Departementet foreslår å endre skatteloven § 2-14 femte ledd,
slik at barn som har fått engangserstatning for tap av forsørger
kan lignes særskilt for avkastning av erstatningsbeløpet. Forslaget
innebærer en lovfesting av skatteetatens lempningspraksis i tilsvarende
saker.
Fra og med inntektsåret 2006 ble det innført et fritak for formuesskatt
på erstatningsbeløpet for skattyter som fyller 21 år eller mindre
i inntektsåret, og som har fått engangserstatning for personskade
etter reglene i skadeserstatningsloven kapittel 3. Forutsetningen
er at personskaden har ført til minst 50 pst. nedsatt ervervsevne,
jf. skatteloven § 4-22 første ledd. Samtidig ble det gitt en bestemmelse
om at barn som lignes sammen med foreldrene, og som har fått engangserstatning
for personskade, kan lignes særskilt for formue (som ikke omfattes
av ovennevnte fritak) og avkastning av engangserstatningen, jf. skatteloven
§ 2-14 femte ledd. Endringene var en lovfesting av den tidligere
lempningspraksis som fulgte av Skattedirektoratets retningslinjer,
gitt med hjemmel i skattebetalingsloven.
Skatteetatens lempningspraksis omfattet også skatt på formue
og avkastning av engangserstatning til barn for tap av forsørger.
Fra og med inntektsåret 2007 ble denne praksisen lovfestet for så
vidt gjaldt formuesskatten, jf. skatteloven § 4-22 annet ledd. Det
ble da innført et fritak for formuesskatt på erstatningsbeløpet
for skattyter som fyller 21 år eller mindre i inntektsåret, og som
har fått engangserstatning for tap av forsørger etter skadeserstatningsloven
kapittel 3. Når det gjelder avkastning av slik engangserstatning,
er det derimot ikke gitt lovregler som lovfester gjeldende lempningspraksis.
Barnets foreldre må derfor hvert år fortsatt søke om at skatten
settes ned til det beløpet som ville blitt utlignet dersom barnet
var lignet særskilt for avkastningen.
Hovedregelen for ligning av barn er at barns formue og avkastningen
av denne lignes sammen med foreldrenes formue og inntekt når barnet
er under 17 år ved utløpet av inntektsåret, jf. skatteloven § 2-14 første
ledd. Som nevnt ovenfor er det innført et fritak for formuesskatt
på erstatningsbeløp for barn som har mottatt engangserstatning for
tap av forsørger. Barn er imidlertid skattepliktig for avkastning
av slik erstatning etter hovedregelen for kapitalinntekt, jf. skatteloven
§ 5-1 første ledd. Som følge av sambeskatning av barn og foreldre
kan skatt på avkastningen bli høyere enn om barnet var lignet særskilt
for avkastningen. Denne merskatten blir i praksis lempet etter søknad.
Ovennevnte lovfesting av lempningspraksis ble blant annet begrunnet
i den belastende situasjonen som disse barna er i, og at det anses
uforholdsmessig tyngende å fastholde hele skatten for denne gruppen. Det
vises også til at mange vil oppleve at den økonomiske situasjonen
forverres fordi en forsørger har falt fra, jf. Ot.prp. nr. 1 (2005–2006)
kapittel 19.
Tilsvarende hensyn gjør seg gjeldende når det gjelder skatt på
avkastning av erstatningsbeløpet. Etter departementets oppfatning
er det heller ingen grunn til å behandle avkastning av engangserstatning for
tap av forsørger på annen måte enn avkastning av engangserstatning
for personskade.
Departementet foreslår derfor at gjeldende regel om særskilt
ligning av barns formue og avkastning av engangserstatning for personskade
utvides til også å omfatte avkastning av engangserstatning for tap
av forsørger.
Departementet viser til forslag til nytt annet punktum i skatteloven
§ 2-14 femte ledd. Gjeldende annet punktum om departementets forskriftskompetanse
blir nytt tredje punktum. Det foreslås at endringene trer i kraft
straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.