- og kystdepartementet har nedsatt et ekspertutvalg som skal utrede og foreslå nye løsninger for å sikre havbruksnæringa tilstrekkelig tilgang på areal i kystsonen, og en ny overordnet arealstruktur som skal bidra til at havbruksnæringa utnytter arealet på en effektiv måte med færrest mulige miljøvirkninger. Utvalget skal avgi sin innstilling innen 1. februar 2011.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ber om at Regjeringa på bakgrunn av ekspertutvalgets innstilling vurderer arealutfordringene og legger dette fram for Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ber på denne bakgrunn om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en egen melding knyttet til hvordan en har tenkt å løse fremtidige konflikter knyttet til konkurrerende bruk av kystsonen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i Innst. 91 L (2009–2010) om endring i akvakulturloven, der Kristelig Folkeparti i lys av den akutte krisen knyttet til spredning av lakselus foreslår at inneværende års maksimale tillatte biomasse videreføres for neste år, og at Regjeringen snarest tar initiativ til å slakte laks som er smittet av lakselus i tilfeller hvor det er faglig grunnlag for det, for å stanse spredningen av lakselus.

Dette medlem mener videre at makrellkonflikten mellom EU og Norge må få en løsning som sikrer hensynet til norske fiskere. Dette medlem viser til Innst. 92 S (2009–2010) (jf. St.meld nr. 45 (2008–2009)) om de fiskeriavtalene Norge har inngått med andre land, hvor Kristelig Folkeparti understreker at EUs opptreden er et uakseptabelt brudd på den bilaterale avtalen med Norge, og at Regjeringen må vurdere å bruke alle virkemidler mot EU, inkludert å stenge EU-fiskebåter ute fra norsk sone.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 331 900 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forslaget om forenkling av næringens rammevilkår vil gi mindre behov for administrasjon. Disse medlemmer mener at arbeidet med ressurskontroll og ulovlig fiske skal prioriteres innenfor rammen.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1030 post 1 med 25 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øke innsatsen for å bekjempe ulovlig, urapportert og uregistrert fiske."

3.4.4 Kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 384 267 000 på kap. 4030.

Post 8 Gebyr havbruk

Det foreslås bevilget kr 12 322 000 på post 8.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dette gebyret fremstår som en uholdbar ekstra beskatning av en av våre viktigste eksportnæringer. Gebyret må avvikles.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om en reduksjon på kap. 4030 post 8 med 12 322 000 kroner.

Post 12 Gebyr fiskeflåten

Det foreslås bevilget kr 3 447 000 på post 12.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at gebyret må reduseres som følge av at avgiftsbelastningen på næringen er for høy.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om en reduksjon på kap. 4030 post 12 med 3 347 000 kroner.

Post 13 Inntekter til vederlag oppdrettskonsesjoner

Det foreslås bevilget kr 360 000 000 på post 13.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at det er positivt at Regjeringen legger opp til en kontrollert vekst i havbruksnæringen, og at det legges opp til at veksten skal tas ut i form av økt produksjonskapasitet for eksisterende tillatelser. Flertallet deler Regjeringens oppfatning av at det bør kreves vederlag også for vekst i form av økning i MTB, og ser det som rimelig at samfunnet gjennom et slikt vederlag får noe tilbake når en oppdretter får økt produksjonskapasiteten for sine eksisterende tillatelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at produksjonskapasiteten i næringen skal kunne økes uten at man skal pålegges å betale et særskilt vederlag. Disse medlemmer mener forslaget om vederlag for å kunne øke volumet i oppdrettsanlegg er et hinder for næringsutviklingen.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om en reduksjon på kap. 4030 post 12 med 360 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at et politisk flertall har besluttet å innføre vederlagsordningen for oppdrettskonsesjoner, jamfør Innst. 2 S (2009–2010). Disse medlemmer mener at inntekter som følge av denne ordningen skal fordeles slik at halvparten av inntekten tilfaller den kommunen der oppdrettsanlegget ligger. Den andre halvparten øremerkes bekjempelse av sykdomsproblemer i oppdrettsnæringen, og lakselus.

3.4.5 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 72 540 000 på kap. 1050.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at Regjeringen er opptatt av å styrke innsatsen for marin forskning, blant annet ved å foreslå økte bevilgninger til fremtidsrettet virksomhet som marin bioprospektering og bioteknologi.

Flertallet har merket seg at forvaltningen av tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere fra og med budsjettet for 2010 er lagt inn under Fiskeri- og kystdepartementet.

Føringstilskudd

Ordningen med tilskudd for føring av fisk videreføres i 2010. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at formålet med ordningen er å legge til rette for å kunne utnytte fiskeressursene i områder med mottaks- og avsetningsproblemer og at hovedmålet med ordningen er å bidra til å opprettholde en variert flåtestruktur og lokale fiskerimiljøer, bidra til at ressursene blir utnyttet i flere områder selv om det ikke er produksjonsbedrifter i umiddelbar nærhet og å bidra til en mer effektiv gjennomføring av fiske ved avtaksproblemer.

Selfangst

Komiteen konstaterer at det fortsatt skal gis tilskudd til norsk selfangst. Dette for å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt. Komiteen er enig i at det er nødvendig å beskatte bestanden av hensyn til balansen i økosystemet i havet.

Komiteen merker seg også at i tillegg gis det tilskudd til å opprettholde mottaksapparatet, og til prosjekter som bidrar til produkt- og markedsutvikling.

Komiteen viser for øvrig til St.meld. nr. 46 (2008–2009) om norsk sjøpattedyrpolitikk som ligger til behandling i Stortinget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at ordningen med garantilott videreføres. Formålet med ordningen er å sikre fiskere, i første rekke på de mindre fartøyene, en viss minsteinntekt dersom fisket skulle slå feil. Også ordningen med tilskudd til opprydding av tapte fiskeredskaper opprettholdes.

Post 71 Sosiale tiltak, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 2 000 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at de faste ordningene under den tidligere fiskeriavtalen nå må avvikles.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1050 post 71 med 2 000 000 kroner.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 54 000 000 på post 75.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det som et kortsiktig tiltak må settes av et større beløp til selfangst.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1050 post 75 med 39 000 000 kroner.

3.4.6 Kap. 5575 Sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet

(Bevilgningen går i transport- og kommunikasjonskomiteen).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at avgiftsøkningen for 2010 er knyttet til økt kontroll- og tilsynsbehov i Fiskeridirektoratet overfor havbruksnæringen, herunder oppfølging av de 29 nasjonale laksefjordene som Stortinget vedtok 15. mai 2007, oppfølging av MTB, IK-akvakultur, NYTEK, akvakulturdriftsforskriften, rømmingssikrende arbeid, og oppfølging av reaksjonsforskriften som ble fastsatt 1. april 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 fremmet i Innst. 2 S (2009–2010) med betydelige reduksjoner i kontrollavgifter og årsavgifter pålagt fiskeri- og havbruksnæringen.

Post 71 Kontrollavgift fiskeflåten

Det foreslås bevilget kr 24 077 000 på post 71.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at kontrollavgiften kun dekker en liten del av de samlede forvaltnings- og kontrollkostnadene staten har overfor næringen.

Post 73 Årsavgift merkeregisteret

Det foreslås bevilget kr 9 550 000 på post 73.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at denne årsavgiften nesten ble halvert i 2008-budsjettet, og at inntektsbevilgningen for 2010 skal dekke kun de faktiske kostnadene med Merkeregisteret.

3.4.7 Kap. 2415 Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Det foreslås bevilget kr 75 000 000 på kap. 2415 post 75 Marint verdiskapningsprogram.

Komiteen vil peke på at Innovasjon Norge er et viktig verktøy i utviklingen av norsk fiskeri- og havbruksnæring. Det siste året har deler av fiskerinæringen hatt store utfordringer som følge av finansuroen. Komiteen ser Innovasjon Norge som et viktig virkemiddel i det videre arbeidet med å redusere de negative virkningene finansuroen medfører for marin sektor. For å bedre situasjonen for fiskerinæringen ble det i forbindelse med Regjeringens tiltakspakke etablert ei egen garantiordning for førstehåndsomsetningen for fisk. Dette innebar at garantiordningen Norges Råfisklag og Norges Sildesalgslag har hos Innovasjon Norge ble forlenget og utvidet i 2009 ved at staten bidrar med inntil 525 mill. kroner i garantier. Det ble senere vedtatt at 97,5 mill. kroner av denne rammen kan benyttes til garanti for driftskreditt generelt. Garantiavtalene med Norges råfisklag og Norges Sildesalgslag, samt garantier for driftskreditt for fiskerinæringa for øvrig inngått innen utgangen av 2009, vil også gjelde ut 2010.

Komiteen viser til Innovasjon Norges rolle som et viktig virkemiddel for å styrke sjømatnæringens konkurranseevne gjennom en helhetlig satsing på verdikjeden fra råstoff til marked.

Komiteen viser til at Innovasjon Norge har tre satsingsområder:

• Innovasjon og kompetanseutvikling

• Bedrifters utvikling og kommersialiseringsfase

• Internasjonalisering.

Komiteen viser til at Fiskeri- og kystdepartementet i januar 2009 fastsatte nye fiskeripolitiske retningslinjer for virkemiddelbruk i Innovasjon Norge. Retningslinjene fastsetter fire delmål for marin næringsutvikling:

• 1. Innovasjon Norge skal arbeide for å realisere det langsiktige verdiskapingspotensialet i de marine næringene ved å bidra til å utvikle

• • markedsorienterte og bærekraftige verdikjeder

  • nyskapende og internasjonale ledende produkter

  • nyskapende og internasjonale ledende produksjonsprosesser.

• 2. Innovasjon Norge skal bidra til å øke kommersialiseringen av FoU-resultater i marine virksomheter.

• 3. Innovasjon Norge skal bidra til et bedre samarbeid i og mellom marine verdikjeder, og med andre næringer. Dette gjelder særlig tiltak som bidrar til å øke tilførselen av fisk av høy kvalitet.

• 4. Innovasjon Norge skal arbeide for en høyere andel kvinner i marin sektor.

Komiteen merker seg at Regjeringens mål er at Norge skal bli en av de innovative dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn. Marin sektor er i den sammenheng et prioritert innsatsområde.

Komiteen viser til at det statlige investeringsselskapet Investinor AS, som har en forvaltningskapital på 2,2 mrd. kroner hvorav 0,5 mrd. kroner er avsatt til marin sektor, nå er i drift. Selskapet skal bidra til økt verdiskaping gjennom å tilby risikovillig kapital til internasjonalt orienterte, konkurransedyktige bedrifter, primært nyetableringer. Prioriterte satsningsområder i Investinor AS er miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor. Pr. august 2009 er det foretatt investeringer i ett marint selskap.

Marint verdiskapingsprogram

Komiteen viser videre til det marine verdiskapingsprogrammet. Formålet med programmet er å forsterke sjømatnæringens evne til bedre å utnytte de markedsmessige konkurransefortrinn som ligger i marint kvalitetsstoff og det høye kompetansenivå i Norge. Målet er å øke verdien av hver produsert kilo fisk. Komiteen merker seg at programmet bygger på at det er utfordringer i sjømatnæringen når det gjelder markedsinformasjon og kompetanse som gjør at næringen ikke i tilstrekkelig grad evner å ta ut potensialet for verdiskaping. Programmet skal bidra til å styrke bedrifters evne til langsiktig og strategisk markedsarbeid gjennom samarbeid og kompetanseheving. Innovasjon Norge er ansvarlig for gjennomføringen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker seg at Fiskeri- og kystdepartementet setter av 10 mill. kroner av midlene på posten supplerende tiltak til Marint verdiskapingsprogram, som i 2010 blant annet anvendes til å frambringe mer kunnskap om levendefangst og lagring av fisk, bedre kommunenes posisjon og tjenestetilbud innen næringsutvikling, og styrke interessen for sjømat blant barn og unge gjennom prosjektet Fiskesprell. Flertallet merker seg at satsingen på levendefangst og lagring av fisk gjøres gjennom å bevilge 3 mill. kroner til oppbygging av et senter ved Nofima i Tromsø, da Nofima har kunnskap og kompetanse på områder som levendelagring og oppforing. Det er også foreslått å videreføre kommuneprosjektet med 1 mill. kroner.

Flertallet viser til at det totalt er gitt støtte til over 300 bedrifter, hvorav 90 forprosjekt og 25 hovedprosjekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig at den marine næringen får rammebetingelser tilpasset en internasjonal konkurransesituasjon. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at midlene må benyttes til innovasjonstiltak og ikke distriktspolitikk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en strategi for bedre samordning av marin forskning med fiskerinæringen slik at næringens behov i større grad vektlegges enn hva tilfellet er i dag. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2010."

Komiteens medlemmer fra Høyre vil fremheve behovet for at næringen gis rammebetingelser som er tilpasset en global konkurransesituasjon.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å skape et mer fleksibelt regelverk for at næringens rammevilkår skal bidra til markedsorientering, og mener at en slik endring er en forutsetning for at næringa skal kunne tåle endringer i markedet.

3.4.8 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.