Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

4. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, lederen Per Sandberg og Tor Sigbjørn Utsogn, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til den fremlagte Prop. 1 S (2009–2010) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010) om statsbudsjettet for 2010.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at justispolitikken skal bidra til økt trygghet i samfunnet. Trygghet er et velferdsspørsmål og et stort offentlig ansvar. Flertallet er fornøyd med at det i budsjettforslaget for 2010 er foreslått at bevilgningen til justissektoren blir økt med til sammen 1,6 mrd. kroner (8,1 pst.).

Flertallet deler fullt ut oppfatningen av at et av de viktigste satsingsområdene er å øke politibemanningen framover. På grunn av lave opptak til Politihøgskolen gjennom flere år tidlig på 2000-tallet, har det vært mangel på politiutdannet personell. Flertallet er derfor meget tilfreds med at Regjeringen gjennom hele forrige periode har lagt vekt på å øke opptaket til Politihøgskolen, og at det nå foreslås å øke det til 720 studenter i 2010. Flertallet har merket seg at det i 2009, i forbindelse med Regjeringens tiltakspakke, ble opprettet 460 sivile årsverk i politi- og lensmannsetaten. På denne måten kunne ca. 280 polititjenestemenn frigjøres til operativt arbeid. Flertallet er enig i at det nå foreslås å bevilge 322 mill. kroner til dekning av helårseffekten av tiltaket.

Flertallet mener det er viktig at Regjeringen nå foreslår å bevilge til sammen 150 mill. kroner til å styrke politiets arbeid på utlendingsområdet bl.a. knyttet til økt kontroll i grenseområdene, lokal og rask registrering av asylsøkere og en mer effektiv uttransportering. Flertallet mener at bekjempelse av kriminaliteten som begås av mobile kriminelle gjenger må stå sentralt når en skal prioritere hvordan bemanningsøkningen skal nyttes. Flertallet finner det helt nødvendig at Regjeringen nå vil styrke innsatsen mot kriminalitet som begås av mobile kriminelle gjenger. Kripos, Utrykningspolitiet og Oslo politidistrikt vil være sentrale i denne innsatsen.

Flertallet merker seg at Regjeringen har som målsetting å bidra til å bekjempe alle former for menneskehandel nasjonalt og internasjonalt. Flertallet understreker betydningen av å styrke politiets arbeid for å bekjempe menneskehandel og å gjøre det lettere for ofre å få midlertidig opphold i Norge. Flertallet viser også til at Regjeringen høsten 2006 presenterte handlingsplanen Stopp menneskehandelen 2006–2009. Flertallet merker seg at handlingsplanen nå er under evaluering, og at Justisdepartementet tar sikte på at det kan fremlegges en ny handlingsplan i 2010.

Flertallet mener at justispolitikken skal bidra til et system som sikrer innbyggernes demokratiske rettigheter og plikter på en rettferdig måte. Rettssikkerhet er en grunnleggende rettighet i vårt samfunn.

Flertallet har notert seg at Regjeringen har satt i gang flere tiltak slik at ofre for alvorlig kriminalitet skal få den hjelpen de trenger. Rettssikkerheten er også viktig for dem som er i konflikt med myndighetenes normer og regler, og dem som trenger hjelp og støtte i vanskelige situasjoner.

Flertallet er glad for at Regjeringen i løpet av perioden 2006–2009 har styrket både politiet, kriminalomsorgen og domstolene. Opprettelsen av 398 nye fengselsplasser, bygging av Halden fengsel med 251 plasser med oppstart fra april 2010 samt innføring av elektronisk kontroll tilsvarende 130 fengselsplasser, har bidratt til at soningskøen på det nærmeste er avviklet. Videre har flertallet registrert at økt satsing på politiet, bl.a. gjennom rekordhøye opptak ved Politihøgskolen, bidrar til mer synlig politi og økt politikraft.

Flertallet deler fullt ut synspunktet om at den største utfordringen i straffesystemet de siste årene har vært å avvikle soningskøen og bedre kvaliteten i straffegjennomføringen. Flertallet er glad for at Regjeringens tiltak for å avvikle soningskøen virker, og viser til at det i 2010 derfor i enda større grad må rettes oppmerksomhet mot soningens innhold.

Flertallet er derfor tilfreds med at det i budsjettforslaget for 2010 er foreslått å øke bevilgningen til kriminalomsorgen med 20 mill. kroner for å bedre tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet og å ivareta sikkerheten for tilsatte og innsatte.

Flertallet støtter at det foreslås opprettet om lag 25 nye stillinger til innfasing av tilbakeføringsgarantien, slik at de som skal løslates kan følges opp på en bedre måte enn i dag.

Flertallet er enig i at hovedutfordringen for domstolene er å sikre innbyggerne tilgang til domstolene og sørge for rask og effektiv saksavvikling.

Flertallet mener det er bra at domstolenes bevilgning foreslås økt med 16,5 mill. kroner til dekning av lagmannsrettenes merarbeid i forbindelse med offentlig begrunnelse av ankesilingsavgjørelser etter straffeprosessloven § 321 annet ledd første punktum. Flertallet mener likevel det er grunn til å vise særlig årvåkenhet rundt budsjettsituasjonen til domstolene, og vil understreke at det er viktig at det ikke nå oppstår et gap mellom domstolenes mulighet for å behandle saker samtidig som politiet blir satt i stand til å oppklare mer kriminalitet.

Flertallet er meget opptatt av konfliktrådene og mener at den jobben som blir gjort der er viktig. Flertallet viser til at disse i budsjettet er styrket med 5 mill. kroner for å legge til rette for oppfølgingsteam og piloter på ungdomsstormøter. Flertallet mener at det overfor unge lovbrytere er særlig viktig med rask, målrettet og effektiv reaksjon.

Flertallet er helt enig i at det er nødvendig å forebygge og bekjempe alle former for vold. Det er særlig viktig å sikre ofre for vold nødvendig hjelp og beskyttelse samt styrke behandlingstilbudet til voldsutøvere. Flertallet er helt enig i at en rask straffereaksjon er avgjørende for den alminnelige rettsoppfatning og for å hindre at lovbrytere begår ny kriminalitet.

Flertallet mener at arbeidet med å beskytte barn skal ha høy prioritet, og er glad for at satsingen på Barnehus foreslås ytterligere styrket i 2010 gjennom at det foreslås bevilget 4,6 mill. kroner til opprettelsen av et nytt Barnehus i Stavanger.

Flertallet viser til at det som et ledd i arbeidet med å gjøre hjelpe- og behandlingstilbudet for overgripere med voldelig handlingsmønster landsdekkende, tas sikte på å etablere ytterligere fire tilbud i regi av Alternativ til vold (ATV) innen utgangen av 2009.

Flertallet deler Regjeringens målsetting om at fremtidens rettshjelpsordning skal bidra til en effektiv og god avklaring av folks juridiske problemer og konflikter. Flertallet mener at det på denne bakgrunn er bra at Regjeringen vurderer å innføre en førstelinjetjeneste som skal bidra til å senke terskelen for å få juridisk bistand samtidig som flere kan bruke rettshjelpsordningen.

Flertallet er helt enig i at samfunnssikkerhetsarbeidet skal ivareta befolkningens trygghet og sikre sentrale samfunnsfunksjoner og verdier.

Flertallet er bekymret over at leverandøren Nokia Siemens Networks nå er over to år forsinket i sin leveranse av første utbyggingstrinn av nytt nødnett. Flertallet er klar over at det som en følge av leverandørens forsinkelse, ikke ville kunne påregnes at nødnettet kan tas i bruk før i 2010.

Flertallet vil understreke at det er viktig at det så langt som mulig legges til rette for at blant annet frivillige organisasjoner kan bruke det nye nødnettet.

Flertallet peker på at Sivilforsvaret som statens forsterkningsressurs ved ulykker og katastrofer, utgjør en meget viktig ressurs. Flertallet er kjent med at personell i Sivilforsvaret er i aktivitet nesten hver uke året rundt, og at personellet har store utfordringer på materiell- og bekledningssiden.

Flertallet peker på betydningen av at Regjeringen følger opp St.meld. nr. 22 (2007–2008) Samfunnssikkerhet, og viser til merknadene i forbindelse med behandling av meldingen i Stortinget.

Flertallet er opptatt av at trygghet også innebærer at samfunnet må ha gode beredskapsordninger og er derfor tilfreds med at det i perioden er etablert døgnkontinuerlig tilstedevakt med lege ved samtlige redningshelikopterbaser. Flertallet viser til at det er etablert en ny redningshelikopterbase i Florø og det er startet utbygging av nytt felles digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene.

Flertallet viser til at det blir jobbet med anskaffelsesprosessen for nye redningshelikoptre. Flertallet vil samtidig fremheve at det er svært viktig raskt å få på plass nye redningshelikoptre med stor kapasitet og lang rekkevidde.

Flertallet er kjent med at nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde, og at det i den forbindelse er utarbeidet en egen nordområdestrategi. Flertallet mener at Svalbard er en viktig del av nordområdene og en fortsatt satsing på Svalbard vil bidra til å markere vår tilstedeværelse i nordområdene. Flertallet merker seg at budsjettet for Svalbard behandles av utenriks- og forsvarskomiteen, og viser til merknadene fremkommet der, jf. Innst. 7 S (2009–2010).

Flertallet mener at behovet for å samarbeide på den internasjonale arenaen blir stadig viktigere, ikke bare når det gjelder bekjempelse av grensekryssende kriminalitet. Flertallet er på denne bakgrunn fornøyd med at Regjeringen har prioritert deltakelse i en rekke internasjonale fora for å bidra til å styrke internasjonale institusjoner og forbedre internasjonalt regelverk. Flertallet er glad for at Regjeringen fortsatt vil legge til rette for at Norge skal spille en aktiv rolle i det internasjonale samarbeidet for å forebygge og bekjempe alvorlig grenseoverskridende kriminalitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at trygghet for liv og eiendom er grunnsteinen i velferdsstaten og basis for den enkelte borgers velferd. Derfor er disse medlemmer svært opptatt av å ha en velfungerende straffesakskjede basert på en aktiv og sterk justispolitikk.

Disse medlemmer mener at politiet har vært i en historisk bemanningskrise. Foregående år viste at politiet tilsynelatende har vært drevet av tjenestemennenes dugnadsånd. Når de ansatte, etter egne utsagn, begynte å ta vare på sin fritid, har den reelle bemanningssituasjonen kommet til overflaten.

Disse medlemmer registrerer at opptaket på Politihøgskolen er økt. Dette tiltaket vil imidlertid ikke få virkning før om flere år og hjelper således ikke på den situasjonen politiet står overfor nå.

Disse medlemmer mener man må sette i verk en større offensiv for å ansette sivile til å ta seg av de oppgaver som ikke er avhengige av 3-årig politiutdannelse. Et slikt tiltak vil få flere tjenestemenn ut i operativ tjeneste på kort tid. Disse medlemmer viser til at arrestforvaring, fangetransport og vakthold i domstolene ikke er oppgaver operativt politipersonell bør ta seg av. Videre kan sivilt ansatte forestå utstedelse av pass, våpentillatelser og sivilrettslige oppgaver som er tillagt politiet.

Disse medlemmer vil også fremheve betydningen av en aktiv seniorpolitikk. Økt fokus på kompensasjonsordninger som gjør at eldre tjenestemenn anser det attraktivt å stå i tjeneste lengre, vil føre til at etaten kan gjøre videre nytte av seniorenes kompetanse og lange erfaring. I tillegg til at nyutdannede kan dra veksler på de eldres erfaringer, vil en slik satsing bidra til økt bemanningsnivå.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer bevilge 260 mill. kroner til politiets driftsbudsjett for å gi muligheter til flest mulig nyansettelser i distriktene, samt å øke politimestrenes handlingsrom.

Disse medlemmer viser til at godt og sikkert utstyr og oppdaterte kjøretøyer er viktig for en moderne politietat. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen nok en gang har oversett etterslepet politiet har på dette området. Det fremlagte budsjettforslag gir lite rom for investeringer, noe etaten er avhengig av for å stå sterkt rustet i kampen mot kriminalitet. Disse medlemmer ønsker derfor å sette av 270 mill. kroner til nødvendige investeringer i etaten.

Disse medlemmer ønsker å opprette ekstraordinære klasser på Politihøgskolen med begrenset utdanningsløp med overordnet fokus på håndtering av merkantile støttefunksjoner. Disse vil etter kort tid kunne komme inn i etaten å overta oppgaver som i dag betjenes av politiutdannet personell (vakthold og fangetransport).

Disse medlemmer mener også det er viktig med et variert og stimulerende etterutdanningstilbud til de ansatte i politiet. Disse medlemmer ønsker derfor økt fokus og utvidelse av dette tilbudet.

Av disse grunner vil disse medlemmer styrke bevilgningen til Politihøgskolen med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer innser den spesielle situasjonen politiet i Oslo opplever som landets hovedstad. I tillegg til sine vanlige oppgaver skal denne delen av etaten forestå vakthold ved internasjonale arrangementer, livvakttjeneste osv. Dette krever forholdsmessig mer ressurser enn andre politidistrikt. I tillegg har Oslo et forholdsmessig høyt antall innbyggere med innvandrerbakgrunn, noe som kan tilsi høyere nivå på kriminalitet med basis i integreringsproblemer.

Disse medlemmer mener at politiet har behov for et nytt treningssenter som er tilpasset en moderne politietat og som tar hensyn til dagens politimessige utfordringer. Et slikt treningssenter bør også huse politiets spesialtropper som i dag har en utilfredsstillende plassering.

På ovennevnte bakgrunn ønsker disse medlemmer å bevilge 50 mill. kroner ekstra på driftsbudsjettet til politiet i Oslo.

Disse medlemmer vil peke på at ØKOKRIM er det viktigste organet i kampen mot økonomisk kriminalitet. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at denne enheten styrkes og på den måten blir i stand til å etterforske flere av de store sakene innen dette feltet. Disse medlemmer har registrert flere store saker som ØKOKRIM har latt være å etterforske grunnet resursmangel. Dette er svært beklagelig og bekymringsfullt med tanke på hvor store summer kriminelle virksomheter omsetter for i løpet av et år.

Styrkingen Regjeringen har gjort på budsjettet til kriminalomsorgen gir etter disse medlemmers oppfatning tilsynelatende ingen økning på driftsbudsjettet. Disse medlemmer viser til kriminalomsorgens behov for et løft til drift. Dette for å opprettholde forsvarlig sikkerhetsnivå og kunne tilby et godt faglig innhold i soningen for de innsatte. Skal man få en rehabiliterende effekt av fengselsopphold, fordrer dette at kriminalomsorgen har tilstrekkelig økonomisk handlingsrom. Det er også av stor betydning å ta tak i det enorme vedlikeholdsetterslepet i bygningsmassen til fengslene. Av disse grunner vil disse medlemmer styrke bevilgningene til kriminalomsorgen med 60 mill. kroner.

Disse medlemmer ser den store og viktige innsatsen frivillige organisasjoner, som Way back og Røde Kors, gjør for de innsatte ved løslatelse. De tiltak som settes i verk for å hjelpe tidligere kriminelle, er avgjørende for at disse skal få et normalt liv og kunne delta i samfunnet igjen. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke organisasjonenes bevilgning med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker videre å få igangsatt en utredning for å få gjort fengslet i indre Salten/Fauske til en lukket institusjon. Fengslet er i dag en åpen institusjon, noe disse medlemmer mener bør omgjøres.

Disse medlemmer viser til det ekstraordinære opptaket som har vært på KRUS de siste årene, og registrerer at opptaket reduseres. Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde et stort opptak for å sikre størst mulig fagutdannet kompetanse i fengslene. Dette er viktig både av sikkerhetsmessige hensyn, men også for å legge til rette for et godt innhold i soningen for den enkelte innsatte. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å øke bevilgningene til KRUS med 10 mill. kroner.

Hjemmesoning er et tiltak disse medlemmer er kritiske til. Dette er en form for klassejustis da det ikke legges til rette for soning under denne ordningen for de svakeste i samfunnet – de som står uten hjem og jobb. I tillegg mener disse medlemmer at hjemmesoning fremstår som en lett form for husarrest, noe som kan støte an mot ofres og pårørendes rettsoppfatning. Disse medlemmer er kritisk til at Regjeringen fortsetter sin satsing med å gjøre soning mer lettvint for de kriminelle.

For disse medlemmer er det viktig å ha omsorg for dem som er offer for kriminalitet. Disse medlemmer viser til at man en rekke ganger har fremmet forslag om å opprette et offer- og pårørendeombud. Fremskrittspartiet foreslår også i år å bevilge 2 mill. kroner for å opprette et ombud for kriminalitetens ofre og deres pårørende.

Disse medlemmer er opptatt av at man har en levende og sterk redningstjeneste. Dette er viktig blant annet for å trygge sikkerheten til de som har sitt virke på sjøen. Disse medlemmer ønsker å bevilge 5 mill. kroner til redningstjenesten utover det som er bevilget fra Regjeringen.

Disse medlemmer er bekymret for at stadig økende tolkeutgifter lammer viktig politiarbeid. På grunn av et økende antall innvandrere i Norge, er det behov for ekstrabevilgninger til tolketjenester, og disse medlemmer er ikke sikker på at Regjeringen i tilstrekkelig grad tar dette inn over seg.

Etter disse medlemmers oppfatning er det også av stor betydning å sikre tilstrekkelig bevilgning til å få det nye DNA-prosjektet opp å gå. Av disse grunner viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det bevilges 5 mill. kroner ekstra til spesielle straffesaksutgifter.

Disse medlemmer viser til at ulike naturkatastrofer de siste årene har vist et prekært behov for investeringer i Sivilforsvaret. Sålene på vernesko har smeltet under brannslukking og brannslangene er morkne. I St.mld. nr. 22 (2007–2008) fremgår det at denne etaten har behov for investeringer i utstyr i størrelsesorden 162 mill. kroner. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ikke vil følge opp dette. Tillitsvalgte i Sivilforsvaret mener investeringene kan gjøres over 2 år. Disse medlemmer vil bevilge 85 mill. kroner til investering i nytt utstyr til Sivilforsvaret, til sammen 170 mill. kroner over 2 år og tar således høyde for lønns- og prisstigning. Disse medlemmer mener samfunnet er avhengig av et sterkt og moderne Sivilforsvar når naturkatastrofer inntreffer.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil føre en justispolitikk som sikrer folks trygghet i hverdagen. Trygghet er et grunnleggende velferdsgode og viktig for den enkeltes livskvalitet. For å oppnå dette er vi avhengige av et tilstedeværende og effektivt politi, rask og rettssikker straffesaksbehandling og strafferettslige reaksjoner som sender helt klare signaler om at uønsket adferd ikke tolereres. Disse medlemmer etterlyser derfor at den nye straffelovens bestemmelser om strengere straffer for drap, vold, overgrep og voldtekt kan tre i kraft så raskt som mulig, om nødvendig ved å implementere disse straffebudene i den någjeldende straffeloven. Samtidig understrekes det at den dømte må gis reell mulighet til å leve et liv uten kriminalitet.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslo å bevilge 18 950 614 000 kroner på rammeområde 6, som er 158 500 000 kroner mer enn det som fulgte av Regjeringens forslag, og med en større grad av balansering mellom de ulike delene av straffesakskjeden enn det som følger Regjeringens forslag.

Disse medlemmer har merket seg at politiets saksbehandlingstid øker, oppklaringsprosenten faller og antallet anmeldte narkotikalovbrudd er redusert. Dette er resultatet av fire år med rødgrønn justispolitikk, hvor man i lengre tid lå i konflikt med politiet. Disse medlemmer mener midlene til sivile stillinger i forbindelse med Regjeringens krisepakke i januar og inngåelse av ny arbeidstidsavtale med politiet i juli var viktige skritt i riktig retning, men konstaterer at det måtte en finanskrise til før Regjeringen langt på overtid så at behovet for sivile stillinger var stort og at det må et krafttak til for å nå målet om 2 politifolk pr. 1 000 innbygger. At Regjeringen finansierer og viderefører de tiltakene som Stortinget vedtok i 2009 i budsjettet for 2010, er etter disse medlemmers oppfatning en selvfølge. At en stor nominell økning av Regjeringen fremstilles som en stor nysatsing for 2010, må etter disse medlemmers oppfatning modifiseres kraftig. Disse medlemmer ser det som positivt at antallet plasser på Politihøyskolen økes, da dette er en forutsetning for å nå de nøkterne målene for politidekning som bemanningsutvalget forutsetter. Disse medlemmer konstaterer imidlertid at det er behov for ytterligere å styrke politiet for å sikre at etaten skal kunne ansette flere polititjenestemenn og sivilt ansatte, da full effekt av økt antall politistudenter først vil oppnås senere. Disse medlemmer har merket seg at det råder stor tvil knyttet til prognosene for befolkningsvekst, og antallet tilgjengelige politifolk. I tillegg har disse medlemmer merket seg at politiets driftsbudsjetter i overveiende grad er bundet opp til lønnsmidler, med liten eller ingen mulighet til for eksempel å kunne gjennomføre de betydelige IKT-investeringer og utstyrsanskaffelser som er nødvendige for å gjøre politiet mer operativt og mindre sårbart for eksempelvis virusangrep på sine IKT-løsninger. Disse medlemmer avventer med spenning at en gjennomførbar strategi for IKT-investeringer i politiet blir fremlagt. Disse medlemmer viser til at det parallelt med dette må utredes og beregnes den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å installere fjernmøteteknologi ved samtlige domstoler og at det legges frem forslag til fremdriftsplan for innføring av slikt utstyr.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett der det ble foreslått å styrke driftsbudsjettene i politiet med 140 500 000 kroner. Situasjonen i politidistriktene landet rundt tilsier at det er et stort behov for videre økonomiske rammer for politidistriktene, slik at nedslitt utstyr kan erstattes og IKT-utstyr kan oppgraderes, ved siden av å sikre at politidekningen er tilfredsstillende i alle politidistrikt.

Disse medlemmer konstaterer nok en gang at Regjeringen mangler en sentral strategi for å beholde erfarne medarbeidere lengre i etaten, samtidig som man heller ikke har en sentral strategi for ansettelse av flere sivilt ansatte. Disse medlemmer anser dagens seniorer i politiet som en stor ressurs. Disse medlemmer ønsker å benytte den kunnskapen og erfaringen disse har på en bedre måte enn det Regjeringen legger opp til i sitt budsjettforslag. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det ble satt av midler til en sentral pott som skal stimulere og å øke politidistriktenes mulighet til å utnytte seniorenes kompetanse. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at den anslåtte pensjonsavgangen fra politiet øker markant fra 2011. Satsing på seniortiltak i politiet vil dermed kunne gi viktig tilgang på politikraft landet rundt i årene som kommer.

Disse medlemmer ser det videre som nødvendig at man utarbeider en sentral strategi for økt bruk av sivil kompetanse i politiet, både med sikte på å frigjøre politikraft og for å gjennomføre etatens oppgaver enda bedre enn i dag. Disse medlemmer viser til at det er relativt nytt at man har en overveiende positiv holdning til å inkludere flere sivile i etaten og at man har kommet lenger i en rekke land det vil være naturlig å sammenlikne seg med når det gjelder de oppgaver man ser at sivile kan gjennomføre. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen i lengre tid har avvist å la private akkrediterte analyseinstitutt analysere DNA. Disse medlemmer konstaterer at dette har vært til skade for politiets mulighet til å oppklare kriminaliteten raskere, og dermed også til skade for kriminalitetsofrene. Samtidig kan det stilles spørsmål ved om man har utnyttet offentlige ressurser effektivt og bidratt til etterforskning på en mest mulig rettssikker måte. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett valgte å omdisponere 15 mill. kroner ved å ta i bruk tilgjengelig analysekapasitet ved private analyseinstitutt.

Disse medlemmer viser til at Høyre foretar ytterligere omdisponeringer, og viser til sine merknader under kap. 440.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen i sitt budsjettfremlegg later som om den kan bestille et bestemt antall polititjenestemenn til bestemte politidistrikt for å bekjempe for eksempel organisert kriminalitet og omreisende kriminelle. Disse medlemmer deler Regjeringens mål om en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse, men legger til grunn at det må stimuleres til mer og bedre samarbeid på tvers av politidistriktene. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett derfor foreslo å avsette 5 mill. kroner til stimulering av bedre samarbeid mellom politidistriktene for arbeid mot organisert kriminalitet. Denne styrkingen må sees i sammenheng med Høyres forslag om å avsette midler til seniortiltak som for eksempel kan brukes til å la eldre og erfarne seniorer med spisskompetanse på denne type kriminalitet fungere som en ressurs for landets politidistrikter.

Disse medlemmer finner forsinkelsene i utbyggingen av det nye nødnettet kritikkverdige. Disse medlemmer vil også peke på Riksrevisjonens merknader om risikoen ved forlenget bruk av de eksisterende sambandene. Dette kan i ytterste konsekvens gå utover liv og helse. Disse medlemmer understreker at vedlikeholdet av disse burde ha vært vurdert da man innså at tidsplanene for etablering av nytt nødnett kom til å sprekke.

Disse medlemmer registrerer at det fremlagte budsjettforslag har møtt kraftig kritikk fra så vel Domstoladministrasjonen som de ansatte i Kriminalomsorgen og deres organisasjoner. Disse medlemmer er av den oppfatning av at den sittende regjering har en naiv tilnærming til samfunnets behov for trygghet. Disse medlemmer konstaterer at man i justissektoren planlegger stykkevis og delt ved at politiet, domstolene og kriminalomsorgens bemanningsbehov og utfordringer ikke sees i en sammenheng og dimensjoneres deretter. Dette skaper ubalanse i straffesakskjeden og hindrer en effektiv kriminalitetsbekjempelse. Disse medlemmer har spesielt merket seg at en kombinasjon av økt politikraft som produserer flere saker, en endret innsattesammensetting og nye soningsformer vil minske Kriminalomsorgens mulighet til å utføre en faglig forsvarlig jobb grunnet Regjeringens ubalanserte budsjettforslag. Disse medlemmer viser til at de ansattes organisasjoner er svært bekymret over reduksjonen i antallet plasser ved KRUS, ved at antallet aspiranter er vesentlig lavere enn de senere årene. Andelen ufaglærte i kriminalomsorgen er høyt. Disse medlemmer er av den oppfatning at Regjeringen med dette budsjettet legger grunnlaget for ny ubalanse i straffesakskjeden og viser til at det råder frykt for at soningskøene vil øke betraktelig i de kommende årene, og at man allerede nå diskuterer dublering av innsatte. Disse medlemmer viser også til at varetektssituasjonen er krevende og at balansen mellom åpne og lukkede plasser ikke er optimal, trolig ikke når nye Halden fengsel åpnes i 2010 heller. Disse medlemmer ser det derfor som nødvendig at opptaket ved KRUS økes og man ansetter flere med etatsutdanning. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett gir rom for å etablere 60 ekstra plasser ved KRUS, samt at Høyres budsjettforslag ga rom for å ansette ca. 15 flere med etatsutdanning ved ikke å øremerke midler til 25 såkalte "tilbakeføringskoordinatorer", hvis arbeidsoppgaver synes udefinert.

Disse medlemmer ser behovet for en utvidelse av varetektskapasiteten. Høyre foreslo å styrke kriminalomsorgen i sitt alternative statsbudsjett. Disse medlemmer ville ha styrket kriminalomsorgen med ytterligere 12 mill. kroner ved å finne alternativ inndekning av regjeringspartienes omdisponering til økt antall varetektsplasser og viser til merknad under kap. 430 og 432.

Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen følger utviklingen i kriminalomsorgen nøye og fortløpende vurderer behovet for økte opptak ved KRUS.

Disse medlemmer regner det som noe av et paradoks at de frivillige organisasjonene spiller en så vidt underordnet rolle i Regjeringens strategi for tilbakeføring av innsatte til samfunnet gjennom det fremlagte budsjettforslag. Med små midler greier flere av disse å forebygge tilbakefall svært effektivt, og da overfor en gruppe mennesker som i sine tidligere møter med det offentlige har falt fullstendig igjennom systemet. Dette sparer samfunnet for store kostnader. Den totale sum som disse organisasjonene kan søke om midler fra til sitt arbeid tilsvarer økningen fra 2009 til 2010 for kriminalomsorgen, ved siden av at 70 pst. av søknadspotten for disse er bundet opp. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foretok en styrking av rammen for de frivillige på 10 mill. kroner, blant annet ved å redusere administrative kostnader. Det tilsvarer en økning på 50 pst. til frivillige organisasjoner.

Disse medlemmer vil fremheve at fokus på kostnadseffektivitet og økonomiske prioriteringer er svært viktig i alle deler av offentlig virksomhet. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det på alle sektorer stilles klare krav til effektivisering i offentlige virksomheter og reduksjon av administrative kostnader. Disse medlemmer viser til at behovet for mer forskning og evaluering av hva som faktisk virker eller ikke virker innenfor kriminalomsorgen. Økt fokus på ledelseskompetanse er svært viktig og man bør i langt større grad dreie innsatsen over mot frivillige og ideelle organisasjoner og mennesker som driver dokumentert effektivt kriminalitetsforebyggende arbeid som for eksempel Røde Kors nettverksgruppe, Way Back, Elevator/Fretex, Retretten eller også andre som i dag ikke får offentlig støtte. Disse medlemmer viser til at dette arbeidet er en viktig del av de målrettede fattigdomstiltakene som Høyre foreslo i sitt alternative statsbudsjett. Disse medlemmer viser videre til at mange innsattes helsesituasjon er preget av rus og at legedekningen for disse er svært lav. Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker å etablere flere rusmestringsenheter, etter en forutgående evaluering av de enhetene som allerede er etablert, og i sitt alternative budsjett avsatte 5 mill. kroner ekstra til dette formålet. Dette er en bedre strategi for stabilisering av innsatte med rusproblemer enn for eksempel å åpne for utdeling av sprøyter i fengsel slik Helsedirektoratet nylig foreslo. Disse medlemmer legger til grunn 0-toleranse mot narkotika innenfor murene så vel som utenfor murene.

Disse medlemmer mener at god forebygging er god justispolitikk, og viser til at Høyre vil styrke barnevernet, sørge for en mer målrettet fattigdomsbekjempelse og styrke rusomsorgen. Disse medlemmer mener dessuten det er viktig raskt å legge til rette for økt bruk av konfliktråd, herunder såkalte stormøter. I Høyres alternative statsbudsjett ble det foreslått å avsette 5 mill. kroner ekstra til dette, med mål om på sikt å gjøre ordningen landsomfattende.

Disse medlemmer viser videre til at justisministeren allerede i juni 2006 varslet ny lovgivning for å unngå at psykisk syke lovbrytere blir en kasteball mellom ulike systemer, for eksempel ved at de er for syke til å komme i fengsel og for friske til å dømmes til behandling eller tvangsinnlegges. Politiet bruker unødige ressurser på en oppgave de ikke er dimensjonert for eller ikke nødvendigvis har fagbakgrunn til å løse. Lovforslag om dette skulle ifølge statsråden komme før jul 2006. Status pr. november 2009 er at det heller ikke i år er forelagt noe lovforslag for Stortinget, psykisk syke lovbrytere er fortsatt kasteballer og det råder usikkerhet mellom politiet og helsevesenet hvem som har ansvaret. Enkelte av disse kan også fortsette en kriminell atferd uten at politiet, rettsvesenet eller andre kan gripe inn. Disse medlemmer viser videre til at regjeringspartiene tidligere også har stemt mot Høyres forslag om et eget prøveprosjekt med såkalt "psykebil" i helseregion Sørøst. Dette kunne ha frigjort politiressurser samtidig som det kunne ha virket langt mer humant overfor mennesker som sliter med psykiske lidelser. Disse medlemmer anmoder derfor om at Stortinget senest i løpet av vårsesjonen 2010 får seg forelagt nødvendige lovendringsforslag.

Disse medlemmer konstaterer avslutningsvis at man i Norge har greid å bygge opp gode universelle ordninger som sørger for at barn og ungdom ikke havner i kriminalitet. Disse medlemmer konstaterer imidlertid at man i Norge har en lang rekke barn og ungdommer som ikke får hjelp og etter hvert utvikler en kriminell løpebane. Disse medlemmer viser til at vi ikke mangler kunnskap om hvem disse er. Disse medlemmer konstaterer imidlertid at den sittende regjering i praksis støter disse barna og ungdommene ytterligere ut og gjennom de siste 4 årene har stemt ned en rekke forslag som ville ha virket målrettet og kriminalitetsforebyggende.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

Komiteen understreker betydningen av at budsjettet reflekterer at administrasjonen av justissektoren står i forhold til de utfordringer man står overfor. Midlene bør i størst mulig grad kanaliseres ut til tjenesteområdene, samtidig som Justisdepartementet skal ivareta den overordnede ledelsen på en kvalifisert og effektiv måte.

Komiteen viser til at trygghet er et grunnleggende velferdsgode og viktig for den enkeltes livskvalitet. For å oppnå dette er man avhengig av et tilstedeværende og effektivt politi, rask og rettssikker straffesaksbehandling og strafferettslige reaksjoner som sender helt klare signaler om at uønsket adferd ikke tolereres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre understreker betydningen av kriminalitetsforebyggende arbeid. Disse medlemmer ber Regjeringen om å trappe opp bevilgningene til frivillige, ideelle organisasjoner og pårørendes organisasjoner fremover, som en nødvendig forutsetning for gjennomføring av tilbakeføringsgarantien og en mer effektiv forebygging av kriminalitet.

Disse medlemmer mener at tilbud til, og oppfølging av, overgrepsutsatte barn er viktig. Disse medlemmer er positiv til at Regjeringen etablerer flere Barnehus. Ordningen med Barnehus bør gjøres enda mer tilgjengelig, og på sikt landsomfattende.

Disse medlemmer ber Regjeringen styrke den eksterne forskningsinnsatsen for å måle innholdet i, og effekten av, kriminalomsorgens arbeid, herunder innholdet i samfunnsstraffen og med spesielt fokus på lederkompetansen i kriminalomsorgen.

Disse medlemmer vil også peke på betydningen av å se helheten i oppfølgingen av straffedømte personer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, påpeker at det i rapporten fra "Mælandutvalget", som fikk i oppdrag å utrede hvilke tiltak som skal iverksettes overfor gruppen av utilregnelige som begår vedvarende og samfunnsskadelig kriminalitet, fremkom en rekke viktige problemstillinger knyttet til tiltak overfor psykisk syke lovbrytere, for eksempel ved at de er for syke til å komme i fengsel og for friske til å dømmes til behandling eller tvangsinnlegges. Flertallet viser til at Regjeringen har hatt lovendringer ute på høring og at disse skal fremmes for Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er bekymret for håndteringen av psykisk psyke som begår straffbare handlinger. Disse medlemmer mener man må få avklart ansvarsforholdet mellom enhetene i straffesakskjeden og etater med ansvar for psykiatrisk behandling. En liknende avklaring må skje i forhold til barnevernsinstitusjoner og utdanningsinstitusjoner som er tilknyttet kriminalomsorgen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding om å sikre et bedre samarbeid og en klarere ansvarsfordeling mellom strafferettspleien og psykiatri, barnevern, samt utdanningssektoren i løpet av 2010."

Disse medlemmer viser videre til Stortingets anmodningsvedtak nr. 175 (2004–2005) om å gjennomgå alle sidene ved forliset av riggen Deep Sea Driller. Til tross for massiv kritikk fra bl.a. politietterforsker Stein Ege og sikkerhetsprofessor Jan Erik Vinnem om at enmannsutredningen utført av politimester Rolf B. Wegner var både lettvint og mangelfull, anser Justisdepartementet ifølge Revidert nasjonalbudsjett 2008 (St.prp. nr. 59 (2007–2008)) at gjennomgangen av alle sider av forliset av riggen Deep Sea Driller er avsluttet. Disse medlemmer viser til at denne mangelfulle utredningen på ingen måte har besvart alle spørsmål rundt ulykken, og vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå alle sider ved forliset av riggen Deep Sea Driller, der både årsaks- og ansvarsforhold belyses og der myndighetenes eventuelle ansvar overfor overlevende og etterlatte avklares."

Disse medlemmer vil igjen fremheve at fokus på kostnadseffektivitet og økonomiske prioriteringer er svært viktig i alle deler av offentlig virksomhet. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til disse partiers alternative statsbudsjett, hvor det på alle sektorer stilles klare krav til effektivisering i offentlige virksomheter og reduksjon av administrative kostnader. Disse medlemmer viser til at de i sine alternative budsjetter foreslo en effektivisering på henholdsvis 6 og 5 mill. kroner på Justisdepartementets budsjett.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen tidligere ikke har stilt seg helt avvisende til mer spesifikk forskning knyttet til vitnepsykologi, herunder etablering av en permanent fagenhet i vitnepsykologi, noe som støttes av Riksadvokaten. Forskning om vitners atferd og rolle i strafferettspleien er et viktig bidrag til å belyse spørsmålet om rettssikkerhet og kvalitet gjennom rettsprosessen, uavhengig av hvilket departement som finansierer dette over sitt budsjett. Disse medlemmer registrerer at dette til nå ikke har vært prioritert, men anmoder Regjeringen om på egnet måte å legge til rette for etablering av en slik fagenhet.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen viser til at Norge har et av de mest effektive domstolsapparater i Europa, noe komiteen er svært tilfreds med. Videre viser komiteen til det omfattende restansenedbyggingsarbeid som har vært i domstolene og som har ført til at saksbehandlingstiden nå er svært kort.

Komiteen mener det er viktig å sikre domstolene økonomisk handlingsrom slik at arbeidet med å holde restanser nede kan fortsette, og har merket seg at de alminnelige domstolene har fått økt sine bevilgninger med om lag 77 mill. kroner i 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at domstolene fikk kuttet sine bevilgninger i fjorårets budsjett og at samme nivå på driftsbudsjett foreslås videreført i år.

Disse medlemmer viser til at etter Domstoladministrasjonens eget utsagn vil dette føre til ansettelsesstopp og i verste fall nedbemanning. Etter disse medlemmers oppfatning er dette svært uheldig og vil få uheldige utslag i ventetid for kriminalitetsofre, gjerningsmenn og sivile parter.

Disse medlemmer viser til at Politiets aktivitetsnivå vil gi større saksmengde til domstolene, noe som igjen vil bygge opp restanser med den foreslåtte bevilgning.

Disse medlemmer er også av den oppfatning at man bør ha større fokus på sikkerhet i domstolene. Av den grunn ønsker disse medlemmer at man nå kartlegger sikkerhetsnivået i den enkelte domstol og utreder hvilke tiltak som må iverksettes for at domstolene får et akseptabelt nivå.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en oversikt over sikkerhetsnivået ved norske domstoler samt en oversikt over nødvendig opprustningsbehov i denne sammenheng."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener domstolene er rette instans for behandling av klagesaker fra barnevernet. Dette er saker som har stor innvirkning på enkeltpersoners liv, noe som tilsier at sakene behandles i tingrettene og ikke i fylkesnemndene. I denne forbindelse viser disse medlemmer til Innst. 14 S (2009–2010) kap. 853 post 1 og forslaget fra Fremskrittspartiets medlemmer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Domstoladministrasjonen tidligere har beregnet kostnadene ved å installere fjernmøteteknologi ved samtlige domstoler til 45 mill. kroner. Det vises videre til at man ikke har foretatt beregninger av den samfunnsøkonomiske gevinsten ved dette, jf. svar på spørsmål fra Stortingets finanskomité til statsbudsjettet 2010. Disse medlemmer ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 legge frem en beregning av dette og forslag til fremdriftsplan for innføring av slikt utstyr i landets domstoler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 om å legge frem en beregning av den samfunnsøkonomiske gevinsten med å installere fjernmøteteknologi ved samtlige domstoler og forslag til fremdriftsplan for innføring av slikt utstyr."

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen viser til den innsatsen Domstoladministrasjonen har gjort i samarbeid med domstolene for å få ned restanser og dermed saksbehandlingstid. Etter komiteens oppfatning er borgernes tilgjengelighet til domstolene og effektivitet viktige oppgaver for Domstoladministrasjonen, og komiteen er opptatt av å legge til rette for at disse kan løses på en god måte fremover.

Komiteen mener det er svært viktig for borgernes rettssikkerhet at man har et effektivt domstolsapparat.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Regjeringens fremlagte budsjettforslag og Domstoladministrasjonens Økonomiplan for domstolene 2009–2013. Disse medlemmer konstaterer at Domstoladministrasjonen legger til grunn større bevilgninger enn det som stilles til disposisjon fra Regjeringen og at dette vil medføre behov for strengere prioriteringer det kommende år. Disse medlemmer vil peke på at tiltakene i Økonomiplanen er velbegrunnede og forutsetter en nær dialog mellom Domstoladministrasjonen og Justisdepartementet om hvordan disse best kan løses, herunder spørsmål om tilgjengelighet, nødvendige IKT-investeringer, sikkerhet og beredskap, rekruttering og bedre service overfor brukere og aktører. Disse medlemmer viser til at Domstoladministrasjonen både i media og i høring med komiteen har ytret stor bekymring for hvorvidt man nå skaper nye ubalanser i straffesakskjeden ved de økonomiske rammer landets domstoler tildeles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i proposisjonen bl.a. skrives:

"Justisdepartementet skal ikke i fremtiden ha alminnelig instruksjonsmyndighet over domstolene i administrative spørsmål i kraft av å være utøvende makt etter Grunnloven § 3."

Dette prinsipp ble innført ved endringer i domstolloven, jf. Ot.prp. nr. 44 (2000–2001) og Innst. O. nr. 103 (2000–2001).

Disse medlemmer vil stille et spørsmålstegn ved om dette prinsippet er fullt ut fulgt opp i og med den kraftige styringen Justisdepartementet utøver overfor den uavhengige statsmakt domstolene. Domstolsbudsjettet behandles omtrent identisk med direktorater, regionale helseforetak, tilsyn, og lignende. I den utøvende makts forslag til statsbudsjett følger også såkalte Overordnede mål og retningslinjer (side 43 i proposisjonen) og Generelle retningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhet (side 44).

Disse medlemmer har også merket seg den offentlige meningsutveksling mellom Domstoladministrasjonen og dommere på den ene siden og Justisdepartementet på den andre side vedrørende regjeringens budsjettforslag for 2010. Domstoladministrasjonens direktør har også møtt til høring i komiteen og gitt uttrykk for sterk kritikk av den utøvende makts mangelfulle forslag til budsjett for domstolene.

Disse medlemmer viser til at i alle skoler i Norge lærer elevene at det norske demokrati bygger på det såkalte maktfordelingsprinsipp med de tre statsmakter; Stortinget som lovgivende, bevilgende og kontrollerende makt, regjeringen som den utøvende makt og domstolene som dømmende makt. Disse medlemmer ser at det er et visst skille mellom domstolenes dømmende virksomhet og andre gjøremål og alle de praktiske og administrative oppgavene. Allikevel vil selvsagt både fastsettelse av såkalte overordnede mål og de detaljerte retningslinjer et departement i praksis fastlegger, ha så stor betydning at det nå bør vurderes om ikke domstolenes selvstendighet og uavhengighet av den utøvende makt egentlig er slik elevene lærer. I tillegg kommer det faktum at staten ved den utøvende makt, regjeringen, også ofte er part i saker som behandles av domstolene. Den forsterker spørsmålet om uavhengighet når det er den utøvende makt alene som utnevner dommere og derved avgjør disses avansement. Onde tunger har fra tid til annen hevdet at "snille" dommere som dømmer i favør av staten i omstridte og vanskelige saker får lettere forfremmelser enn dommere som avgir kjennelser imot staten. I domstolloven er det også en lang rekke paragrafer som innholder uttrykket: "Kongen bestemmer" og "Departementet avgjør".

Disse medlemmer vil peke på at Domstoladministrasjonens styre består i dag av 7 medlemmer oppnevnt av den utøvende makt og to medlemmer valgt av den lovgivende makt; Stortinget. Regjeringen fastlegger hvilket medlem som skal være styreleder.

Disse medlemmer vil vise til at det reelt sett er Stortingets presidentskap som fastlegger forslaget i regjeringens statsbudsjettforslag til Stortinget for Stortinget selv, samt Stortingets kontrollorganer Riksrevisjonen, Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Stortingets ombudsmann for Forsvaret og sivile tjenestepliktige og EOS-utvalget. Når Presidentskapet har godkjent budsjettene, blir disse oversendt regjeringen til implementering i forslaget til statsbudsjett.

Når det gjelder Domstoladministrasjonens budsjettforslag sendes det til Justisdepartementet som så behandler det på samme måte som budsjettet for kriminalomsorgen, politi og påtalemyndighet, redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap og noen andre virksomheter. Det er altså ingen spor av domstolenes uavhengighet og selvstendighet i forhold til den utøvende makt på helt avgjørende områder og disse medlemmer mener at tiden nå er inne for å se på organiseringen av domstolene på nytt i lys av utviklingen og den offentlige debatt som nå har fremkommet.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med et offentlig utvalg eller kommisjon til å gjennomgå erfaringene med den nye organiseringen som skjedde etter lovendringene i 2001. I en slik sammenheng kan det vurderes om det vil være fornuftig i større grad å legge domstolene mye sterkere direkte under Stortinget fordi nasjonalforsamlingen omtrent aldri selv er part i saker som fremmes for domstolene. Stortinget kan for eksempel oppnevne flere medlemmer i styret, eventuelt også leder, men regjeringen bør beholde oppnevnelsen av noen medlemmer. Domstolloven kan gjennomgås for å vurdere hvor "Kongen" kan byttes ut med "Stortinget" og det kan opprettes et nytt organ med oppnevning fra Stortinget, regjering og muligens Høyesterett, dommerforeningen eller andre for dommerutnevnelser. Styrets forslag til budsjett kan fremmes overfor Presidentskapet, som alene eller sammen med justiskomiten og/eller parlamentariske ledere kan fastsette et godkjent budsjett som så sendes for innlemming i forslaget til statsbudsjett. Også andre modeller kan og må selvsagt vurderes i et arbeid med en gjennomgang av domstolenes uavhengighet og organisering.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget anmoder Presidentskapet om i samarbeid og forståelse med Regjeringen om å fremme forslag om en domstolskommisjon eller et domstolsutvalg til å vurdere endringer i Domstoladministrasjonens ansvarsforhold og organisering, med sikte på å styrke domstolenes selvstendighet og uavhengighet av de øvrige statsmakter."

Komiteen er opptatt av jordskifterettens betydning for viktige samfunnsoppgaver, blant annet med å fastlegge eiendomsgrenser og uklare eiendomsforhold. Dette er avgjørende for utbygging av viktige infrastrukturprosjekter.

Komiteen viser til styrkingen av jordskiftedomstolene i 2009, og er opptatt av at deres ressurser må være tilstrekkelige for å sikre effektiv saksbehandling og rekruttering.

Komiteen er kjent med behovet for nytt saksbehandlingssystem.

Komiteensflertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den betydelige styrkingen av jordskiftedomstolene i 2009 med en økt bevilgning på 20 mill. kroner til økt lønn og nytt teknisk utstyr, og flertallet er opptatt av at deres ressurser må være tilstrekkelige for å sikre effektiv saksbehandling og rekruttering. Flertallet er kjent med at jordskiftedomstolen de nærmeste år står overfor store utfordringer med å rekruttere kandidater til dommerembetene. Flertallet viser til at det i regjeringsplattformen 2009–2013 pekes på at Regjeringen vil opprettholde styrkingen av jordskifterettene og gjennomføre tiltak for økt rekruttering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at Regjeringen har styrket dette kapittelet. Disse medlemmer viser imidlertid til at jordskiftedomstolene er i en prekær situasjon både i forhold til rekruttering/lønn og i forhold til behov for oppdatert utstyr. En utredning som er fremlagt, viser at bevilgningsbehovet under denne posten fortsatt er stort.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil derfor vise til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er svært tilfreds med at Regjeringens gjennomføring av planen "Rask reaksjon – tiltak mot soningskø og for bedre innhold i soningen" har gitt resultater. Den framlagte dokumentasjon viser at soningskøen kan anses som avviklet. Flertallet vil i den anledning spesielt trekke fram de ansatte i kriminalomsorgens meget gode innsats for å fjerne soningskøen.

Flertallet har merket seg at av 250 ubetingede dommer i soningskø pr. 4. september 2009, var 132 under søknadsbehandling for straffegjennomføring med elektronisk kontroll, og at av de gjenstående 118 sakene, hadde kun 10 ikke fått fastlagt dato for straffegjennomføring.

Flertallet er imidlertid gjort kjent med at bruken av varetekt har økt betydelig etter Regjeringens fremleggelse av Prop. 1 S (2009–2010). Flertallet er kjent med at antall varetektsinnsatte økte kraftig i oktober, og at mens det før dette var gjennomsnittlig 780 varetektsinnsatte i fengslene, var antallet varetektsinnsatte økt til 895 pr. 17. november 2009. Økningen har sammenheng med en stor økning i varetekt av utenlandske kriminelle. Selv om dette har gitt en uforutsett effekt i mangel på varetektsplasser, er flertallet fornøyd med at en forbedret arbeidssituasjon i politiet og økt politikraft gir resultater bl.a. i forhold til utenlandske kriminelle. Presset på varetektsplasser antas å ville vedvare frem til at Halden fengsel med 251 plasser er i full drift. Flertallet ser at det er nødvendig å iverksette midlertidige tiltak for å sette kriminalomsorgen i stand til å stille varetektsplasser til rådighet for politiet som forutsatt, frem til Halden fengsel er i full drift, og samtidig for å unngå ny soningskø.

Flertallet foreslår derfor en midlertidig omdisponering av 20 mill. kroner som i Prop. 1 S (2009–2010) ble foreslått til å bedre tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet til tiltak for å øke varetektskapasiteten i kriminalomsorgen. Midlertidig utvidelse av kapasitet i eksisterende fengsler og andre tiltak for å frigjøre fengselskapasitet til varetekt, herunder økt bruk av straffegjennomføring med elektronisk kontroll, vil bedre varetektskapasiteten tilsvarende om lag 70 fengselsplasser. I tillegg vil fremskyndet oppstart av 20 plasser til varetekt ved Halden fengsel fra februar 2010 og ytterligere 36 plasser fra mars 2010 bedre kapasiteten. Flertallet ser at kapasitetsutvidende tiltak og opprettholdelse av et belegg på dagens nivå, ikke er mulig uten store omkostninger på ansattes arbeidsforhold, og at tiltakene derfor må følges opp med økt bemanning i fengslene så lenge de ekstra tiltakene varer.

Flertallet vil derfor omdisponere 8 mill. kroner fra kap. 430 post 1 til kap. 432 post 1 for å øke klasseopptaket ved KRUS fra 150 til om lag 175 aspiranter fra januar 2010. Om lag 25 aspiranter starter utdanningen som ekstrabetjenter der det er behov.

Flertallets forslag til omdisponering skyldes at det er oppstått et akutt behov for å iverksette tiltak i forhold til den akutte varetektssituasjonen.

Flertallet vil understreke betydningen av at Kriminalomsorgen settes i stand til å følge opp de som skal løslates på en bedre måte enn i dag, og støtter at det opprettes nye stillinger i kriminalomsorgen til innfasing av tilbakeføringsgarantien. Flertallet forutsetter derfor at midlene, så snart Halden fengsel er i full drift, benyttes til innfasing av tilbakeføringsgarantien mv., som foreslått i Prop. 1 S (2009–2010).

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at regjeringspartiene etter fremleggelsen av Prop. 1 S (2009–2010) har blitt kjent med at antallet varetektsinnsatte har økt kraftig. Etter disse medlemmers oppfatning skyldes økningen at politiet er tilført nødvendige, økte midler i løpet av 2009, noe disse medlemmer har støttet, og at politikonflikten er avsluttet. Det tyder imidlertid på dårlig planlegging når det fra Regjeringens side ikke er tatt høyde for at økt politikraft også gir økt behov for varetektsplasser og flere plasser på KRUS. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen burde ha tatt høyde for dette og fremlagt forslagene i form av en tilleggproposisjon. Disse medlemmer viser til at Høyre gjennom hele den foregående stortingsperioden har stilt spørsmålstegn ved dimensjoneringen av antallet varetektsplasser, men at disse bekymringene har blitt avfeid som kun svartmaling. Disse medlemmer setter videre spørsmålstegn ved at flertallet legger til grunn at de foreslåtte omdisponeringer til flere varetektsplasser deretter skal gå til innfasing av tilbakeføringsgarantien. Disse medlemmer mener at dette minner om å bruke de samme pengene flere ganger.

Disse medlemmer viser igjen til at Høyre gjentatte ganger har tatt opp utfordringene knyttet til at man ikke ser ut til å se bemanningsutfordringene i hele justissektoren under ett. Disse medlemmer frykter at soningskøene vil øke de kommende årene. Disse medlemmer viser til at de ansattes organisasjoner er svært bekymret over reduksjonen i antallet plasser ved KRUS, ved at antallet aspiranter er vesentlig lavere enn de senere årene. Andelen ufaglærte i kriminalomsorgen er høyt. Disse medlemmer er av den oppfatning at Regjeringen med dette budsjettet legger grunnlaget for ny ubalanse i straffesakskjeden og viser til at det råder frykt for at soningskøene vil øke betraktelig i de kommende årene, og at man allerede nå diskuterer dublering av innsatte. Disse medlemmer viser også til at varetektssituasjonen er krevende og at balansen mellom åpne og lukkede plasser ikke er optimal, heller ikke når nye Halden fengsel åpnes i 2010. Disse medlemmer vil fremheve at flere representanter for politiets ledelse og polititjenestemennenes organisasjoner har uttalt seg svært kritisk om antallet varetektsplasser politiet har til disposisjon, og vist til en rekke tilfeller hvor det er kapasitetsmangelen som har vært bakgrunnen for at mistenkte løslates fra varetekt. Disse medlemmer ser det derfor som nødvendig at opptaket ved KRUS økes, at man ansetter flere med etatsutdanning, og at antallet varetektsplasser økes.

Disse medlemmer viser igjen til Høyres alternative budsjettforslag, hvor det ble foreslått å øke bevilgningene til KRUS med 20 mill. kroner, som ville ha gitt ytterligere 60 plasser.

Disse medlemmer legger til grunn at de ekstra varetektsplassene regjeringspartiene foreslår burde ha blitt realisert ved andre effektiviseringstiltak. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det ble foreslått innsparingstiltak på utlendingsfeltet basert på at Høyres politikk ville ha medført lavere asyltilstrømming til landet, samt redusert ressursbruk med RMI som følge av mer tids- og kostnadseffektive måter å få analysert DNA-prøver på. Disse medlemmer mener at det er mulighet for ytterligere innsparing på disse områdene, og ville derfor heller ha foreslått omdisponert 5,4 mill. kroner fra kap. 440 post 1, fra bevilgningen til RMI og 5 mill. kroner fra økningen på utlendingsområdet, kap. 440 post 1.

Disse medlemmer viser igjen til at Høyre i utgangspunktet ser positivt på etablering av et nytt DNA-analysemiljø i Tromsø, men vil midlertidig utsette bevilgningen til ombygging i Tromsø, som ledd i arbeidet med å etablere et nytt offentlig analyseinstitutt. Ved dette kunne ytterligere 1,6 mill. kroner til varetektsplasser, i sum 12 mill. kroner, ha blitt omdisponert.

Komiteen mener innholdet i soninga stadig må forbedres for å gjøre den straffedømte i stand til å fungere i samfunnet etter endt soning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener ordningen med prøveløslatelse og vilkår for prøveløslatelsen gir kriminalomsorgen et nødvendig verktøy til å følge opp innsatte etter fengselsoppholdet. Sjansen for å lykkes i tilbakeføringen er langt bedre hvis det er en periode hvor kriminalomsorgen fortsatt kan følge opp domfelte, og hvor det er reelle sanksjonsmuligheter i form av gjeninnsettelse ved brudd.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil fremheve at høy tilbakefallsprosent blant innsatte er et betydelig samfunnsproblem. Disse medlemmer mener at det ligger en stor utfordring i å sørge for at innsatte gjøres i stand til å leve et kriminalitetsfritt liv etter endt soning, og understreker behovet for bedre og mer målrettet innhold i soningen og bedre oppfølging ved løslatelse. Det bør etter disse medlemmers syn understrekes at prøveløslatelse kun skal skje etter en reell vurdering i hvert enkelt tilfelle som ivaretar samfunnets behov for trygghet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil presisere nødvendigheten av at stillingene knyttet til tilbakeføringsgarantien blir brukt til å følge opp den prøveløslatte ute i samfunnet. Det er i overgangen mellom soning og tilbakeføring til samfunnet, den løslatte har mest behov for tett oppfølging. Arbeidet med tilbakeføringsgarantien skal sørge for at færrest mulig begår nye kriminelle handlinger. Dette arbeidet må gjennomføres i tett samarbeid med NAV og kommunene.

Komiteen er meget positiv til prosjektet "Samordning av tiltak for tilbakeføring – fra fengsel til kvalifiseringsprogram" og har tro på at dette vil styrke tilbakeføringsarbeidet ytterligere.

Komiteen vil også trekke fram det viktige samarbeidet med frivillige organisasjoner i arbeidet overfor domfelte og når det gjelder å hjelpe de straffedømte tilbake til samfunnet. Komiteen vil fremheve det viktige arbeidet frivillige organisasjoner/stiftelser som bl.a. Way Back, Røde Kors, Fretex/Elevator, Tyrilistiftelsen, Kirkens sosialtjeneste og Foreningen for Fangers Pårørende bidrar med. Med sitt arbeid bidrar de til en mer helhetlig kriminalomsorg. Komiteen ønsker derfor at tiltak som støtter opp under innføringen av en tilbakeføringsgaranti, vektlegges sterkere ved tildeling av tilskudd i 2010.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er glade for de positive signalene regjeringens budsjettforslag gir om å vurdere tiltaket "Musikk i fengsel og frihet" som en del av kriminalomsorgens primære tilbud som dekkes over kap. 430. De frivillige organisasjonene spiller en viktig rolle i arbeidet med å gi innsatte et godt og mer mangfoldig tilbud i soningen. Flertallet ser det som viktig at gode prosjekter videreføres som ordinære tilbud med en sikrere finansiering, slik at ressurser kan frigjøres til frivillig arbeid i fengslene.

Komiteen er opptatt av at unge lovbrytere under 18 år skal få et best mulig tilbud slik at de blir gjort i stand til å fungere i samfunnet etter endt straffegjennomføring/soning. Komiteen har store forventninger til de to ungdomsenhetene som er besluttet etablert og som legges under kriminalomsorgen i Oslo og Bergen. Tilbudet skal gi ungdommer som begår alvorlig kriminalitet, og som trenger særskilt oppfølging og sikkerhetstiltak, et bedre tilbud enn de får i dag.

Komiteen mener tilbudet om rusmestring under soning er svært viktig for å forberede livet etter soning. Den kjensgjerning at over 60 pst. av de innsatte har et rusproblem, må tas på alvor.

Komiteen viser til at Regjeringen fortsetter det viktige arbeidet med å styrke tiltakene mot rusmisbruk gjennom å opprette rusmestringsenheter ved Halden fengsel og Hustad fengsel. Det er også gledelig at promilleprogrammet er utvidet til å bli et program mot ruspåvirket kjøring og slik også vil omfatte de som kjører i narkotikarus.

Komiteen vil påpeke behovet for flere varetektsplasser. Komiteen ser fram til åpningen av Halden fengsel som vil gi 251 nye plasser, og merker seg at Regjeringen bevilger 230 mill. kroner til oppstart og drift av Halden fengsel.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det nye fengselet vil sikre tilstrekkelig fengsels- og varetektskapasitet på Østlandet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser det er behov for flere soningsplasser også etter at Halden fengsel er åpnet. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen komme tilbake med plan for flere lukkede fengselsplasser i Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteen viser til at Vestlandet fortsatt vil ha en underdekning. Komiteen ser fram til konklusjonene i den påbegynte omstruktureringsplanen hvor Justisdepartementet går gjennom kapasitetsbehovet. Greier man å redusere belegget i fengslene til 90 pst., vil dette frigjøre kapasitet til varetektsplasser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kritiske til Regjeringens oppmykning i straffereaksjoner for kriminelle og økt bruk av alternative reaksjonsformer. Disse medlemmer vil peke på at også enkelte unge lovbrytere viser uakseptabel adferd som samfunnet må reagere strengt mot. Å stadig utvide bruken av alternativer for denne gruppen lovbrytere, sender feil signal både til deres ofre, men også til lovbryterne som i mindre grad vil føle straffen som et onde.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen er positiv til økt bruk av alternative reaksjoner også for eldre kriminelle. Dette kan sende feil signal til kriminalitetens ofre. Med den utvikling regjeringspartiene her har startet, vil de kriminelles respekt for loven ytterligere svekkes, samtidig som ofrenes rettferdighetsfølelse vil svekkes.

Disse medlemmer mener man må være meget restriktiv i bruken av elektronisk kontroll som soningsform. Soningsformen kan sende feil signaler både til ofre og til lovbryterne selv. I tillegg innebærer bruk av elektronisk soning en klassejustis som ikke er rettsstaten Norge verdig. Med kravet om at den kriminelle skal ha hjem og jobb/skoleplass ekskluderes de svakeste lovbryterne i samfunnet fra denne ordningen.

Disse medlemmer er bekymret over de virkemidler som Regjeringen har brukt for å redusere soningskøen, og mener en bare har flyttet problemene fra innsiden til utsiden av fengslene. Disse medlemmer mener det er nødvendig å se på alle muligheter for å øke fengselskapasiteten. Dette kan gjøres gjennom utvidet bruk av elementbygg og andre midlertidige løsninger, samtidig som man igangsetter bygging av nye fengsler. Dette bør også kunne gjøres av private aktører som ønsker å investere, for så å leie ut til fengsel og kriminalomsorgen.

Disse medlemmer anser ordningen hvor fanger kan slippe ut etter 2/3 av soningen som svært uheldig. Denne ordningen håner straffens preventive intensjon og er en rabatt som kommer de kriminelle til gode. Disse medlemmer mener ordningen virker urimelig og svekker folks rettsoppfatning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil fremheve viktigheten av at man har fokus på sikkerhet og kontroll i fengslene. Det blir gjort flere beslag av narkotika, og disse medlemmer ser det som viktig at en raskt får på plass flere hundeekvipasjer i fengslene.

Disse medlemmer er bekymret over det store vedlikeholdsetterslepet i norske fengsler og viser til at vedlikeholdsetterslepet i fengselsmassen har bygget seg opp over en årrekke.

Disse medlemmer er redde for at økningen på budsjettet til kriminalomsorgen ikke vil gi økte driftsmidler. Dette vil føre til en negativ utvikling både i innholdet i soningen til de innsatte, men også utgjøre en risiko for sikkerheten til de ansatte.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å kutte 5 mill. kroner i administrasjonen av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF). Dette er ett ledd i Høyres arbeid for bedre utnyttelse av ressurser over offentlige budsjetter, og en prioritering av operative enheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at soningskøene i praksis kan anses som fjernet. Spørsmålet er på bakgrunn av hva og til hvilken pris. Disse medlemmer viser til at dette i noen grad kan skyldes at politiet gjennom lengre tid har vært underfinansiert, og at en vedvarende konflikt mellom Regjeringen og politietaten har ført til lavere aktivitet hos politiet. Dette medførte at færre saker ble etterforsket og færre saker ført for landets domstoler. Disse medlemmer viser i denne sammenheng igjen til at politiets saksbehandlingstid gjennom 2009 har økt, oppklaringsprosenten falt og antallet anmeldte narkotikalovbrudd har blitt kraftig redusert. Disse medlemmer viser også til at de ansatte i kriminalomsorgen har gjort en kjempeinnsats for å nå politiske mål som i ettertid kan ha vist seg å være for ambisiøse.

Disse medlemmer viser til at et samlet storting sluttet seg til hovedlinjene i St.meld. nr. 37 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 169 (2008–2009) Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn (kriminalomsorgsmelding). Disse medlemmer registrerer at flertallet er svært fornøyd med resultatene av tilbakeføringsgarantien, som ikke innebærer noen nye rettigheter eller særrettigheter for innsatte. Disse medlemmer støttet etablering av en slik tilbakeføringsgaranti, men vil igjen påpeke at en slik tilbakeføringsgaranti skaper forventninger og vil være verdiløs om ikke alle involverte parter settes i stand til å yte forventet bidrag. I dagens situasjon er det vanskelig å se at garantien kan bli reell før de ulike bidragsyterne har den nødvendige kapasitet til å bistå alle domfelte som trenger det. Disse medlemmer ser etableringen av et forpliktende forvaltningssamarbeid som en stor utfordring og mener en suksessfaktor vil være å sikre kriminalomsorgen ressurser til koordinatorrollen på vegne av den domfelte.

Kontaktbetjentrollen er etter komiteens medlemmer fra Høyres syn sentral her, men disse medlemmer etterlyser en evaluering av hvorledes kontaktbetjentrollen praktiseres i det enkelte fengsel. Disse medlemmer viser videre til kapasitetsproblemene i NAV og mener mye tyder på at den nye etaten har for mange oppaver og ikke er i stand til å ta seg av de som trenger det mest. Innsatte som skal løslates fra fengsel er en slik gruppe og som trenger særlig tett oppfølging. Disse medlemmer mener tilbakeføringsgarantien i stor grad hviler på den bistand NAV forutsettes å gi innsatte i løslatelsesfasen og etterpå.

Disse medlemmer registrerer at det fremlagte budsjettforslag har møtt kraftig kritikk fra så vel Domstoladministrasjonen som de ansatte i kriminalomsorgen. Disse medlemmer viser til at de ansattes organisasjoner er svært bekymret over reduksjonen i antallet plasser ved KRUS, ved at antallet aspiranter er vesentlig lavere enn de senere årene. Andelen ufaglærte i kriminalomsorgen er høy. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å etablere 60 ekstra plasser ved KRUS, samt at Høyres budsjettforslag ga rom for å ansette inntil 15 flere med etatsutdanning ved å ikke øremerke midler til 25 såkalte "tilbakeføringskoordinatorer", hvis arbeidsoppgaver synes udefinerte, og midler prioriteres til frivillige organisasjoners viktige arbeid med løslatte. Disse medlemmer viser også til at det i Høyres alternative budsjettforslag ble foreslått å styrke rammen for de frivillige med 10 mill. kroner ved å redusere administrative kostnader, og overføre midler fra "tilbakeføringskoordinatorene". Det tilsvarer en økning på 50 pst. til frivillige organisasjoner.

Disse medlemmer viser til at kriminalomsorgen ble styrket med 30 mill. kroner i Høyres alternative budsjettforslag. Ved behandlingen i justiskomiteen styrkes kriminalomsorgen med 12 mill. kroner.

Disse medlemmer konstaterer at man i justissektoren planlegger stykkevis og delt ved at politiet, domstolene og kriminalomsorgens bemanningsbehov og utfordringer ikke sees i en sammenheng og dimensjoneres deretter. Dette skaper ubalanse i straffesakskjeden og hindrer en effektiv kriminalitetsbekjempelse.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme en egen sak for Stortinget hvor det fremtidige og totale behovet for ansatte i hele justissektoren vurderes."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Stortinget vedtok følgende anmodningsforslag ved behandlingen av statsbudsjettet for 2009:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en totalgjennomgang av kap. 430 post 70, for å sikre god kvalitet og god spredning av tilbudene."

Disse medlemmer kan ikke se at Stortingets forutsetninger om en full evaluering av tildelingene som skjer via post 70 er oppfylt og at det har vært reist tvil fra enkelte hold om hvor "frivillige" de som mottar støtte er.

Disse medlemmer viser til at Stortinget 3. desember 2007 behandlet en interpellasjon om de frivillige organisasjoners rolle ved innføringen av tilbakeføringsgarantien. Disse medlemmer har merket seg at disse har møtt mye verbal velvilje fra Regjeringens side. Disse medlemmer ser det som noe av et paradoks at beløpet det kan søkes på i realiteten er uendret og at de frivillige organisasjonene spiller en så vidt underordnet rolle i Regjeringens strategi for tilbakeføring av innsatte til samfunnet gjennom det fremlagte budsjettforslag. Med små midler greier flere av disse organisasjonene å forebygge tilbakefall svært effektivt, og da overfor en gruppe mennesker som i sine tidligere møter med det offentlige har falt fullstendig igjennom de systemer som fortrinnsvis skal hjelpe dem. Post 70 tilsvarer den budsjettmessige økningen som kriminalomsorgen får fra 2009 til 2010, uten sammenlikning forøvrig. Disse medlemmer viser videre til at 70 pst. av denne posten allerede er bundet opp ved at Regjeringen har prioritert hvem som skal tildeles støtte for 2010, det er svært lite igjen å søke på.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å styrke rammen for de frivillige med 10 mill. kroner, blant annet ved å redusere administrative kostnader. Det tilsvarer en økning på 50 pst. Disse medlemmer har i denne sammenheng merket seg at Røde Kors’ nettverksgruppe utfører et svært viktig arbeid og sågar har utarbeidet god dokumentasjon på effekten av sitt arbeid. For små midler får de svært mye igjen. Disse medlemmer ser det som bekymringsfullt at dette arbeidet nå står i fare for å bli nedlagt, og viser i den forbindelse til at man med Høyres alternative budsjettforslag ville ha kunnet sørge for videre drift ved at det ble foretatt en styrking av post 70 hvor nettverksgruppens arbeid ville ha blitt sikret videre drift ved at det ble avsatt 600 000 kroner til dette formålet. Disse medlemmer viser videre til at Høyres alternative budsjett ville gitt rom for at Elevator/Fretex kunne utvidet fra 20 til 25 plasser i sitt § 12-tilbud i Oslo ved å avsette 1,5 mill. kroner til dette. Disse medlemmer er kjent med at det er ønske om å utvide dette tilbudet også til andre deler av landet og anmoder derfor Regjeringen i det videre arbeidet med tilbakeføringsgarantien å legge til rette for en slik utvidelse. Disse medlemmer viser til at Elevator/Fretex samarbeider med Retretten. Disse medlemmer viser til at Høyres alternative budsjett ville ha gitt mulighet til å sikre at dette tilbudet hadde mer trygge rammer for driften ved å avsette 600 000 kroner til dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å trappe opp bevilgningene til frivillige, ideelle organisasjoner og pårørendes organisasjoner fremover, som en nødvendig forutsetning for gjennomføring av tilbakeføringsgarantien, arbeid mot tilbakefall og en mer effektiv forebygging av kriminalitet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser videre til at det meste av kunnskapen om resultatene av de frivilliges innsats kommer fra de frivillige organisasjonene. For å stimulere til at de metodene som virker best i størst mulig grad benyttes, ønsker disse medlemmer at forskningsinnsatsen på resultatene av denne innsatsen økes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å iverksette et forskningsarbeid for å vurdere effekten av det arbeidet som gjøres av de ulike frivillige organisasjonene i justissektoren."

Disse medlemmer viser til at det er behov for å sette inn flere tiltak for å forebygge kriminalitet og følge opp unge lovbrytere. Disse medlemmer vil derfor peke på behovet for tilrettelegging for, og etablering av, tilpassede soningstiltak for denne gruppen flere steder i landet, i tillegg til Oslo og Bergen, som Regjeringen har vist til.

Disse medlemmer viser til de gode erfaringene man har gjort seg med bruk av narkotikaprogram og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med arbeidet med Revidert nasjonalbudsjett og budsjettet for 2011 sørge for at ordningen med narkotikaprogram utvides."

Komiteens medlemmer fra Høyre støttet ikke Regjeringens bruk av hjemmesoning og utstrakt omgjøring av norske hjem til fengsel da prøveprosjektet ble innført. Disse medlemmer finner det dessuten betenkelig hvordan Regjeringen gjennom elektronisk hjemmesoning aksepterer en radikal forskjellsbehandling til fordel for mer ressurssterke lovbrytere. Det skapes på denne måten et klasseskille innen kriminalomsorgen mellom disse og straffedømte som ikke har fast bosted, er uten tilknytning til arbeidsmarkedet og utdanningssystemet, og som ikke har det nettverket rundt seg som kreves for å kunne ta i bruk hjemmesoning.

Disse medlemmer mener videre det er svært uheldig å introdusere nye kostbare soningsformer som i utgangspunktet ekskluderer store grupper innsatte fra ordningen. Disse medlemmer har tidligere gitt uttrykk for at elektronisk hjemmesoning kun skal kunne være et alternativ for de yngste lovbryterne. Disse medlemmer viser derfor til at Høyre tidligere har foreslått å omdisponere midler fra elektronisk soning for blant annet å kunne legge til rette for etablering av rusmestringstilbud ved flere fengsler. Disse medlemmer mener det må legges til rette for at flere innsatte kan få hjelp til å bli kvitt sine rusproblemer enn det Regjeringen legger opp til. Rusmestringstilbud vil i mange tilfeller være en forutsetning for å sikre en vellykket rehabilitering og et kriminalitetsfritt liv etter soning. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å trappe opp bevilgningene til rustiltak i fengslene med ytterligere 5 mill. kroner, etter en forutgående evaluering av de eksisterende tiltakene.

Disse medlemmer mener innholdet i samfunnsstraffen i en rekke tilfeller ikke fungerer tilfredsstillende, og legger til grunn at økt kunnskap om effekten av denne og kriminalomsorgen forøvrig er en forutsetning for at straff skal virke habiliterende og preventivt. Disse medlemmer har merket seg at mye av det som skjer innenfor kriminalomsorgen er preget av dårlig oversikt over hva som skjer og effekten av arbeidet som gjøres. Disse medlemmer mener at det er problematisk at kriminalomsorgen preges av lukkethet også når det gjelder omverdenens mulighet til å få innsyn i hva som skjer og effekten av arbeidet som gjøres. Disse medlemmer ønsker derfor økt forskningsinnsats på dette området og mener det er nødvendig at Riksrevisjonen i større grad enn i dag foretar en total gjennomgang av de betydelige midler som går til kriminalomsorgen og dennes samarbeidspartnere. Disse medlemmer ønsker å understreke behovet for økt lederkompetanse i kriminalomsorgen og etterlyser en større dreining av midler til frivillige og private som driver dokumentert og effektivt arbeid mot ungdomskriminelle, med tett oppfølging av den enkelte.

Disse medlemmer har merket seg at det er opprettet et eget prosjekt som skal følge opp implementeringen av tilbakeføringsgarantien, som igjen skal følges av et 3‑årig forskningsprosjekt. Dette arbeidet følges med interesse av disse medlemmer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil fremheve at straffedommer på samfunnsstraff har vesentlig høyere brudd- og tilbakefallsandel. Disse medlemmer vil oppfordre Regjeringen til å følge utviklingen for brudd ved samfunnsstraff nøye. Behovet for kunnskap om hva som skjer i kriminalomsorgen blir ikke mindre de kommende årene og disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen styrke den eksterne forskningsinnsatsen for å måle innholdet i og effekten av kriminalomsorgens arbeid, herunder innholdet i samfunnsstraffen og med spesielt fokus på lederkompetansen i kriminalomsorgen."

Avslutningsvis viser komiteens medlemmer fra Høyre til Høyres merknader til St.meld. nr. 37 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 169 (2008–2009) om modulbasert opplæring og undervisning i fengsler og under annen straffegjennomføring. Disse medlemmer henstiller til Regjeringen om å vurdere hensiktsmessigheten av slike tiltak, da de er godt egnet til å bedre undervisningstilbudet til innsatte.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at siden flere fengsler har problemer med å skaffe kvalifiserte fengselsbetjenter, vil flertallet omdisponere 8 mill. kroner fra kap. 430 post 1 til kap. 432 post 1 for å øke klasseopptaket ved KRUS fra 150 til om lag 175 aspiranter fra januar 2010. Flertallet viser for øvrig til sine merknader under kap. 430.

Komiteen vil påpeke at de ekstra klassene som ble tatt opp i forrige regjeringsperiode, skyldes opprettelse av nær 400 nye fengselsplasser og nye Halden fengsel som åpner i 2010. Justisdepartementet har igangsatt et arbeid med å gjennomføre en bemanningsanalyse for kriminalomsorgen som grunnlag for utarbeidelse av en bemanningsrapport for kriminalomsorgen, jf. Prop. 1 S (2009–2010).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er fornøyd med at mandatet for denne bemanningsrapporten vil bli drøftet med de tilsattes organisasjoner, at den vil inneholde en analyse av forventet avgang av personell og årsaker til dette, nåværende og fremtidig kompetansebehov og kompetansesammensetning i kriminalomsorgen, samt en gjennomgang av disse forholdene sett i forhold til utdanningskapasiteten ved KRUS. Flertallet er enig i at St.meld. nr. 37 (2007–2008) Kriminalomsorgsmeldingen, vil danne grunnlag for den framtidige bemanningen i kriminalomsorgen og at Justisdepartementet fortløpende vurderer størrelsen på klasseopptaket ved KRUS i forhold til kriminalomsorgens behov for personell.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår kutt i opptak til KRUS. Disse medlemmer mener det fortsatt er stort behov for faglært arbeidskraft i fengslene. I den forbindelse viser disse medlemmer til høringsuttalelsen fra Norsk Fengsel- og Friomsorgsforbund som har foretatt en kartlegging i alle fengslene over hvor stor del av tjenesten som utføres av etatsutdannet personell. Denne viser at om lag hver 4. vakt i fengslene utføres av midlertidig tilsatte uten etatsutdanning. Den viser også at det er mange vakter som blir holdt ledige for å spare penger. Etter disse medlemmers oppfatning viser dette at det fortsatt er behov for flere faglærte både for å opprettholde et høyt sikkerhetsnivå samt et høyt nivå på kvaliteten i soningen.

Disse medlemmer viser på denne bakgrunn til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å styrke posten med 10 mill. kroner.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

Komiteen viser til at Regjeringen foreslår å øke post 1 med 945 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2009.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at det i 2009 i forbindelse med Regjeringens tiltakspakke ble opprettet 460 sivile årsverk i politi- og lensmannsetaten. På denne måten kunne ca. 280 polititjenestemenn frigjøres til operativt arbeid.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at det nå foreslås å øke bevilgningen med 322 mill. kroner til dekning av helårseffekten av tiltaket.

Dette flertallet viser til at det i budsjettet foreslås en styrking av IKT-investeringer i politiet. Samtidig vil dette flertallet påpeke at det også i årene som kommer vil være helt nødvendig å satse på IKT-sektoren i politiet, og at det er helt nødvendig for politiet å ha moderne og gode IKT-løsninger.

Dette flertallet registrerer at det vil bli lagt vekt på å styrke arbeidet med kontroll av vaktselskaper, og mener dette er et viktig arbeid.

Dette flertallet viser til prøveprosjektet om omstrukturering av lensmannskontorstrukturen i Follo, og vil legge vekt på at også lokalkunnskap, trygghet for lokalbefolkningen og forebyggende arbeid skal ligge til grunn ved vurderingen av organisering av Follo og ved senere omstruktureringsprosesser.

Dette flertallet registrerer at politimesteren i Follo foreslår å redusere antallet lensmannskontor fra 13 til 2 kontorer. Dette flertallet viser til at Regjeringen ifølge Soria Moria-erklæringen vil opprettholde en desentralisert politistruktur, styrke lensmannskontorene, ha flere politiposter og mindre administrasjon ved en ny organisering i politidistriktene for å få et synlig og mer tilgjengelig politi.

Dette flertallet merker seg at forslaget etter politimesterens beregninger vil styrke polititjenesten med ca. 18 årsverk.

Dette flertallet viser til at det først og fremst er organisasjonen Redd Barna som skal ha æren for at Barnehusene nå etableres. Organisasjonen har hatt et langvarig og sterkt engasjement for å sikre barns sikkerhet, og lanserte først ideen. Dette flertallet viser til at dette videre ble fulgt opp av Sosialistisk Venstreparti, da de i 2004 fremmet forslag om å etablere Barnehusene i Dokument nr. 8:86 (2003–2004) Forslag fra stortingsrepresentantene May Hansen og Inga Marte Thorkildsen om å innføre en ny avhørsmodell av barn som er utsatt for eller vitne til en traumatisk krisesituasjon.

Dette flertallet viser til at arbeidet med å bekjempe vold og overgrep har vært styrket under den rød-grønne regjeringen, og dette flertallet er svært glad for at denne regjeringen har lyktes med å få på plass minst ett tilbud om Barnehus i alle landets helseregioner. Dette vil gi et mer helhetlig og samordnet tilbud til barn som har vært utsatt for overgrep.

Dette flertallet er fornøyd med at Regjeringen siden 2007 har etablert barnehus i Bergen, Hamar, Kristiansand, Trondheim, Tromsø og Oslo. Det er nå etablert minst ett barnehus i hver helseregion, slik at tilbudet er landsdekkende. Dette flertallet viser videre til at Regjeringen vil legge til rette for at det etableres ett nytt barnehus i Stavanger i 2010. Ålesund vil være neste by hvor det er aktuelt å etablere barnehus.

Dette flertallet deler Regjeringens oppfatning av at det er særlig viktig å etablere et tett og formalisert samarbeid mellom barnehusene og politiet. Her vil koordinator for familievold og seksuelle overgrep være kontaktpunktet. Dette flertallet viser videre til at Politidirektoratet vil iverksette en evaluering av barnehusene i løpet av 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det først og fremst er organisasjonen Redd Barna som skal ha æren for at Barnehusene nå etableres. Organisasjonen har hatt et langvarig og sterkt engasjement for å sikre barns sikkerhet, og lanserte ideen om Barnehus først.

Komiteen medlemmer fra Høyre viser til at dette videre ble fulgt opp av Sosialistisk Venstreparti, da de i 2004 fremmet forslag om å etablere Barnehusene i Dokument nr. 8:86 (2003–2004) Forslag fra stortingsrepresentantene May Hansen og Inga Marte Thorkildsen om å innføre en ny avhørsmodell av barn som er utsatt for eller vitne til en traumatisk krisesituasjon. Dette ble videre fulgt opp og av regjeringen Bondevik II.

Disse medlemmer viser til at Høyre har vært en pådriver for at barn som har vært utsatt for vold, overgrep eller har vært vitne til dette, skal sikres bedre bistand. Disse medlemmer er i utgangspunktet glade for ethvert åpnet Barnehus, men understreker at visse forutsetninger må oppfylles for at tilbudet skal virke etter intensjonene. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen legger til grunn at Barnehus i alle helseregioner anses for å være landsdekkende. Disse medlemmer mener imidlertid at helseregionsinndelingen kan virke lite logisk som grunnlag for dette tilbudet, for eksempel sett i forhold til det betydelige antallet politidistrikter dette er ment å dekke.

Disse medlemmer viser til brev fra Domstoladministrasjonen (DA) til Justisdepartementet datert 18. juni 2009. Her beskrives en situasjon som Høyre advarte mot på bakgrunn av de liknende erfaringer man gjorde seg ved etableringen av Barnehus på Island. I brevet fra DA påpekes det blant annet at en grunnleggende årsak til at domstoler ikke ønsker å benytte barnehusene er konsekvensene av de store reiseavstandene avhør ved Barnehusene innebærer. Dette er særlig aktualisert i Midt- og Nord-Norge gjennom de nylige etableringer av barnehusene i Trondheim og Tromsø, men gjelder også andre steder i landet. Disse medlemmer viser også til at merutgiftene til reise og opphold og tvil om avhørenes kvalitet sammenlignet med domstolenes brukes som argumenter fra domstolenes side. Det er etter disse medlemmers oppfatning grunn til å stille spørsmål om hvilken strategi Regjeringen har for å få etablert en enhetlig og positiv holdning i domstolene og politiet til bruk av Barnehusene, med de følger dette kan ha for Barnehusenes funksjon, utvikling og legitimitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ber Regjeringen foreta en vurdering av hvorvidt Barnehus i hver helseregion sikrer den nødvendige hjelp uavhengig av geografi, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en vurdering av hvorvidt Barnehus i hver helseregion sikrer den nødvendige hjelp, uavhengig av geografi, med sikte på utvidelse til å være et reelt sett landsdekkende tilbud."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at politiet har vært i en historisk bemanningskrise og at personellproblemene fortsatt ikke er over.

Det fremlagte budsjettet gir etter disse medlemmers oppfatning bare mulighet for et beskjedent antall nyansettelser ute i distriktene og bøter således ikke nok på behovet som ligger i samfunnet for å skape tilstrekkelig trygghet.

Disse medlemmer registrerer at opptaket på Politihøgskolen er økt. Dette tiltaket vil imidlertid ikke få virkning før om flere år og hjelper således ikke på den situasjonen politiet står overfor nå.

Disse medlemmer mener man må sette i verk en større offensiv for å ansette sivile til å ta seg av de oppgaver som ikke er avhengig av 3-årig politiutdannelse. Et slikt tiltak vil få flere tjenestemenn ut i operativ tjeneste på kort tid. Disse medlemmer viser til at arrestforvaring, fangetransport og vakthold i domstolene ikke er oppgaver operativt politipersonell bør ta seg av. Videre kan sivilt ansatte forestå utstedelse av pass, våpentillatelser og sivilrettslige oppgaver som er tillagt politiet.

Disse medlemmer mener at godt og sikkert utstyr og oppdaterte kjøretøyer er viktig for en moderne politietat. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen nok en gang har oversett etterslepet politiet har på dette området. Det fremlagte budsjettforslag gir ikke rom for investeringer, noe etaten er avhengig av for å stå sterkt rustet i kampen mot kriminalitet. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett hvor det bevilges 270 mill. kroner til nødvendige investeringer i etaten.

Disse medlemmer ønsker å opprette ekstraordinære klasser på Politihøgskolen med begrenset utdanningsløp med overordnet fokus på håndtering av merkantile støttefunksjoner. Disse vil etter kort tid kunne komme inn i etaten slik at politiet blir mer synlig, samtidig som noen kan overta oppgaver som i dag betjenes av personell med 3-årig utdannelse (vakthold og fangetransport). Disse medlemmer ser også at en del av utrykningspolitiets oppgaver kan utføres av andre. Blant annet utfører Statens vegvesen i dag tekniske kontroller av kjøretøy. Disse oppgavene kan utvides til å omfatte blant annet fartskontroller.

Komiteen registrerer økning i bevilgningen til DNA-prosjektet og viser til at det er behov for økt analysekapasitet for DNA, samt styrket nasjonal kompetanse på dette området. Komiteen vil understreke viktigheten av at det til enhver tid finnes tilstrekkelig analysekapasitet og at denne typen analyser holder høy kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til GENA i Stavanger, en virksomhet som utfører analyser av denne typen og som kan avhjelpe kapasitetsbehovet.

Komiteen mener at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) gjør en meget viktig jobb blant annet i forhold til å overvåke ulike trusler av alvorlig karakter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om unntak fra arbeidsmiljøloven som ble fremforhandlet mellom justisministeren og de ansattes representanter. Avtalen, som inneholder kompensasjon for overtidsarbeid med mer, er satt i verk, men etter hva disse medlemmer har grunn til å tro gjelder den ikke for alle. Etter disse medlemmers oppfatning er dette urettferdig og skaper dårlig moral blant de ansatte som ikke får sitt arbeid verdsatt. Disse medlemmer mener justisministeren må ordne opp i dette forholdet slik at avtalen blir gjeldende for alle den var ment for.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Gardermoen politistasjon i dag er underlagt Romerike politidistrikt. Disse medlemmer ser at politioppgavene ved Gardermoen politistasjon i seg selv er svært store, utfordrende og av nasjonal karakter og mener det er uheldig dersom dette fører til at politiet på Romerike får svekket sine øvrige oppgaver på grunn av ressursmangel. Disse medlemmer mener nå tiden er inne for å gjennomføre en evaluering av om Gardermoen politistasjon fortsatt skal være underlagt Romerike politidistrikt eller være en politistasjon direkte underlagt Politidirektoratet. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en evaluering av Gardermoen politistasjons organisatoriske tilknytning."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av å fjerne merverdiavgiften ved kjøp av kjøretøyer til politiet. Det er meningsløst at politiet skal betale denne avgiften når alle andre utrykningsetater slipper. Med den ressurssituasjonen politiet befinner seg i nå, er avgiftslette et vesentlig grep for at politidistriktene skal få gjort nødvendige investeringer. Disse medlemmer viser til Innst. 2 S (2009–2010) og Innst. 3 S (2009–2010)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at politi- og lensmannsetaten gjennom mange år har blitt pålagt stadig flere oppgaver, kombinert med at en stadig større del av bevilgningene til etaten blir øremerket prosjekter eller ad hoc-tiltak innenfor enkelte områder. Dette gjør det vanskeligere å få det synlige politiet vi alle ønsker oss, ikke minst de politiansatte selv. Disse medlemmer viser til at et synlig politi er viktig både for at publikum skal føle trygghet og for å forebygge kriminalitet. I dag lever politiet og befolkningen i uvisse fra år til år og man budsjetterer til det enkelte år og ikke nødvendigvis tilpasset det kriminalitetsbildet man ser har utviklet seg. Det er behov for en total gjennomgang for å se på hvordan man best kan løse etatens utfordringer både i nær fremtid, men også på lengre sikt. Disse medlemmer viser til at det nå er bred enighet om å øke opptaket til Politihøgskolen fremover. Disse medlemmer viser til at det såkalte "bemanningsprosjektet" hvor det foretas en samlet vurdering av behovet for tilgang på personell frem til 2020. Prosjektet har etter disse medlemmers oppfatning en for kortsiktig tidshorisont, samtidig som det kun gis en nøktern beskrivelse av utdanningsbehov for å nå målet i rapporten om 2,0 polititjenestemann pr. 1 000 innbyggere. Disse medlemmer vil understreke at dette tilsvarer politidekningen i Danmark, som med sin geografiske utstrekning har mindre behov for politikraft enn hva Norge har. Politidekningen i Sverige er etter rapporten til sammenligning ca. 2,2 pr. 1 000 innbyggere. Disse medlemmer er videre usikre på om premissene som ligger til grunn for bemanningsstudien har tatt høyde for tidlig avgang fra yrket og frafall etter endt politiutdanning.

Disse medlemmer mener en fremtidig dimensjonering av politistyrken bør bygge på en grundig analyse av det trusselbildet samfunnet og politiet står overfor både på kortere og lengre sikt. Sentrale utviklingstrekk innen grenseoverskridende kriminalitet, terrortrusler i våre områder, politiets oppgaver og sider ved kriminalitets- og samfunnsutviklingen i Norge, vil være viktige premisser for størrelsen på det norske politikorpset de neste tiårene og det totale ressursbehovet politiet har.

Disse medlemmer mener at kunnskap og analyse i et langsiktig perspektiv er viktig av hensyn til metodeutvikling, organisering, mannskapssituasjonen og politiets evne til å løse pålagte oppgaver. Disse medlemmer viser også til at en slik politistudie er en oppfølging av forslag fra Politiets fellesforbund som har understreket behovet for en mer kunnskapsbasert utvikling av politiet. Denne må sees i sammenheng med Høyres forslag om en full gjennomgang av det totale bemanningsbehovet i hele justissektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det er et akutt behov for å bedre IKT-situasjonen i politiet. I dagens IKT-løsninger er informasjonshenting og sammenstilling av informasjon svært tungvint og i mange tilfeller ikke mulig på grunn av manglende harmonisering. Disse medlemmer har merket seg at politiet eksempelvis må benytte faks i krisesituasjoner og frykter for hvorledes håndteringen av for eksempel en terrorsituasjon vil forløpe med til dels utrangert utstyr. Disse medlemmer viser til at mange har levert anmeldelser på nett etter at denne muligheten omsider ble lansert. Dessverre medfører ikke dette til nevneverdig arbeidsbesparelse for politiet, da hver enkelt anmeldelse må skrives inn på nytt for å tilpasses politiets interne datasystem. Etter lanseringen har det fremkommet at politiet på forhånd var klar over denne svakheten, uten at dette ble rettet i forkant.

Komiteens medlemmer fra Høyre synes det er positivt at anmeldelser omsider kan leveres på nett etter at Høyre i lengre tid etterlyste dette, jf. Dokument nr. 8:51 (2006–2007), Innst. S. nr. 235 (2006–2007).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er imidlertid svært skuffet over at anmeldelser på nett ikke medfører en tidsbesparelse for politiet – slik at politikraft kunne vært frigjort til viktigere oppgaver. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen sørger for fortgang i arbeidet med å finne tekniske løsninger som gjør at politiets systemer "snakker med hverandre".

Disse medlemmer har videre merket seg Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008, Dokument 1 (2009–2010). I denne rapporten avdekkes svakheter i forbindelse med informasjonssikkerheten ved flere virksomheter i straffesakskjeden.

Disse medlemmer konstaterer at kritikken fra Riksrevisjonen er uvanlig hard, og at de skriver:

"Svakheter ved IKT-forvaltningen i politi- og lensmannsetaten er omtalt i Dokument nr. 1 for de tre siste årene. Manglende reservedriftsløsning er ett av punktene som er påpekt som en svakhet i IKT-forvaltningen i Politidirektoratet. Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte at de var overrasket over at arbeidet med reservedriftsløsninger ikke synes å være høyere prioritert, og mener departementet nå må sørge for fortgang i dette arbeidet."

Disse medlemmer legger til grunn at Stortinget blir løpende informert om arbeidet som gjøres for å sikre informasjonsflyten i rettssystemet og i politiet, og at IKT-sikkerheten i politiet bedre.

Komiteen vil understreke betydningen av å ha en god beredskap mot datakriminalitet. Det er økende aktivitet når det gjelder å spre skadelig programvare, hvor hensikten enten kan være økonomisk vinning eller å skade kritisk infrastruktur.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er svært bekymret for den manglende samordningen knyttet til hvorledes å hjelpe ofre som blir utsatt for ID-tyveri. Disse medlemmer registrerer i den sammenheng at private forsikringsordninger som skal bistå ofre for ID-tyveri nå har blitt etablert i kjølvannet av manglende offentlig, koordinert innsats. Disse medlemmer viser også til at omfanget av trusler, trakassering og sjikane ved bruk av ny teknologi er sterkt økende. Dette kan rammes av ulike bestemmelser i straffeloven 1902, men i praksis fører politianmeldelse i slike saker nærmest automatisk til henleggelse. Disse medlemmer anmoder Regjeringen om å følge utviklingen nøye med sikte på at personer som bryter straffebestemmelser knyttet til denne form for kriminalitet via mobiltelefon og nettet møtes med en tidlig og tydelig reaksjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at man med den pågående etterkontrollen av personopplysningsloven og ved utredningen av datalagringsdirektivets plass i norsk rett må være seg bevisst disse utfordringene som krenker den enkeltes personvern.

Disse medlemmer viser videre i denne forbindelse til at omfanget av ulovlig fildeling skaper sterkt press mot opphavsrettigheter. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å sette av 1,5 mill. kroner til styrket innsats mot dette ved Økokrim.

Komiteen ser med uro på at den organiserte kriminaliteten øker. Den skjer i økende grad på tvers av landegrenser, og den skjer ved hjelp av avansert teknologi. Komiteen ser derfor viktigheten av at offentlige myndigheter legger til rette for bedre internasjonal samhandling og samarbeid mellom ulike politidistrikt, offentlige etater, kommuner, næringslivet, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Komiteen vil fremheve at organisert kriminalitet bekjempes best ved et omfattende internasjonalt politisamarbeid. Deling av informasjon og etterretning over landegrensene er i mange tilfeller avgjørende for å avsløre smugling, menneskehandel og terrorisme. Komiteen registrerer at justisministeren har fokus på problemene knyttet til den økende og stadig mer og avanserte organiserte kriminaliteten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at justisministeren har varslet en stortingsmelding om dette.

Komiteen har registrert at dagens vurderingskriterier for å måle politiets innsats mot kriminalitet er utilstrekkelige. Det legges for liten vekt på arbeidet mot organisert kriminalitet. Dette er arbeid som er vanskelig å måle kvantitativt for hvert enkelt politidistrikt, fordi stor innsats ett sted kan medføre beslag og pågripelser i andre politidistrikter.

Komiteen imøteser at disse spørsmålene blir nærmere undersøkt i den driftsanalysen av utvalgte politidistrikt som Regjeringen har iverksatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser det som ønskelig at Stortinget inviteres til å foreta en bred og prinsipiell vurdering av utfordringene knyttet til økende omfang av organisert kriminalitet og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremlegge en egen stortingsmelding om utviklingstrekk, strategier og metoder for å bekjempe en økende grad av internasjonalt forgrenet organisert kriminalitet."

Disse medlemmer vil fremheve at tilgangen på opplysninger om norske borgere, bedrifter og offentlige virksomheter dessverre kan øke risikoen for at Norge blir et attraktivt mål for organiserte kriminelle. I særdeleshet vil enkel tilgang til opplysninger om formuesforhold kunne være en faktor som medfører at enkeltmennesker blir utsatt for kriminalitet. Disse medlemmer er bekymret for denne utviklingen, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innen Revidert nasjonalbudsjett legge frem en egen sak med vurdering av i hvilken grad offentliggjøring av skattelister, kobling til nye søkemetoder, sosiale medier og lignende bidrar til å fremme økonomisk, organisert kriminalitet og ID-tyverier og med konkrete forslag til å avbøte konsekvensene av offentliggjøringen."

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2010 fremlegge sak om nye målekriterier for politiet, som også inneholder incentiver til politidistriktene om å arbeide med organisert kriminalitet generelt og narkotikakriminalitet spesielt."

Komiteen vil også fremheve betydningen av en aktiv seniorpolitikk.

Komiteen viser til at en rekke seniorer forlater politiet uten at det iverksettes motivasjonstiltak for å få dem til å stå lengre i jobben. I tillegg til at nyutdannede kan dra veksler på de eldres erfaringer, vil en slik satsing bidra til økt bemanningsnivå.

Komiteen viser videre til at den anslåtte pensjonsavgangen fra politiet øker markant fra 2011. Satsing på seniortiltak i politiet vil dermed kunne gi en viktig tilgang på politikraft landet rundt i årene som kommer. Komiteen anser dagens seniorer i politiet som en stor ressurs.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at økt fokus på kompensasjonsordninger som gjør at eldre tjenestemenn anser det attraktivt å stå i tjeneste lengre, vil føre til at etaten kan gjøre videre nytte av seniorenes kompetanse og lange erfaring. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det ble satt av midler til en sentral pott som skal stimulere og å øke politidistriktenes mulighet til å utnytte seniorenes kompetanse. Disse medlemmer konstaterer igjen at Regjeringen mangler en sentral strategi for å beholde erfarne medarbeidere lengre i etaten, samtidig som man heller ikke har en sentral strategi for ansettelse av flere sivilt ansatte. Disse medlemmer er kjent med at det er enkelte lokale tiltak under utprøving, men mener dette er langt fra tilstrekkelig. Disse medlemmer ønsker å benytte den kunnskapen og erfaringen disse har på en bedre måte enn det Regjeringen legger opp til i sitt budsjettforslag. I "Politiet mot 2020" er pensjonsavgangen i 2010 anslått til å være 164 tjenestemenn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har som ambisjon at en stor andel av disse ønsker å fortsette i aktiv tjeneste, og setter av ekstra midler for å gi rom for dette. Politidistriktene skal gis mulighet til å søke midler fra en sentral pott, slik at driften skal styrkes ved dette tiltaket. Disse medlemmer viser til at fra 2011 øker den anslåtte pensjonsavgangen markant. Dette gir rom for at videre satsing på seniortiltak vil kunne gi stort tilfang av politikraft landet rundt.

Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen en rekke ganger de siste årene har blitt utfordret på hvordan man kan benytte motiverte mannskaper i den såkalte politireserven som ble dannet ved lov av 21. november 1952. Styrken består av vernepliktige mannskaper som etter førstegangstjenesten blir overført til politiet og gjennomfører sin videre verneplikt der. Disse medlemmer viser til at disse mannskapene har gjennomgått en grundig trening og består av kompetente, godt motiverte folk som er interessert i å yte bistand i forbindelse med naturkatastrofer, militær beredskap og ulykker, og som også kan bidra til å opprettholde samfunnsordenen når viktige allmenne interesser tilsier det. Disse medlemmer viser til at representanter fra Høyre tidligere har etterspurt en utredning og kartlegging av hvordan Politireserven kan benyttes på en bedre måte enn i dag. Disse medlemmer registrerer at dette ikke synes prioritert. Disse medlemmer anser at en forsterket politireserve benyttet på riktig måte kan utgjøre en betydelig ressurs for samfunnet i et sikkerhets- og beredskapsperspektiv, og vil vise til merknadene fra Høyres og Fremskrittspartiets medlemmer i justiskomiteen i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 145 (2005–2006), jf. St.meld. nr. 42 (2004–2005).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at Regjeringen etter langvarig press valgte å utsette avgjørelsen om omorganiseringen av Follo politidistrikt til etter stortingsvalget, jf. eksempelvis interpellasjon nr. 60 besvart i Stortinget 3. mars 2008. Disse medlemmer viser til at en samlet opposisjon i forrige stortingsperiode la til grunn at omorganiseringsplanene var i strid med Stortingets forutsetninger. Disse medlemmer viser til at et enstemmig storting mente at et nært og sterkt politi med lensmannskontorer over hele landet var viktig for fortsatt å opprettholde befolkningens høye tillit til politiet. Disse medlemmer viser igjen til at en desentralisert tjenestestruktur er en forutsetning for gode nærpolitieffekter for å skape trygghet og tillit. Disse medlemmer legger fortsatt til grunn at den planlagte omorganiseringen skjer grunnet skjevheter knyttet til at den benyttede ressurstildelingsmodellen slår uheldig ut for Follo politidistrikt. Disse medlemmer viser videre til at den effektiviseringsgevinst på inntil 18 årsverk i løpet av 5 år som Regjeringen forutsetter i sitt svar til Høyres finansfraksjon i brev datert den 29. oktober 2009, synes lite realistisk og stiller spørsmål ved om dette i praksis vil bety et mer tilgjengelig politi basert på erfaringene man tidligere har gjort seg med politireformen. Disse medlemmer anmoder derfor Regjeringen om å vurdere hvorvidt de uheldige utslagene av ressurstildelingsmodellen bør munne ut i etablering av en utvidet ordning med tildeling av skjønnsmidler for politidistrikter som kommer skjevt ut.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere hvorvidt Enebakk lensmannskontor kan legges inn under Romerike politidistrikt som del av en eventuell omorganisering."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre konstaterer igjen at regjeringspartiene ikke er villige til å ta i bruk allerede etablerte analysemiljøer som i det minste i en overgangsfase kunne ha bidratt til å øke analysekapasiteten etter at DNA-registeret ble utvidet. Disse medlemmer konstaterer at den såkalte DNA-reformen til dels er oversolgt fra Regjeringens side. Disse medlemmer advarer mot å overdrive betydningen av økt bruk av DNA og viser til at regjeringspartiene bruker statistikk for oppklaring av vinningskriminalitet på en svært selektiv og lite dekkende måte.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen til nå har valgt å ikke forholde seg til GENAs kompetanse og mulighet til å avhjelpe fordi dette miljøet er privat. Disse medlemmer minner imidlertid igjen om at GENA kom i gang blant annet finansiert med offentlige midler og anmoder derfor Regjeringen om å klargjøre hvorvidt den eventuelt kan overta eierskapet av GENA slik at regjeringspartienes prinsipielle standpunkter ikke lenger vil stå i veien for å finne gode løsninger i påvente av at miljøet i Tromsø skaffer seg den kompetansen det pr. i dag ikke har. Disse medlemmer stiller seg for øvrig positive til utvikling av Tromsø-miljøet, men setter spørsmålstegn ved Regjeringens evne og vilje til å fokusere på hvilke krav man skal stille til DNA-analyse utover generelle politiske formuleringer som fremkommer i den offentlige debatt. Disse medlemmer viser i denne sammenheng spesielt til de erfaringene man har gjort seg i Storbritannia på hvordan DNA-spor og referanseprøver analyseres og hvilke krav som bør stilles. Disse medlemmer viser til at det i Norge er slik at det er Rettsmedisinsk institutt (RMI) som setter betingelsene (kvalitet, tid, pris, hva de kan/vil og ikke kan/vil analysere). Disse medlemmer legger til grunn at de viktigste kriteriene for suksess for gjennomføring av lov om utvidet DNA-register kan oppsummeres som følger basert på erfaringer og praksis i sammenliknbare land:

  • Anbud/benyttelse av flere uavhengige laboratorier bidro til lavere kostnader per analyse, kortere saksbehandling og kontinuerlig forbedring av analysemetoden.

  • IKT; automatisert prosess ved laboratorieundersøkelser, samt elektronisk saksbehandling.

  • Fokus på kvalitetssikring.

  • Månedlig rapportering i alle ledd i prosessen (rask korrigering av innsendt materiale, logistikk, teknikk).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at DNA kan analyseres mer kostnadseffektivt enn i dag ved å benytte andre analysemiljøer, som også i større grad bidrar til å realisere ønsket om en ny vurdering av bevisene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre forutsetter at det utvikles incentiver som belønner de kommunene som etablerer velfungerende politiråd og SLT-ordninger. Disse medlemmer understreker også betydningen av samarbeid mellom politiråd og SLT-kommunene, og at de utfyller hverandre på en best mulig måte. Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere at de SLT-tiltak og politiråd som etableres, faktisk fungerer godt, fremfor at man binder seg til kvantitative målsettinger om antall etableringer. Disse medlemmer viser også til at arbeidet med å etablere velfungerende SLT-modeller er nært knyttet til justissektoren, mens de store midlene som vil kunne utgjøre en forskjell i dette arbeidet, kanaliseres via helt andre poster på statsbudsjettet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utrede mulige incentivordninger som kan belønne de kommunene som rent faktisk etablerer velfungerende politiråd og SLT- ordninger."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner det uheldig at finansieringen av ulike interesseorganisasjoner under post 70 ikke er undergitt klare retningslinjer og regler. Disse medlemmer mener dette fører til dårlig forutsigbarhet, noe som gjør at organisasjonene kan få problemer med å gjennomføre normal drift. Disse medlemmer ønsker å få et system med likebehandling av organisasjonene, for eksempel gjennom en grunnbevilgning pr. organisasjon, samt et tilskudd pr. medlem utover dette. Dette vil gjøre organisasjonenes rammevilkår mer forutsigbare.

På ovennevnte bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen lage klare retningslinjer for fordelingen av midler på kap. 440 post 70 i statsbudsjettet."

Disse medlemmer er informert om at fordelingen på årets budsjett er foreslått svært skjevt mellom de ulike organisasjoner og ber derfor de øvrige medlemmene i justiskomiteen å bli med på en omfordeling etter ovennevnte metode.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til omtalen av barne- og ungdomskriminalitet i regjeringens budsjettproposisjon, hvor det fremkommer at det i 57 pst. av landets kommuner ikke er organisert barnevernfaglig beredskap. Disse medlemmer er ikke tilfredse med at store deler av landet ikke har organisert barnefaglig beredskap, totalt rundt 1/4 av landets befolkning. Disse medlemmer vil påpeke at med større og mer robuste kommuner vil det være lettere å etablere fagmiljøer i barnevernet. Kommunesammenslåing er dermed et effektivt virkemiddel for å bedre tilstanden i barnevernet.

Disse medlemmer viser videre til at det er bred enighet om at bekjempelse av hatrelatert kriminalitet skal prioriteres, men har merket seg at det ikke bevilges midler til prosjekt Rosa Kompetanse innen politiet i det fremlagte forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer viser til at det i februar i fjor forelå Norges første rapport om hatkriminalitet med tall fra 2007. Seniorrådgiver ved Oslo politidistrikt, Pål Meland, opplyste da på nettstedet gaysir.no at analyserte tall for 2008 ville foreligge i mars/april i år. Disse medlemmer viser til at Landsforeningen for homofil og lesbisk frigjøring (LLH) melder at så ikke har skjedd. Disse medlemmer ser behovet for at man i hele justissektoren setter arbeidet mot hatrelatert vold og negative holdninger mot LHBT i en sammenheng og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett fremlegge forslag til hvorledes etableringen av prosjekt Rosa Kompetanse justis kan realiseres. Regjeringen bes om å redegjøre nærmere for gjennomføringen av strategien for å bekjempe hatmotivert vold, og fremlegge analyserte tall for anmeldelser."

Disse medlemmer viser til at nettstedet "Ettersøkt" er et nettbasert register hvor stjålne eiendeler kan registreres. Nettstedet drives på ideell basis. Disse medlemmer viser til at erfaringene siden oppstarten er gode. Som et ledd i å forebygge kriminalitet og å øke oppklaringsprosenten, er en bred tilnærming til hvordan kriminalitet kan bekjempes nødvendig. Særlig innen vinningskriminalitet er flere aktører aktive når det gjelder forebygging, for eksempel forsikringsselskap. "Ettersøkt" føyer seg inn i denne rekken av aktører som tar et samfunnsansvar i kampen mot kriminalitet, men dessverre er nå utvekslingen av aktuell informasjon fra politiet stanset. Disse medlemmer viser til at Høyre har stilt en rekke spørsmål knyttet til denne problemstillingen, men at man ikke er nærmere noen løsning. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere statlig overtakelse av ansvaret for driften av nettstedet "Ettersøkt", med sikte på videre drift for å sikre økt oppklaringsprosent, raskere etterforskning og bedre forebygging av vinningskriminalitet."

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, noterer seg med tilfredshet at bevilgningen til Oslo politidistrikt er økt med 193 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2009.

Komiteen ser positivt på at Regjeringen vil bidra til at Oslo politidistrikt får tilstrekkelige ressurser, slik at distriktet både kan ivareta ordinære politioppgaver, distriktets landsomfattende bistandsoppgaver og hovedstadsoppgavene på en god måte. Komiteen viser til at åpenlys narkotikaomsetning er et stort problem i Oslo, og mener at et synlig politi og konsekvent oppfølging er avgjørende for å stoppe dette og skape trygghet for publikum.

Komiteen er kjent med at det er inngått avtale mellom Oslo politidistrikt, Utlendingsdirektoratet og Politiets utlendingsenhet som skal sørge for at asylsøkere som selger narkotika raskt blir sendt ut av landet. Lovverket gir også hjemmel for å ta hånd om de som ikke samarbeider med myndighetene om å avklare identitet og dette bør følges opp særlig i forhold til de som er dømt for straffbare handlinger i Norge. Komiteen slutter seg til at det foreslås igangsatt lignende prosjekter ved Hordaland, Rogaland og Sør-Trøndelag politidistrikt i 2010.

Komiteen er vel kjent med at kriminelle gjenger i Oslo-området over år har opparbeidet seg en dominerende posisjon i det organiserte kriminelle miljøet i landet og utgjør en betydelig samfunnstrussel. Gjengene er svært aktive innenfor smugling og salg av narkotika, utpressing, vold, vinning og økonomisk kriminalitet. Disse miljøene har også et høyt trusselbilde når det gjelder tilgjengelighet og bruk av skytevåpen. Komiteen er glad for at politiet holder et konstant trykk mot gjengene. Komiteen vil rose politiet for den betydelige innsats som er gjennomført i gjengprosjektet.

Komiteen viser til at Oslo politidistrikt fikk 100 nye sivile årsverk i forbindelse med Regjeringens tiltakspakke i 2009. Dette vil frigjøre politiutdannet personell til operativt politiarbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at Oslo-politiet får økt bemanning og finner dette gledelig. Det er imidlertid høyst nødvendig da man ser at politidistriktet har hatt en faktisk nedgang i antall ansatte i foregående periode. Etter disse medlemmers oppfatning står dette i skarp kontrast til justisministerens stadige utsagn om at politiet har blitt styrket under denne regjeringen. Politiet i Oslo står overfor spesielle utfordringer som følge av at det er landets hovedstad. Som Norges fremste utstillingsvindu for turister og andre besøkende, er det av stor betydning at hverdagskriminalitet og åpenlyse narkotikaforbrytelser blir håndtert effektivt her. Videre har Oslopolitiet spesielle problemer knyttet til gjengkriminalitet samt grovere voldskriminalitet enn det man erfarer i resten av landet. Det kreves derfor forholdsmessig ekstra ressurser for å bekjempe kriminalitet effektivt her. Også spesielle utfordringer knyttet til prostitusjon og menneskehandel krever en forholdsmessig større rusting av politiet i Oslo.

Disse medlemmer mener ovennevnte forhold gjør bemanningskrisen i politiet ekstra merkbar i Oslo.

Disse medlemmer viser til at den amerikanske presidenten kommer til Norge i forbindelse med utdeling av Nobels fredspris. Oslo trenger derfor ekstreme sikkerhetstiltak i de dagene presidenten er her. Disse medlemmer er bekymret for at Oslos befolkning må lide for dette, all den tid ressurser til sikkerhetstiltakene går av Oslo-politiets driftsmidler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det settes av 50 mill. kroner utover Regjeringens bevilgning. Dette skal gå til økt driftsbudsjett, seniortiltak og flere sivile stillinger.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i Høyres budsjett ble foreslått å bevilge ytterligere 15 mill. kroner til Oslo politidistrikt. Disse medlemmer viser til at Oslo er landets ansikt utad og at politiet må settes i stand til å gjøre det trygt å ferdes i hovedstaden. Samtidig må politiet ha ressurser til å ta opp kampen mot den alvorlige kriminaliteten for dermed å forebygge større negative ringvirkninger andre steder i landet. Disse medlemmer viser til at Oslo står overfor særlige hovedstadsutfordringer og at funksjoner som beskyttelse av sentrale institusjoner og ambassader og sikkerhet rundt utenlandske gjester, representerer en ekstra usikkerhet på driftssiden som vil kunne variere noe. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til skriftlig spørsmål nr. 168 av 11. november 2009 fra representanten Dahl til justisministeren om fullfinansiering fra Stortinget av de ekstra sikkerhetstiltakene som settes i verk fra politiet i Oslo sin side ved utdelingen av Nobels fredspris til president Obama. Disse medlemmer understreker at det lokale politiet må tilføres tilstrekkelig med ressurser ved slike markeringer av nasjonal betydning og forutsetter at Regjeringen ved en tilleggsproposisjon sørger for slik fullfinansiering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil videre vise til at i tiden mens Regjeringen var i konflikt med sitt eget politi, så tok Oslo kommune et stort ansvar for å bekjempe åpenlys omsetning av narkotika i hovedstaden. Dette er et klart politiansvar. Disse medlemmer vil berømme Oslo kommune for den vilje til å prioritere innbyggernes trygghet som er vist ved dette arbeidet. Det er likevel med bekymring disse medlemmer registrerer at det har vært opp til kommunen selv å finansiere denne satsingen, på tross av at det er en statlig oppgave å finansiere politiet som skal sørge for innbyggernes sikkerhet og trygghetsfølelse.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen viser til at Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politi- og lensmannsetaten, og skal gjennom utdanning, forskning og formidling av fagkunnskap bidra til å dekke politiets behov for kompetanse og kompetanseheving. Høgskolen gjennomfører treårig bachelorutdanning, masterutdanning og annen etter- og videreutdanning.

Komiteen er kjent med at Politihøgskolens studentopptak forventes å ligge på et høyt nivå i mange år fremover, og at Politihøgskolens anlegg i Oslo har for liten kapasitet og er lite tilpasset nye arbeids- og undervisningsformer i høyere utdanning.

Komiteen er orientert om at det fra høsten 2010 som et midlertidig tiltak vil være nødvendig å ta i bruk Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern til undervisning av førsteårsstudenter. Komiteen mener det haster med å få en tilfredsstillende bygningsmasse på plass for Politihøgskolen i Oslo.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener også det haster å etablere ny politiutdanning utenfor Oslo.

Flertallet mener det er svært viktig at det blir utdannet flere polititjenestemenn, og er på denne bakgrunn svært tilfreds med at bevilgningen til Politihøgskolen er foreslått økt med 66,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2009. Det vil dermed bli tatt opp 720 politistudenter i 2010.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at det skal legges vekt på faglig samarbeid både med etaten og med aktuelle utdannings- og forskningsmiljøer, nasjonalt og internasjonalt. I forbindelse med økt studentopptak bør høgskolen legge økt vekt på arbeidet med rekruttering og opptak av studenter til bachelorutdanningen. Dette flertallet mener det er særlig viktig å opprettholde og videreutvikle den positive utviklingen i rekruttering av studenter med minoritetsbakgrunn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen har økt opptaket til Politihøgskolen, men er av den oppfatning at det fortsatt er et udekket behov. Disse medlemmer mener man må tenke nytt for å avhjelpe bemanningskrisen som har rådet i politiet. Dette er bakgrunnen for at man ønsker å opprette klasser med differensiert utdanning som kan spesialiseres innen ordenstjeneste, samt merkantile støttefunksjoner som vakthold, fangetransport og arrestforvaring i løpet av ett år. Slike kull kan komme hurtigere ut i jobb og avlaste fullt ut politiutdannede som da kan forestå oppgaver som trenger full politiutdannelse.

Disse medlemmer ønsker også et bredere og styrket etterutdanningstilbud for politifolk. Dette kan skape større interesse for å bli i politiet og oppnå større utvikling i etaten. Disse medlemmer viser etter dette til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å styrke Politihøgskolen med ytterligere 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre advarer mot en eventuell lemping på de kravene som stilles til politistudentene i form av for eksempel svekkede kriterier for eksamen mv. for å oppnå et riktig antall studenter, men med reelt sett lavere kompetanse sammenliknet med tidligere årskull. Disse medlemmer ber Regjeringen holde Stortinget løpende orientert om utfordringer knyttet til å sikre et fortsatt høyt nivå på det økte antallet studenter som tas opp ved Politihøgskolen.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er opptatt av å styrke hele straffesakskjeden. Det er derfor av betydning at påtalemyndigheten ikke blir en flaskehals hvor sakene stopper opp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener derfor at denne post 1 burde vært styrket ytterligere og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor posten økes med 3 mill. kroner.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen vil innledningsvis påpeke at de samlede tiltak under Samfunnssikkerhet og beredskap, skal bidra til å sikre innbyggernes trygghet ved at samfunnet på best mulig måte settes i stand til å forebygge at ulykker, kriser og svikt i samfunnskritiske funksjoner inntreffer, samt å kunne håndtere ekstraordinære situasjoner. Komiteen vil bemerke at i en krisesituasjon ligger det en grunnleggende idé om at alle statlige, fylkeskommunale, kommunale, private og frivillige krefter som er egnet for akuttinnsats skal mobiliseres. Risiko, trussel og sårbarhet som er beskrevet i St.meld. nr. 22 (2007–2008) skal være utgangspunkt for det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet.

Komiteen slår fast at Sivilforsvaret fortsatt er en viktig aktør i landets beredskapsarbeid. Det er et mål å sikre god organisering og god kvalitet på det arbeidet som gjøres for å fremme samfunnssikkerheten, men komiteen finner det utfordrende at Sivilforsvaret fortsatt sliter med tidsuriktige arbeidsantrekk/uniformer og til dels gammelt utstyr.

Komiteen påpeker at Justisdepartementet har en samordnings- og tilsynsrolle for å sikre at en helhetlig og samordnet krisehåndtering ivaretas. Det er det enkelte departement som har det overordnede ansvaret for krisehåndtering i sin sektor, men det er fortsatt viktig at alle ledd i beredskapsskjeden tar ansvar i forhold til det forebyggende arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at ulike naturkatastrofer de siste årene har vist et prekært behov for investeringer i Sivilforsvaret. Sålene på vernesko har smeltet under brannslukking og brannslangene er morkne. I St.meld. nr. 22 (2007–2008) fremgår det at denne etaten har behov for investeringer i utstyr i størrelsesorden 162 mill. kroner. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ikke vil følge opp dette. Tillitsvalgte i Sivilforsvaret mener investeringene kan gjøres over 2 år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor det bevilges 85 mill. kroner til investering i nytt utstyr til Sivilforsvaret, til sammen 170 mill. kroner over 2 år og tar således høyde for lønns- og prisstigning. Samfunnet er avhengig av et sterkt og moderne Sivilforsvar når naturkatastrofer inntreffer.

Komiteens medlemmer fra Høyre finner forsinkelsene i utbyggingen av det nye nødnettet kritikkverdige. Disse medlemmer vil også peke på Riksrevisjonens merknader om risikoen ved forlenget bruk av de eksisterende sambandene. Dette kan i ytterste konsekvens gå utover liv og helse. Disse medlemmer understreker at vedlikeholdet av disse burde ha vært vurdert da man innså at tidsplanene for etablering av nytt nødnett kom til å sprekke.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2010, som innebar at dette budsjettkapitlet ville ha blitt styrket med 18 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer understreker at Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene ved håndtering av store og spesielle hendelser, og en viktig aktør i den norske redningstjenesten. Det forebyggende arbeidet med samfunnssikkerhet er beskrevet i St.meld. nr. 22 (2007–2008). Sivilforsvaret er en vesentlig bidragsyter til arbeidet for økt samfunnssikkerhet, og det er tildelt et viktig ansvar i denne sammenhengen. Samtidig som Stortinget har tildelt Sivilforsvaret et betydelig ansvar, så er det også klare forventninger om at etaten skal driftes og organiseres på en kosteffektiv måte. Disse medlemmer konstaterer at budsjettforslaget fra Regjeringen ikke i tilstrekkelig grad imøtekommer Sivilforsvarets behov for nyinvesteringer, opplæring og øving. Disse medlemmer vil særlig understreke behovet for hurtig å igangsette anskaffelsen av ny vernebekledning til Sivilforsvarets operative styrker allerede i 2010. Disse medlemmer registrerer at det er et uttrykt behov for en tydelig og kvalitetssikret framstilling av Sivilforsvarets reelle økonomiske rammebetingelser som grunnlag for framtidige beslutninger.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen har merket seg krisestøtteenhetens viktige oppgave med å bistå med støttefunksjoner til departementene i krisesituasjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser for øvrig til St.meld. nr. 22 (2007–2008) hvor forholdet mellom sentral krisehåndtering og beredskap på lokalt og regionalt nivå er omtalt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på at kommunenes rolle i krisesituasjoner er viktig for å bidra med krisehåndtering på lokalt nivå, med supplerende ressurser og med lokalkunnskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser igjen til Riksrevisjonens undersøkelse av Justisdepartementets samordningsansvar for samfunnssikkerhet, jf. Dokument nr. 3:4 (2007–2008).

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen har påpekt svakheter med hensyn til Justisdepartementets samordningsansvar. Selv om Justisdepartementet har iverksatt ulike tiltak for å bedre situasjonen mener disse medlemmer at ansvaret bør tydeliggjøres videre, for å klargjøre hvilket ansvar de øvrige departementer også har. Arbeidet med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse er svært viktig. Disse medlemmer forventer derfor et fortsatt høyt fokus på dette viktige samfunnsområdet.

Disse medlemmer tar til orientering at prosessen med anskaffelse av nye redningshelikoptre går videre. Disse medlemmer viser igjen til at 330-skvadronen i forbindelse med redningsaksjoner har store problemer med å få de eksisterende varmesøkende kameraene til å fungere. Det utføres redningstjenester ofte i ekstreme værsituasjoner med svært lite dagslys, og manglende funksjonelt utstyr kan medføre at redningsoperasjoner kompliseres og at menneskeliv settes i fare. Disse medlemmer viser til justisministerens svar på spørsmål 461 (2007–2008) om at det skal arbeides videre for å undersøke om det kan finnes egnede løsninger som kan innføres på redningshelikoptrene innenfor en kortere tidshorisont enn tidspunktet for anskaffelse av nye helikoptre, da dette ligger langt frem i tid. Disse medlemmer konstaterer at det er høyst uklart når nye helikoptre vil bli anskaffet.

Komiteen er svært opptatt av at Norge har en operativ og funksjonell redningstjeneste. Dette er svært viktig for de som ferdes ute og de som har sitt virke på sjøen. Med tilstedevakt på alle baser langs kysten, viser komiteen til at beredskapen nå er svært god.

Komiteen viser til at det blir jobbet med anskaffelsesprosessen for nye redningshelikoptre. Komiteen vil fremheve at det er svært viktig å få på plass nye redningshelikoptre med stor kapasitet og lang rekkevidde raskt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er bekymret for anskaffelsesprosessen rundt nye helikopter. Disse medlemmer mener det vil være svært uheldig dersom dagens Sea King-flåte må fly helt til 2020. Dette er ikke i tråd med de forutsetninger Stortinget har lagt. Disse medlemmer mener således prosessen må intensiveres og det bør opprettes en tidsplan for når helikoptrene skal være anskaffet.

Komiteen er svært fornøyd med redningstjenestens samarbeid med frivillige organisasjoner og vil fremheve den fantastiske innsats disse organisasjonene gjør. Etter komiteens oppfatning er det svært viktig å legge til rette for at de frivillige kan trene, anskaffe utstyr og opprettholde beredskap som gjør at de kan fortsette den gode jobben de gjør.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at dugnadsånden blant de frivillige er viktig å bevare. Derfor er dette feltet viet større oppmerksomhet den senere tid, blant annet gjennom bedre økonomiske betingelser og ved at departementet i dialog med de frivillige har opprettet Nasjonalt redningsfaglig råd der sentrale aktører innen redningstjenesten deltar.

Av nevnte grunn mener komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre det bør gis momsfritak på utstyr frivillige organisasjoner anskaffer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser derfor til Innst. 2 S (2009–2010) og Innst. 3 S (2009–2010) hvor finanskomiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har foreslått fullt momsfritak for frivillige organisasjoner.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer den enorme utviklingen i tolkeutgifter som har vært de siste årene og er ikke sikker på om Regjeringen har tatt dette inn over seg. Disse medlemmer viser til at deler av politiets arbeid har vært nær ved å stoppe på grunn av manglende bevilgninger. På denne bakgrunn viser disse medlemmer til sitt alternative budsjett hvor dette kapitlet styrkes med 5 mill. kroner.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen viser til at dei ulike rettshjelpetiltaka utgjer eit lågterskeltilbod til særskilt utsette grupper med store behov for rettshjelp. Det sikrar effektiv og målretta hjelp fordi tiltaka har stor kompetanse innanfor sine fagområde. Komiteen meiner at slike lågterskeltilbod i særleg grad medverkar til at særlig ressurssvake grupper får rask tilgang til rettshjelp av høg kvalitet, og at brukarane får juridisk bistand på eit tidleg stadium i saka.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen viser til at dei utgiftene som her omtalast dekker statens utbetalingar etter dei alminnelege erstatningsreglar og erstatning i samband med straffeforfylging.

Komiteen er opptatt av å styrke oppfølgingen av ofre for kriminalitet, og at de berørte får den hjelpen de trenger. Komiteen mener det er et samfunnsansvar å hjelpe de som blir utsatt for en voldsforbrytelse, og voldsoffererstatning er derfor et viktig tiltak.

Komiteen har merka seg at post 70 er ein regelstyrt overslagsløyving og skal gå til erstatning i saker etter voldsoffererstatningslova, medrekna saksomkostningar i samband med søknaden og klagebehandlinga. Komiteen viser til at maksimumsbeløpet for utbetaling av voldsoffererstatning er i løpet av 2009 auka frå 20 G til 40 G.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den utvidelsen i erstatningsordningen som ble innført i fjor og medfører et tak på 40 G pr. sak. Disse medlemmer mener imidlertid det er urimelig at det enkelte offer skal være prisgitt hvor mange andre ofre som tilfeldigvis finnes i samme sak og er derfor opptatt av at begrensningen endres til å gjelde pr. person.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere og komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2010 med et forslag om at voldsoffererstatningens begrensning gjelder pr. person".

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen ser konfliktråda som eit viktig supplement til rettspleia. Komiteen er tilfreds med at Regjeringa vil styrke og vidareutvikle konfliktsrådsordninga og at det blir sett særleg fokus på konfliktråd for unge lovbrytarar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret for at anvendelsesområdet for konfliktråd stadig utvides til å omfatte grovere og mer alvorlig kriminalitet. Disse medlemmer vil understreke at en fortsatt utvidelse må skje på ofrenes premisser. Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative budsjett hvor dette kapittelet styrkes med 2 mill. kroner som blant annet skal gå til økte meglerhonorar.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er behov for at satsingen trappes ytterligere opp, og vil fremheve det viktige arbeidet som gjøres i konfliktrådene, spesielt i relasjon til barn og ungdom. Disse medlemmer har merket seg at evalueringen av prøveprosjektene i Trondheim, Oslo, Kristiansand og Stavanger viser gode resultater. Disse medlemmer ønsker økt bruk av konfliktråd, også overfor lovbrytere under den kriminelle lavalder. Disse medlemmer og viser til Høyres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke bevilgningene til konfliktrådene med 5 mill. kroner neste år. Disse medlemmer er kjent med at en slik bevilgningsøkning vil kunne utløse en opptrapping av bemanningen ved både en- og tomannsbetjente kontorer og sette disse i stand til å møte utfordringene med å gjennomføre stormøter, og på sikt gjøre ordningen landsdekkende. Disse medlemmer mener dette er viktig av hensyn til å kunne reagere raskt og at samfunnet mer systematisk kan konfrontere yngre lovbrytere med konsekvensene av deres handlinger. Disse medlemmer vil vise til at bruk av såkalt stormøte som metode når det er mange involverte, har gitt positive resultater. Metoden må derfor gjøres tilgjengelig for alle konfliktrådene i landet.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.

Forrige kapittelNeste kapittel