1.1 Grunnlaget for jordbruksoppgjøret 2009 og gjennomføring av forhandlingene

Jordbruksoppgjøret i 2009 omfatter bevilgninger over statsbudsjettet for kalenderåret 2010 og omdisponeringer innenfor rammen for 2009. Videre er det forhandlet om målpriser for perioden 1. juli 2009–30. juni 2010.

Relevante deler av det politiske grunnlaget, St.meld. nr. 19 (1999–2000) og Stortingets behandling av denne, og Regjeringens Soria Moria-erklæring, er også gjengitt i tilknytning til enkelte kapitler i proposisjonen. Videre er Stortingets behandling av løpende jordbruksavtaler omtalt.

St.meld. nr. 19 (1999–2000) Om norsk landbruk og matproduksjon ble behandlet i Stortinget 9. mai 2000. I Innst. S. nr. 167 (1999–2000) slutter flertallet i næringskomiteen seg til hovedpunktene i meldingen. Det legges til grunn at jordbruksoppgjøret skal baseres på de mål og retningslinjer som er trukket opp for landbrukspolitikken gjennom Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999–2000). Meldingen legger vekt på landbrukets samlede bidrag til samfunnsnytte på kort og lang sikt. Det er lagt vekt på en helhetlig politikk som omfatter hele verdikjeden og betydningen av økt forbrukerorientering av mat- og landbrukspolitikken.

Jordbrukets forhandlingsutvalg la den 28. april 2009 fram krav med en ramme på 2 mrd. kroner, pluss en ekstraordinær investeringspakke på 200 mill. kroner. Kravet innebar målprisøkninger tilsvarende 440 mill. kroner med virkning fra 1. juli 2009 og økte bevilgninger til gjennomføring av jordbruksavtalen (kap. 1150) på 1 560 mill. kroner. Ifølge Jordbrukets forhandlingsutvalg skulle kravet gi grunnlag for økte inntektsmuligheter i jordbruket på 40 000 kroner per årsverk før beregning av økt utnyttelse av jordbruksfradraget.

Statens tilbud ble lagt fram 9. mai 2009. Tilbudet hadde en ramme på 750 mill. kroner, pluss en ekstraordinær investeringspakke på 200 mill. kroner for 2009, som ble varslet fremmet i revidert nasjonalbudsjett og ikke var forhandlingstema. Av denne skulle 150 mill. kroner disponeres til investeringer under fylkesvise bygdeutviklingsmidler og 50 mill. kroner til skogtiltak.

Tilbudet var finansiert med 250 mill. kroner i økte målpriser med virkning fra 1. juli 2009, 380 mill kroner i netto bevilgningsøkning til gjennomføring av jordbruksavtalen (kap. 1150 og 4150) og 50 mill. kroner i ledige midler fra 2008. Økt utnytting av jordbruksfradraget tilsvarte 70 mill. kroner.

Tilbudet var basert på et anslag på reduksjon i gjødselprisene på 30 pst. og en reduksjon i jordbrukets gjennomsnittlige rente på lånt kapital på 1 prosentpoeng fra 2009 til 2010. Samlet, inkl. verdien av jordbruksfradraget, ga rammen grunnlag for en inntektsvekst på 12 1/2 pst. (eller om lag 25 000 kroner per årsverk) i 2010, i forhold til 2009 før oppgjør. Deler av rammen i tilbudet fikk inntektseffekt allerede i 2009.

Den 16. mai 2009 ble Statens forhandlingsutvalg enige med representantene fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om en jordbruksavtale for 2009–2010.

Sluttprotokoll fra forhandlingene følger proposisjonen som vedlegg 1.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i brev meddelt at organisasjonenes styrer har godkjent avtalen.

1.2 Utviklingen i jordbruket

I forhold til de mål og retningslinjer Stortinget har trukket opp er det ikke mulig å avlese virkningene av den løpende politikken i utviklingen fra år til år. Virkningen av endringer i virkemiddelbruken vil først vise seg over tid. Videre vil det i de fleste sammenhenger ikke være mulig å vurdere utviklingen i relasjon til enkeltvirkemidler, da utviklingen i jordbruket må vurderes i forhold til den helhetlige virkemiddelbruken.

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har som hovedoppgave å legge fram og bearbeide et grunnlagsmateriale for jordbruksoppgjøret. Materialet består av følgende tre rapporter: Totalkalkylen for jordbruket, referansebruksberegninger for jordbruket og resultatkontrollen for gjennomføringen av landbrukspolitikken. Her rapporteres det om utviklingen innenfor sentrale områder.

1.2.1 Inntektsutvikling for jordbruket

For jordbrukere som selvstendig næringsdrivende, er det mange forhold, også utenfor forhandlingene, som påvirker inntektene det enkelte år. Høykonjunkturen har blitt avløst av en internasjonal finans-/økonomikrise. Det har bl.a. gitt store endringer i rentene og variasjon i valutakurser, og det påvirker etterspørselen og utviklingen i prisene. Den internasjonale matkrisen har også påvirket norsk jordbruk, spesielt i form av meget stor prisøkning på gjødsel og prisøkning på fôrråvarer. Budsjettnemnda understreker derfor at det er større usikkerhet enn normalt i budsjettet for 2009.

Fra 2008 til 2009 budsjetteres det med en inntekstøkning på 12,7 pst., tilsvarende 22 800 kroner per årsverk. Det budsjetteres med en reduksjon i produksjonen og en brutto prissvikt i forhold til målpris på vel 200 mill. kroner, samtidig som kraftfôr og spesielt gjødselkostnadene øker sterkt. Det er særlig en reduksjon i normalisert realrentekostnad på over 1 mrd. kroner som bidrar til inntektsøkningen. Fjorårets avtale skulle, iht. protokollen, legge til rette for en inntektsvekst i 2009 på om lag 22 000 kroner.

Årets normaliserte totalregnskap viser en gjennomsnittlig inntektsøkning per årsverk på 2,48 pst. de siste 5 regnskapsår, når effekten av jordbruksfradraget er inkludert. Økningen for andre grupper har vært 4,5 pst. per år de siste 5 årene. For 5-årsperioden 2004–2009 er gjennomsnittet 4,9 pst. for jordbruket og 4,6 pst. for andre grupper.

Gjennomsnittlig var inntektsvekst for alle referansebruk grovt regnet lik null fra 2007 til 2008. Brukene med korn, sau og frukt/bær og sau viser relativt sett den største økningen. Bruk med sau skiller seg ut med en inntektsvekst på 20 pst. i 2008.

For 2009 viser beregningene en inntektsvekst på i underkant av 6 pst. i gjennomsnitt. Bruk med egg og planteprodukter og ammkyr har den største økningen på hhv. 27 og 23 pst., mens bruk med poteter og korn og bare korn har den dårligste utviklingen (‑13 og ‑12 pst.).

For toårsperioden under ett viser referansebrukene svakere inntektsutvikling enn normaliserte regnskaper.

1.2.2 Arealutvikling og utvikling i sysselsetting i jordbruket

I perioden 1999–2008 er det estimert en reduksjon i totalt jordbruksareal på ca. 1,4 pst., jf. tabell 3.4 i proposisjonen. Registrert totalareal var på sitt høyeste i 2001 og er siden da redusert med om lag 2 1/4 pst. Nedgangen i jordbruksareal skyldes i all hovedsak reduksjon i areal med korn og oljevekster og andre åpenåkervekster.

Jordbruket sto for 2,7 pst. av samlet sysselsetting i 2008, mot 5,5 pst. i 1990. I tillegg leverer mange foretak varer og tjenester til landbruket, og det er en omfattende virksomhet knyttet til foredling og omsetning av landbruksvarer.

Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall jordbruksbedrifter i drift og antall årsverk siden 1979.

Antall jordbruksbedrifter og årsverk i 1 000 stk. for landet, 1979–2009

* Foreløpige tall

** Budsjett

Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

1.2.3 Strukturutvikling

I perioden 1989 til 2008 har totalt antall jordbruksbedrifter gått ned med vel 50 pst. (fra 99 400 til 48 835). Gjennomsnittlig antall dekar per jordbruksbedrift har økt fra 100 dekar i 1989 til 210 dekar i 2008. Siden 1999 har en stadig større andel av jordbruksbedriftene som går ut av drift hatt mer enn 200 dekar jord. Arealet til jordbruksbedrifter som går ut av drift, overtas i hovedsak av andre jordbruksbedrifter og i hovedsak ved leie, men også ved salg.

Andelen leid areal er om lag 40 pst.

I 2008 var det 12 540 jordbruksbedrifter med melkeproduksjon, når samdrifter regnes som én bedrift. Dette innebærer en reduksjon i antall bedrifter med melkeproduksjon på 45 pst. i perioden 1999 til 2008. Gjennomsnittlig antall melkekyr per melkebruk økte fra 14 i 1999 til 20 i 2008.

Ved kvoteårets start i 2008 var det registrert 2 068 samdrifter, mens det ved samme tidspunkt i 2009 var registeret 1 894 samdrifter. Per 1. januar 2009 utgjorde samdrifter 16 pst. av alle foretak med melkeproduksjon. 71 pst. av samdriftene består av to eiendommer.

De senere år har det vært en vesentlig strukturendring i alle produksjoner. Antall dekar per bruk i kornproduksjon økte fra 153 dekar til 216 dekar fra 1999 til 2008. I samme periode økte gjennomsnittbesetningen i saueholdet fra 42 til 58 sauer per bruk. Antallet verpehøner per bruk økte fra 780 til 1 950 fra 1999 til 2008, mens gjennomsnittlig besetningsstørrelse for jordbruksbedrifter med purker har økt fra 27 til 59 purker per bedrift i samme periode.

1.2.4 Produksjons- og markedsutvikling

Fra 2008 til 2009 regner Budsjettnemnda med en reduksjon i produksjonsvolumet på 1,3 pst. Fjorårets jordbruksavtale, inkl. justeringsforhandlingene, ga en relativt stor økning i målprisene. Budsjettnemndas tall viser at de økte målprisene tas ut, men med noen unntak i grøntsektoren og for svin. For melk tas ikke 10-øringen som ble avtalt under justeringsforhandlingene ut. Brutto pristap for melk og svin i forhold til målprisnivå, utgjør til sammen vel 200 mill. kroner.

1.2.5 Overføringene til jordbruket

Støttenivået i Norge målt ved PSE-prosenten har ligget stabilt mellom 65 og 72 de siste årene. I 2007 gikk den imidlertid ned til 53 pst. pga høye verdensmarkedspriser på en rekke landbruksprodukter. PSE-prosenten var i gjennomsnitt for OECD 23 pst. i 2007.

Det siste tiåret har det skjedd en betydelig dreining i virkemiddelbruken fra pris- og produksjonstilskudd til mer produksjonsnøytrale virkemidler både i Norge og i andre land. Dette har vært gjort bl.a. for å redusere tilskuddenes produksjonsdrivende effekt og for å redusere intensiteten i produksjonen.

1.2.6 Nærings- og bygdeutvikling

En rekke virkemidler som skal bidra til næringsutvikling i landbruket, er finansiert over jordbruksavtalen. Landbruks- og matdepartementet sin strategi fra 2007 Ta landet i bruk! er førende for arbeidet. Strategien bygger opp under hovedmålene i landbrukspolitikken og danner et rammeverk for alle typer lønnsom næringsvirksomhet med utgangspunkt i gårdens menneskelige og materielle ressurser.

Støtten Innovasjon Norge (IN) yter til landbrukets verdikjeder utgjør vel 38 pst. (inkl. låneramme for rentestøtte) av INs finansielle tjenester i 2008, og spiller en viktig rolle for videreutvikling av eksisterende, og utvikling av ny næringsvirksomhet i tilknytning til norsk landbruk.

1.2.7 Likestilling og rekruttering

"Strategi for likestilling i landbruket" (Landbruks- og matdepartementet 2007) har som mål at kvinner og menn skal ha samme reelle mulighet til å drive næringsvirksomhet i og i tilknytning til landbruket. Kvinner eier i dag 25 pst. av alle landbrukseiendommer og andelen aktive kvinnelige gårdbrukere er 14 pst.

Når det gjelder de økonomiske virkemidlene som IN forvalter, har det vært en positiv utvikling i andelen etablerertilskudd og BU-midler til kvinner de siste årene. I 2008 gikk 40 pst. av BU-midlene og 75 pst. av etablererstipendene til kvinner. Kvinner markerer seg meget positivt innenfor etablering av nye næringer i landbruket.

1.2.8 Miljø

Landbruks- og matdepartementet har overvåkningsprogram for å kunne dokumentere miljøstatus og endringer knyttet til vannforurensing og kulturlandskapsverdier. Videre har Miljøverndepartementet flere overvåkingsprogram. Det er kun ca. 3 pst. av Norges areal som er dyrket og det totale arealtallet er forholdsvis stabilt. Jordbruket påvirker miljøet, både positivt og negativt, gjennom sin aktivitet. Viktige miljøfaktorer er biologisk mangfold, jordbrukets genetiske ressurser, kulturlandskap, kulturminner, vannforurensning, luftforurensing, klimagassutslipp og ‑opptak.

I jordbruksoppgjøret 2008 var det enighet om å gjennomføre en evaluering av SMIL-ordningen. SLF har hatt ansvaret for å gjennomføre evalueringen. Evalueringen viser at ordningen i all hovedsak fungerer etter intensjonen. SLF foreslår i sin evalueringsrapport flere endringer i SMIL-ordningen og i forvaltningen av den. De sentrale forslagene er å skille bevilgningene for SMIL og den kommunale skogordningen (nærings- og miljøtiltak i skogbruket) på kommunalt nivå.

Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (2004–2008) er evaluert vinteren 2009. Målsetningene i denne planen har vært å gjøre norsk landbruk mindre avhengig av kjemiske plantevernmidler, samt redusere miljø- og helserisikoen med 25 pst. i planperioden. Evalueringen viser at regelverk og forvaltning på området i stor grad ser ut til å fungere etter hensikten, og at det er stor bevissthet rundt helse- og miljørisiko hos brukerne. Likevel har gruppa konkludert med at det fortsatt er behov for innsats på området, særlig i lys av de forventede klimaendringene som trolig vil føre til økte problemer med skadegjørere. Gruppa mener det er rom for en ytterligere reduksjon i risiko, og anbefaler en ny handlingsplan for perioden 2010 til 2014.

Beiting er en vesentlig faktor for å bevare et åpent kulturlandskap og kulturbetinget biologisk mangfold. Det er grunn til å anta at beitetilskuddet som ble innført i 2006 har en positiv effekt for å få storfe på beite. I 2008 var 65 pst. av alle storfe på beite mer enn 12 uker, mens 98 pst. av sauene var på beite.

De regionale miljøprogrammene (RMP) er en sentral del av de miljørelaterte tiltakene og virkemidlene over jordbruksavtalen. Kulturlandskap er et viktig mål innenfor regionale miljøprogram med en rekke forskjellige ordninger. I tillegg er det flere tiltak for å redusere forurensing.

1.2.9 Økologisk produksjon og forbruk

Regjeringen har som mål at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2015.

Omsetningen av økologisk mat i dagligvare- og faghandel har økt kraftig de siste årene. I 2008 var samlet omsetning på nesten 1 mrd. kroner. Dette var en økning på 25 pst. fra 2007. I tilegg kommer omsetning gjennom direkte salgskanaler som abonnementssalg og Bondens marked.

Dagligvarehandelen satset videre på økologiske produkter i 2008, og 3 av 4 kjeder har utviklet egne satsinger på økologisk mat. Produktspekteret øker stadig, og det var ca. 1 100 ulike produkter til salgs i norske butikker ved utgangen av 2008.

I 2008 var det 2 702 økologiske driftsenheter, en økning på 3,5 pst. fra året før (91 driftsenheter). De økologiske arealene var på 402 633 dekar, og utgjorde 3,9 pst. av totale jordbruksarealer (5,1 pst. medregnet karensarealene). Eng-, beite- og fôrarealer utgjør hoveddelen av de økologiske jordbruksarealene, tilsvarende 81 pst. i 2008.

Tilgangen og prisen på økologisk kraftfôr er en utfordring for videre utvikling av den økologiske landbrukssektoren.

Veksten innenfor primærproduksjon har ikke vært stor nok til å dekke etterspørselen etter økologiske produkter slik den har vært de siste årene. Tilgang på råvare begrenser også mulighetene for produktutvikling. Begrenset produktsortiment og høye priser antas å være noen av de viktigste barrierene for økt salg av økologiske produkter framover. Det er på den andre siden usikkert i hvilken grad finanskrisen vil påvirke etterspørselen av økologisk mat.

1.3 Foredling og omsetning

1.3.1 Innledning

Foredling og omsetning av jordbruksvarer ligger i hovedsak utenfor jordbruksavtalens virkeområde. Handelspolitiske forhold, markedsordninger, annet regelverk og prisutvikling på råvarer har likevel stor betydning både for næringsmiddelindustri og omsetning.

Produksjonsverdien i norsk nærings- og nytelsesmiddelindustri var om lag 160 mrd. kroner i 2007, inkl. fiskevarer og dyrefôr. Økningen fra året før var på 5,2 pst.

Betydelige deler av næringsmiddelindustrien foredler norskproduserte råvarer, samtidig som den i økende grad er eksponert for internasjonal konkurranse. Norsk næringsmiddelindustri (ekskl. fiskevarebransjen) har fått redusert sin hjemmemarkedsandel de siste 13 årene. Hjemmemarkedsandelen er for 2008 anslått til 84 pst., mens den i 1995 utgjorde 90 pst. (NILF, Mat og industri 2008).

1.3.2 Utviklingen i internasjonale matvaremarkeder

I 2007 og første halvår av 2008 økte prisene på jordbruksråvarer betydelig i de internasjonale markedene. De fleste jordbruksråvarene økte i denne perioden med fra 50 til godt over 100 pst. i pris.

Fra juni 2008 har prisene på de fleste råvarene igjen falt kraftig grunnet gode avlinger og de globale økonomiske problemene. Både FAOs og IMFs matvareindekser er nå totalt sett tilbake på samme nivå som våren 2007. Prisene er likevel ca. 15 pst. høyere enn gjennomsnittet for 2006. Korn hadde en spesielt kraftig prisvekst i 2007 og tidlig i 2008, deretter har prisene falt og er ustabile. Samtidig er verdens kornproduksjon høyere enn noen gang. Verdensmarkedsprisene har tidvis ligget over norsk engrospris.

Scenarioene framover er usikre. Usikkerheten om den videre prisutviklingen er derfor stor. For norsk matsektor har det sterke fallet i matpriser internasjonalt, sammen med økte produksjonskostnader nasjonalt, gitt større utfordringer med hensyn på konkurransekraft i forhold til verden omkring.

1.3.3 Prisutviklingen på matvarer

Husholdningenes andel til utgifter til mat og alkoholfrie drikkevarer har vært fallende over lang tid. For 2007–2008 har mat og alkoholfrie drikkevarer en vekt på 11,2 pst. i konsumprisindeksen. Matvarer alene har en vekt på 10,1 pst. Det er likevel et relativt høyt prisnivå for matvarer i Norge, sammenlignet med våre naboland. Det skyldes bl.a. pris-, kostnads- og lønnsnivå, konkurranseforhold og utviklingen i råvareprisene. SSBs grensehandelsundersøkelse viser at nordmenn handlet for 8,9 mrd. kroner i forbindelse med dagsturer til utlandet i 2008.

1.3.4 Industri og konkurranseforhold

Det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom primærproduksjonen og næringsmiddelindustrien. Primærproduksjonen er avhengig av en konkurransedyktig næringsmiddelindustri som kundebase, og næringsmiddelindustrien er avhengig av råvarer som er konkurransedyktige både med hensyn til pris og kvalitet.

Produksjonen av landbruksvarer i norsk jordbruk og næringsmiddelindustri har aldri vært så høy som nå. Produksjonsøkningen har de siste årene vært spesielt stor innen fjørfe og svin. For fjørfe økte produksjonen med 20 pst. i 2008. For andre sektorer som melk, storfe og sau har produksjonen vært mer stabil over flere år. Samtidig har flere sentrale produksjoner opplevd en etterspørselsøkning. For flere sektorer har denne i stor grad blitt dekket gjennom økt import.

Spesielt utsatt for økt importkonkurranse er bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK). Verdien av RÅK-importen har økt jevnt de siste årene fra 2,6 mrd. kroner i 1995 til 7,0 mrd. kroner i 2008.

For norsk næringsmiddelindustri er det en utfordring å beholde/øke sin markedsandel innenfor det voksende markedet for bearbeidede landbruksvarer. Dette er også viktig for underleverandørene til RÅK-industrien, både primærprodusenter og foredlingsindustri. Rundt 70 pst. av matkornet, 18 pst. av bær- og fruktproduksjonen og 15 pst. av melkeproduksjonen går til RÅK-varer.

For å opprettholde en konkurransedyktig næringsmiddelindustri må det gjennom prisutviklingen innenlands og målrettede virkemidler legges til rette for å sikre industrien konkurransedyktige rammevilkår. For de råvarene og ferdigvarene som er omfattet av RÅK-ordningen, blir råvareprisforskjeller kompensert med utbetaling av tilskudd. Prisutjevning skjer i form av prisnedskriving av innenlandske jordbruksvarer som nyttes til fremstilling av ferdigvarer, og som tilskudd ved eksport av ferdigvarer (eksportrestitusjon).

Store prisvariasjoner på landbruksvarer internasjonalt har ført til at det er behov for å følge konkurransesituasjonen tett, og å åpne for hyppigere justeringer av prisnedskrivningssatsene for råvarer innenfor RÅK-ordningen.

Importen til Norge av RÅK-varer skjer i hovedsak fra EU, og i særlig grad fra våre nærmeste naboland. Utviklingen i råvareprisene i Norge sammenlignet med EU er således et sentralt element i konkurransevilkårene for industrien, og dermed for avsetning av norske jordbruksprodukter.

1.3.5 Matpolitikk

Matmangfold

Med utgangspunkt i jordbruksavtalene i 2007 og 2008 har det blitt utviklet et forslag til en ny nasjonal merkeordning "Nyt Norge". Denne merkeordingen skal bidra til å styrke norsk mat sin markedsposisjon i en skjerpet internasjonal konkurranse, ved å dokumentere produksjonen av norsk mat overfor forbrukere, dagligvarekjeder og myndigheter. Utviklingen av merkeordningen ses også i sammenheng med arbeidet med etablering av et elektronisk sporingssystem i matkjeden. Merkeordningen vil særlig bli benyttet på produkter som produseres i større volum.

1.4 Importvernet og internasjonale forhold

1.4.1 WTO Landbruksavtalen

Uruguay-runden med multilaterale forhandlinger om regelverk knyttet til handel resulterte i opprettelsen av Verdens Handelsorganisasjon (World Trade Organisation – WTO) 1. januar 1995. Samtidig ble det etablert egne avtaler om landbruk (Landbruksavtalen) og om sanitære og plantesanitære forhold (SPS-avtalen). Landbruksavtalen legger viktige rammebetingelser for den nasjonale landbrukspolitikken gjennom forpliktelser og rettigheter på tre områder: markedsadgang, internstøtte og eksportsubsidier. Det pågår nye forhandlinger, gjennom den såkalte Doha-runden. Inntil en ny landbruksavtale er ferdigforhandlet, vil Norge være bundet av forpliktelsene i dagens landbruksavtale.

WTO Landbruksavtalen definerer tre typer internstøtte – gul, blå og grønn støtte. Ved siste notifikasjon i 2004 var det notifiserte nivået i gul boks 10,67 mrd. kroner, blå støtte på 7,43 mrd. kroner, og grønn støtte på 3,99 mrd. kroner. Det er knyttet reduksjonsforpliktelser til bruken av gul støtte. Blå og grønn støtte er unntatt reduksjonsforpliktelser i eksisterende avtale. I forhandlingene som nå pågår, er man enige om at også blå støtte skal reduseres i en framtidig avtale.

1.4.2 WTO-forhandlingene

Landbruksforhandlingene er en del av den brede forhandlingsrunden som ble vedtatt på WTOs ministerkonferanse i Doha i 2001. 1. august 2004 ble det vedtatt et rammeverk som la føringer for de videre forhandlingene for landbruksvarer, industrivarer inkludert fisk, tjenester og forenkling av handelsprosedyrer.

For markedsadgang for landbruksvarer forutsetter rammeverket at de høyeste bundne tollsatsene skal reduseres mest gjennom en lagdelt formel. For definerte sensitive produkter kan det gis lavere tollreduksjoner, men samtidig skal det etableres importkvoter for slike produkter. Rammeverket sier at det skal vurderes hvilken rolle et tolltak (maksimalgrense for tollsatser) skal spille. Prinsippet om vesentlig forbedring av markedsadgangen skal gjelde for alle produkter, inkludert de sensitive. Det skal forhandles videre om opprettholdelse av den spesielle sikkerhetsmekanismen for jordbruksprodukter.

For internstøtte legger rammeverket opp til en reduksjon i summen av all handelsvridende støtte. Rammeverket innebærer også enighet om å avskaffe alle former for eksportsubsidier på landbruksvarer. Rammeverket fra 2004 forutsetter også at spesiell og differensiert behandling av u-land skal være en integrert del av et nytt regelverk.

1.4.3 MUL-import

Toll- og kvotefri markedsadgang for alle produkter fra verdens minst utviklede land (MUL) er et sentralt tiltak i regjeringens utviklings- og handelspolitikk og i handlingsplanen for bekjempelse av fattigdom i sør.

Toll- og kvotefri adgang til det norske markedet for alle produkter fra land som står på FNs offisielle MUL-liste, ble iverksatt fra 1. juli 2002 med hjemmel i Norges generelle tollpreferanseordning (GSP) for import fra utviklingsland. Denne ordningen ble fra 1. januar 2008 utvidet med 14 nye lavinntektsland, slik at det nå er 64 land som kan eksportere alle sine jordbruksprodukter til Norge helt uten toll.

1.4.4 Forholdet til EU/EUs landbrukspolitikk

Landbrukspolitikken er ikke en del av EØS-avtalen, men utviklingen av EUs landbrukspolitikk har likevel betydning for norsk landbruk og næringsmiddelindustri. Prisutviklingen på landbruksproduktene i EU påvirker omfanget av grensehandelen og konkurransekraften til i første rekke RÅK-industrien, som er konkurranseutsatt både på hjemmemarkedet og eksportmarkedet. Utformingen av EUs landbrukspolitikk har også betydning for graden av sammenfall i interesser mellom EU og Norge i multilaterale forhandlinger som i WTO.

Den foreløpig siste omfattende reformen av EUs landbrukspolitikk ble innført fra 2005–2006 hvor hovedvirkemiddelet var "enkeltbruksstøtte". Det innebærer at en større del av overføringene til landbruket i EU faller innenfor kategorien grønn støtte i WTO. Det er åpnet for å beholde noe produksjonstilknyttet støtte, for eksempel for korn, storfe og sau/geit. Som et alternativ til den historiske støttemodellen kan medlemsland velge en såkalt regional modell for støtte.

Ved den såkalte helsesjekken, en minireform som ble formelt vedtatt i januar 2009, går den felles landbrukspolitikken (CAP) et nytt skritt i retning av mindre regulering. Markedsordningen for svin er besluttet avviklet, og totalkvotene for melk skal øke med 1 pst. per år, til sammen med 5 pst., før kvoteordningen avvikles i 2015.

Ved helsesjekken har bygdeutviklingsbegrepet blitt ytterligere utvidet til å omfatte de såkalte nye utfordringene som omfatter grønn energi (biodrivstoff), klimautslipp, vannressurser, artsmangfold, innovasjon knyttet til disse områdene og støtte til utsatte melkeproduksjonsregioner. Det betyr at det er et mål å overføre mer penger år for år fra enkeltbruksstøtten til bygdeutviklingstiltakene. I forbindelse med helsesjekken er også ordningen med obligatorisk brakklegging avskaffet.

1.5 Hovedtrekk i avtalen

Jordbruksavtalene i denne regjeringens periode har vært viktige deler av en snuoperasjon i jordbrukspolitikken. Det har vært sentralt i avtalene å legge til rette for et inntektsløft for produsentene, og å bruke virkemidlene aktivt for å nå målene i Soria Moria-erklæringen. Oppgaven har vist seg å bli krevende fordi store endringer i verdensøkonomien har hatt stor betydning også for norsk økonomi og dermed viktige rammebetingelser for jordbruket. Samtidig har den internasjonale matkrisen særlig påvirket produksjonskostnadene i jordbruket, og bidratt til variasjon i inntektsutviklingen mellom år. Dette understreker behovet for å vurdere inntektsutviklingen i jordbruket over noe tid.

Årets forhandlinger ble gjennomført i en situasjon som på mange måter er motsatt av situasjonen under fjorårets forhandlinger. Høykonjunkturen som har blitt avløst av en internasjonal finans-/økonomikrise, har bl.a. gitt store endringer i rentene og variasjon i valutakurser, og det påvirker etterspørselen og utviklingen i prisene. Den internasjonale matkrisen har også påvirket norsk jordbruk, spesielt i form av meget stor prisøkning på gjødsel og på fôrråvarer.

I fjorårets jordbruksavtale, inkl. justeringsforhandlingene som ble sluttført 9. januar 2009, ble målprisene på råvarer som selges ut av sektoren, økt med vel 1,9 mrd. kroner. I tillegg ble også prisene på fôrkorn økt, og det bidrar sterkt til økte fôrkostnader i husdyrholdet. Internasjonalt har råvareprisene falt betydelig, og den norske matsektorens konkurransekraft i forhold til omverdenen er klart svekket. Mulighetene for videre prisøkning er derfor meget begrenset.

Jordbruksavtalen påvirker direkte bare en del av bøndenes inntektsdannelse. Hovedsakelig påvirker jordbruksavtalen bruttoinntektene, gjennom budsjettoverføringer og inntektsmuligheter fra markedet gjennom målpriser og adgang til markedsregulering. På kostnadssiden påvirkes først og fremst kraftfôrkostnadene, gjennom prisene på fôrkorn. I noen grad påvirker virkemidlene i avtalen også kapitalkostnadene.

Jordbrukets krav av 28. april 2009 var på flere måter et omfattende krav. Partene var enige i utgangspunktet om å prioritere det grasbaserte husdyrholdet, særlig melk-/storfekjøtt, investeringer og en klar klima- og miljøprofil. Jordbruksnæringen må også framstå som attraktiv for ungdom for at næringen over tid skal kunne fylle sine samfunnsoppgaver. Regjeringen mener at i denne sammenheng er gode inntektsmuligheter, gode sosiale ordninger og investeringsvirkemidler sentralt.

Avtalepartene har i avtalen tatt hensyn til den mest konkurranseutsatte industrien, i en situasjon hvor forskjellen i råvarepriser mellom Norge og omverdenen igjen har økt betydelig. Avtalen er også tilpasset Norges forpliktelser iht. WTO-avtalen.

1.5.1 Justeringsforhandlingene

Det ble i desember 2008 /januar 2009 gjennomført justeringsforhandlinger med grunnlag i den ekstraordinære prisveksten på mineralgjødsel. Det ble gitt en foreløpig og delvis kompensasjon i påvente av markedsutviklingen.

BFJ har nå beregnet at kostnadene knyttet til gjødsel og kraftfôr samlet vil øke ca. 370 mill. kroner mindre fra 2008 til 2009 enn det som lå til grunn for justeringsforhandlingene, hvorav 310 mill. kroner for gjødsel.

I protokollen til avtalen av 16. mai 2009, heter det: "Partene er enige om at resultatet av justeringsforhandlingene, isolert sett, mer enn oppfyller forutsetningene. Partene er, på vanlig måte, enige om at det er jordbrukets ansvar å realisere målprisøkningene som ble avtalt."

1.5.2 Rammen

Oppbygging av rammen

Oppbyggingen av rammen er basert på anslag for utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadene, samt arbeidsforbruk og anslag på inntektsvekst for andre grupper. Det er betydelig usikkerhet om utviklingen på flere poster, og særskilt prisutviklingen på handelsgjødsel.

Teknisk framregning til 2010

Partene har lagt følgende prognoser til grunn for rammen på poster som ikke er avtaleregulert:

• For produksjonsvolum og markedsinntekter utenom det som avtalereguleres, er det anslått uendret nivå i 2010.

• Uendret volum av driftskostnader, utenom gjødsel og kraftfôr, og en prisvekst på 2 pst.

• For gjødsel er det anslått en volumøkning på 10 pst. og prisreduksjon på 25 pst.

• For kraftfôr er det tatt hensyn til priseffekten i 2010 av 13 øre prisøkning på fôrkorn fra 1. juli ifbm. justeringsforhandlingene, og lagt til 2 pst. prisøkning på kostnader utenom råvarene.

• Kostnadsøkningen på leasing er beregnet til 25 mill. kroner og kapitalslitet er beregnet å øke med 150 mill. kroner.

• Det er beregnet en reduksjon i normalisert realrentekostnad på 580 mill. kroner. Det har grunnlag i Norges Banks prognoser for styringsrenten i Pengepolitisk rapport nr. 1/09 og SSBs anslag på reduksjon i påslaget til utlånsrenten i Økonomisk utsyn.

• 2,2 pst. reduksjon i arbeidsforbruk, som prognosert av BFJ.

• Inntektsvekst på 3 3/4 pst. for andre grupper fra 2009 til 2010. Med en forutsetning om 4 pst. inntektsøkning for andre grupper i 2009, gir det en inntektsøkning på 15 700 kroner i 2010 for andre grupper.

Med dette som utgangspunkt har avtalepartene lagt følgende til grunn:

• Det justeres for avvik fra forutsetningene som lå til grunn for fjorårets avtale når det gjelder inntektsutviklingen fra 2007 til 2009. Det tas hensyn til at gjeldene avtale gir mulighet for økte målpriser tilsvarende en inntektsøkning på 200 mill. kroner (melk og svinekjøtt), som så langt ikke er realisert.

• Det legges til rette for en nivåheving ut over lik prosentvis vekst fra 2009 til 2010.

• Det tas hensyn til økt utnytting av jordbruksfradraget slik BFJ beregner det.

Ekstraordinær investeringspakke

Som et engangstiltak i 2009, har Regjeringen fremmet forslag i Revidert nasjonalbudsjett 2009 om en bevilgning på 200 mill. kroner til en ekstraordinær investeringspakke for landbruket. Av dette disponeres 150 mill. kroner til investeringer under fylkesvise bygdeutviklingsmidler og 50 mill. kroner til skogtiltak, i hovedsak til utsiktsrydding langs veier og til bioenergi. Midlene tilføres Landbrukets utviklingsfond i 2009. Rammen for investeringspakken har ikke vært forhandlingstema.

Rammen

Avtalen har en total ramme på 1 000 mill. kroner, ekskl. investeringspakken i 2009 og 1 200 mill. kroner inkl. investeringspakken.

Tabell 6.4 Oppbygging av økonomisk ramme.

Finansieringen av rammen går fram av tabellen nedenfor.

Finansiering av rammen.1)

1) I tillegg overføres 5 mill. kroner fra statsbudsjettet kap. 1144 post 77 og kap. 1149 til Landbrukets utviklingsfond. Det flyttes ut 3,5 mill. kroner til Bioforsk kap. 1112 til drift av VIPS.

Samlet, inkl. verdien av jordbruksfradraget, gir rammen grunnlag for en inntektsvekst på knapt 13 3/4 pst., eller om lag 28 000 kroner per årsverk i 2010, i forhold til 2009 før oppgjør. Virkningen av den ekstraordinære investeringspakken til jordbruk i 2009 (150 mill. kroner, tilsvarende 2 600 kroner per årsverk) kommer i tillegg.

Deler av rammen får inntektseffekt allerede i 2009. Inkludert verdien av jordbruksfradraget økes inntektsnivået i 2009 med om lag 2 pst., eller vel 4 000 kroner per årsverk. Rammen legger deretter til rette for en inntektsøkning fra 2009 til 2010 på om lag 11 1/2 pst., eller om lag 24 000 kroner per årsverk.

1.5.3 Pris- og markedsordninger

Det er nødvendig å gjennomføre endringer i markedsordningene fra 1. juli 2009 for at Norge skal overholde sine forpliktelser iht. WTO-avtalen. Partene viser til rapporten fra arbeidsgruppen som har utredet alternativer til dagens prisbaserte markedsregulering for kjøtt og egg. Partene er enige om å velge den såkalte "volummodellen" som framtidig løsning for markedsregulering for storfe, svin, sau/lam og egg.

I Regjeringens Soria Moria-erklæring er det nedfelt at markedsordningene skal videreføres og samvirkets rolle som markedsregulator skal sikres. Volummodellen forutsetter at det er en markedsregulator med mottaksplikt som kan sikre avsetningsmulighet for alle produsenter, og som viderefører forsynings- og informasjonsplikten overfor andre markedsaktører.

Partene er enige om at det kun er eksisterende markedsordning og volummodellen som er aktuelle for de nevnte produksjoner og som kan oppfylle de landbrukspolitiske målsettinger fastsatt av Stortinget. Partene legger til grunn at overgang til volumbasert markedsregulering kan gjennomføres uten endringer i Hovedavtalen og at jordbruksavtalesystemet kan videreføres, men med mindre regulert prisdannelse etter overgang til volummodellen.

Når målpriser og noen tilhørende markedsreguleringstiltak avvikles, bortfaller prisforhandlinger for disse sektorene i jordbruksavtalen og prisdannelsen blir mer markedsbasert. Det betyr også at avtalepartenes, og offentlige myndigheters, virkemidler for å legge til rette for en ønsket inntektsutvikling blir noe redusert. Det er sannsynlig at det også vil bli noe større prisvariasjon. Det er sannsynlig at den løpende produksjon over tid vil måtte ligge på et litt lavere nivå enn i dag i forhold til etterspørselen, og at produksjonsregulering og import til redusert toll vil kunne bli brukt i noe større omfang for å balansere markedet.

I første omgang overføres storfekjøtt til volummodellen. Dette skjer fra 1. juli 2009. Storfekjøtt er det eneste kjøttslaget som alene klarerer WTO-forpliktelsene ved å bli tatt ut av målprissystemet, også med halvårseffekt for notifiseringen for 2009. Valget er basert på en langsiktig vurdering av markedene for kjøtt, og videre at disse markedene er svært forskjellige. Storfekjøtt har en lang produksjonssyklus, der det tar lang tid fra en beslutning om økt produksjon til faktisk økt produksjon, noe som gjør at det i hovedsak er etterspørselen som endrer markedsbalansen på kort sikt. For produksjoner med kortere produksjonssyklus er potensialet for markedsforstyrrelser langt større. En av hovedfunksjonene til markedsreguleringen er å redusere svingningene i markedet. Partene vil vurdere overflytting av svin, sau/lam og egg til volummodellen, dersom dette viser seg å bli nødvendig for å overholde forpliktelsen i WTO.

Endringene i markedsordningene som beskrevet ovenfor krever endringer i Landbruks- og matdepartementets regelverk på området. Departementet har derfor sendt på høring forslag til endringer i forskrift 1. juli 2003 nr. 919 om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer (rammeforskriften) og forskrift 22. desember 2005 nr. 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer (FAT-forskriften). Forskriftsendringene trer i kraft fra 1. juli 2009, samtidig med at målprisen for storfekjøtt avvikles. I høringsdokumentene er det tatt forbehold om at Stortinget gjennom behandlingen av jordbruksoppgjøret gir sin tilslutning til de endringer i markedsordningene som avtalepartene har blitt enige om.

1.5.4 Fordeling på priser og tiltak

Målprisene økes innenfor en samlet ramme på 290 mill. kroner. Målprisene på korn, mel og svinekjøtt holdes på nivået avtalt under justeringsforhandlingene for inneværende produksjonssesong.

Partene har lagt til grunn at næringsmiddelindustriens konkurransekraft ikke svekkes som følge av avtalen. Som følge av økte priser nasjonalt og betydelige prisfall på sentrale varer internasjonalt er det behov for å øke bevilgningen til råvareprisordningen vesentlig.

Prognosen for forbruk på post 70.12 Tilskudd til råvareprisutjevning for 2009 er 28,1 mill. kroner over budsjettet. Partene er enige om å omdisponere innenfor budsjettet i 2009 slik at bevilgningen økes tilsvarende prognosert overforbruk. For 2010 økes bevilgningen med 54 mill. kroner.

1.6 Oversikt over postene på kap. 1150 og 4150

Det forhandles om budsjettmessige endringer for budsjettåret 2010, for kap. 1150 og 4150 i statsbudsjettet. Tidligere bevilgede, men udisponerte midler på postene 70, 74, 77 og 78 i kap. 1150, kan overføres og omdisponeres i inneværende år. For å tilpasse bevilgningene til det faktiske behovet, kan de prognoserte udisponerte midlene (over de samme postene) også omdisponeres i inneværende år (udisponerte midler). Videre kan partene omdisponere tidligere bevilgede midler til reguleringsanlegg, som tilbakebetales fordi anleggene ikke lenger benyttes til formålet.

1.6.1 Budsjettforhold i 2009

Partene har avtalt følgende prioriterte omdisponeringer av til sammen 114 mill. kroner i 2009:

• Tilskudd til prisnedskriving av norsk korn er økt tilsvarende 5 øre per kg som vil gi redusert kostnad ved produksjon av kraftfôr. Denne endringen gjøres gjeldende fra 1. juli 2009 og innebærer et økt bevilgningsbehov i 2009 tilsvarende 40 mill. kroner.

• 1 mill. kroner tilføres post 77.13 for å finansiere overflytting av tekniske tjenester i Nordland og Troms til Norsk Landbruksrådgiving.

• For å sikre fondskapitalen og likviditeten i LUF, omdisponeres de resterende 73 mill. kroner av de overførte og udisponerte midlene i 2009 til post 50.11. Det vises til kapittel 7.2 for nærmere omtale av endringer i innvilgningsrammen for LUF i 2009 og 2010.

Ut over dette tilpasses budsjettet til det prognoserte bevilgningsbehov i samsvar med oversikten i tabell 8.3 i proposisjonen.

1.6.2 Budsjettforhold i 2010

Jordbruksavtalen forutsetter at nettovirkningen av bevilgningsendringene over kap. 1150 og kap. 4150 økes med 560 mill. kroner i 2010, hvorav utgiftene over kap. 1150 øker med 570 mill. kroner og inntektene over kap. 4150 øker med 10 mill. kroner. Dette gjelder før konsekvensjusteringer, flyttinger og kvantumsjustering av overslagbevilgningene (kap. 1150 post 73 og kap. 4150 post 85). Det endelige forslaget til budsjettet for 2010 legges fram for Stortinget i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen av St.prp. nr. 1 (2009–2010).