Kampen mot skatte- og avgiftsunndragelser er høyt prioritert
av Regjeringen. Skatte- og avgiftsunndragelser fører til at betydelige
midler unndras fra fellesskapet. Dette bidrar til en urettferdig
fordeling, hvor de som unndrar skatter og avgifter velter byrdene
over på lojale og lovlydige skattytere. Regjeringen har satset betydelig
på bekjempelse av skatte- og avgiftsunndragelser de siste fire årene,
særlig gjennom budsjettmessig styrking av skatteetaten og toll-
og avgiftsetaten, lovendringer og gjennom det internasjonale arbeidet
mot skatteparadiser. Regjeringen har også oppnevnt et Skatteunndragelsesutvalg.
Utvalget ble oppnevnt 1. juni 2007 for å gjennomgå regler og muligheter
for opplysninger og kontroll i skatte- og avgiftssystemet og for
å komme med forslag til regelendringer og andre tiltak på disse
områdene. Utvalget avga sin utredning NOU 2009:4 Tiltak mot skatteunndragelser
24. februar 2009.
Skatteunndragelsesutvalget har kommet med forslag til endringer
på en rekke områder. Finansdepartementet foreslår i denne proposisjonen
å gå videre med flere av utvalgets forslag.
Dette gjelder blant annet tiltak som retter seg mot bruken av
kontante betalingsmidler. Kontant betaling vanskeliggjør myndighetenes
arbeid med å avdekke og dokumentere skatte- og avgiftsunndragelser.
Betaling med kontanter gjør det mulig å gjennomføre transaksjoner
som ikke etterlater seg spor, og som derfor er vanskelige å påvise
i ettertid.
For å redusere bruken av kontante betalingsmidler foreslår departementet
å nekte fradragsrett for kostnader som ikke er betalt via bank,
hvis beløpet er over 10 000 kroner, jf. proposisjonens punkt 5.3. Forslaget
omfatter både nektelse av inntektsfradrag etter skatteloven og fradrag
for inngående avgift etter merverdiavgiftsloven.
Videre foreslår departementet at kjøper ved kjøp av tjenester
(og varer sammen med tjenester) skal kunne bli gjort medansvarlig
for skatt og merverdiavgift som den som leverer tjenesten har unndratt,
dersom kjøpesummen overstiger 10 000 kroner og kjøperen ikke har
betalt via bank, jf. proposisjonens punkt 5.4. I forslagene omtalt
under punkt 5.3 og 5.4 i proposisjonen er foretak med rett til å
drive betalingsformidling likestilt med bank.
Betalingsmidler over 25 000 kroner som føres ut eller inn av
Norge, skal deklareres hos tollmyndighetene. For å bedre etterlevelsen
av deklareringsplikten foreslår departementet at tollmyndighetene
ved brudd på deklarasjonsplikten skal få adgang til å ilegge et
overtredelsesgebyr på inntil 30 pst. av det beløpet som ikke er
deklarert, jf. punkt 5.5 i proposisjonen.
Departementet foreslår videre å følge opp enkelte av de forslag
som utvalget har kommet med i forbindelse med utvalgets gjennomgang
av skatterådgivernes rolle. Dette gjelder forslaget om å gi Økokrim
en utvidet adgang til å videreformidle informasjon mottatt fra rapporteringspliktige
gjennom meldinger om mistenkelige transaksjoner etter hvitvaskingsloven til
skatteetaten og toll- og avgiftsetaten, jf. proposisjonens punkt
5.6. Departementet foreslår også å pålegge revisor å sende kopi
til skatteetaten av nummererte brev til den revisjonspliktige som
begrunner hvorfor næringsoppgaven eller kontrolloppgaven ikke er
underskrevet, jf. proposisjonens punkt 5.7, og å gi skatte- og avgiftsmyndighetene
adgang til å gi opplysninger til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, jf.
proposisjonens punkt 5.8.
Under proposisjonens punkt 5.9 foreslår departementet å følge
opp utvalgets forslag om å lovfeste at skattyter skal opptre lojalt
og aktsomt i ligningsloven § 4-1. Departementet foreslår videre
å innføre tilsvarende bestemmelser om alminnelig opplysningsplikt som
i ligningsloven § 4-1 i skatte- og avgiftslovgivningen for øvrig,
jf. proposisjonens punkt 5.10.
I proposisjonens punkt 5.11 foreslår departementet å innta en
presisering i ligningsloven § 9-6 nr. 3 om at toårsfristen for endring
av ligningen ikke gjelder i de tilfeller hvor skattyteren har unnlatt
å gjøre ligningsmyndighetene oppmerksom på feil ved ligningen og
skatteoppgjøret som han er eller burde vært klar over. Departementet
foreslår etter en nærmere vurdering ikke å følge opp utvalgets forslag
om en skjerpet adgang til å ilegge tilleggsskatt der skattyter unnlater
å opplyse om slike feil eller forslaget om å endre straffebestemmelsen
i ligningsloven § 12-1.
På grunn av den relativt korte tiden siden utvalget leverte sin
innstilling og den offentlige høringen ble avsluttet har det ikke
vært praktisk mulig å vurdere alle forslagene fra Skatteunndragelsesutvalget.
De av utvalgets forslag som ikke fremmes i denne proposisjonen,
vil derfor bli vurdert senere.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å bekjempe skatte- og avgiftsunndragelser, og disse
medlemmer deler Regjeringens syn om at slike unndragelser
rammer lovlydige skatteytere. Disse medlemmer mener
imidlertid at Regjeringens retorikk i disse spørsmålene bidrar til
å sverte bransjer og enkeltpersoner hvor det av forretningsmessige
grunner har vært naturlig å benytte kontant oppgjørsform.
Disse medlemmer ønsker å understreke at Regjeringens
frenetiske kamp for millimeterbasert skattejustis kan føre til situasjoner
hvor målet helliger middelet. Landets skattytere verken er, eller
skal oppfattes som, potensielle skattesnytere, og disse medlemmer vil
kjempe intenst mot forsøk på å innføre ytterligere praksis om omvendt
bevisbyrde i skattesaker. Disse medlemmer opplever
enkelte av anbefalingene fra det regjeringsoppnevnte Skatteunndragelsesutvalget
som et forsøk på å sementere en slik praksis.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er
enig i målet om å redusere skatteunndragelser og i at kampen mot
skatte- og avgiftsunndragelser er viktig og må ha fokus. Disse
medlemmer etterlyser imidlertid en samlet gjennomgang av
Skatteunndragelsesutvalgets mange forslag og en prinsipiell debatt
omkring andre hensyn veid opp imot målet om å begrense unndragelsene.
Dette gjelder ikke minst spørsmål omkring hvor beløpsgrensene skal
settes og hvilke virkemidler som er hensiktsmessige og forsvarlige
på de forskjellige nivåene og mot de berørte. Disse medlemmer er derfor
av den oppfatning at forslagene som fradragsnekt og ansvarliggjøring
burde ha vært igjennom en mer prinsipiell og overordnet debatt der
en klargjør noen prinsipielle sider før de vedtas som enkelttiltak.