Revisor har flere attestasjonsoppgaver av betydning for skatte-
og avgiftsmyndighetene. De mest sentrale er attestasjon av:
næringsoppgaven, jf. ligningsloven
§ 4-5 nr. 5, og
kontrolloppstilling over registrerte og innberettede beløp,
jf. ligningsloven § 6-16 b og forskrift 23. desember 1988 nr. 1083
om levering av lønnsoppgave § 7.
Hvis revisor har attestert disse oppgavene tilsier dette at revisor
har funnet å kunne akseptere oppgaven samt at det ikke er vesentlige
brudd på bokføringsreglene. Dersom revisor unnlater å attestere
disse oppgavene, er dette et signal til skattemyndighetene om at
han ikke aksepterer opplysningene som fremgår av oppgavene og at
det dermed bør iverksettes ytterligere undersøkelser hos den aktuelle
skattyteren/arbeidsgiveren. I slike tilfeller plikter også revisor
å redegjøre for den manglende underskriften i form av et nummerert
brev til klienten, jf. revisorloven § 5-2 fjerde ledd nr. 5. Dette
brevet kan skatteetaten innhente fra klienten selv, jf. blant annet
ligningsloven § 4-10, eller, hvis dette ikke lar seg gjøre, direkte
fra revisor, jf. revisorloven § 6-2 fjerde ledd.
Revisors attestasjon, eller manglende attestasjon, av næringsoppgave
og kontrolloppstilling gir skatte- og avgiftsmyndighetene viktig
informasjon i kontrollarbeidet. Informasjon i revisors brev til
den revisjonspliktige brukes aktivt ved utvelgelse av kontrollobjekter
fra myndighetenes side. Departementet slutter seg derfor til Skatteunndragelsesutvalgets
forslag om at kopi av revisors nummererte brev til klienten skal
sendes ukrevd til skatteetaten. Forslaget innebærer at revisor får
et utvidet ansvar for å påse at relevant informasjon faktisk kommer
til myndighetens kunnskap.
Brevene fra revisor kan også ha relevans for toll- og avgiftsmyndighetenes
kontrollarbeid. Departementet legger til grunn at ligningsmyndighetene
med hjemmel i ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav a kan videreformidle
denne typen informasjon til toll- og avgiftsetaten dersom de har
behov for det i sitt arbeid. Toll- og avgiftsdirektoratet har i
sin høringsuttalelse foreslått at revisor i visse tilfeller også
skal ha plikt til å sende tilsvarende kopi av brev direkte til toll-
og avgiftsmyndighetene. En slik utvidelse av utvalgets forslag har
ikke vært gjenstand for høring og departementet vil derfor ikke
foreslå å gjennomføre en slik endring nå.
Handelshøyskolen BI viser til at forslaget kan medføre at det
blir høyere terskel for revisor å sende slike nummererte brev. Departementet
merker seg Handelshøyskolen BIs innspill, men mener at det i denne
sammenheng må legges mest vekt på hensynet til korrekt skatte- og
avgiftsberegning. Departementet viser til den samfunnsmessige effektivitetsgevinsten
som er knyttet til at skatte- og avgiftsmyndighetene mottar vesentlige
kontrollopplysninger fra en tillitsperson for allmennheten, jf.
revisorloven § 1-2. Departementet bemerker for øvrig at ingen av
de andre høringsinstansene har reist spørsmål ved om forslaget vil
kunne få en slik virkning. Det vises også til at Den norske Revisorforening
og Skatterevisorenes Forening støtter forslaget.
Utvalget foreslår at en bestemmelse som pålegger revisor å sende
kopi av brev til den revisjonspliktige plasseres i revisorloven,
mens Den norske Revisorforening i sin høringsuttalelse foreslår
at innsendingen hjemles i ligningsloven som et pliktig vedlegg til
selvangivelsen. Departementet viser til at en hjemmel i ligningsloven
hvor brevet sendes som et pliktig vedlegg til næringsoppgaven, innebærer
at det er skattyter selv som da pålegges å sende inn brevet. Etter
departementets vurdering vil ikke dette gi den samme kontrollfunksjonen
som forslaget var ment å omfatte. Ved at revisor pålegges å sende
inn brevet, vil dette sikre at skatte- og avgiftsmyndighetene mottar
brevene fortløpende. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen
plasseres i revisorloven § 6-2 fjerde ledd.
Det vises til nærmere omtale i proposisjonens punkt 5.7 og forslag
til endring i revisorloven § 6-2 fjerde ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
skeptisk til å innføre lover som medfører opplysningsplikt (angiveri). Disse
medlemmer mener innføring av lovendringer som berører personvernet,
krever mer inngående konsekvensanalyser før de kan tre i kraft. Disse
medlemmer mener ovennevnte lovendringsforslag må sees i
sammenheng med øvrige anbefalinger fra Skatteunndragelsesutvalget
som Regjeringen varsler den vil vurdere på et senere tidspunkt. Disse
medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag.