5.1 Innledning
Kampen mot skatte- og avgiftsunndragelser er høyt prioritert av Regjeringen. Skatte- og avgiftsunndragelser fører til at betydelige midler unndras fra fellesskapet. Dette bidrar til en urettferdig fordeling, hvor de som unndrar skatter og avgifter velter byrdene over på lojale og lovlydige skattytere. Regjeringen har satset betydelig på bekjempelse av skatte- og avgiftsunndragelser de siste fire årene, særlig gjennom budsjettmessig styrking av skatteetaten og toll- og avgiftsetaten, lovendringer og gjennom det internasjonale arbeidet mot skatteparadiser. Regjeringen har også oppnevnt et Skatteunndragelsesutvalg. Utvalget ble oppnevnt 1. juni 2007 for å gjennomgå regler og muligheter for opplysninger og kontroll i skatte- og avgiftssystemet og for å komme med forslag til regelendringer og andre tiltak på disse områdene. Utvalget avga sin utredning NOU 2009:4 Tiltak mot skatteunndragelser 24. februar 2009.
Skatteunndragelsesutvalget har kommet med forslag til endringer på en rekke områder. Finansdepartementet foreslår i denne proposisjonen å gå videre med flere av utvalgets forslag.
Dette gjelder blant annet tiltak som retter seg mot bruken av kontante betalingsmidler. Kontant betaling vanskeliggjør myndighetenes arbeid med å avdekke og dokumentere skatte- og avgiftsunndragelser. Betaling med kontanter gjør det mulig å gjennomføre transaksjoner som ikke etterlater seg spor, og som derfor er vanskelige å påvise i ettertid.
For å redusere bruken av kontante betalingsmidler foreslår departementet å nekte fradragsrett for kostnader som ikke er betalt via bank, hvis beløpet er over 10 000 kroner, jf. proposisjonens punkt 5.3. Forslaget omfatter både nektelse av inntektsfradrag etter skatteloven og fradrag for inngående avgift etter merverdiavgiftsloven.
Videre foreslår departementet at kjøper ved kjøp av tjenester (og varer sammen med tjenester) skal kunne bli gjort medansvarlig for skatt og merverdiavgift som den som leverer tjenesten har unndratt, dersom kjøpesummen overstiger 10 000 kroner og kjøperen ikke har betalt via bank, jf. proposisjonens punkt 5.4. I forslagene omtalt under punkt 5.3 og 5.4 i proposisjonen er foretak med rett til å drive betalingsformidling likestilt med bank.
Betalingsmidler over 25 000 kroner som føres ut eller inn av Norge, skal deklareres hos tollmyndighetene. For å bedre etterlevelsen av deklareringsplikten foreslår departementet at tollmyndighetene ved brudd på deklarasjonsplikten skal få adgang til å ilegge et overtredelsesgebyr på inntil 30 pst. av det beløpet som ikke er deklarert, jf. punkt 5.5 i proposisjonen.
Departementet foreslår videre å følge opp enkelte av de forslag som utvalget har kommet med i forbindelse med utvalgets gjennomgang av skatterådgivernes rolle. Dette gjelder forslaget om å gi Økokrim en utvidet adgang til å videreformidle informasjon mottatt fra rapporteringspliktige gjennom meldinger om mistenkelige transaksjoner etter hvitvaskingsloven til skatteetaten og toll- og avgiftsetaten, jf. proposisjonens punkt 5.6. Departementet foreslår også å pålegge revisor å sende kopi til skatteetaten av nummererte brev til den revisjonspliktige som begrunner hvorfor næringsoppgaven eller kontrolloppgaven ikke er underskrevet, jf. proposisjonens punkt 5.7, og å gi skatte- og avgiftsmyndighetene adgang til å gi opplysninger til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, jf. proposisjonens punkt 5.8.
Under proposisjonens punkt 5.9 foreslår departementet å følge opp utvalgets forslag om å lovfeste at skattyter skal opptre lojalt og aktsomt i ligningsloven § 4-1. Departementet foreslår videre å innføre tilsvarende bestemmelser om alminnelig opplysningsplikt som i ligningsloven § 4-1 i skatte- og avgiftslovgivningen for øvrig, jf. proposisjonens punkt 5.10.
I proposisjonens punkt 5.11 foreslår departementet å innta en presisering i ligningsloven § 9-6 nr. 3 om at toårsfristen for endring av ligningen ikke gjelder i de tilfeller hvor skattyteren har unnlatt å gjøre ligningsmyndighetene oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret som han er eller burde vært klar over. Departementet foreslår etter en nærmere vurdering ikke å følge opp utvalgets forslag om en skjerpet adgang til å ilegge tilleggsskatt der skattyter unnlater å opplyse om slike feil eller forslaget om å endre straffebestemmelsen i ligningsloven § 12-1.
På grunn av den relativt korte tiden siden utvalget leverte sin innstilling og den offentlige høringen ble avsluttet har det ikke vært praktisk mulig å vurdere alle forslagene fra Skatteunndragelsesutvalget. De av utvalgets forslag som ikke fremmes i denne proposisjonen, vil derfor bli vurdert senere.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å bekjempe skatte- og avgiftsunndragelser, og disse medlemmer deler Regjeringens syn om at slike unndragelser rammer lovlydige skatteytere. Disse medlemmer mener imidlertid at Regjeringens retorikk i disse spørsmålene bidrar til å sverte bransjer og enkeltpersoner hvor det av forretningsmessige grunner har vært naturlig å benytte kontant oppgjørsform.
Disse medlemmer ønsker å understreke at Regjeringens frenetiske kamp for millimeterbasert skattejustis kan føre til situasjoner hvor målet helliger middelet. Landets skattytere verken er, eller skal oppfattes som, potensielle skattesnytere, og disse medlemmer vil kjempe intenst mot forsøk på å innføre ytterligere praksis om omvendt bevisbyrde i skattesaker. Disse medlemmer opplever enkelte av anbefalingene fra det regjeringsoppnevnte Skatteunndragelsesutvalget som et forsøk på å sementere en slik praksis.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er enig i målet om å redusere skatteunndragelser og i at kampen mot skatte- og avgiftsunndragelser er viktig og må ha fokus. Disse medlemmer etterlyser imidlertid en samlet gjennomgang av Skatteunndragelsesutvalgets mange forslag og en prinsipiell debatt omkring andre hensyn veid opp imot målet om å begrense unndragelsene. Dette gjelder ikke minst spørsmål omkring hvor beløpsgrensene skal settes og hvilke virkemidler som er hensiktsmessige og forsvarlige på de forskjellige nivåene og mot de berørte. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at forslagene som fradragsnekt og ansvarliggjøring burde ha vært igjennom en mer prinsipiell og overordnet debatt der en klargjør noen prinsipielle sider før de vedtas som enkelttiltak.