Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, viser til Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre – Riksrevisjonens administrative rapport nr. 1 2009.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Riksrevisjonen har besluttet å utgi undersøkelsen som en administrativ rapport. Riksrevisorkollegiet har ikke avgitt uttalelse i saken, og rapporten er ikke sendt Stortinget som egen sak.

Flertallet viser til at undersøkelsen peker på at kvaliteten på den omsorg som kommunene yter, er varierende. Riksrevisjonens undersøkelse viser blant annet feil bruk av institusjonsplasser, manglende dagaktivitetstilbud, begrenset tilgang til fysio- og ergoterapitjenester for eldre brukere, lav legedekning, mangler i systemer for avvikshåndtering og manglende implementering av samarbeidsavtaler mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Flertallet viser til Riksrevisjonens vurdering av bemanningsutviklingen i pleie- og omsorgssektoren. Rapporten slår fast at det har vært en økning totalt i antall årsverk i perioden 2003–2007, og at økningen har gjort seg særlig gjeldende fra 2005–2007. Under høringen opplyste statsråd Bjarne Håkon Hanssen at økningen til nå i denne perioden er på vel 11 000 årsverk. Flertallet deler Riksrevisjonens vurdering av at dette skyldes en nasjonal satsing på å styrke bemanningen i pleie- og omsorgssektoren i denne perioden.

Flertallet konstaterer at departementet har satt i gang en rekke tiltak gjennom Omsorgsplan 2015. Det gjelder blant annet innføring av et investeringstilskudd til etablering av plasser tilrettelagt for heldøgns pleie og omsorg og tiltak for økt bemanningskapasitet og styrket fagkompetanse. Departementet har videre pålagt kommunene å innføre en lokal norm for legedekning i sykehjem og gjennom rundskriv påminnet kommunene om at de skal tilby dagtilbud. Det er også etablert en nasjonal rammeavtale for samhandling.

Flertallet viser til at de som deltok under den åpne høringen, i stor grad deler Riksrevisjonens beskrivelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenesten. Flere av høringsinstansene understreket behovet for å øke antall heldøgns omsorgsplasser. Flertallet ber departementet følge dette området tett og vurdere dimensjoneringen av tilskuddet slik også statsråden gav uttrykk for under høringen.

Riksrevisjonen mener Helse- og omsorgsdepartementet har stor oppmerksomhet rettet mot pleie- og omsorgstjenester til eldre. Flertallet er tilfreds med at departementet gjennom mange tiltak og et godt samarbeid med blant annet KS har tatt på alvor de utfordringene kommunene som tjenesteytere står overfor.

Flertallet viser til at det i høringen kom fram ulike syn og vurderinger på hvorvidt det bør satses på omsorgsboliger eller sykehjem og at finansieringsmåten i noen grad er avgjørende for hva kommunene velger å bygge. Helseministeren viste til at det mange steder ikke var noen forskjell på det tilbudet beboere på sykehjem og beboere i omsorgsboliger fikk, og mente at det er et unaturlig skille i måten disse var finansiert på. Flertallet viser til at Regjeringen har varslet at den vil fremme en ny felles helse- og sosiallov i første del av neste stortingsperiode og mener det der vil være viktig å rydde opp i finansieringsordningene som gjelder institusjon og heldøgns omsorgsboliger.

Flertallet viser til at det under høringen ble gitt inntrykk av at det av ulike årsaker var krevende å rekruttere leger til sykehjem. Helseministeren understreket under høringen at det er nødvendig å styrke legetjenesten i sykehjem og i kommunehelsetjenesten som helhet. Flertallet ber helseministeren gjennom den varslede samhandlingsreformen foreslå ulike rekrutteringstiltak slik at en sikrer en god faglig legetjeneste for alle som er under kommunal heldøgns omsorg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. S. nr. 150 (2006–2007) der representanter for Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti gikk inn for en forpliktende opptrappingsplan for omsorgstjenesten med konkrete måltall for å styrke tilbudet, samt vedtak om fremdriftsplan og bevilgninger. Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiene ikke støttet dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over de mangler i eldreomsorgen som blir beskrevet av Riksrevisjonen. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i svært mange år har ment at eldreomsorgen er langt fra tilfredsstillende i Norge, noe som blir underbygget av Riksrevisjonens vurderinger.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjetter, hvor det har vært en kraftig satsing på sykehjemsutbygging. Dersom Fremskrittspartiets budsjettforslag hadde vært vedtatt, er det etter disse medlemmers syn liten tvil om at sykehjemsdekningen i antall innbyggere over 80 år hadde hatt en positiv utvikling i årene 2003–2007. Det vises i denne sammenheng til Riksrevisjonens rapport, som slår fast at det har vært en nedgang på 7 prosent i forhold til dekningsgraden.

Disse medlemmer har registrert at representanter for Regjeringen i en rekke sammenhenger har uttalt at det er kommet over 10 000 nye årsverk i eldreomsorgen. Dette er sterkt misvisende, da de nye årsverkene er beregnet for hele pleie- og omsorgssektoren. Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) har imidlertid konkludert med at det reelle tallet for nye årsverk i eldreomsorgen anslagsvis er et sted mellom 4 500–4 900. Sett i lys av det økte behovet for eldreomsorgstjenester i befolkningen er dermed disse medlemmer av den oppfatning at det ikke har vært en reell styrking av tilbudet til eldre pleietrengende de fire siste årene. Disse medlemmer viser videre til fagbladet Sykepleien nummer 08-2009, der overskriften på forsiden er "Etterlyst: 10 000 nye hender". Videre kan vi lese:

"Nå innrømmer også helseminister Bjarne Håkon Hanssen overfor Sykepleien at tallmaterialet regjeringen opererer med er høyst usikkert. Blant annet vet han ikke hvor mye pleiebehovet har økt. For pasienten kan det bety at det egentlig er færre hender ved senga."

Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at den skinnende eldreomsorgen som var omtalt i valgkampen 2005, dessverre er langt unna å bli en realitet.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen slår fast at det er manglende legedekning ved sykehjemmene. Det vises i denne sammenheng til St.meld. nr. 25 (2005–2006) hvor komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet i Innst. S. nr. 150 (2006–2007) foreslo en minstenorm på 1/80 leger, noe som ville vært en betydelig forbedring fra dagens dekningsgrad.

Disse medlemmer er svært bekymret over Riksrevisjonens rapport som viser at personer med stadfestet behov for pleie- og omsorgstjenester ikke blir gitt et slikt bistandsbehov, samt at enkelte med relevant bistandsbehov får avslag på institusjonsplass. Disse medlemmer mener det er et paradoks at friske barn med ressurssterke foreldre har lovfestet rett til barnehageplass, mens eldre pleietrengende ikke har en slik lovfestet rett til sykehjemsplass. Det vises i denne sammenheng til en rekke forslag om en slik rett, som er fremmet av Fremskrittspartiet, blant annet i Dokument nr. 8:83 (2006–2007).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er kjent med at kommuner som velger å kjøpe institusjonsplasser i andre kommuner får redusert sine overføringer fra staten, da disse følger den enkeltes bostedsadresse i innbyggertilskuddet. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er den kommunen som står for finansieringen av slike opphold, som må bli gitt det økonomiske tilskuddet fra statlige overføringer. Disse medlemmer mener derfor, innenfor dagens finansieringssystem, at det er nødvendig med en endring slik at dette blir en realitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at Fremskrittspartiets primære finansieringssystem, der pengene følger bruker til det sted hvor omsorgstjenesten utføres, ville medført at denne problemstillingen ikke var aktuell.

Disse medlemmer merket seg Seniorsakens påpekninger under høringen med hensyn til kvaliteten og behovene innenfor norsk eldreomsorg. Dette er et syn som disse medlemmer støtter. Det vises i denne sammenheng til Dokument nr. 8:83 (2006–2007) om en fremdriftsplan for å sikre en varm, valgfri og verdig eldreomsorg som skinner. Disse medlemmer er av den klare oppfatning at tiltakene som ligger i representantforslaget ville medført en betydelig bedring i norsk eldreomsorg, uavhengig av den enkeltes lommebok og bostedsadresse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det i forskriften for investeringstilskudd til nye omsorgs- og sykehjemsplasser er krav om at bare kommuner kan motta dette for plasser som kommunen disponerer i 20 år. I Husbankens retningslinjer er det imidlertid innført en ny og meget restriktiv begrensning ved at private bedrifter som tilbyr seg å bygge og vedlikeholde disse ved leie til kommunen i 20 år eller mer for kommunens drift, er skviset ut. Dette er fullstendig meningsløst og saboterer det påståtte regjeringsønsket om å få bygget flest mulig nye omsorgs- og sykehjemsplasser. Det er mange nå som har ferdige prosjekter for bygging av omsorgs- og sykehjemsplasser innenfor forskriftens ramme og som kommuner står klar til å leie på langsiktige kontrakter, som blir stoppet. Slik bygging ville også sikret arbeidsplasser i en hardt rammet byggenæring. Når dette sees i sammenheng med det forhold som er nevnt over om at en kommune som leier plasser i en annen kommune mister statstilskudd, så er det åpenbart at Regjeringen bløffer når den snakker om satsing på en bedre eldreomsorg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at takket være de private barnehagene er dekningen av barnehageplasser i rute. Da er det meningsløst at Regjeringen ikke ønsker private samme adgang til bygging og drift av omsorgs- og sykehjemsplasser for å sikre en best mulig dekning raskest mulig. Disse medlemmer vi vise til et økt investeringstilsudd foreslått i revidert nasjonalbudsjett og fjerning av tildelingstaket på 2 500 plasser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre kommuneøkonomiopplegget slik at den betalende kommune for omsorgs- og sykehjemsplasser også tildeles statstilskuddet for disse brukerne i stedet for bostedskommunen."

"Stortinget ber Regjeringen sikre at statstilskuddet til nye omsorgs- og sykehjemsplasser tildeles kommunene uavhengig av hvem som bygger og eier bygningene så lenge det er kommunen som disponerer disse i 20 år."

"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag slik at det blir den samme adgang for private til å tilby omsorgs- og sykehjemsplasser inkludert drift som det som er gjeldende ordninger for private barnehager."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument nr. 8:115 (2001–2002)-forslag fra stortingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald T. Nesvik om å be Regjeringen foreta en endring i FOR 2000-12-21 nr. 1379: Forskrift om lisens til medisinske studenter og til helsepersonell over 75 år, slik at eldre leger som kan utføre sitt yrke på forsvarlig vis, innvilges lisens uavhengig av det omfang eller den art deres virksomhet har, eller skal ha. Forslaget ble, i Innst. S. nr. 76 (2002–2003) som ble behandlet i Stortinget 16. desember 2002, støttet av komiteens flertall, bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, men falt med 51 mot 46 stemmer. Imot stemte medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, som hadde følgende merknad i innstillingen:

"Desse medlemene vil vise til brev av 29. november 2002 frå helseminister Dagfinn Høybråten der han seier at han finn at regelverket etter hans oppfatning er fleksibelt nok til å kunne ivareta dei hensyna som ligg bak, nemleg at dei som er fysisk og psykisk i stand til å utføre eit bestemt arbeid, skal kunne få ein lisens til dette samt formålet med å sikre kvaliteten på dei lækjarane som skal utøve lækjarverksemd, slik at pasientane kan kjenne seg trygge og framleis ha tillit til lækjaren og helsetenesta. Desse medlemene er samde i dette. Desse medlemene meiner derfor at det ikkje er nokon grunn til å endre nåverande ordning.

Desse medlemene foreslår på denne bakgrunn at Dokument nr. 8:155 vert lagt ved protokollen."

Disse medlemmer vil vise til den generelle utvikling i samfunnet med forventninger til at eldre arbeidstakere skal stå lenger i arbeid, for eksempel for å oppnå ønsket pensjonsnivå, og for å styrke den samfunnsøkonomiske utviklingen. Det er også, etter det disse medlemmer mener å registrere, en utvikling i retning av generelt bedre helse blant eldre, og mange holder seg "unge" lenger. Situasjonen i helsevesenet, der det er behov for all kvalifisert arbeidskraft, burde også slik disse medlemmer ser det, føre til at leger, med sin lange utdannelse, høye kompetanse og sitt betydelige erfaringsgrunnlag, burde få anledning til å følge den generelle utviklingen og bruke sin kompetanse også etter fylte 75 år dersom deres fysiske og psykiske tilstand tillater dette. I Dokument nr. 8:115 (2001–2002) ble det fremholdt at det særlig er overfor eldre pasienter generelt og som tilsynsleger ved sykehjem spesielt at det er behov for den innsats som eldre leger kan yte. Dersom eldre leger over 75 år kan dokumentere tilfredsstillende fysisk og psykisk helse og at de har holdt seg faglig oppdatert, mener disse medlemmer at alder som isolert kriterium ikke skal legges til grunn for om en lege skal kunne fortsette å praktisere sin legegjerning.

Disse medlemmer viser til at vårt land de siste 28 år har hatt en særnorsk lovbestemmelse om bortfall av autorisasjon og av lisens til å utøve legevirksomhet for leger ved fylte 75 år. Bestemmelsen kom inn i legeloven (§ 6) ved dennes revisjon i 1980. Fra 1. januar 2000 finnes bestemmelsen i lov om helsepersonell mv. (helsepersonelloven). Både i den reviderte legeloven og i dagens helsepersonellov gis det adgang til å søke om tidsbegrenset forlengelse av lisens etter fylte 75 år. Muligheten til oppnåelse av slik lisensforlengelse har vært – og er – regulert av egne forskrifter. Inntil utløpet av 1999 var forskriften knyttet opp mot den reviderte legeloven, og fra januar 2000 av etter en ny forskrift knyttet opp mot helsepersonelloven.

De gjeldende forskrifter, og måten de har vært håndhevet på, har i betydelig grad medvirket til at et stadig økende antall leger over 75 år i dagens Norge er/blir fratatt retten til den yrkesutøvelse de er utdannet for, etter de opplysninger disse medlemmer har mottatt. De gjeldende bestemmelser og den praksis som følges på dette felt, oppleves, ifølge de henvendelser disse medlemmer har mottatt, som både krenkende og urimelige av et stort antall eldre leger med bibeholdt innsatslyst og innsatsevne.

Disse medlemmer anser at utviklingen har vist at det er nødvendig å gjenoppta forslaget i Dokument nr. 8:115 (2001–2002) for å fjerne det unødvendige avkall på høy kompetanse og kvalifikasjoner som samfunnet trenger, og å sørge for at også leger får anledning til å etterleve den generelle samfunnsutviklingen som innebærer lengre yrkesaktiv innsats og aktivitet. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å endre FOR 2000-12-21 nr. 1379: Forskrift om lisens til medisinske studenter og til helsepersonell over 75 år slik at eldre leger som kan utføre sitt yrke på forsvarlig vis, innvilges lisens uavhengig av det omfang eller den art deres virksomhet har eller skal ha."

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for perioden 2007–2009 der det er foreslått å styrke rekruttering av fagpersonell som leger og sykepleiere, blant annet gjennom tilskudd til utjevning av lønnsforskjeller mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, samt en kompetansepott som omfatter sykepleiere. Det er også foreslått flere kvalifiseringstiltak for ufaglærte, samt økt støtte til forskning og fagutvikling i omsorgssektoren. Videre viser dette medlem til at Høyre har gått inn for å utvikle flere desentraliserte tilbud i spesialisthelsetjenesten som kan understøtte den kommunale helse- og omsorgstjenesten, eksempelvis i form av ambulerende team.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringens tiltak i omsorgsmeldingen (St.meld. nr. 25 (2005–2006)) var for lite målrettede og forpliktende til å håndtere de utfordringer som ligger i å gi gode helse- og omsorgstjenester til eldre. Rammeoverføringer til kommunene og oppfordringer om å inngå avtaler mellom kommunene og spesialisthelsetjenestene, blant annet for å løse samhandlingsutfordringene, var ikke tilstrekkelig. Dette har åpenbart Regjeringen innsett siden den omsider vil legge frem en samhandlingsreform. Høsten 2007 ble det inngått en eldreavtale mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. Der ble det enighet om noen konkretiseringer av omsorgsplan 2015, blant annet styrking av eldres rettigheter gjennom innføring av en verdighetsgaranti. Dette medlem mener det haster med å få på plass en verdighetsgaranti, og understreker at Regjeringen må få fortgang i dette arbeidet, blant annet på bakgrunn av det som fremkommer i Riksrevisjonens undersøkelse.

Dette medlem konstaterer, som statistikken viser, at det har vært en stor vekst i antall omsorgsmottakere under 67 år, mens omsorgsmottakere mellom 67 og 89 år er redusert. Det er uklart hvor mange av de nye årsverkene i omsorgssektoren som har kommet de sykeste eldre til gode. Det er viktig at tiltakene må målrettes sterkere for å sikre en verdig eldreomsorg gjennom flere kvalifiserte ansatte.

Dette medlem har merket seg at det kun er sju prosent av hjemmeboende demente som har tilbud om dagsenter. Kristelig Folkeparti har fremmet forslag om stimuleringstilskudd for etablering av dagsenter for demente for å sikre flere et slikt tilbud, og for å få fortgang i dette arbeidet.

Dette medlem viser til eldreavtalen der det ble enighet om å vurdere årlig behovet for nye omsorgsplasser, blant annet på bakgrunn av søknader om investeringstilskudd til Husbanken. Dette medlem viser til at Husbanken fikk inn søknader om mer enn 5 000 enheter i 2008, der 1 000 ble innvilget tilskudd, noe som viser at Regjeringens innsats på dette området bør justeres kraftig opp.