Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener formuesbeskatning er en urimelig og særnorsk dobbeltbeskatning som på sikt bør fjernes. Som et ledd i denne prosessen har disse medlemmer gjentatte ganger foreslått å heve bunnfradraget betydelig, noe de øvrige partier har vært imot. Disse medlemmer er derfor glad for at Regjeringen nå har endret syn, og at Regjeringen fremmer et forslag som er i tråd med Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for inneværende år. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag til økt bunnfradrag.

Disse medlemmer understreker imidlertid at selv om økt bunnfradrag bidrar til at færre vil måtte betale formuesskatt, så vil formuesskatten fremdeles føre til at mange bedrifter tappes for egenkapital, og således redusere verdiskapingen og begrense muligheten for å skape nye arbeidsplasser. Formuesskatten er videre en skatt på sparing og investering, og er derfor noe samfunnet burde oppmuntre til, ikke straffe gjennom skattesystemet. Som et skritt på veien mot avvikling av formuesskatten, fremmer disse medlemmer forslag om å redusere prosentsatsen for formuesskatt fra 1,1 pst. til 0,9 pst.

Disse medlemmer mener det er fornuftig å etablere et nytt system for fastsettelse av ligningsverdi på boligeiendom. Dagens system er vilkårlig og det er lite sammenheng mellom ligningsverdier og omsetningsverdier. Det er derfor behov for et mer enhetlig takstgrunnlag. Regjeringens forslag innebærer at ligningsverdien skal beregnes ut fra boligens areal multiplisert med en kvadratmestersats differensiert ut ifra boligtype, areal, byggeår og geografisk beliggenhet utelater imidlertid elementer som naturlig burde ha inngått i beregningsgrunnlaget. Dette gjelder særlig tomtens størrelse, og ikke minst boligens beskaffenhet.

Disse medlemmer er enig i Regjeringens vurdering i at ligningsverdien på boligeiendom (primærbolig) bør være på 25 pst. av omsetningsverdien, men ser ingen grunn til at denne prosentsatsen ikke også skal gjelde for eventuell bolig nummer 2 (sekundærbolig).

Disse medlemmer vil fremheve at høyere prosentsats på sekundærbolig, og derigjennom høyere formuesskatt, vil føre til høyere utleiepriser. Dette skyldes to forhold. Høyere formueskatt vil føre til færre utleieboliger i markedet samtidig som pliktig formuesskatt på slike boliger vil bli overført til leietager. Innføring av høyere prosentsats på sekundærbolig vil derfor bidra til en usosial boligpolitikk.

Disse medlemmer ser videre at en høyere prosentsats på sekundærbolig vil gi et urimelig utslag for fritidsboliger som er regulert til helårsbruk, da eiere av tradisjonelle fritidsboliger regulert til fritidsbruk vil beholde de gamle ligningsverdiene påplusset 10 pst., noe som i de aller fleste tilfeller vil gi en lavere ligningsverdi.

Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at prosentsatsen på sekundærbolig likestilles med prosentsatsen på primærbolig, og at den for begge boliger settes til 25 pst.. Ligningsverdien skal ikke under noen omstendigheter være høyere enn 30 pst. av boligens omsetningsverdi (sikkerhetsventilen).

Disse medlemmer viser til forslag om endring av skattevedtak for inntektsåret 2010 i Innst. 3 S (2009–2010).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 4-10 (2) skal lyde:

(2) Verdien av boligeiendom settes til produktet av boligens areal og en kvadratmetersats. Kvadratmetersatsen settes til en prosentandel av beregnet omsetningsverdi per kvadratmeter, hvor det tas hensyn til boligtype, byggeår, areal og geografisk beliggenhet. Prosentandelen er 25 for primærbolig og 25 for sekundærbolig. Kvadratmetersatsene fastsettes årlig av Skattedirektoratet på grunnlag av beregninger fra Statistisk sentralbyrå."

Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til Regjeringens heving av bunnfradraget for formuesskatt, men Høyre har som mål å avvikle formuesskatten over noen år og ser ikke behov for et nytt takseringssystem for boliger. Disse medlemmer vil derfor beholde samme takster som i 2009, men innføre Regjeringens foreslåtte bunnfradrag for 2010. Dette ville bety et kraftig steg mot avvikling av formuesskatt på boliger i Norge.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen mener å fjerne urettferdigheter i skattlegging av bolig ved å innføre et nytt takseringssystem. Disse medlemmer har ingen tro på at det er mulig å lage et rettferdig system for verdsetting av bolig så lenge dette må basere seg på sjablongmessige kriterier. Regjeringen beveger seg med sitt nye system langt i retning av å kreve mer detaljoversikt over folks boliger, og disse medlemmer er redd for at vi vil få et utpreget kontrollregime for bolig i Norge. Regjeringen har med sitt nye takstsystem og de innebygde mekanismene for at boligverdiene nå skal justeres hvert år i takt med markedspris, endret formuesbeskatningen av bolig kraftig og har også med sitt forslag om primær- og sekundærbolig foretatt en kraftig skatteskjerpelse for folk som sparer i bolig for eksempel til studerende barn. Disse medlemmer frykter at Regjeringens forslag vil gjøre det enklere i framtiden å øke skattebelastningen på bolig ved å heve 25 pst. satsen for primærbolig og 40 pst. begrensningen for sekundærbolig, samt heve 30 pst. begrensningen på ligningsverdi i forhold til boligens omsetningsverdi. Disse medlemmer er av den oppfatning at boligen er de fleste nordmenns viktigste investering og at dette ikke skal være et skatteobjekt.

Disse medlemmer mener det er bemerkelsesverdig at en så stor endring av boligbeskatningen i Norge ikke fremmes som en egen sak med forutgående høringsrunder. Gamle urettferdigheter kommer nå til å bli erstattet av nye og Regjeringens hastverk medfører også at forslaget ikke får likviditetsmessig effekt for de fleste boligeiere i 2010.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget går imot Regjeringens forslag til endring av skatteloven § 4-10 og § 17-1."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig i at det foreslåtte takseringssystemet for boliger er mer rettferdig enn det gjeldende takseringssystemet. Antallet som betaler formuesskatt for egen bolig går også ned. I enkelte tilfeller kan imidlertid omleggingen medføre en sterk økning av formuesskatt for personer med lav inntekt. Det vil kunne gjelde personer med lavere inntekt som bor i gjeldfrie boliger i områder med høye boligverdier, for eksempel pensjonister som gjennom hele yrkeslivet har bodd i samme bolig, og som ikke kommer inn under skattebegrensningsregelen. Dette medlem støtter prinsipielt den foreslåtte omleggingen, men mener at det bør være mulig å finne ordninger som gjør omleggingen akseptabel også for denne mindre gruppen. Dette bør kunne gjøres fram til Revidert nasjonalbudsjett 2010, og innføres med virkning for skatteåret 2010.

Dette medlem viser til forslag om en sikkerhetsregel som kan hindre store økninger i formuesskatt for personer med lavere inntekter fremsatt i Innst. 3 S (2009–2010) punkt 4.4.2.2.