2.4 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner
- 2.4.1 Innbyggertilskudd (post 60)
- 2.4.2 Nord-Norge-tilskudd (post 62)
- 2.4.3 Skjønnstilskudd (post 64)
- 2.4.4 Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd (post 65)
- 2.4.5 Styrking av fagskolene, øremerket (ny post 67)
Det blir bevilget et innbyggertilskudd til fylkeskommunene, tilsvarende det for kommunene. Størrelsen på innbyggertilskuddet blir fastsatt ut fra differansen mellom de samlede rammeoverføringene og summen av postene 62–65. Det inntektsutjevnende tilskuddet og utgiftsutjevningen inngår i post 60.
Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet beregnet som et likt beløp per innbygger til alle fylkeskommuner. Deretter blir tilskuddet justert for hver enkelt fylkeskommune etter gitte faktorer.
Regjeringen foreslår en bevilgning til innbyggertilskudd på 24,6 mrd. kroner i 2010.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti øker lærertettheten i skolen med 11 pst. fra skoleåret 2010–2011.
Dette medlem vil derfor foreslå at bevilgningen på kap. 572 post 60 settes til 24 704 mill. kroner, som er 104 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem går derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og foreslår heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned, og er et mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.
Dette medlem viser videre til at Regjeringen foreslår å videreføre tiltaket fra St.prp. nr. 37 (2008–2009) om økt lærlingetilskudd. Dette medlem er positiv til tiltak som gjør at bedrifter stimuleres til å ansette flere lærlinger, men mener at et varig fritak av arbeidsgiveravgift for lærlinger slik dette medlem foreslår i denne innstilling og i Innst. 4 L (2009–2010) er et langt mer treffsikkert virkemiddel enn en midlertidig økning av lærlingestilskuddet. Dette medlem viser også til at et arbeidsgiveravgiftsfritak vil ha en positiv provenyeffekt for bedriftene på 330 mill. kroner, mens en styrking av lærlingetilskuddet til sammenligning har en ramme på 190 mill. kroner.
Samlet foreslår derfor dette medlem at bevilgningene på post 60 reduseres med 563 mill. kroner.
Inntektssystemet skal bidra til å støtte opp under viktige regionalpolitiske mål som å sikre bosetning og levedyktige lokalsamfunn i alle deler av landet. Som et ledd i regional- og distriktspolitikken ønsker regjeringen at fylkeskommuner i Nord-Norge skal sikres muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn fylkeskommuner ellers i landet. Regjeringen ønsker også å bidra til en høy fylkeskommunal sysselsetting i et område med et konjunkturavhengig næringsliv. Fylkeskommuner i Nord-Norge får derfor et eget tilskudd. Nord-Norge-tilskuddet blir utbetalt som én sats per innbygger for hver fylkeskommune. Departementet tilrår at satsene for Nord-Norge-tilskudd til fylkeskommunene blir prisjustert i 2010. Tabell 3.23 i proposisjonen viser satsene for Nord-Norge-tilskuddet for fylkeskommuner i 2010. Regjeringen foreslår en bevilgning til Nord-Norge-tilskudd på 517 mill. kroner i 2010.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Den samlede skjønnsrammen til fylkeskommunene er for 2010 foreslått satt til 405 mill. kroner. I forbindelse med endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene reduseres skjønnsrammen for fylkeskommunene med 468 mill. kroner, som overføres til innbyggertilskuddet (post 60).
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
I 2009 ble det opprettet et hovedstadstilskudd til Oslo som kommune på 300 mill. kroner begrunnet i at Oslo har spesielle oppgaver og utfordringer som hovedstad. I 2010 skal hovedstadstilskuddet til Oslo som kommune slås sammen med hovedstadstilskuddet til Oslo som fylkeskommune til et felles hovedstadstilskudd over kap. 572, post 65.
I 2004 overtok staten det ansvaret fylkeskommunene tidligere hadde for barnevernet. Oslos ansvar ble likevel videreført, jf. omtale i kapittel 12 i Kommuneproposisjonen 2004, St.prp. nr. 66 (2002–2003). Den delen av de frie inntektene til fylkeskommunen som kan tilskrives barnevern, ble lagt inn i hovedstadstilskuddet til "Oslo som fylkeskommune". I 2009 mottok Oslo kommune om lag 505 mill. kroner i tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd over kap. 572, hvorav om lag 80 pst. var knyttet til Oslos ansvar for barnevern.
I 2010 skal det overføres midler fra det fylkeskommunale skjønnstilskuddet til innbyggertilskuddet. Siden Oslo får sitt skjønn gjennom hovedstadstilskuddet, skal om lag 63 mill. kroner trekkes ut av hovedstadstilskuddet og overføres til innbyggertilskuddet. Det foreslås ellers å øke hovedstadstilskuddet med 20 mill. kroner som en styrking av barnevernet i Oslo.
Det samlede hovedstadstilskuddet vil etter prisjustering utgjøre i overkant av 785 mill.kroner i 2010, hvorav om lag 55 pst. er knyttet til Oslos ansvar for barnevern.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot overføring av fagskolene til fylkeskommunen og viser til sine merknader og forslag i Ot.prp. nr. 39 (2006–2007), Innst. O. nr. 89 (2006–2007), beslutning O. nr. 98 (2006–2007). Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at fagskoleutdanning skal kunne følge dynamikken i næringslivet og dets skiftende behov. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre fagskolene god finansiering og er opptatt av å sikre et godt fagskolemiljø med forutsigbare økonomiske rammer. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette øremerke midler til dette formålet med 115 mill. kroner. Disse medlemmer påpeker at det innebærer en styrking med 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag.