Anslag på regnskap til utgiftsbevilgninger i statsbudsjettet for 2009 utgjør 1 413,3 mrd. kroner medregnet lånetransaksjoner og overføringer til Statens pensjonsfond – Utland. Dette er 42,7 mrd. kroner høyere enn det budsjettet som Stortinget vedtok i fjor høst. Hovedårsaken til utgiftsøkningen er lånetransaksjoner på til sammen vel 140 mrd. kroner knyttet til ulike tiltak i forbindelse med urolighetene i finansmarkedet det siste året, herunder 50 mrd. kroner til Statens obligasjonsfond, 50 mrd. kroner til Statens finansfond og 30 mrd. kroner i lån til Eksportfinans ASA. I motsatt retning trekker lavere anslag på overføringer til Statens pensjonsfond – Utland med om lag 130 mrd. kroner, jf. nærmere omtale i pkt. 7.1.4 i Gul bok.

Utenom utgifter til petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og overføring til Statens pensjonsfond – Utland, anslås utgiftene 28,6 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Dette skyldes i stor grad utgiftsøkninger i forbindelse med St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid på om lag 20,4 mrd. kroner. Merutgiftene som ble vedtatt i forbindelse med tiltakspakken var i hovedsak knyttet til kommunesektoren, samferdselssektoren, ulike miljøtiltak, tiltak for kompetanse og arbeidsliv og offentlige byggeprosjekter. I tilknytning til tiltakspakken ble anslaget for dagpenger satt opp med om lag 2,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett økte utgiftene med ytterligere om lag 8,7 mrd. kroner, hvorav økt anslag for dagpenger og renteutgifter utgjorde til sammen 3,9 mrd. kroner. Merutgifter som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 var i hovedsak knyttet til anslagsendringer i folketrygden og økt rammetilskudd til kommunene. I tillegg ble det vedtatt en rekke tileggsbevilgninger på enkelte utvalgte områder for å forsterke tiltakspakken fra januar. Dette gjaldt bl.a. flere studieplasser i 2009, styrking av arbeidsmarkedstiltak og diverse offentlige byggeprosjekter.

I anslag på regnskap for 2009 er det innarbeidet justeringer i anslagene for dagpenger og renteutgifter som til sammen innebærer at utgiftene settes ned med vel 0,6 mrd. kroner. Utover dette er det i anslag på regnskap for 2009 lagt til grunn at tilleggsbevilgninger som fremmes i 2. halvår og som isolert sett bidrar til å svekke budsjettbalansen, dekkes ved tilsvarende nedsettelse av øvrige utgifter. Dette inkluderer bl.a. ny informasjon om utgiftsutviklingen under regelstyrte ordninger og tilleggsbevilgninger som er fremmet om bl.a. økte utgifter for dekke ekstraordinære utgifter som følge av ny influensa A (H1N1) og forslag som vil bli fremmet om bl.a. økte driftsutgifter i politiet til å følge opp avtalen om endringer i lønns- og arbeidstidsbestemmelsene i politiet som ble inngått 9. juli 2009.

I saldert budsjett ble det bevilget 13,1 mrd. kroner under kapittel 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen ble redusert med 2,5 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 som følge av lavere forventet lønnsvekst enn lagt til grunn i saldert budsjett. I anslag på regnskap er det lagt til grunn at bevilgningene til lønnsoppgjøret i staten og trygdeoppgjøret mv. dekkes ved reduksjon av kapittel 2309 Tilfeldige utgifter. Lønnsoppgjøret i staten og trygdeoppgjøret mv. er gjennomført, og de bevilgningsmessige konsekvensene av disse oppgjørene er i anslag på regnskap fordelt på en rekke kapitler og poster. Dette bidrar til å forklare at nivået på driftsutgiftene er redusert i forhold til saldert budsjett, ettersom kapittel 2309 i sin helhet er bevilget som driftsutgifter, mens merutgiftene knyttet til trygdeoppgjøret isolert sett øker overføringene på statsbudsjettet.

I nysalderingsproposisjonen senere i høst vil det bli fremmet forslag om nedsettelse av bevilgningen på kapittel 2309.

De samlede inntektene på statsbudsjettet for 2009 anslås nå til 1 204,9 mrd. kroner medregnet lånetransaksjoner og overføringer fra Statens pensjonsfond – Utland. Dette er en nedgang på 95,6 mrd. kroner i forhold til det budsjettet for 2009 som Stortinget vedtok i fjor høst. Reduksjonen skyldes i stor grad at anslagene for inntekter fra petroleumsvirksomheten er satt ned med 131 mrd. kroner i forhold til anslaget i saldert budsjett 2009. I tillegg settes anslagene for skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge ned med om lag 28,6 mrd. kroner. I motsatt retning trekker økte overføringer fra Statens pensjonsfond – Utland til statsbudsjettet som følge av at det oljekorrigerte budsjettunderskuddet nå anslås 69,4 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett.

Inntekter utenom petroleumsinntekter, lånetransaksjoner og overføring fra Statens pensjonsfond – Utland anslås nå å bli 40,8 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett.

Anslagene for skatter og avgifter fra Fastlands-Norge er satt ned med 28,6 mrd. kroner. De reviderte tallene for 2009 er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter og avgifter hittil i år, samt nye anslag for bl.a. sysselsetting, etterspørsel og lønns- og prisvekst. Inntektene fra merverdiavgiften er redusert med om lag 21 mrd. kroner, mens øvrige særavgifter og toll samlet sett er satt ned med 7 mrd. kroner. I tillegg er anslaget for direkte skatter og folketrygdavgifter redusert med til sammen 0,6 mrd. kroner.

Siden Stortinget vedtok budsjettet for 2009 i fjor høst, er utbyttebetalingene utenom fra StatoilHydro ASA redusert med 6,5 mrd. kroner, mens inntektene fra salg av klimakvoter er redusert med 1,3 mrd. kroner i 2009. Videre er anslaget for renteinntektene satt ned med 4,2 mrd. kroner siden saldert budsjett 2009.

Tilbakebetalinger på lån mv. forventes nå å bli 63,9 mrd. kroner, som er 6,8 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett 2009.

Folketrygdens inntekter og utgifter medregnes i statsbudsjettet. Folketrygdens finansieringsbehov, som framkommer ved at folketrygdens inntekter bare delvis finansierer folketrygdens utgifter, dekkes ved et statstilskudd fastsatt gjennom et eget vedtak. Ved salderingen av statsbudsjettet for 2009 samtykket Stortinget i at det anslåtte finansieringsbehovet på 59,8 mrd. kroner ble dekket.

Tilleggsbevilgninger som er vedtatt hittil i år og oppdatert anslag for dagpenger, innebærer at utgiftene under folketrygden øker med 12,2 mrd. kroner. Folketrygdens inntekter fra trygdeavgiften og arbeidsgiveravgiften anslås å bli 1,0 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Folketrygdens finansieringsbehov anslås derfor nå til 71,0 mrd. kroner. I nysalderingsproposisjonen vil det bli fremmet forslag til vedtak om folketrygdens finansieringsbehov i 2009 basert på anslagsendringer mv. gjennom året.

Petroleumsvirksomhetens inntekter fratrukket petroleumsvirksomhetens utgifter danner netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Inntekts- og utgiftselementene som inngår i petroleumsvirksomhetens inntekter og utgifter er fastsatt i § 3 i lov om Statens pensjonsfond.

Utgiftene til petroleumsvirksomhet består av andelen av investeringer på sokkelen som dekkes av statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) og overføringer til Statens petroleumsforsikringsfond.

Utgiftene til petroleumsvirksomheten anslås nå til om lag 25,8 mrd. kroner i 2009. Dette er 0,9 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Både lavere utgifter til investeringer og lavere utbetalinger til Statens petroleumsforsikringsfond bidrar til de reduserte utgiftene.

Inntektene fra SDØE omfatter i hovedsak driftsresultat, avskrivninger og renter, og anslås til 104,2 mrd. kroner i 2009. I saldert budsjett var inntektene fra SDØE anslått til 149,6 mrd. kroner, noe som innebærer at anslaget er redusert med 45,5 mrd. kroner. Videre omfatter inntektene fra petroleumsvirksomheten skatt og avgift på utvinning, inkludert CO2- og NOx-avgift, samt aksjeutbytte fra StatoilHydro ASA. Staten har i 2009 mottatt utbytte på om lag 15,5 mrd. kroner fra StatoilHydro. Dette er 1,5 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten i 2009 anslås til 170,9 mrd. kroner, medregnet CO2- og NOx-avgift. Anslaget er 84,1 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. De reduserte petroleumsinntektene skyldes i hovedsak at oljeprisen nå anslås til 375 kroner pr. fat, mens bevilgningene i saldert budsjett 2009 var basert på en oljeprisforutsetning på 500 kroner pr. fat.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå til om lag 264,7 mrd. kroner i 2009. Dette er 130,1 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett 2009.

Staten har kjøpt aksjer i StatoilHydro ASA i markedet fordelt på til sammen 99 enkeltdager fra 2. juni 2008. Staten oppnådde 5. mars 2009 en eierandel på 67 pst. i StatoilHydro ASA og var med dette ferdig med aksjekjøpet. Staten har i alt kjøpt 143,4 mill. aksjer i selskapet til en samlet pris av om lag 19,3 mrd. kroner, tilsvarende om lag 134,5 kroner pr. aksje. Av det totale aksjekjøpet ble 18,4 millioner aksjer kjøpt i 2009 for til sammen 2 162 mill. kroner. I tillegg er det i 2009 bevilget 25 mill. kroner til lån til Norpipe Oil AS. Til sammen utgjør dermed lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten 2 187 mill. kroner i anslag på regnskap 2009. Utgiftene til kjøp av aksjer i StatoilHydro inngår i netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten, og er ikke en del av kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten.

Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond – Utland og Statens pensjonsfond – Norge. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond – Utland. Nettoinntektene fra petroleumsvirksomheten i 2009 anslås som nevnt over å bli 264,7 mrd. kroner.

Samlet overføring fra Statens pensjonsfond – Utland til statsbudsjettet er i saldert budsjett fastsatt til 48,7 mrd. kroner. Det oljekorrigerte underskuddet for 2009 anslås nå til 118,1 mrd. kroner, eller 69,4 mrd. kroner høyere enn bevilget beløp. Det er i anslag på regnskap for 2009 lagt til grunn at tilleggsbevilgninger som vil bli fremmet i 2. halvår og som isolert sett bidrar til å svekke budsjettbalansen, dekkes ved tilsvarende nedsettelse av øvrige utgifter.

Det er fortsatt usikkerhet knyttet til behovet for tilleggsbevilgninger i 2. halvår og dermed også anslaget for det oljekorrigerte underskuddet i 2009. Det vil i nysalderingsproposisjonen bli fremmet oppdaterte anslag for, og eventuelt forslag om, endret overføring fra Statens pensjonsfond – Utland til statskassen i 2009.

Kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland anslås nå til 2 597 mrd. kroner ved utløpet av 2009, mens kapitalen i Statens pensjonsfond – Norge anslås til 100,6 mrd. kroner. Samlet anslås dermed kapitalen i Statens pensjonsfond til 2 698 mrd. kroner ved utløpet av 2009.

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter tilbakeføring fra Statens pensjonsfond – Utland. Statsbudsjettets finansieringsbehov vil derfor være knyttet til netto utlån og gjeldsavdrag på tidligere opptatte lån utenom overføringer til Statens pensjonsfond Utland. I saldert budsjett 2009 ble brutto finansieringsbehov anslått til 70,1 mrd. kroner. Brutto finansieringsbehov anslås nå til 206,2 mrd. kroner. Endringen fra saldert budsjett skyldes i hovedsak økte lånetransaksjoner på til sammen 130 mill. kroner knyttet til opprettelsen av Statens obligasjonsfond, Statens finansfond og lån til Eksportfinans ASA i første halvår. Det er usikkert hvor store de faktiske utbetalingene fra disse ordningene vil bli i 2009.

I Gul bok avsnitt 7.2 er det redegjort for statsregnskapet for 1. halvår 2009. Videre er det i proposisjonen kapittel 8 redegjort for utviklingstrekk på statsbudsjettets utgiftsside i perioden 2001–2009.