I medhold av skatteloven § 11-22 kan Finansdepartementet samtykke
i at inntekt ved realisasjon av fast eiendom, virksomhet, aksjer
og visse selskapsandeler fritas for skattlegging, eller skattlegges
etter lavere satser enn fastsatt i Stortingets og kommunestyrets
skattevedtak. Loven stiller vilkår om at realisasjonen må være ledd
i en omorganisering eller omlegging av virksomhet med sikte på å
gjøre denne mer rasjonell og effektiv. Skatteloven § 11-21 tredje ledd
gir departementet hjemmel til å fatte enkeltvedtak om skattefritak
ved overføringer mellom selskaper innenfor konsern med mer enn 90
pst. felles bakenforliggende eierfellesskap. Etter fast praksis
gis det ikke samtykke til endelig skattefritak etter noen av de nevnte
fritakshjemlene. Når skattefritak innvilges, gis det gjennomgående
samtykke til utsettelse av skattlegging i form av vilkår som skal
sikre skattemessig kontinuitet.
Den 21. desember 1996 fattet Stortinget følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen i et egnet dokument legge
frem en årlig orientering om departementets praksis når det gjelder
saker som har vært behandlet med hjemmel i omdannelsesloven."
På denne bakgrunn la departementet frem en orientering i St.meld.
nr. 16 (1997–1998) om praksis til og med 1996 etter den tidligere
omdanningsloven 9. juni 1961 nr. 15. For de senere år har det vært
tatt inn årlige orienteringer i Ot.prp. nr. 1. Ved den tekniske
revisjonen av skatteloven i 1999 ble bestemmelsene i omdanningsloven
overført til den nye skatteloven. Omtalen i proposisjonens kapittel
19 gjelder enkeltsaker som er avgjort av departementet i 2008 etter
skatteloven §§ 11-21 og 11-22. Totalt er 17 søknader avgjort i 2008,
mot 28 året før. 7 av sakene etter § 11-22 gjaldt transaksjoner
med virkning over landegrensene.
Antallet søknader etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22 har falt
ganske betydelig de senere år. Fra 2003 til 2008 ble antallet behandlede
søknader redusert fra 49 til 17, med en tilsvarende gradvis reduksjon
i de mellomliggende år (dog med et unntak for 2007 med 28 behandlede
søknader).
Som redegjort for i Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) avsnitt 34.5 antas
innføringen av fritaksmetoden for aksjebeskatning i selskapssektoren
i 2004, å ha redusert behovet for skattefritak i flere av de sakskategorier som
tidligere var aktuelle. Dette gjelder særlig sakene om overføring
av aksjer og eierandeler i norske eller utenlandske selskaper, herunder
sakene om konserndannelser i utlandet. I den utstrekning overdragende
part i slike tilfeller er selskap som er subjekt etter fritaksmetoden,
er det ikke lenger behov for skattefritak. Hvor overdragende part
er personlige aksjonærer, vil skattefritak fortsatt være aktuelt.
Det samme gjelder ulike transaksjoner som innebærer realisasjon
av andre typer objekter enn aksjer mv. som omfattes av fritaksmetoden,
i den utstrekning transaksjonsformen ikke omfattes av de generelle
regler om skattefritak i skatteloven kap. 11. Videre vil det fortsatt
være behov for skattefritak etter skatteloven § 11-21 tredje ledd
ved realisasjon av fordringer etablert ved forutgående trekantfusjoner/fisjoner,
men bare i den utstrekning den forutgående fusjon/fisjon innebar
overføring av andre typer objekter enn aksjer mv. omfattet av fritaksmetoden.
Skattefritak for transaksjoner som i dag krever søknadsbehandling
bør i størst mulig grad lovfestes. Det er fortsatt et mål å foreta
lovregulering av fritakspraksis. Innføringen av fritaksmetoden og
av skjermingsmetoden for aksjonærer og for deltakere i deltakerlignede
selskaper har imidlertid endret forutsetningene for dette arbeidet.
Det videre arbeidet vil blant annet kreve at det høstes erfaringer
med de nye reglene etter skattereformen.