2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2010 kan:

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2010 kan overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

IV

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2010 kan utgiftsføre utbetalinger knyttet til utførte pålagte miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA innenfor gitt garantiramme på 90 mill. kroner uten bevilgning under kap. 960 Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak.

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2010 kan:

• 1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

• 2. gi tilsagn om tilskudd på 115,96 mill. euro utover gitt bevilgning for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 159,26 mill. euro.

• 3. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2010. Fullmakten har som forutsetning at:

• • a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2010 kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD (Arrangement on Officially Supported Export Credits) tillater.

  • b) Eksportfinans ASA sin innlånspraksis for ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.

VI

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2010 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2010 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 340 mill. kroner.

VIII

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2010 kan:

• 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

• 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

IX

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2010 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om:

• 1. nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på inntil 500 mill. kroner.

• 2. nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på inntil 2 500 mill. kroner.

X

Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2010 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:

• 1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.

• 2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.

XI

Fullmakt til å avhende og bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2010 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

2.2 Rammevedtak rammeområde 9

Ved Stortingets vedtak av 26. november 2009 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 5 283 840 000. Dette er kr 33 000 000 mer enn framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2009–2010).

2.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

2.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at hovedmålet med Regjeringens økonomiske politikk er arbeid til alle, noe som er avgjørende både for å nå målet om sosial rettferdighet, og for å nå målet om høy verdiskaping. Flertallet viser videre til at Regjeringen satte seg som mål at vi skulle komme oss gjennom finanskrisen med den laveste ledigheten i Europa. Dette målet har vi nådd, og Norge har i dag den laveste ledigheten i Europa. Regjeringens næringspolitikk har gitt gode resultater og Norge er et godt land å drive næringsvirksomhet i. Vi har hatt sterkere vekst de senere årene enn f.eks. EU-gjennomsnittet, og norske bedrifter er konkurransedyktige på et globalt marked. Sysselsettingen har vokst med rundt 200 000, og tre av fire av de nye jobbene har kommet i privat sektor. Gjennom Regjeringens satsing på offentlig sektor gjennom de siste fire årene har vi fått en kraftig vekst i privat verdiskaping og i privat sysselsetting, noe som viser at Regjeringens politikk har vært vellykket for norsk næringsliv.

Flertallet viser til at budsjettet er godt tilpasset den økonomiske situasjonen vi nå har, og bidrar med gode virkemidler i møtet med økende arbeidsledighet også neste år.

Statsbudsjettet for 2010 er det største noensinne når det gjelder forskning, noe som er spesielt viktig i en tid som fremdeles er preget av finanskrise og usikkerhet for mange bedrifter. Da er det spesielt viktig å legge til rette for investeringer i forskning og innovasjon, noe som er avgjørende for å sikre den framtidige konkurranseevnen i norsk næringsliv.

Flertallet er tilfreds med at næringsrettet forenkling prioriteres høyt av Regjeringen i arbeidet med å bedre næringslivets konkurranseevne. Utvikling av gode og brukervennlige offentlige elektroniske tjenester til næringslivet vil være et viktig bidrag til kostnadsreduksjoner hos bedriftene. Flertallet viser til at Altinn-løsningen er Regjeringens mest sentrale virkemiddel på dette området, og flertallet støtter at det bevilges 213,5 mill. kroner til forvaltning av Altinn-løsningen i 2010.

Flertallet har merket seg at NHDs budsjett øker med 13 pst. neste år sammenlignet med fjoråret. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen foreslår å styrke Innovasjon Norge sine ulike ordninger med 26 pst. og at den samlede bevilgningen nå er på 1,5 mrd. kroner. Flertallet merker seg spesielt at rammene for nye innovasjons- og lavrisikolån styrkes, noe som er spesielt viktig i en tid med stor etterspørsel etter gode finansieringsordninger.

Flertallet viser til Regjeringens nordområdestrategi "Nye byggesteiner i nord", og at Regjeringen legger til grunn at nordområdesatsingen også skal legge vekt på næringsutvikling på land.

Flertallet er tilfreds med at det gjennom statsbudsjettet innføres en ny garantiordning for langsiktige avtaler for kraftkrevende industri, med en ramme på 20 mrd. kroner.

Flertallet har merket seg at norsk næringsliv har høy kompetanse innenfor miljøteknologi, og understreker betydningen av at det satses på utvikling og bruk av ny miljøteknologi, noe som gjør bedriftene våre mer konkurransedyktige samtidig som det på sikt vil kunne bidra til å løse miljøutfordringene. Flertallet er tilfreds med at det over neste års budsjett bevilges totalt 140 mill. kroner til en ny ordning i Innovasjon Norge til miljøteknologi. Flertallet vil peke på at utvikling av ny teknologi er særdeles viktig for å løse globale miljø- og klimautfordringer. Norge har spesielle forutsetninger innen viktige områder når det gjelder utvikling av fornybare energiformer. Framtidens løsninger må skapes og utvikles gjennom industri som satser og fornyer seg. Norge er et høykostland sammenlignet med mange av landene som norsk eksportrettet industri konkurrerer med. Norsk konkurranseevne må derfor ivaretas gjennom en teknologiutvikling som reduserer kostnader og samtidig legger til rette for innpass i nye markeder.

Flertallet er opptatt av at Regjeringen bidrar til et fortsatt godt samspill mellom industri og myndigheter for å oppnå mest mulig effektive produksjonsmåter. Flertallet viser til at karbonlekkasje kan bli en stor utfordring for Norge og EU. Det er uheldig hvis slike tiltak fører til at klimagassutslipp bare flyttes fra ett land til et annet, og ikke reduserer de globale utslippene. Flertallet er opptatt av at Regjeringen, gjennom sitt arbeid, bidrar til å motvirke karbonlekkasje og til at utslipp fra kraftintensiv industri reguleres innenfor EUs kvotesystem.

Maritim sektor

Flertallet viser til at Regjeringen siden høsten 2008 har iverksatt en rekke viktige og målrettede tiltak for å dempe virkningene av den internasjonale finanskrisen på norsk økonomi. Flertallet har merket seg at tiltakene har hatt større omfang enn i mange andre land, og at de har gitt en positiv sysselsettingseffekt. Dette har vært avgjørende for at konsekvensene av finanskrisa er blitt mindre dramatiske i Norge enn i andre land. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen har vist handlekraft og at tiltakene virker, og at det nå er flere lyspunkter i norsk økonomi. Flertallet er imidlertid bekymret over den situasjonen vi ser innen maritim sektor, med en svært lav ordreinngang. Dersom prognosene næringen selv opererer med slår til, vil norske skipsverft, offshoreverksteder og utstyrsleverandører gå inn i en svært krevende markedssituasjon i siste halvdel av 2010. Flertallet ber om at Regjeringen som tidligere vurderer situasjonen nøye, og iverksetter tiltak dersom det blir nødvendig.

Flertallet viser til den viktige rollen GIEK og Eksportfinans spiller for å sikre kontrakter til norske eksportbedrifter, gjennom statlige lån og garantier. Tilstrekkelige rammer for GIEKs ordninger og for eksportkreditter under Eksportfinans sikrer forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår for norsk eksportrettet næringsliv, og er viktig for verdiskaping og sysselsetting i Norge.

Flertallet ser det som viktig at den gode dialogen mellom Regjeringen, Eksportfinans og GIEK fortsetter, for å bidra til at fleksibiliteten og handlingsrommet knyttet til ordningene utnyttes i størst mulig grad.

Reiseliv

Flertallet er videre tilfreds med at Regjeringen fortsetter satsingen på reiseliv, og er kjent med at den styrkede satsingen følger opp reiselivsstrategien som ble lansert i 2007, og som var utarbeidet i nær dialog med næringen. Markedsføring av Norge som reisemål vil være avgjørende for å øke kunnskapen om Norge som turistmål, og flertallet er derfor fornøyd med at satsingen på markedsføring styrkes ytterligere i 2010.

Eierskap

Flertallet ser det som viktig at staten er en stor eier i norsk næringsliv og at staten gjennom sitt eierskap skal være en aktiv, langsiktig, profesjonell og forutsigbar eier, som også legger vekt på samfunnsansvar, etikk, miljø og ledernes betingelser.

Flertallet har merket seg at Regjeringen vil ha et statlig eierskap for å sikre at viktige bedrifter og kompetanse beholdes og videreutvikles i Norge, blant annet gjennom videreforedling av norske naturressurser. Flertallet mener at det statlige eierskapet skal utøves aktivt og har merket seg at eierrollen globalt er i ferd med å endres ved at eierskapet, mer enn tidligere, er direkte overfor selskapene.

Konkurransepolitikk

Flertallet er opptatt av at det må føres en politikk som fremmer konkurranse, og viser til at konkurranse er et viktig virkemiddel for å nå målet om god og rimelig vare- og tjenesteproduksjon, samtidig som det stimulerer til innovasjon og forbrukerrettet produktutvikling. Det gjør norsk næringsliv mer konkurransedyktig. Det skal også være konkurranse om tradisjonelle leveranser til offentlig sektor, og innkjøpsregelverket er et viktig virkemiddel i den forbindelse.

Flertallet mener at konkurranse skal være et virkemiddel der dette virker effektivt, men er ikke et mål i seg selv. Flertallet ønsker å bygge på fellesskapsløsninger og offentlig styring framfor kommersialisering og privatisering innen viktige områder som helse, omsorg og utdanning.

Flertallet viser videre til at offentlig sektor kjøper inn for til sammen 275 mill. kroner i året, og det er viktig at disse pengene brukes på en så effektiv og god måte som mulig. Da er det viktig at det offentlige opptrer som en profesjonell og ryddig innkjøper, som følger relevante lover og regler. Offentlig sektor skal sørge for at alle potensielle leverandører har like muligheter til å få kontrakter med det offentlige. Etterlevelse av regelverket skal også sikre at innkjøpene ivaretar viktige samfunnshensyn, som krav til universell utforming, at det tas hensyn til miljømessige konsekvenser av anskaffelsen, og klausuler mot sosial dumping. Regelverket skal bidra til å forebygge korrupsjon.

2.3.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge har en åpen økonomi med stor utenrikshandel som har skapt det velstandsnivået vi har i dag. Skal det sikres videre vekst for norsk næringsvirksomhet mener disse medlemmer det må skapes rammebetingelser som er minst like gode som våre konkurrentland. Disse medlemmer mener særnorske reguleringer og avgifter må avvikles for å trygge rammevilkår og investeringer i virksomhet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets næringspolitikk bygger på at alle bransjer skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse, der en betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket og offentlig byråkrati vil ha en dynamisk effekt på økonomien. Disse medlemmer legger i dette næringsbudsjettet opp til en aktiv og målrettet næringspolitikk for å møte utfordringene i en global økonomi der både etablerte bedrifter og næringsvirksomhet i oppstartsfasen opplever kapitaltørke. Norge har en kapitalrik stat og det er viktig at det nå stilles kapital til disposisjon i form av flere fondskonstruksjoner som på en profesjonell måte kan stimulere til fortsatt risikokapitaltilgang. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets aktive næringspolitikk innebærer en sterkere satsing på ulike innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet, turistmarkedsføring samt forsknings- og utviklingskontrakter.

Disse medlemmer mener at privat næringsliv har for dårlige kår i Norge. Rammebetingelsene er preget av skjemavelde, byråkrati og et skattenivå som er økende. Disse medlemmer vil sikre rammebetingelser for små og mellomstore bedrifter som legger grunnlag for videre vekst og forutsigbarhet gjennom lavere skatter og et enklere regelverk.

Disse medlemmer mener det er en forutsetning for at bedrifter skal kunne utvikle seg og skape arbeidsplasser i større omfang over hele landet at det gjøres betydelige veiinvesteringer. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av å legge til rette for en virksom konkurranse i markedet gjennom en klar konkurranselovgivning og at Konkurransetilsynet må ha mulighet til effektiv håndheving av regelverket.

Disse medlemmer ser med bekymring på den manglende risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv på grunn av det høye skattenivået. Disse medlemmer mener at de gode erfaringene med Argentum fondsinvesteringer AS og fond-i-fond-investeringer må videreutvikles gjennom flere nye fond. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om opprettelse av nye fond, etter modell av Argentum, for å styrke risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv.

Disse medlemmer mener Fremskrittspartiets budsjett for 2010 synliggjør en politikk hvor enkelmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats.

2.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er verdiskapingen ute i alle landets små og større bedrifter som legger grunnlaget for vår velferd. Det er derfor avgjørende med en næringspolitikk som trygger arbeidsplasser gjennom å styrke bedrifter og privat eierskap. Disse medlemmer vil understreke at næringspolitikken må gjøre det enklere å skape og drive bedrifter og at den må stimulere til investeringer og tilby gode og mest mulig like konkurransevilkår.

Disse medlemmer viser til at Norge ikke uventet synes å komme bedre ut av krisen enn de fleste andre land. Ledigheten stiger nå mindre enn anslaget fra våren 2009 og det er forventet ny vekst i deler av økonomien i 2010. Problemet i norsk økonomi er imidlertid en to-deling av økonomien, hvor deler av norsk næringsliv greier seg brukbart og på nytt kan vokse, mens særlig den konkurranseutsatte industrien rammes av den sterke nedgangen i markedene internasjonalt i kombinasjon med en kostnadsvekst hos bedriftene som svekker konkurransekraften betydelig. Derfor vil mange jobber i eksportnæringene og i verfts- og leverandørindustrien kunne komme i fare de nærmeste to årene.

Disse medlemmer viser til at det norske lønnsnivået for industriarbeidere ligger nesten 50 pst. over våre handelspartnere og at en eventuell kronestyrking i året som kommer vil forsterke utfordringene for produksjonsbedrifter. Disse medlemmer vil understreke at norsk konkurranseevne er svekket hvert år under den rød-grønne regjeringen, samtidig har regjeringen økt skattene på jobbskaperne og dermed på bedriftene gjennom økt skattetrykk på privat eierskap. Det ekspansive budsjettet for 2010 vil ytterligere kunne forsterke en slik utvikling.

Disse medlemmer vil understreke at næringspolitikken er avgjørende for den fremtidige verdiskaping og dermed for den fremtidige velferd, og at det på sikt ikke er bærekraftig å bevilge nasjonen mer velferd uten at den finansieres gjennom økt verdiskaping eller ved å få mer velferd ut av eksisterende ressurser. Slik den økonomiske politikken og næringspolitikken nå gjennomføres, er det ikke bærekraftig på lengre sikt og kan medføre økte skatter eller kutt i offentlig finansiert velferd i fremtiden. Disse medlemmer fremmer derfor i denne innstilling en rekke forslag til bedre rammevilkår og til system- og strukturendringer som vil gjøre norske bedrifter og arbeidsplasser sterkere på veien ut av den lavkonjunktur store deler av særlig norsk eksportindustri vil befinne seg i også i 2010.

Disse medlemmer har økt lønnsomhet for bedriftene som sitt hovedfokus. Det vil føre til ny investeringslyst og investeringsevne og sikre arbeidsplassene, gi økt virksomhet, økte skatteinntekter og økt grunnlag for det fremtidige velferdssamfunn. Disse medlemmer viser til Høyres samlede opplegg for den økonomiske politikken og for næringspolitikken i Innst. 2 S (2009–2010) hvor det satses på ny vekst i bedriftene, tryggere jobber og investeringer for fremtiden gjennom samferdsel, utdanning, forskning og miljø.

Forskning – utvikling – markedsføring

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at en sterkere satsing på forskning i forrige periode ville vært god motkonjunkturpolitikk som bedriftene nå kunne høstet fruktene av. I stedet unnlot Regjeringen å bruke sitt formidable økonomiske handlingsrom til slik satsing og gjennomførte i stedet sin "hvileskjærs-politikk" på dette område. Disse medlemmer viser til at målet om 1 pst. av BNP heller ikke nås i dette budsjett, og det vises liten vilje til å stimulere næringslivet til å nå sitt mål om 2 pst. av BNP, noe som i øyeblikket synes helt utenfor rekkevidde. Disse medlemmer viser til at den manglende satsing på forskning viser seg klart ved at bedriftsrettet forskning gjennom Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) nå stoppes av Regjeringen, noe som førte til at Norges Forskningsråd dagen etter budsjettfremlegget måtte avlyse utlysningen på 50 mill. kroner til prosjekter som var gryteferdige fra forskningen og fra industrien selv. Disse medlemmer viser til at det nettopp er i tider som nå at slike bevilgninger er avgjørende og vil foreslå 50 mill. kroner i sitt alternativ til BIA. Disse medlemmer viser også til de gode resultater Skattefunn-ordningen har gitt og hvor evalueringen viser udiskutabelt positive resultater. Det er derfor uforståelig at Regjeringen over tid har svekket ordningen. Disse medlemmer går derfor inn for å styrke ordningen igjen i denne innstilling ved å foreslå å heve beløpsgrensen for egenutførte prosjekter til 8 mill. kroner for bedriftsintern støtte og til 10 mill. kroner for bedriftsekstern støtte, samt fjerne regelen om maksimal timesats på 500 kroner og fjerne taket på antall fradragsberettigede timer for egne ansatte. Disse medlemmer foreslår også at ulønnet egeninnsats skal gi rett til Skattefunn-støtte.

Disse medlemmer foreslår også 10 mill. kroner til ekstrasatsing på markedsføring for møbelindustrien, samtidig med at det foreslås økte bevilgninger til forskning over budsjettene til Kunnskapsdepartementet og Olje-og energidepartementet.

Maritimt næringsliv

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den maritime klyngen i Norge er sterk og at antall sysselsatte er rundt 100 000 personer. Finanskrisens ettervirkninger har betydelig negativ effekt på klyngen ved at verdenshandelen fortsatt er sterkt redusert og dette gir negativ effekt på nykontraheringer, evnen og viljen til å investere i nytt med derpå følgende sysselsettingsproblemer for både verfts- og leverandørindustri. For leverandørindustrien blir problemene forsterket av Regjeringens manglende vilje til å åpne nye områder for oljeleting og utvinning.

Disse medlemmer mener også det er for tidlig å redusere de økninger av lånerammer gjennom Innovasjon Norge som ble etablert i tiltakspakken i februar 2009 slik det nå foreslås fra Regjeringen. Disse medlemmer mener at rammen for lavrisikolån bør økes med 1 mrd. kroner og landsdekkende innovasjonslån med 300 mill. kroner utover Regjeringens forslag og fremmer forslag om det i denne innstilling med tilhørende budsjetterte tapsavsetninger.

Disse medlemmer peker spesielt på problemene med finansiering av skipsbyggingsprosjekter og hvor banker nå krever betydelig høyere andel egenkapital enn tidligere. Overgangsordningen fra gammel til ny rederibeskatning inndro 14 mrd. kroner i egenkapital fra rederiene, noe som nå er merkbart for næringen med 1.4 mrd. kroner i årlig innbetaling. Disse medlemmer viser til at grunnlovsmessigheten av Regjeringens og stortingsflertallets inndragning av denne kapitalen nå blir prøvet for Høyesterett og at det ikke er grunn til omkamp på selve stortingsvedtaket, selv om disse medlemmer mener flertallets vedtak bygde på sviktende forutsetninger og ikke var grunnlovsmessig. Disse medlemmer mener imidlertid det ville være et bidrag til at behovet for finansiering innenfor skipsbygging kunne avhjelpes, ved forskyvning av de årlige innbetalinger frem i tid, og viser til sitt forslag under kapittel 2.4.1. i denne innstilling.

Disse medlemmer mener det er viktig med ordninger som stimulerer til å ansette norske sjøfolk, noe som bidrar til å opprettholde nivået på landets maritime kompetanse, og mener derfor at nettolønnsordningen skal bestå. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at ordningen har en konkurransevridende effekt i forhold til andre næringer, ikke minst er kritikken fra norsk fiskerinæring massiv, og det er derfor gode grunner til begrensninger i ordningen slik Regjeringen også foreslår i sitt budsjett.

Eierskap

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at med det omfattende statlige eierskap i Norge er det avgjørende at staten opptrer som en profesjonell og ryddig eier i alle sammenhenger. Disse medlemmer viser til at det i de senere år har vært en rekke uheldige enkeltepisoder under skiftende næringsministre som svekker inntrykket av et profesjonelt og forutsigbart eierskap. Ikke minst gjelder dette forholdet til øvrige aksjonærer og minoritetsaksjonærer i selskap der staten er majoritetseier. Disse medlemmer mener generelt at Regjeringen burde være mer opptatt av det private eierskapets vilkår i Norge enn å undergrave prinsippene for statlig eierstyring i enkeltsaker, og konstaterer at det private eierskapets vilkår har blitt betydelig forverret i den rød-grønne regjeringsperioden, ikke minst gjennom skatteøkninger på norske eiere av bedrifter i Norge.

Disse medlemmer mener det er positivt at ansatte kan få mulighet til å være medeier i egen bedrift og har med glede registrert at Regjeringens reviderte Soria Moria-erklæring også inneholder målsettinger om det. Disse medlemmer viser til at grensene for skattefradrag for slike investeringer er svært lav i Norge sammenlignet med andre land og viser til sitt forslag i Innst. 4 L (2009–2010) om dette.

Disse medlemmer mener også det er positivt at folk ser verdien av å styrke næringslivet gjennom å spare i aksjer og ønsker derfor at personlige investorer skal kunne få investere i aksjer etter en fritaksmetode på samme måte som nå skjer for aksjeselskaper, slik at utbytte og gevinster forblir skattefrie så lenge de ikke tas ut fra investeringssituasjonen og befinner seg på en separat bankkonto.

Konkurransepolitikk

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at konkurranseregelverket er endret flere ganger etter at konkurranseloven ble vedtatt i 2004 og at loven i seg selv inneholdt flere nyskapninger som gir behov for evaluering. Et sterkt og selvstendig sonkurransetilsyn er nødvendig for å kontrollere konkurransebetingelsene i norsk næringsliv og økonomi. Disse medlemmer mener derfor at det bør etableres en tilsynsordning for offentlige anskaffelser og et utvalg for mer effektiv håndhevelse av regelverket for offentlige anskaffelser. Disse medlemmer vil derfor styrke både Konkurransetilsynet og KOFA og henviser til Innst. 2 S (2009–2010) hvor Høyre styrker bevilgningene med 8 mill. kroner. Disse medlemmer henviser for øvrig til sine merknader og forslag under denne innstillings pkt. 2.4.21.

2.3.4 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at verdiskaping er grunnlaget for velferden. Kristelig Folkeparti mener at næringslivet må bygges nedenfra, og at politikernes viktigste rolle er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for verdiskaping. På denne måten kan næringslivet gi trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti derfor ønsker et skattesystem som ikke ødelegger for entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet. Vi trenger et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet og sentrale rettigheter for arbeidstakerne. Det er nødvendig med virksom konkurranse i næringslivet for å få en god utnyttelse av ressursene i samfunnet og for å unngå at monopolmakt blir samlet på få hender. Ikke minst er vi avhengige av å ha en kunnskapsbasert skole, og best mulig høyere utdanning og forskning, for å ta vare på vår viktigste ressurs, menneskene.

Dette medlem mener at Regjeringens forslag til statsbudsjett ikke tar nok høyde for at deler av næringslivet fortsatt sliter i kjølvannet av finanskrisen. Kristelig Folkeparti øker derfor avskrivningssatser for maskiner fra 20 til 25 pst. og halverer arbeidsgiveravgiften for lærlinger.

Dette medlem er også av den oppfatning at Regjeringens forslag ikke gir den nødvendige styrkingen av den langsiktige vekstevnen i norsk økonomi som man trenger for å finansiere fremtidig velferd. Kristelig Folkeparti foreslår å fjerne arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedriftene, fordi man vet at gode eierskifter trygger arbeidsplasser og verdiskaping. Kristelig Folkeparti styrker Skattefunn-ordningen for å stimulere bedriftenes forskning og øker bevilgningene til riksveier og jernbane med til sammen 300 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Kristelig Folkeparti styrker oppfølgingsarbeidet av sykefraværet, øker frikortgrensen og skattefradraget for personer i alderen 62 til 67 år som er i full jobb, og gir selvstendig næringsdrivende rett til sykepenger, omsorgspenger og pleie- og opplæringspenger ved graviditet og fødsel. Kristelig Folkeparti har også en tiltakspakke mot svart økonomi på 50 mill. kroner. Når det gjelder nettolønnsordningen for sjøfolk innebærer Kristelig Folkepartis opplegg en overgang til kompetansemodellen, og å sette tak for utbetaling lik innslagspunktet for toppskatt. Dette vil sikre sysselsetting av maritimt utdannet mannskap i NIS- og NOR-registrene. Kristelig Folkeparti foreslo i Innst. 2 S (2009–2010) også en reduksjon i Innovasjon Norges nettverks- og profileringsprogram, blant annet for å finne rom for nevnte skatte- og avgiftstiltak.

Dette medlem foreslo derfor i Innst. 2 S (2009–2010) at nettorammen for rammeområde 9 ble satt til kr 4 709 840 000, som er en reduksjon på 541 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Innenfor den rammesummen som flertallet går inn for, vil dette medlem subsidiært foreslå en alternativ disponering. Her gjentas ikke reduksjonen innenfor Innovasjon Norges nettverks- og profileringsprogram. I denne disponeringen inngår økte bevilgninger utover Regjeringens forslag til Ungt Entreprenørskap (15 mill. kroner), Konkurransetilsynet (12 mill. kroner), Klagenemnda for offentlige anskaffelser (3 mill. kroner), miljøteknologiprosjekter under Innovasjon Norge (380 mill. kroner) (herunder forslag om et program for forskning og utvikling av løsninger innen fornybar energi rettet mot verftsindustrien (200 mill. kroner), økt bevilgning til utvikling av en moderne og bærekraftig nærskipsfartsflåte (100 mill. kroner), økt bevilgning til satsing på utvikling av ny miljøteknologi (50 mill. kroner) og egne midler til satsing på forskning og utvikling av andregenerasjons biodrivstoff (30 mill. kroner)), økt bevilgning til etablererstipend for å stimulere gründervirksomhet (55 mill. kroner), Innovasjon Møbel (18 mill. kroner), og forsknings- og utviklingskontrakter under Innovasjon Norge (66 mill. kroner). Det vises til forslag fremsatt under det enkelte kapittel og post i denne innstilling.

2.3.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2009–2010) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

2.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 9

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ingen merknader og slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2009–2010). Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2009–2010) hvor ikke annet fremgår av merknadene under de enkelte kapitler.

2.4.1 Kap. 900 og kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås bevilget kr 249 327 000 på kap. 900 og kr 101 000 på kap. 3900.

Komiteen viser til de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 2.3.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at miljøavtalen om NOx har gitt gode resultater i form av teknologispredning og utvikling av ny miljøteknologi, og har i stor grad bidratt til at Norge er på god vei til å følge opp forpliktelsene sine i Gøteborg-protokollen. Det er bl.a. gitt tilsagn til støtte til 25 skip for overgang fra konvensjonell drift til gassdrift frem til 2011. Flertallet viser til at avtalen er viktig da den ikke bare gir et solid bidrag til å oppfylle Norges miljøforpliktelser, men også bidrar til et økende marked for miljøteknologiske produkter i Norge. Flertallet er kjent med at fondet allerede nå har fått søknader for prosjekter med oppstart i 2012, og er opptatt av at et tidlig signal om videreføring av NOx-fondet vil styrke slike prosjekter og gjøre dem mulig tidligere enn ellers. Dette er også noe som ble understreket fra flere av høringsinstansene under den åpne budsjetthøringen i næringskomiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at NOX-avtalen sier at videreføring skal avklares innen 1. mai 2010. Disse medlemmer mener at gitt den eksisterende situasjon i verftsnæring og leverandørindustri så er det avgjørende at avtalen videreføres og at Regjeringen snarest er klar på dette. Disse medlemmer viser til at en videreføring vil kunne utløse investeringer via fondet på opptil 500 årsverk hvert år og mener at dette ville være et verdifullt bidrag til sysselsettingssituasjonen i næringer som nå er rammet av ettervirkningene av finanskrisen.

Ad. NUF-er

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merket seg at under den åpne budsjetthøringen i komiteen ble det gitt uttrykk for at man nå ser en utstrakt bruk av NUF (norskeid avdeling av utenlandsk foretak) når selskaper skal etableres. Flertallet er bekymret over denne utviklingen, og er tilfreds med det arbeidet som Regjeringen nå har igangsatt, for å vurdere om det norske regelverket (herunder aksjelov og regnskapslov) er godt nok tilpasset behovene for de minste bedriftene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at økningen av "NUF"-registreringer ved selskapsetableringer åpenbart skyldes at norsk regelverk ikke er godt nok tilpasset behovene ved nyetableringer og for mindre bedrifter. Disse medlemmer viser til som et eksempel at den svenske regjeringen i oktober i år foreslo å halvere kravet til aksjekapital med slik begrunnelse:

"Ett lägre kapitalkrav kan bidra til att fler personer vill og vågar starta företag. Detta skulle underlätta för nya företag, särskilt innom tjänstesektorn, att etablerea sig. Sänkningen är en viktig del av regeringens strategi för ekonomisk tillväxt och okad sysselsättning".

Rammevilkår for mindre bedrifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen har varslet at den vil utvikle en næringspolitisk strategi for små og mellomstore bedrifter, som skal ha et bredt perspektiv på hvordan vi kan legge bedre til rette for vekst og utvikling i disse bedriftene. Flertallet viser til at Regjeringen har opprettet et strategisk råd for små og mellomstore bedrifter som bl.a. skal følge arbeidet med strategien. Gjennom dialog mellom myndighetene og næringsliv gir det strategiske rådet en mulighet for samarbeid for å bedre små og mellomstore bedrifters vilkår i Norge, noe flertallet ser på som svært positivt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at forenklingsarbeidet har gått for langsomt under skiftende rød-grønne næringsministre i Norge og viser til at statsråd Brustad for et halvt år siden, før valgkampen, annonserte at det skulle settes ned et utvalg som skulle se nærmere på rammevilkårene for de mindre bedriftene. I budsjettforslaget er dette redusert til at man "vurderer" å sette ned et slikt utvalg, og disse medlemmer mener dette er uakseptabel behandling av små og mellomstore norske bedrifter.

Forskning

Komiteens flertall fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Forskningsmeldingen, Klima for forskning, St.meld. nr. 30 (2008–2009), og har merket seg at samlet offentlig bevilgning til forskning er på hele 22,5 mrd. kroner. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen har styrket forskningsinnsatsen betydelig de siste årene. Flertallet mener det er viktig at man innenfor samlet forskningsinnsats fortløpende vurderer å styrke den næringsrelaterte forskningen. En slik tilpasning av forskningsinnsatsen vil kunne forventes å medføre at næringslivet i større grad ville slutte opp om bidrag til forskningen. Næringsrelatert forskning vil kunne være et viktig bidrag for at norsk næringsliv i enda større grad enn nå kan tilpasse seg framtidige miljø- og klimakrav, i tillegg vil dette kunne bety styrkede produksjonslinjer for økt effektivitet og lønnsomhet.

Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) (kap. 920 post 50)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at tilskuddet til BIA er foreslått økt med 25 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2009. Flertallet viser til at BIA-programmet er et stort program som mottar mange og gode søknader og er det eneste programmet som er rettet mot bredden av norsk næringsliv, og viser til at BIA også er viktig for finansieringen av og kapasitetsbyggingen i de teknisk-industrielle instituttene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringens manglende satsing på forskning kommer klart til syne ved at økningen fra krisepakken i februar til Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) ikke forlenges i budsjettet for 2010. Disse medlemmer viser til at dette førte til at Norges forskningsråd dagen etter budsjettfremlegget måtte avlyse utlysingen på 50 mill. kroner til prosjekter som var gryteferdige fra forskningen og fra industrien selv.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010) hvor Høyre styrker denne bevilgningen med 50 mill. kroner.

Gassmaks

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria 2 hvor det er et mål å øke bruken av gass i Norge til industrielle formål, uten at gass utkonkurrerer andre mer miljøvennlige energialternativ.

Flertallet vil i den forbindelse peke på at industriell bruk av gass i mange tilfeller vil være en betydelig økning av verdikjeden for gass fra norsk sokkel. Flertallet viser i den forbindelse til forskningsprogrammet Gassmaks sitt overordnede mål, som er å bidra til økt verdiskaping gjennom industriell foredling av naturgass. Prosjektene er rettet mot både prosessindustrien, FoU-miljøer og offentlige myndigheter. 2008 var programmets første fulle driftsår. Flertallet vil peke på at Gassmaks-programmet er viktig med tanke på å realisere målet om økt bruk av gass til industrielle formål i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at rederienes årlige innbetalinger av tidligere skattekreditter kan avhjelpe noe av finansieringsproblemene innen skipsbyggingen, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere en foreløpig suspensjon av de årlige innbetalinger av skattekreditter i henhold til overgangsreglene til ny rederibeskatning slik at innbetalingen kan forskyves i tid for å avhjelpe finansieringssituasjonen i skipsbyggingsindustrien, og komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2010 med forslag til praktiske løsninger."

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 170 927 000 på post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine generelle merknader under kap. 2.3 vedr. det viktige arbeidet Regjeringen gjør med forenkling for å redusere bedriftenes administrative kostnader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er rom for en effektivisering av departementets arbeidsprosesser og foreslår på denne bakgrunn en redusert bevilgning. Disse medlemmer mener at departementets prioriterte oppgave skal være å forenkle og redusere den statlige skjemabelastningen for næringslivet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 900 post 1 med 25 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det bør foregå en stadig effektiviseringsprosess av offentlig virksomhet, også i departementene. Disse medlemmer viser til Høyres forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 900, post 1 med 10 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 36 000 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at arbeidet med forenkling gjør behovet for særskilte utredninger mindre.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 900 post 21 med 8 000 000 kroner.

Post 73 Ungt Entreprenørskap

Det foreslås bevilget kr 11 000 000 på post 73.

Komiteen viser til at etablering av ny virksomhet er viktig for å sikre fornyelse og vekst i økonomien.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er derfor tilfreds med at støtten til organisasjonen Ungt Entreprenørskap videreføres med 11 mill. kroner. Bevilgningen skal bidra til å skape en kultur for entreprenørskap i skole og utdanning.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at Ungt Entreprenørskap er en selvstendig medlemsorganisasjon med en sentral administrasjon og lokalavdelinger med egne styrer og daglige ledere i samtlige av landets fylker.

Dette flertallet ser det som viktig at alle elever og studenter på samtlige utdanningstrinn får et tilbud om entreprenørskapsutdanning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil også understreke den betydning entreprenørskap i opplæringen har for å bidra til mer likestilling i samfunns- og næringsliv. Flertallet har for øvrig merket seg at Regjeringen har påbegynt en evaluering av tilskuddet til Ungt Entreprenørskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at resultatene fra virksomheten med Ungt Entreprenørskap viser at dette må stimuleres ytterligere for å fremme gründerånd og innovasjon hos ungdommen. Disse medlemmer vil understreke at Ungt entreprenørskap bidrar svært positivt med å gi innsikt i bedriftsetableringer, noe som er en forutsetning for den verdiskaping som i fremtiden skal opprettholde velferdssamfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Ungt Entreprenørskap gjør et viktig arbeid for å gi skoler og elever en større innsikt i muligheter og utfordringer med næringsvirksomhet og vil videreutvikle dette arbeidet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å øke bevilgningen på kap. 900 post 73 med 11 000 000 kroner.

Komiteens merknader fra Høyre viser til Høyres forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å øke bevilgningen under kap. 900 post 73 med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er opptatt av å styrke holdningsarbeid og kunnskapsoppbygging blant ungdom når det gjelder entreprenørskap. Dette medlem ønsker at alle elever og studenter på de ulike utdanningstrinnene får et tilbud om entreprenørskapsutdanning. Dette medlem foreslår, innenfor den rammesummen som flertallet har foreslått, å øke bevilgningen under kap. 900 post 73 med 15 mill. kroner.

2.4.2 Kap. 901 og kap. 3901 Styret for det industrielle rettsvern

Det foreslås bevilget kr 201 600 000 på kap. 901 post 1 og kr 187 700 000 på kap. 3901.

Komiteen viser til at Patentstyret har som hovedoppgave å behandle søknader om patent, varemerke og designbeskyttelse i Norge og skal også bidra til å heve kompetansen om industrielle rettigheter.

Komiteen har merket seg at Patentstyret skal sørge for at det behandles søknader om industrielle rettigheter med riktig kvalitet og behandlingstid samt at det skal arbeides for å tilpasse utgiftsnivået til forventet aktivitet.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merka seg at det er eit mål at Patenstyret sine utgifter og inntekter skal gå i balanse over tid. Fleirtalet ser det som viktig at Patentstyret skal kunne vidareføre den viktige rolla si også neste år, mellom anna med å sikra at norsk næringsliv tener på eiga nyskaping, gjennom si aktive rolle overfor næringslivet med å formidla kor viktig det er å sikre immaterielle verdiar. Fleirtalet støttar derfor forslaget om løyving til Patentstyret på neste års budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at selvfinansiering kan oppnås gjennom å balansere utgifter og inntekter på et lavere nivå med reduserte avgiftssatser for patenter, varemerker og design.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 901 post 1 med 25 000 000 kroner.

2.4.3 Kap. 902 og kap. 3902 Justervesenet

Det foreslås bevilget kr 87 800 000 på kap. 902 og kr 58 540 000 på kap. 3902.

Komiteen viser til at Justervesenet har som mål for virksomheten å sikre tillit til norske målinger og måleresultater som er av betydning for både forbrukerforhold og næringslivets konkurransevilkår. Komiteen viser til at Justervesenet forvalter og håndhever regelverket for måleteknikk.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støttar forslaget om løyving til Justervesenet, som skal dekkja lønsutgifter og løpande driftsutgifter, mindre investeringar og vedlikehald. Fleirtalet har merka seg at utgifter til lovpålagt tilsynsverksemd og laboratoriet si verksemd skal belastast kundane gjennom gebyr.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til målsettingen om at driften skal være selvfinansierende og foreslo på denne bakgrunn en redusert bevilgning som en start på en overgang til selvfinansiering.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 902 post 1 med 19 000 000 kroner.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 85 800 000 på post 1.

2.4.4 Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Det foreslås bevilget kr 514 000 000 på kap. 904 og kr 415 900 000 på kap. 3904.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merka seg at Brønnøysundregistra si rolle har endra seg vesentleg dei seinare åra, frå i all hovudsak å vera ein registeretat til å ta vare på store oppgåver på områda digital forvaltning og forenkling for næringslivet. Fleirtalet viser til at elektroniske løysingar har vist seg å vera det enkelttiltaket som har størst målbar effekt i arbeidet med å gjera norske bedrifter sin kvardag enklare og gjennom dette styrkja næringslivet sin konkurranseevne. Fleirtalet har merka seg at bruken av Altinn har ei svært positiv utvikling , og viser til Regjeringa sin handlingsplan for forenkling "tid til nyskaping og produksjon", lansert i august 2008, med ei lang rekkje forenklingstiltak, og der vidareutvikling av Altinn var eit særleg viktig tiltak. Dette vert også følgd opp med løyving i 2010-budsjettet.

Utvikling av gode og brukarvenlege offentlege elektroniske tenester til næringslivet vil etter fleirtalet sitt syn vera eit viktig bidrag til kostnadsreduksjonar hjå bedriftene. Altinn-løysinga er Regjeringa sitt mest sentrale verkemiddel på dette området, og det blir foreslått å setja av 213,5 mill. kroner til forvalting av Altinn-løysinga i 2010. Av desse midla er 173,5 mill. kroner knytta til vidareutvikling av Altinn-løysinga, Alt Inn II. Fleirtalet har merka seg at vidareutviklinga skal munne ut i forenklingar og innsparingar for næringslivet og privatpersonar gjennom effektiv samhandling med offentleg sektor og ein meir kostnadseffektiv offentlig sektor gjennom bruk av eForvaltning. Tilknytta Altinn II-prosjektet blir det foreslått 20 mill. kroner over statsbudsjettet til Brønnøysundregistra for å sikra likt meiningsinnhald i data i offentleg forvaltning (metadata). Fleirtalet støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at altfor mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av det såkalte skjemaveldet. Disse medlemmer mener det derfor er en viktig oppgave å forenkle hverdagen til bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter og å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.

Disse medlemmer viser også til at de administrative kostnadene for næringslivet ved å etterleve regelverk er stipulert til 57 mrd. kroner. Dette tilsvarer i overkant av 2,6 pst. av bruttonasjonalproduktet (BNP). Disse medlemmer vil derfor påstå at skjemaveldet har en negativ effekt på bedriftenes rammebetingelser, og dermed også på arbeidsplasser og verdiskaping.

Disse medlemmer ser at innrapportering er nødvendig, men at staten i langt større grad enn i dag bør jobbe aktivt med tiltak som kan redusere utgiftene, samt hindre at nye byrder blir lagt på næringslivet uten at dette er grundig konsekvensutredet i forkant.

Disse medlemmer viser også til at under valgkampen 2009 lovet daværende næringsminister Sylvia Brustad å sette ned et lovutvalg – en hurtigarbeidende komité som skulle foreslå forenklinger for næringslivet, særlig for småbedrifter, noe som også ble bekreftet av statsråden i avisen Østlendingen 4. september 2009. Disse medlemmer konstaterer at dette arbeidet går meget sent i departementet, og mener at det må forseres, særlig med tanke på den situasjon som næringslivet nå befinner seg i.

Disse medlemmer mener det må være et mål å redusere utgiftene med 10 pst., eller 5,7 mrd. kroner, i løpet av 4 år, og at forenklingsarbeidet som en sentral del av næringspolitikken bør behandles i Stortinget.

Disse medlemmer vil påpeke at elektroniske løsninger har vist seg å være det enkelttiltak som har størst målbar effekt i arbeidet med å gjøre norske bedrifters hverdag enklere og derigjennom styrke næringslivets konkurranseevne. Disse medlemmer mener at Brønnøysundregistrenes hovedfokus skal være å videreutvikle registrene som en tillitskapende myndighetsutøver og datakilde og gjøre norsk forvaltning enklere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument 8:15 S (2009–2010) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ulf Leirstein, Harald T. Nesvik og Christian Tybring-Gjedde om forenklinger i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet. Disse medlemmer viser til at det her fremmes 21 konkrete forenklingstiltak som vil gi et mer oversiktlig næringsregelverk og færre rapporteringsbyrder som vil gjøre at næringslivet kan fokusere på sine primæroppgaver.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser videre til at det i forslaget særlig pekes på at det snarest bør igangsettes et arbeid med å få en forenklet aksjelovgivning for små selskaper, at revisjonsplikten bør oppheves for små aksjeselskaper, at bokføringsregelverket må forenkles og at det bør opprettes et forenklingsråd. Disse medlemmer vil minne om at den svenske regjeringen besluttet allerede 15. mai 2008 å innføre et rådgivende organ, Regelrådet, som skal bedømme om nye og endrede regler utformes slik at de oppnår sitt formål på en enkel måte til en lav administrativ kostnad for foretakene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har fremmet forslag for Stortinget om reduksjon av bedriftenes administrative kostnader, Dokument nr. 8:7 (2008–2009).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis forslag om å styrke hensynet til verdiskaping og regelforenkling ved å samle ansvaret for næringslivsrelaterte lover i ett departement (Dokument nr. 8:67 (2008–2009)).

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 285 950 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er rom for en effektivisering av driften og viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om en redusert bevilgning.

Post 23 Offentlige informasjonstjenester, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 14 550 000 på post 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at tjenestene kan utføres av private firmaer eller organisasjoner som selger tjenester i et informasjonsmarked og mener derfor at ordningen kan avvikles.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 904 post 1 driftsutgifter med 15 000 000 kroner og kap. 904 post 23 med 14 550 00 kroner.

2.4.5 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at arbeidet med endringer i lov- og forskriftsverket må prioriteres slik at nivået på gebyrene kan innarbeides i tråd med selvfinansieringsprinsippet på et lavere nivå senest i statsbudsjettet for 2011.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2011."

2.4.6 Kap. 905 og kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse

Det foreslås bevilget kr 189 400 000 på kap. 905 og kr 67 350 000 på kap. 3905.

Komiteen viser til at det foreslås til Norges geologiske undersøkelse (NGU) en bevilgning på 122,1 mill. kroner til driftsutgifter for 2009. Av dette er 14 mill. kroner avsatt til MAREANO-programmet.

Komiteen viser til at NGU skal framskaffe og formidle kunnskap om Norges berggrunn, løsmasser, grunnvann og mineralressurser. Kjernevirksomheten er datainnsamling, bearbeiding og formidling av geologiske data fra fastlandet og fra grunnfjellet og de øverste lag på kontinentalsokkelen. NGU skal bidra til at arealforvaltningen tar hensyn til geofaglig kunnskap. Komiteen understreker samtidig den viktige rollen NGU har i arbeidet med å bidra til at kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av de maritime områdene styrkes.

Komiteen viser til at MAREANO-programmet, inkludert bevilgninger over andre budsjettkapittel, til sammen får 51,5 mill. kroner i 2010, og at dette programmet er viktig for å sikre en helhetlig ressursforvaltning.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 122 100 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener arbeidet med grunnundersøkelser er en viktig offentlig primæroppgave som må prioriteres og viser til at det blant annet er mange ulykker som skyldes ras ved veistrekninger.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å øke bevilgningen på kap. 905 post 1 med 5 000 000 kroner.

2.4.7 Kap. 906 og kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Det foreslås bevilget kr 23 200 000 på kap. 906 og kr 2 350 000 på kap. 3906.

Komiteen har merket seg at etaten fra 1. januar 2010 endrer navn fra Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard.

Komiteen har videre merket seg at Direktoratets virksomhetsidé er å arbeide for at Norges mineralske ressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet, og at Direktoratet skal være et kompetansesenter innenfor mineralområdet og utvikle kontaktnett mellom næringen og offentlige etater.

Komiteen har merket seg de fire hovedmål for etatens utadrettede virksomhet, og legger vekt på at det er av stor betydning å ha god måloppnåelse på disse.

Komiteen har merket seg at etter to år med sterk økning i antall mutingssøknader så er dette redusert i 2008, noe som bl.a. kan tilskrives lavere metallpriser på verdensmarkedet.

Komiteen er kjent med de utfordringene bergnæringa står overfor når det gjelder tilgang på kompetent arbeidskraft og ber om at Regjeringa fortsatt har et særlig fokus på denne utfordringen.

Komiteen viser til at Direktoratet for mineralforvaltning, etter pålegg fra SFT, har ansvar for å iverksette tiltak mot forurensning i gruveområder med stort forurensningspotensial. Komiteen har merket seg at disse arbeidene har hatt positiv effekt, men at det gjenstår betydelige utredninger, avklaringer og konklusjoner i forhold til avrenningssituasjonen bl.a. både i Folldal og Løkken Verk. Komiteen vil understreke betydningen av at disse avklaringsprosessene skjer i nært samråd med de lokalsamfunn dette gjelder.

2.4.8 Kap. 907 og kap. 3907 Sjøfartsdirektoratet

Det foreslås bevilget kr 302 600 000 på kap. 907 og kr 200 800 000 på kap. 3907.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Sjøfartsdirektoratets hovedoppgave er å være bidragsyter til at skip kan seile, samtidig som alle forhold knyttet til sikkerhet og miljø blir ivaretatt på en betryggende måte. Direktoratets overordnede mål er å være en synlig og tydelig aktør for sjøsikkerhet i et rent miljø, og at de har en visjon om å være den fremste pådriveren i verden innen sjøsikkerhet og miljø. Flertallet har merket seg at flyttingen av Sjøfartsdirektoratet til Haugesund har vært krevende i forhold til nyrekruttering og bemanning, men at styrkingen av direktoratets driftsbudsjett i Revidert nasjonalbudsjett for 2008, som er videreført i budsjettet for 2009, har hatt klart positive virkninger for rekrutteringen og kapasitets- og kompetanseutviklingen. Flertallet har merket seg at tilleggsbevilgningen i Revidert budsjett for 2008 medførte at direktoratet ble mer konkurransedyktige i arbeidsmarkedet, og at antall ledige stillinger derved gikk vesentlig ned. Til tross for stor saksmengde har direktoratet utstedt sertifikater til alle nybygg i tide.

Flertallet er tilfreds med at denne styrkingen av direktoratets budsjett også videreføres i neste års budsjett.

Flertallet viser til at direktoratet i 2010 vil ha spesielt fokus på helse, miljø og sikkerhet i fiskeriflåten, og at de videre vil arbeide aktivt i samarbeid med næringen for å redusere antall grunnstøtinger med skip. Flertallet har også merket seg at direktoratet neste år vil ha et sterkt fokus på forebyggende arbeid for å bedre sikkerheten til sjøs, i dialog med næringen, og at de i denne sammenheng også vil vurdere nye krav og økt kontroll.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Sjøfartsdirektoratets hovedkontor har vært lokalisert i Haugesund siden høsten 2006, i en region med svært lav arbeidsledighet og høy etterspørsel etter personell med maritim kompetanse. Dette har forsterket presset på personell- og ressurssituasjonen i direktoratet siden flyttevedtaket. Disse medlemmer viser til at situasjonen forverret seg i løpet av 2007 og vinteren 2008 og at direktoratet har fått økte driftsbevilgninger i forbindelse med flyttingen både i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 og 2009. Disse medlemmer viser til at det også i 2010 vil komme utgifter i forbindelse med flyttingen, blant annet for å dekke ekstra utgifter ved forlenging av pendlerordningen til 1. november 2010. Disse medlemmer viser dessuten til at det vil være behov for å kjøpe tjenester fra klasseselskapene i 2010.

Disse medlemmer viser til at direktoratets hovedoppgave er å arbeide for å oppnå høy sikkerhet for liv, helse og fartøy. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen fremover aktivt vil sikre at direktoratet kan ivareta disse viktige oppgavene.

2.4.9 Kap. 908 og kap. 3908 Skipsregistrene

Det foreslås bevilget kr 18 200 000 på kap. 908 og kr 17 150 000 på kap. 3908.

Komiteen viser til at skipsregistrene består av Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Norsk Ordinært Register (NOR), og at NOR også består av Skipsbyggingregisteret. Komiteen er opptatt av at skipsregistrene skal være et konkurransedyktig og attraktivt register for maritim sektor, og har merket seg at det har vært satset på markedsføring for å få flere skip til å registrere seg under norsk flagg. Komiteen er tilfreds med at det satses videre på samkjøring av data fra andre offentlige registre mot skipsregistrene, og kvalitetssikring av dokumenter. Det er også viktig at det skal satses på økt brukervennlighet i registrene.

Komiteen merker seg at satsingen på markedsføring av spesielt Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) fortsetter, en markedsføring som startet i 2008 og som man ser som et viktig bidrag for å opprettholde registreringene. Det er viktig for å få økt interesse fra både norske og utenlandske redere. Det vises også til viktigheten av at disse oppfatter våre register som attraktive og konkurransedyktige. En offensiv markedsføring av NIS som et kvalitetsflagg er viktig for Norge som skipsfartsnasjon.

Komiteen ser dette som et viktig ledd i Regjeringens satsing på å få norske redere i utlandet til å søke Norge som sitt vertsland. Spesielt viktig blir det å samkjøre informasjonskampanjen "Norge som maritimt vertsland" med den markedsføringssatsingen som allerede ligger til NIS i dag.

Dersom Norge skal ha en påvirkning på sikkerheten og miljøutviklingen til sjøs i Europa, er det viktig at flest mulig skip er registrert i NIS. Det gir tyngde til argumentasjon, både faglig og politisk, at Norge har et stort og effektivt nasjonalt register.

2.4.10 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Det foreslås bevilget kr 1 750 000 000 på kap. 909 post 73.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at nettolønnsordningen er viktig for å sikre norske sjøfolk rammebetingelser som er på linje med våre naboland. Flertallet vil påpeke at ordningen også er viktig for å sikre rekruttering til maritime yrker.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, peker på at nettolønnsordningen for sjøfolk er en viktig årsak til at antall norske sjøfolk har økt de siste årene. Ordningen har også hatt stor betydning for å sikre kompetansen i maritime yrker. En forutsetning for å komme med i ordningen, er at rederiene yter sine bidrag til Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse, og stiftelsens opplærings-, helse-, miljø- og sikkerhetstiltak. Dette flertallet er opptatt av at tiltak for sysselsetting er et viktig virkemiddel for å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringene, og støtter derfor at ordningen videreføres i neste års budsjett.

Dette flertallet har videre merket seg at Nærings- og handelsdepartementet har igangsatt arbeidet med en ekstern evaluering av tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, der det bl.a. vil bli sett på ordningens effektivitet, måloppnåelse og hensiktsmessighet. Dette flertallet viser til at rapporten fra evalueringen vil overleveres Nærings- og handelsdepartementet i begynnelsen av 2010.

Dette flertallet har videre merket seg at om lag 11 300 sjøfolk antas å ville benytte seg av ordningen i 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen tidligere har innført en begrensning i refusjonsbetalingen som videreføres.

Disse medlemmer mener det skal være en fullverdig nettolønnsordning i Norge på lik linje med våre naboland samt at ordningen gjøres lovfestet for å sikre forutsigbarhet for både næringen og sjøfolk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en lovfestet fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig med ordninger som stimulerer til å ansette norske sjøfolk, noe som bidrar til å opprettholde nivået på landets maritime kompetanse, og mener derfor at nettolønnsordningen bør bestå. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at ordningen har en konkurransevridende effekt i forhold til andre næringer, ikke minst er kritikken fra norsk fiskerinæring massiv, og det er derfor gode grunner til begrensninger i ordningen slik Regjeringen også tar til orde for i sitt budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener refusjonsutbetalingen pr. sysselsatt bør begrenses til 120 000 kroner og viser ellers til Høyres prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis merknader i Innst. 2 S (2009–2010) der det foreslås overgang til kompetansemodellen foreslått under regjeringen Bondevik II, og å sette tak for utbetaling lik innslagspunktet for toppskatt. Dette vil sikre sysselsetting av maritimt utdannet mannskap i NIS- og NOR-registrene.

2.4.11 Kap. 913 Standardisering

Det foreslås bevilget kr 30 500 000 på kap. 913 post 70.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, støttar at Standard Norge skal fortsetja å fylgja opp Nasjonal Standardiseringsstrategi på områder av betydning for norsk næringsliv, og støttar det foreslegne budsjettframlegget frå Regjeringa på 30,5 mill. kroner.

Komiteen støttar òg at 3 mill. kroner av desse skal gå til delvis dekking av kostnadane ved at ISO sin generalforsamling er lagt til Noreg i år.

Komiteen vil peika på det viktige i at samarbeidet med myndigheitene, norsk næringsliv og Standard Norge sikrar innovasjon, næringslivsutvikling og auka verdiskaping vedrørande standardiseringsarbeidet.

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er rom for en betydelig effektivisering av standardiseringsarbeidet ved at virksomheten i større grad samles.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å reduseres bevilgningen på kap. 913 post 70 med 8 000 000 kroner.

2.4.12 Kap. 921 Statlig investeringsfond (Investinor AS)

Post 95 Egenkapital (90-poster behandles i finanskomiteen)

Det er ikke forslag om bevilgninger på kap. 921 post 95.

Komiteen har merket seg at det ikke foreslås nye bevilgninger til Investinor AS, som ble stiftet som Statens Investeringsselskap i 2008. Investeringsfokus for dette selskapet er primært tidlig vekstfase, med noe fleksibilitet i ekspansjonsfasen. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Trondheim og er et datterselskap av Innovasjon Norge. Komiteen har videre merket seg at selskapet ble operativt ved årsskiftet 2008/2009 og åpnet ifølge proposisjonen sin investeringsvirksomhet i februar 2009. Det fremkommer av proposisjonen at selskapet pr. 15. september 2009 har investert i 5 selskaper innenfor energi og miljø, samt marin sektor og andre næringer.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det statlege investeringsselskapet Investinor, som har ein forvaltningskapital på 2,2 mrd. kroner, no er i drift. Av dei 2,2 mrd. kronene er 0,5 mrd. kroner sett av til marin sektor. Selskapet skal medverke til auka verdiskapning gjennom å tilby risikovillig kapital til internasjonalt orienterte, konkurransedyktige bedrifter, primært nyetableringar. Prioriterte satsingsområder i Investinor er miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor. Fleirtalet er kjend med at selskapet også kan gje midlar til drift i bedrifta sin første fase.

Fleirtalet ber Regjeringa fortløpande vurdere situasjonen i Investinor i høve til fastsette mål og måloppnåing i selskapet.

2.4.13 Kap. 922 Romvirksomhet

Det foreslås bevilget kr 775 300 000 på kap. 922.

Komiteen viser til at Norge har en ideell geografisk plassering for utforskning av atmosfæren og det nære verdensrom. I samarbeid med andre land er det foretatt store investeringer i infrastruktur på Andøya, i Tromsø og på Svalbard. Komiteen vil videre understreke de betydelige industrielle ringvirkninger romvirksomheten gir.

Komiteen viser til at Regjeringen i Prop. 1 S (2009–2010) understreker betydningen av å sikre at Norges geografiske fortrinn i romvirksomhet blir utnyttet, at norske forskningsmiljøer styrkes gjennom internasjonalt samarbeid og at kunnskap om teknologi og realfag økes gjennom informasjonsarbeid om romvirksomhet. Komiteen slutter seg til denne målsettingen og vil understreke betydningen av å bygge opp under de norske forskningsmiljøene gjennom en styrket finansiering.

Komiteen er svært tilfreds med at den internasjonale satsingen er styrket og vil understreke betydningen av at også den nasjonale satsingen styrkes, både gjennom Norsk Romsenter og Norges Forskningsråd. Dette er etter komiteens oppfatning en forutsetning for å oppnå full effekt også av den internasjonale satsingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at målet med norsk romfartsvirksomhet er å bidra til verdiskaping, kunnskapsutvikling, miljø og samfunnssikkerhet, og støtter at Regjeringen styrker dette viktige området i neste års budsjett, med en bevilgning på totalt 775 mill. kroner. Flertallet har merket seg at en stor del av bevilgningen går til å sikre Norges deltakelse i utbyggingen av det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo. Flertallet har merket seg at norsk romindustri bidrar til sysselsetting og verdiskaping over hele landet.

Komiteen har merket seg at Regjeringen legger til rette for en revitalisering av Andøya Rakettskytefelt gjennom en avsetning på 15 mill. kroner over nasjonale følgemidler.

Komiteen har merket seg at disse midlene primært skal brukes til oppgradering av bygningsmassen, men at midlene også kan nyttes til å stimulere norske forskningsmiljøer til å ta i bruk Andøya Rakettskytefelt. Komiteen vil understreke betydningen av å sikre ARS som en internasjonal konkurransedyktig forskningsinstitusjon for atmosfære-, klima- og nordlysforskning.

2.4.14 Kap. 929 Norsk Designråd

Det foreslås bevilget kr 36 000 000 på kap. 929 post 70 Tilskudd.

Komiteen har merket seg at en ny undersøkelse viser at to av tre virksomheter som satser på design har utviklet nye produkter eller tjenester de siste årene, noe som viser at design er svært viktig for å øke innovasjonsgraden i norsk næringsliv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser det som viktig at design er en vesentlig del av Regjeringens innovasjonspolitikk, og er tilfreds med at designsatsingen i statsbudsjettet for 2010 er videreført med 36 mill. kroner til Norsk Designråd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dette er tjenester som kan kjøpes i markedet og mener det ikke er behov for å bruke offentlige midler på slike tiltak.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere kap. 929 post 70 med 36 000 000 kroner.

2.4.15 Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak

Det foreslås bevilget kr 391 500 000 på kap. 934.

Komiteen meiner det er positivt for norsk næringsliv at det vert løyvd midlar til næringsretta aktivitetar ved utanriksstasjonane, og støttar det framlagde budsjettframlegget frå Regjeringa.

Komiteen tek til vitande at storleiken på løyva samsvarar med årleg underskot på avrekningskonto for CIRR-lån, medrekna rente fram til dekningspunktet. Avrekninga er for 2008.

Komiteen er positiv til ordninga med fastrentelån (CIRR-lån) til utanlandske importørar av norske kapitalvarer og norske reiarar i internasjonal konkurranse, då dette medverkar til at norske eksportørar av kapitalvarer kan konkurrere på like vilkår med andre eksportørar med nasjonale eksportkredittordningar. Komiteen er kjend med at årsaka til den store auken i løyva mellom anna skriv seg frå utviklinga i renteforholda i Noreg og internasjonalt i 2008 som gjorde ordninga gunstig, samstundes som at gunstige konjunkturar medførde stor etterspurnad, samt ei sterkare avgrensing av langsiktig eksportfinansiering frå andre finansinstitusjonar.

Komiteen er samd i at Noreg si deltaking på EXPO 2010 er viktig. Komiteen er kjend med at Noreg si deltaking er "Norway-Powered by nature", og er nøgd med at bærekraft er ein del av bodskapen som vert formidla på EXPO 2010. Vidare meinar komiteen at norsk medverke kan bidra til å styrka det bilaterale forholdet til Kina, bidra på ein god måte til Noregs omdømmebygging og kan verta ein katalysator for norsk næringsliv.

2.4.16 Kap. 937 Svalbard Reiseliv AS

Det foreslås bevilget kr 2 100 000 på kap. 937 post 71 Tilskudd.

Komiteen viser til at kompetanseoppbygging, kvalitetssikring og fremme av samarbeid står sentralt for selskapet, og at selskapet skal bidra til en kontrollert utvikling av reiselivsnæringen på Svalbard.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positiv til den videre satsingen på 2,1 mill. kroner til Svalbard Reiseliv. Satsingen skal bidra til å utvikle et reiseliv i tråd med reiselivsnæringens og Regjeringens overordnede mål om bærekraftig og miljøtilpasset turisme på Svalbard, som skissert i St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig med en øket satsing på reiseliv. Svakere verdensøkonomi gjør at konkurransen om turisme blir enda sterkere enn tidligere og gjør det nødvendig med en styrket bevilgning.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å øke bevilgningen på kap. 937 post 71 med 2 000 000 kroner.

2.4.17 Kap. 938 Omstillingstiltak

Det er ikke foreslått bevilgninger på kap. 938.

Komiteen er kjend med bakgrunn og målsetjing for tilskotet vedkommande omstillingstilskot til Sør-Varanger. Komiteen er òg kjend med at omstillingsarbeidet er tidkrevjande og at det endå vil ta tid å gjennomføra attståande tiltak i programmet, og at dei resterande midlane, 3 mill. kroner pr. september 2009, vil verta løyvd seinare i tråd med framdrifta i prosjekta.

På denne bakgrunnen er komiteen samd i at det ikkje vert løyva tilskot for 2010.

2.4.18 Kap. 950 og kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)

Det foreslås bevilget kr 10 700 000 på kap. 950 post 21.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at statleg eigarskap er med på å sikra råderetten over viktige naturresursar, og inntekter til fellesskapet. Det statlege eigarskapet sikrar òg nasjonalt eigarskap, og forankring av selskap som er viktige for utviklinga av norsk næringsliv.

Fleirtalet vil peika på at eigarskapsmeldinga klargjer den statlege eigarskapspolitikken ved eit aktivt statleg eigarskap.

Fleirtalet er nøgd med at Regjeringa har klåre forventningar til utviklinga i selskapa på områder som miljø, etiske standarar, leiarløn, insentivordningar og samfunnsansvar.

Fleirtalet har merka seg at Regjeringa vil vurdere nærare Statkraft sin strategiske plan og kapitalbehov for å finansiere foretaket si vidare utvikling nasjonalt og internasjonalt i åra framover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at med det omfattende statlige eierskap i Norge er det avgjørende at staten opptrer som en profesjonell og ryddig eier i alle sammenhenger. Disse medlemmer viser til at det i de senere år har vært en rekke uheldige enkeltepisoder under skiftende næringsministre som svekker det inntrykk av et profesjonelt og forutsigbart eierskap som staten som eier bør gi. Ikke minst gjelder det forholdet til øvrige aksjonærer og minoritetsaksjonærer i selskap der staten er stor eier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener generelt at Regjeringen burde være mer opptatt av det private eierskapets vilkår i Norge enn å undergrave prinsippene for statlig eierstyring i enkeltsaker og konstaterer at det private eierskapets vilkår har blitt betydelig forverret i den rød-grønne regjeringsperioden, ikke minst gjennom skatteøkninger på norske eiere av bedrifter i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak om økonomiske rammer for videreutvikling av Statkraft med utgangspunkt i selskapets investeringsstrategi."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til merknader i Innst. S. nr. 163 (2006–2007) (Eierskapsmeldingen) og deler ikke regjeringspartienes oppfatning av Regjeringens forvaltning av det statlige eierskapet. Det har blitt skapt et mønster med lite forutsigbare og tilfeldige handlinger som kan svekke tilliten til staten som eier. Disse medlemmer mener at Regjeringen har opptrådt særlig kritikkverdig i forbindelse med salget av Banetele AS til Bredbåndsalliansen AS og oppkjøpet i Aker Holding AS.

Disse medlemmer forutsetter at staten utfører eierskapet på en aktiv og profesjonell måte, og legger de beste internasjonale standardene for utføring av eierskap til grunn. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene gikk høyt på banen under valgkampen i 2005 og lovet en helt ny, såkalt aktiv næringspolitikk. En kursendring i den statlige eierskapspolitikken skulle være et sentralt element i dette. Kursendringen lot vente på seg. Da Eierskapsmeldingen (St.meld. nr. 13 (2006–2007)) til slutt kom, inneholdt den generelt lite nytt sammenliknet med den forrige regjeringens politikk. Styrene skulle fortsatt ta avgjørelser i enkeltsaker, og ansvaret for etikk og samfunnsansvar, likestilling og integrering ble som tidligere understreket. Det var heller ingen uenighet om at hensynet til nasjonal kontroll over naturressurser og hovedkontorfunksjoner var viktig.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Eierskapsmeldingen har blitt mangelfullt fulgt opp. Det gjelder ikke minst spørsmål knyttet til etikk og bedrifters samfunnsansvar, herunder hensyn til miljø. Regjeringen har særlig utvist et passivt eierskap når det gjelder StatoilHydros investeringer i klimafiendtlig oljesand i Canada (jf. Kristelig Folkepartis representantforslag om å trekke StatoilHydro ut av oljesandprosjektet i Canada, Dokument nr. 8:109 (2008–2009)) og Telenors datterselskap Vimpelcom sin etablering i skatteparadiset Bermuda.

2.4.19 Kap. 1550 og kap. 4550 Konkurransetilsynet

Det foreslås bevilget kr 86 321 000 på kap. 1550 og kr 217 000 på kap. 4550.

Komiteen vil understreke at konkurranse bidrar til mangfold, kvalitet og innovasjon i produksjon og omsetning av varer og tjenester. Komiteen mener at Konkurransetilsynet er viktig for at det etableres en sunnest mulig konkurranse og tilsynet må derfor hele tiden være godt i stand til å utføre sine oppgaver.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det eksempelvis er feil utvikling når Regjeringen har senket terskelen for å sette til side Konkurransetilsynets faglige vurderinger om inngrep i enkeltsaker, jf. Ot.prp. nr. 35 (2007–2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at konkurranse og markedsbaserte løsninger ofte er en god måte å organisere offentlig finansierte velferdsoppgaver på, med forbedret kvalitet og bedre utnyttelse av økonomiske ressurser. Regjeringens allergi mot at velferdsoppgaver også kan utføres av private er derfor en hemsko for å oppnå best mulig resultater i velferdsproduksjonen.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 80 934 000 på post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i desember 2008 ble nedsatt et håndhevelsesutvalg hvis mandat er å legge til rette for gjennomføringen av et nytt EU-direktiv om håndhevelse av innkjøpsregelverket i norsk rett. Utvalget skal levere sin NOU våren 2010. Flertallet har merket seg at utvalget bl.a. skal vurdere hvordan det samlede norske håndhevelsessystemet best kan organiseres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at konkurranseregelverket er endret flere ganger etter at konkurranseloven ble vedtatt i 2004, og til at loven inneholdt en rekke nyvinninger da den ble vedtatt.

Disse medlemmer mener at en bred evaluering av den nye loven er nødvendig for å kunne konstatere om den virker etter intensjonene. Disse medlemmer mener at et sterkt, selvstendig konkurransetilsyn er nødvendig for kontrollen med konkurransebetingelsene i norsk økonomi og mener derfor at det bør etableres en tilsynsordning for offentlige anskaffelser, og at det bør nedsettes et utvalg for mer effektiv håndhevelse av regelverket for offentlige anskaffelser.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg med bred deltagelse for å gjennomføre en evaluering av om saksbehandlingsreglene i konkurranseloven av 2004 virker etter intensjonen."

"Stortinget ber Regjeringen etablere en tilsynsordning for offentlige anskaffelser og nedsette et utvalg for å utforme forslag til en mer effektiv håndhevelse av regelverket for offentlige anskaffelser."

"Stortinget ber Regjeringen innføre plikt til forenklet kunngjøring ved innkjøp under den nasjonale terskelverdien for anbudsplikt og legge til rette for en effektiv, ubyråkratisk nasjonal web-basert struktur for dette."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Konkurransetilsynet skal fristilles fra politisk styring, og disse medlemmer mener alle viktige markedsområder skal omfattes av Konkurransetilsynets myndighet.

Disse medlemmer mener at konkurranse bidrar til å skape kvalitetsmessig gode tjenester og at bruk av konkurranse når det gjelder offentlig tjenesteproduksjon er viktig. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke Konkurransetilsynets virksomhet for effektivt å kunne sørge for en fungerende konkurranse

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å øke bevilgningen på kap. 1550 post 1 med 10 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010), kap. 1550 post 1, hvor bevilgningen til Konkurransetilsynet ble styrket med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at konkurranse bidrar til mangfold, kvalitet og innovasjon i produksjonen av varer og tjenester. Konkurranse er ikke et mål i seg selv, men et viktig virkemiddel både for forbrukere, næringslivet og for offentlig sektor. Dette medlem vil fremheve behovet for en prinsipiell gjennomgang av reglene for klagebehandling på konkurranseområdet, herunder hensyntatt anbefalingene fra Konkurranselovutvalget.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte vedrørende regler og systematikk med hensyn til klagebehandling på konkurranseområdet."

Dette medlem mener at det er viktig at Konkurransetilsynet er rustet til å skjøtte sine oppgaver for å sikre en sunn konkurranse i markedet. Dette medlem finner på denne bakgrunn, hensyn tatt til flertallets vedtak om rammesum, rom for å styrke bevilgningen til Konkurransetilsynet, kap. 1550 post 1, med 12 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Post 23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Det foreslås bevilget kr 5 387 000 post 23.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av at offentlige innkjøp blir gjennomført korrekt og med høy kvalitet. Dette er viktig for å sikre at skattebetalernes penger blir brukt på en god og effektiv måte, samtidig som det skal sikre likebehandling blant leverandører til det offentlige. Offentlige innkjøp skal også bidra til å ivareta viktige samfunnsmessige hensyn, som miljø, universell utforming og å hindre sosial dumping. Flertallet viser til at Regjeringen la fram den første stortingsmeldinga om offentlige innkjøp, St.meld. nr. 36 (2008–2009) Det gode innkjøp, våren 2009.

Flertallet er opptatt av at det må tas i bruk elektroniske løsninger i forbindelse med offentlige anskaffelser, da dette gir både bedre, enklere og sikrere innkjøp. Flertallet støtter derfor forslaget om at det i neste års statsbudsjett satses 19 mill. kroner i friske midler til økt satsing på e-handel, for å finansiere tilgang til og bruk av en ny e-handelsplattform på Ehandel. Dette vil bidra til å effektivisere innkjøpsprosessene, slik at ressurser kan frigjøres til viktige velferdsoppgaver.

Flertallet viser til at Regjeringen i forbindelse med St.meld. nr. 36 (2008–2009) Det gode innkjøp, foretok en kartlegging av brudd på regelverket som er avdekket av riksrevisjonen, kommunerevisjonen og Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Kartleggingen viser at årsaksbildet er sammensatt, og at det er nødvendig med en helhetlig tilnærming til hvordan innkjøpene gjennomføres i offentlig sektor. Imidlertid er det særlig tre områder som peker seg ut når det gjelder videre oppfølging, nemlig lederforankring, organisering og kompetanse. Som ansvarlig for forvaltning av regelverket for offentlige innkjøp utarbeidet Fornyings- og administrasjonsdepartementet i forbindelse med regelrevisjonen i 2007, en omfattende veileder til lov og forskrift om offentlige anskaffelser.

Flertallet viser til at Regjeringen opprettet Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) i 2008. Direktoratet har utarbeidet et landsdekkende opplæringstilbud med bredde og kvalitet. Her gis opplæring i regelverk, miljø, innkjøpsfag samt ledelse og styring av innkjøp. Difi arbeider også med etablering og videreutvikling av innkjøpsnettverk for å legge bedre til rette for erfarings- og kunnskapsdeling om offentlige anskaffelser. Det skal også arbeides med utvikling av maler, sjekklister og annet veiledningsmateriell som kan forbedre innkjøpsprosessen. Gjennom styrking av det nettbaserte informasjons- og kompetansetilbudet skal Difi spre informasjon og nyttige hjelpemidler til innkjøpere og virksomheter.

Videre har flertallet merket seg at i 2009 ble kunnskapsportalen anskaffelser.no etablert. Her finnes tilgjengelig veiledning til regelverk og aktuelle temaer, ulike hjelpemidler og beskrivelser av aktiviteter, vurderinger og beslutninger som skal foretas i en innkjøpsprosess. Portalen skal utvikles til å bli et foretrukket møtested på nett for både ledere, innkjøpere og nettverk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regelverket for offentlige anskaffelser brytes for ofte. I den senere tid er det eksempelvis kommet opp at kommunale tjenestepensjoner i liten utstrekning legges ut på anbud.

Disse medlemmer mener at et økende antall saker gjør det nødvendig å styrke nemndas viktige arbeid med å håndheve anskaffelsesregelverket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010) kap. 1550 post 23 hvor bevilgningen er styrket med 3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti finner, hensyn tatt til flertallets vedtak om rammesum, rom for å styrke bevilgningen til nemnda, kap. 1550 post 23, med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

2.4.20 Kap. 2421 Innovasjon Norge

Det foreslås bevilget kr 1 524 500 000 på kap. 2421 postene 50–79 og kr 45 000 000 på kap. 5325 postene 50–70.

Komiteen vil peike på at hovudmålsettinga for Innovasjon Norge er å fremja bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønsam næringsutvikling i heile landet og utløysa dei ulike distrikta og regionane sine næringsmessige moglegheiter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

Komiteen er kjend med at Innovasjon Norge forvaltar midlar innanfor finansiering, kompetanse, profilering, nettverk og rådgjeving, og at Innovasjon Norge også får overføringar frå Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet i tillegg til Nærings- og handelsdepartementet. Innovasjon Norge har også samarbeidsavtalar med ei rekke andre selskap mellom anna SIVA, Norges forskningsråd, samtlege fylkeskommunar og fylkesmenn, Utenriksdepartementet, Enova, Intsok, Patentstyret, Norsk designråd, KS og Sparebankforeningen.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er svært nøgd med den målretta satsinga og betydelege auken i rammer til Innovasjon Norge som Regjeringa kom med som ein del av Regjeringa sine tiltak for å dempa finansuroa.

Fleirtalet er òg nøgd med at dei operative løyvingane er auka med 310,5 mill. kroner, dvs. 25,8 pst., frå saldert budsjett 2009 til Regjeringa sitt budsjettframlegg for 2010.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, er oppteken av at Innovasjon Norge har eit fleksibelt verkemiddelapparat som fangar opp næringslivet sine behov, og vil understreka at Innovasjon Norge si verksemd mellom anna skal korrigera for svikt i dei private finansieringsmarknadene. Dette fleirtalet er oppteken av at staten må ha eit breitt engasjement i næringspolitikken for å medvirka til nyskaping og konkurransedyktig næringsliv over heile landet. Verdiskaping og produksjon er ei føresetnad for å skape for så å kunne dela til gode velferdstenester.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er svært nøgd med at det blir etablert ei ny ordning for investeringsstøtte til miljøteknologi under Innovasjon Norge, og at ordninga blir styrka med nye 40 mill. kroner utover det som låg i framlegget frå Regjeringa, slik at det totalt blir løyvd 140 mill. kroner til denne viktige ordninga. Ordninga, som skal fremja og stimulera til fleire prosjekt innan miljøteknologi, vil styrka norsk industri si konkurranseevne på lengre sikt. Fleirtalet syner til at målgruppa for satsinga er bedrifter over heile landet som skal igangsette eller er i gang med pilot- og demonstrasjonsprosjekt innan miljøteknologi. Fleirtalet har merka seg at 100 millionar blir øyremerka til satsing på annen generasjons biodrivstoff.

Fleirtalet er glad for at det er sett i verk evaluering av Innovasjon Norge. Det skal gjevast ei vurdering av samansettinga av selskapet sine tenester, tilgjenge for brukarane, og samfunnsøkonomiske effektar av selskapet si verksemd. Fleirtalet vonar også sysselsettingseffekten vert via eit spesielt fokus i denne samanhengen.

Fleirtalet er kjent med at forvaltningsreforma vert sett i verk frå 2010. Fleirtalet vil oppmoda om at Regjeringa fortløpande vurderer verknadene av regionaliseringa av Innovasjon Norge, slik at endringane ikkje medfører utsetjingar og seinare handsaming i høve til dei kundane som Innovasjon Norge skal tene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i sitt budsjett har foreslått betydelige reduksjoner i de lånerammer for Innovasjon Norge som ble fastsatt i tiltakspakken i februar 2009. Disse medlemmer viser til at det er finansieringsproblemer som nå er en av hovedårsakene til at krisen biter seg fast i verftsindustrien og leverandørindustrien lang kysten og mener dette var en for tidlig reduksjon av akkurat disse krisetiltakene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til den betydelige kritikk som ble Innovasjon Norge til del etter Riksrevisjonens undersøkelse (Dokument nr. 3:4 (2008–2009)) og i den påfølgende behandlingen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Innst. S. nr. 152 (2008–2009). Disse medlemmer viser til at det ble påpekt en for lav innovasjonsgrad, for dårlig integrasjon mellom utenlandsvirksomhet og norsk virksomhet, samt at man mente mer risikoutsatte prosjekter burde støttes i sterkere grad. Disse medlemmer viser til at Nærings- og handelsdepartementet som følge av Riksrevisjonens kritikk varslet en helhetlig evaluering av Innovasjon Norges virksomhet og hilser en slik helhetlig gjennomgang velkommen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 fremmet i Innst. 2 S (2009–2010) med en rekke forslag som ville ha styrket norsk næringslivs konkurransekraft.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslo i sitt alternative budsjett å øke rammen for lavrisikolån med 1 mrd. kroner og for innovasjonslån med 300 mill. kroner utover Regjeringens forslag og viser til sine bevilgningsforslag i Innst. 2 S (2009–2010). Disse medlemmer viser også til sitt forslag om forskyvning av innbetaling av skattekreditter i forhold til overgangsreglene for rederibeskatningen, fremmet under pkt. 2.3.3 i denne innstilling.

Disse medlemmer viser videre til at satsing på virksomheter som går inn i nye miljørettede prosjekter må være et viktig område for Innovasjon Norge i tiden som kommer. Disse medlemmer foreslo derfor i Innst. 2 S (2009–2010) 100 mill. kroner i økning på miljøteknologisatsing og 15 mill. kroner spesielt til miljøprosjekter innen maritime næringer og skipsfart. Disse medlemmer viser videre til viktigheten av den norske møbelindustrien og fremmer forslag om 10 mill. kroner til innovasjonsprosjekter for møbelindustrien utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti finner, hensyn tatt til flertallets vedtak om rammesum, rom for å styrke bevilgningen på kap. 2421 post 50 med til sammen 453 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem foreslår at 380 mill. kroner av dette går til satsing på utvikling av ny miljøteknologi, herunder 200 mill. kroner til å etablere et program for forskning og utvikling av nye løsninger for fornybar energi, blant annet havvindmøller, rettet mot verfts- og offshore leverandørindustrien. Et slikt program vil både kunne bidra til å sikre verftene oppdrag i en tid med svak ordreinngang, og utnytte norsk spisskompetanse innen forskning og utvikling av offshore vindkraft og andre fornybare energiløsninger.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen etablere et program for forskning og utvikling av nye løsninger for fornybar energi, herunder havvindmøller, rettet mot verfts- og offshore leverandørindustrien."

Dette medlem foreslår videre at 100 mill. kroner går til økt bevilgning til utvikling av en moderne og bærekraftig nærskipsfartsflåte og investeringer i nye, klimavennlige gassferjer, at bevilgningen til den generelle satsingen på nye miljøteknologiprosjekter økes med 50 mill. kroner, og at det i tillegg spesifikt settes av 30 mill. kroner til satsing på forskning og utvikling av andregenerasjons biodrivstoff.

Dette medlem foreslår dessuten at bevilgningen til Innovasjon Norges etablererstipendordning økes med 55 mill. kroner for å stimulere til gründervirksomhet, og at bevilgningen til Innovasjon Møbel økes med 18 mill. kroner.

Innovasjon Møbel

Komiteen viser til at norsk møbel- og interiørindustri utgjer ein stor del av designindustrien i Noreg, og at spesielt mange små og mellomstore bedrifter har utfordringar med å posisjonera seg i den internasjonale marknaden. Komiteen meiner derfor det er viktig å støtta eksisterande bedrifter i ein overgangsfase med tanke på samfunnsøkonomiske og sysselsetjingsmessige mål.

Komiteen har vidare merka seg at programmet Innovasjon Møbel har ført til innovasjon og internasjonalisering av norsk møbelindustri. Komiteen er kjent med at programmet har vore finansiert med midlar frå Innovasjon Norge og næringa sjølv.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, er tilfreds med at Regjeringa har signalisert at ein vil leggje til rette for at programmet kan vidareførast, noko som er spesielt viktig i ei tid der norske eksportbedrifter møter store utfordringar på den internasjonale marknaden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til de store utfordringer norsk eksportindustri nå står overfor og finner det underlig at ikke Regjeringen i en slik situasjon har funnet å ville stimulere norsk møbelindustri ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil øke støtten til Innovasjon Møbel og viser til sine prioriteringer Innst. 2 S (2009–2010) hvor bevilgningen på kap. 2421 post 50 ble foreslått økt med 10 mill. kroner til dette formål.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti finner, innenfor flertallets vedtak om rammesum, rom for å øke bevilgningen til Innovasjon Møbel under kap. 2421 post 50 med 18 mill. kroner.

Landsdekkende innovasjonsordninger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det skal være prosjektets innhold som skal være avgjørende for om et prosjekt skal kvalifisere for støtte gjennom Innovasjon Norge og ikke utenforliggende politiske hensyn. Disse medlemmer viser til at blant annet Riksrevisjonen har kritisert enkelte av Innovasjon Norges ordninger og disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at ordningen kan bidra til mer innovasjon.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre innretningen på Innovasjon Norges virkemidler, slik at de i større grad gjøres landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere."

Post 50 Innovasjon – prosjekter, fond

Det foreslås bevilget kr 350 000 000 på post 50.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til finansinnstillingen, og foreslår å øke bevilgningen på kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50 Innovasjon – prosjekter, fond, med 33 mill. kroner.

Innovasjonslån, garantiar og tilskot

Komiteen er samd i at Innovasjon Norge skal fortsetja å prioritera etablerarar, unge bedrifter og små og mellomstore bedrifter med vekstambisjonar og potensial, og at Innovasjonslåneordninga er spissa mot innovasjon og internasjonalisering. Komiteen vil peika på at ordningane skal gjelda for heile landet.

Komiteen er kjend med at formålet med ordninga er å auka norsk næringsliv sin tilgong på kapital. Dette er viktig både for å skapa nye arbeidsplassar og for å ta vare på eksisterande arbeidsplassar i heile landet.

Etablerarstipend

Komiteen er samd i at det vert avsett 50 mill. kroner til ei landsdekkande etablerarordning, som ei vidareføring av tiltakspakka som Regjeringa la fram i 2009.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010) kap. 2421, post 50 og post 51 med bevilgninger til økte rammer for lavrisikolån og innovasjonlån samt en betydelig økning på miljøteknologi, til sammen økte bevilgninger på 245 mill. kroner.

Såkorn-fond

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, meiner såkornfonda skal medverke til å styrke kunnskap, eigarskapet samt sikre god tilgang på såkornkapital i Norge. Bedriftene det vert investert i, skal også bli tilført kompetanse. Fleirtalet har vidare merka seg at Nærings- og handelsdepartementet følgjer den økonomiske utviklinga i fonda og vurderer eventuelle mulige tiltak for å betre utviklinga og konsekvensane av desse.

Fleirtalet viser òg til at det i Soria Moria er varsla at Regjeringa vil gjera ein samla vurdering av ordningane med statleg kapitaltilførsel til små og mellomstore bedrifter i ei tidleg fase. Siktemålet må vera at bedrifter med gode og lønsame idéer kan få finansiering.

Fleirtalet er kjend med såkornordningane som skal stimulera til private investeringar i bedriftene i tidleg fase, og utviklinga i dei forskjellige fonda. Fleirtalet vil i denne samanhengen peika på at mangel på privat interesse gjorde at eit fond for innlandet ikkje vart etablert.

Fleirtalet har ingen spesielle merknader til dei ulike fonda for samarbeid med andre land.

Post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon

Det foreslås bevilget kr 435 300 000 på post 70.

Komiteen er kjend med målet for ordninga, som er å setja Innovasjon Norge i stand til å oppfylle rolla som proaktiv samarbeidspartnar og premissleverandør for næringslivet og offentlege aktørar. Komiteen er kjend med at distriktskontora skal fremja regional utvikling og utekontora internasjonalisering.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, er samd i den foreslegne løyva til bedriftsutvikling og administrasjon som går fram av Regjeringa sitt budsjettframlegg. Herunder vidareføring av informasjons- og vegleiingsaktivitetane om EØS i regi av Enterprise Europe Network-kontora.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er rom for en betydelig effektivisering og bedre prioritering innenfor Innovasjon Norges organisasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å redusere bevilgningen på kap. 2421 post 70 med 50 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010) hvor bevilgningen til kap. 2421 post 70 reduseres med 21 mill. kroner.

Post 71 Nettverk, profilering og reiseliv – programmer, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 405 000 000 på post 71.

Komiteen er samd i at hovudmålsettinga for satsinga er auka verdiskaping og lønsemd i reiselivsnæringa, levedyktige distrikt gjennom fleire heilårs arbeidsplassar innanfor reiselivsnæringa, og å fremja og utvikla Noreg som eit berekraftig reisemål.

Komiteen er samd i at Innovasjon Norge skal ha fokus på prosjekt som bidreg til å styrka samarbeid og heilskapleg opplevingsutvikling.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er samd i Regjeringa sitt framlegg til løyve som er på 405 mill. kroner til nettverk, profilering og reiseliv.

Fleirtalet, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er vidare samd i at det av desse midlane er øyremerka 10 mill. kroner til det nye bedriftsretta kompetansesikringsprogrammet. Minst 15 mill. kroner skal brukast på nordnorsk Reiseliv og nyttast til særskilt marknadsføring av Nord-Noreg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det offentlige tilbudet til eksportrettet virksomhet må styrkes og foreslår derfor en øket bevilgning for å sikre at internasjonale markedsmuligheter utnyttes.

Disse medlemmer mener økt satsing på markedsføring av Norge som turistland vil legge grunnlag for ytterligere vekst for en næring som er viktig for hele landet. Disse medlemmer mener det nå er spesielt påkrevet med ekstra satsing på turistmarkedsføring da markedet er svakere.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å øke bevilgningen på kap. 2421 post 71 med 75 000 000 kroner.

Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 265 000 000 på post 72.

Komiteen er samd i at Innovasjon Norge skal fortsetja arbeidet for eit auka antal OFU-prosjekt og fokusera på større enkeltprosjekt innan næringar der Noreg har naturlege fortrinn.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, er samd i den foreslegne summen frå Regjeringa til formålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener de gode resultatene av forsknings- og utviklingskontrakter viser at offentlig privat samarbeid må videreutvikles for å legge grunnlag for vekst og innovasjon. Disse medlemmer viser til at ordningen stimulerer til samarbeid om utvikling av nye produkter og produksjonsmetoder i næringslivet gjennom støtte til kontraktsfestede samarbeidsprosjekter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010) med forslag om å øke bevilgningen på kap. 2421 post 72 med 50 000 000 kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker behovet for å sikre fremtidig verdiskaping og velferd ved å legge til rette for forskning og utvikling, særlig forskning og utvikling foretatt av næringslivet. Dette medlem finner, innenfor flertallets vedtak om rammesum, rom for å styrke bevilgningen til forsknings- og utviklingskontrakter under kap. 2421 post 72 med 66 mill. kroner.

Post 73 Tilskot til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft

Det foreslås bevilget kr 40 000 000 på post 73.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er samd med Regjeringa i at det er viktig å sikra gode rammevilkår for den kraftforedlande industrien i Noreg, og er glad for at Regjeringa har levert industrikraftregime i tråd med industrien sine eigne ønskjer.

Fleirtalet er samd i formålet med ordninga, som er å medverke til at kraftintensive industribedrifter går saman og etablerar eit eller fleire innkjøpskonsortier for kjøp av kraft på langsiktige vilkår.

Fleirtalet viser til at tilskot til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft er eit av tiltaka i industrikraftregimet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringspartiene ettertrykkelig nå har brutt og glemt sitt løfte til industrien om billigere kraft. Ordningen med et innkjøpskonsortium for kjøp av kraft er i all enkelhet en garantiordning for bedrifter som kjøper kraft sammen til markedsmessige priser og det er overraskende at dette fremstilles som det industrikraftregime industrien ønsket seg og som regjeringspartiene har lovt siden 2005. Disse medlemmer viser til at dette er priser som er oppnåelige i markedet uansett, men selvsagt avhengig av størrelsen på innkjøpene og ikke minst forholdet til fremtidige terminer for kjøpene og kjøpernes soliditet.

Post 78 Administrasjonsstøtte for distriktsretta såkornfond

Det foreslås bevilget kr 3 700 000 på post 78.

Komiteen er samd i Regjeringa sine foreslegne prioriteringar.

Post 90 Lån frå statskassa til utlånsverksemd

Det foreslås bevilget kr 45 900 000 000 på post 90.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, er kjend med at lavrisikolåna vert brukt til å delfinansiera investeringar i bygningar, driftsutstyr, fiskerfartøy og investeringar i landbruket. Fleirtalet er samd i ramma på 2,5 mrd. kroner i slike lån for 2010, men ber Regjeringa følgje nøye med i utviklinga og eventuelt komme attende til Stortinget dersom ramma viser seg for lita.

Fleirtalet er kjend med at innovasjonslåneordninga skal bidra til å auka innovasjonsevna og omfattar både distriktsretta og landsdekkande lån.

Fleirtalet er kjend med at Innovasjon Norge hadde eit solid tapsfond bla. som følge av låge påløpte tap i 2008 og 2007. Fleirtalet ber om at dette punktet vert via særlig merksemd ved evalueringa av Innovasjon Norge, og om Innovasjon Norge korrigerer i tilstrekkeleg grad for svikt i finansmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil sterkt understreke at krisen ikke er over, noe som stadig understrekes også av næringsministeren, senest i Stortingets spørretime 25. november 2009. Det fremtrer da som underlig at lånerammene i Innovasjon Norge for lavrisikolån og innovasjonslån som ble innført i krisepakken i februar 2009, nå reduseres. Disse medlemmer vil understreke at alle tilbakemeldinger fra næringslivet viser at man nå står midt i krisen ute i realøkonomien. NHOs konjunkturbarometer i slutten av november 2009 viser atskillig mer pessimistiske anslag for veksten enn både Norges Bank og Finansdepartementet i sine prognoser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2010 fremmet i Innst. 2 S (2009–2010) der det fremmes flere tiltak som vil ha bedret rammebetingelsene for næringslivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre har foreslått å øke lånerammene for lavrisikolån med 1 mrd. kroner og for innovasjonslån med 300 mill. kroner i sitt alternative budsjettforslag og viser til prioriteringer i Innst. 2 S (2009–2010).

2.4.21 Kap. 5325 Innovasjon Norge

Det foreslås bevilget kr 43 845 000 000 på kap. 5325 postene 50, 70 og 90.

Komiteen tek til vitande post 50, 70 og 90 at alle desse anslaga er usikre og at Regjeringa om naudsynt foreslår endring i løyvinga i samband med endring av budsjettet våren 2010.

2.4.22 Kap. 5625 Renter og utbyte frå Innovasjon Norge

Det foreslås bevilget kr 403 000 000 på kap. 5625 postene 80, 81, 85 og 86.

Komiteen tek til vitande post 80, 81, 85 og 86, og at alle desse anslaga er usikre og at Regjeringa om naudsynt foreslår endring i løyvinga i samband med endring av budsjettet våren 2010.

2.4.23 Kap. 2426 SIVA (SF)

Det foreslås bevilget kr 337 700 000 (bevilgningen går i kommunal og i finans) på kap. 2426.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, er samd med at SIVA framleis skal bidra til etablering av industrimiljø og kunnskapsbedrifter på stader og i prosjekt der dei normale marknadsmekanismane ikkje fungerar. SIVA skal medvirka til innovasjon og næringsutvikling gjennom eigedomsverksemd, og skal utvikla sterke regionale innovasjons- og verdiskapningsmiljø i alle delar av landet, og særlig i distrikta.

Fleirtalet er kjend med at det er sett i gang evaluering av SIVA. Då vert både samansettinga og programma sett på, samt samarbeidet med andre aktørar. I tillegg skal evalueringa vurdera samfunnsøkonomiske og regionale effektar av verksemda.

Fleirtalet er kjend med at det er anslått at SIVA vil refinansiera og ta opp nye lån for til saman 100 mill. kroner. Fleirtalet ber Regjeringa følgje nøye med og komma attende til Stortinget på egna måte dersom det viser seg at beløpet bør aukast.

Fleirtalet er samd i aukinga i eigenkapital i SIVA med 200 mill. kroner, då dette vil medverke til at fleire utbyggingsprosjekt vil kunne bli gjennomførde som planlagt.

Fleirtalet har ingen ytterlegare merknader til kap. 2426, kap. 5326 eller kap. 5613.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merka seg at SIVA held eit høgt aktivitetsnivå, og er tilfreds med det samarbeidet SIVA har etablert i høve til næringshagar, kunnskaps- og forskningparkar og industriinkubatoarar i dei enkelte regionane. Dette fleirtalet viser til at SIVA får ei løyving på 37,5 mill. kroner som skal gå til innovasjonsaktivitetar i regi av SIVA.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Riksrevisjonen i sin gjennomgang av Statens styring av de selskaper de eier, kom med betydelig kritikk av SIVA. Riksrevisjonen påpeker i sin gjennomgang at manglende oppfølging fra eiernes side skaper betydelig risiko for at staten taper store verdier og at viktige samfunnsoppgaver ikke blir tilfredsstillende ivaretatt. Disse medlemmer vil sterkt understreke at riksrevisjonen også avdekker at SIVA i liten grad bidrar til å skape nye arbeidsplasser i distriktene, noe som er en vesentlig del av begrunnelsen for selskapet. På denne bakgrunn forventer disse medlemmer at den varslede evalueringen vil ta tak i slike helt sentrale problemstillinger.

2.4.24 Kap. 2428 Eksportfinans ASA

Det foreslås bevilget kr 20 000 000 000 på kap. 2428 post 90.

Komiteen viser til at ordningen med fastrentelån (CIRR-lån) til utenlandske importører av norske kapitalvarer og norske redere i internasjonal konkurranse, bidrar til at norske eksportører av kapitalvarer kan konkurrere på like vilkår som andre eksportører med nasjonale eksportkredittordninger.

Komiteen er informert om at etterspørselen etter CIRR-lån har vært særlig høy innenfor skipsbygging og produksjon av skips- og offshoreutstyr.

Komiteen viser videre til at det i november 2008 ble fremforhandlet en låneavtale mellom staten og Eksportfinans, for å kunne sikre fortsatt tilbud om finansiering av eksportkontrakter som kvalifiserer for statlig støttede lån fra Eksportfinans. Under avtalen kan staten tilby Eksportfinans markedsmessige lån med bestemte vilkår i to år framover. Komiteen har merket seg at det pr. 1. september 2009 ikke er trukket på låneavtalen med staten, og at det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til både innlåns- og utlånssituasjonen, noe som gjør det vanskelig å forutsi selskapets behov for trekk under statens låneavtale.

Komiteen viser til at Eksportfinans sine ordninger har vært spesielt viktige for eksportindustrien i en tid der øvrige finansinstitusjoner er mer restriktive med å gi nye lån, noe som er spesielt viktig siden denne delen av norsk næringsliv nå merker den internasjonale finanskrisen for alvor. Det er derfor viktig å ha tilstrekkelige rammer som kan sikre næringen konkurransedyktige og gode låneordninger.

Komiteen har forventninger til at Regjeringen følger situasjonen nøye, og at det om nødvendig foreslås bevilgningsendringer i forbindelse med de årlige proposisjonene om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer.

Komiteen ser det også som viktig at den gode dialogen mellom Regjeringen og Eksportfinans fortsetter, for å bidra til at fleksibiliteten og handlingsrommet knyttet til denne ordningen utnyttes i størst mulig grad.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at den norske fiskeriflåten er relativt gammel og står foran et betydelig investeringsbehov. Med de betydelige krav til egenkapital som bankene nå krever, er utskiftingstakten svært lav og nesten ikke-eksisterende. Disse medlemmer viser til at svært mye av norsk fisk er et eksportprodukt, men at fiskeflåten ikke har ordninger som kan redusere behovet for egenkapital ved fornyinger og på den måten øke evne til nyinvesteringer. Disse medlemmer mener at garantiordninger gjennom for eksempel Eksportkreditt og 2. prioritetslån gjennom for eksempel Innovasjon Norge også burde vurderes som finansieringskilder for fiskeflåten. Det ville også betydd en ekstra stimulans for verftsnæringen langs kysten i en vanskelig tid.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede bedre muligheter for garanti- og låneordninger for fornyelse av fiskeflåten og komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2010 med en vurdering av dette."

Disse medlemmer viser til at lånegarantiordningene i GIEK og Eksportfinans er et viktig instrument for å møte finansieringsproblemene i verftsnæring og leverandørindustri som er oppstått i kjølvannet av finanskrisen. Disse medlemmer mener at den teknologiske og markedsmessige utvikling gjør at garantiordningene bør være mer fleksible og tilpasset en slik utvikling, ikke minst gjelder det når bedriftene går inn i nye markeder i forhold til fornybar energi som offshore vindkraft og lignende.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av regelverk og målsettinger for lånegarantiordningene i GIEK og Eksportkreditt med det formål at ordningene blir tilpasset og mer fleksible i forhold til den teknologiske og markedsmessige utviklingen i norsk næringsliv og at det fremmes en sak for Stortinget om endringer så snart som mulig."

Argentum

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepartiog Senterpartiet, viser til at Regjeringen i forbindelse med tiltakspakken i januar 2009 styrket egenkapitalen i Argentum med 2 mrd. kroner, noe som har vært viktig for at Argentum kunne fortsette å gjøre betydelige investeringer slik at små og mellomstore bedrifter tilføres frisk kapital, og samtidig bidra til at private investorer ble mer aktive i en periode med kapitaltørke på det private markedet.

Nye fond i Private Equity- markedet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er behov for tilførsel av kapital til risikokapitalmarkedet nå som den internasjonale finanskrisen medfører kapitaltørke. Disse medlemmer mener det er behov for kapitaltilførsel av betydelig størrelse dersom det skal skapes en nødvendig dynamikk i norsk næringsliv. Disse medlemmer viser til at Argentum Fondsinvesteringer AS som investerer etter en fond-i-fond-modell har vært vellykket. Disse medlemmer viser til at en slik investeringsmodell også bidrar til å utløse mer privat risikokapital og disse medlemmer mener at Argentummodellen nå bør utvides med flere fond.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en utvidelse av Argentum-modellen med fond-i-fond, investeringer til tre nye fond."

2.4.25 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.