9.5.1 Post 60 Innbyggjartilskot

Samandrag

Økt innbyggertilskudd

I flere kommuner er den økonomiske situasjonen anstrengt, noe som bl.a. må ses i sammenheng med den høye aktivitetsveksten og virkninger av finanskrisen. For å motvirke innstramminger som kan ramme sysselsettingen og svekke tjenestetilbudet i en del kommuner, foreslår Regjeringen å styrke kommuneøkonomien med ytterligere 1 mrd. kroner i 2009. Innbyggertilskuddet til kommunene foreslås økt med 960 mill. kroner, mens Skjønnstilskuddet foreslås økt med 40 mill. kroner, jf. omtale under kap. 571 post 64.

Tilskudd til psykisk helsearbeid

Opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet ved utgangen av 2008. I tråd med forutsetningene for planen ble de øremerkede tilskuddene til drift av kommunenes psykiske helsearbeid (3,5 mrd. kroner) og særskilte storbytiltak (56,1 mill. kroner) innlemmet i de frie inntektene fra 2009, og fordelt etter inntektssystemets kriterier.

Det øremerkede tilskuddet til særskilte storbytiltak var en egen satsing på storbyene gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse. Innlemmingen av disse midlene i inntektssystemet innebærer en omfordeling av midler fra de fire største byene til de øvrige kommunene i landet.

I forbindelse med behandling av St.prp. nr. 1 (2008–2009) fattet Stortinget anmodningsvedtak nr. 137 (2008–2009), jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2008–2009):

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at storbymidlene til psykisk helse ikke innlemmes i inntektssystemet fra 2009."

På bakgrunn av dette foreslås det å overføre 56,1 mill. kroner fra Kommunal- og regionaldepartementets budsjett kap. 571 Rammetilskudd, post 60 Innbyggertilskudd til kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse, post 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Det vises til nærmere omtale under Helse- og omsorgsdepartementet.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å sikre at de ekstra midlene som kommer i revidert budsjett skal komme den eldre og den yngre generasjonen til gode og ønsker å øremerke de midlene som skal bevilges kommunesektoren. Det er imidlertid viktig for disse medlemmer å understreke at øremerking ikke er noen optimal løsning, men det beste alternativet frem til det blir mulig å innføre differensiert stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester.

Disse medlemmer viser til sine merknader under avsnitt 9.5.3 post 67 (Ny) Styrking av eldreomsorgen øremerket nye pleieårsverk og avsnitt 9.5.4 post 68 (Ny) Styrking av grunnopplæringen (øremerket).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kapittel 6.11 og 9.15.5.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener nøkkelen til en bedre skole er læreren og vil omprioritere Regjeringens timetallsøkninger med 250 mill. kroner til å ansette 1 000 flere lærere og 100 mill. kroner til å få flere yrkesgrupper inn i skolen som helsesøstre, rådgivere, miljøarbeidere og lignende. Dette medlem mener dette ville kunne gi en større læringseffekt enn flere timer, fordi det blant annet vil kunne gi mer tilpasset opplæring for den enkelte elev. Med Regjeringens politikk blir det stadig flere elever og færre lærere i klassene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i sin styringsdialog med kommunene legge til rette for at de midler som i 2009 er tenkt benyttet til 5 flere uketimer innført høsten 2008 og 2 flere uketimer som innføres høsten 2009, kan omprioriteres med henholdsvis 250 mill. kroner til å ansette 1 000 flere lærere og 100 mill. kroner til å ansette flere yrkesgrupper på ungdomstrinnet som rådgivere, helsesøstre og miljøarbeidere."

Komiteens medlem fra Venstre registrerer at det er kommet mange tilbakemeldinger i tiden etter at ordningen med gratis frukt og grønt for ungdomstrinnet ble innført i budsjettet for 2007. Flere skoler rapporterer om et stort merarbeid knyttet til ordningen for både lærere og renholdere, og store mengder frukt og grønnsaker kastes. Mange setter også spørsmålstegn ved bruken av ressurser på denne ordningen sammenliknet med den øvrige ressursbruken i skolen.

Dette medlem mener at man heller burde prioritere å sikre gode og tilstrekkelig mange lærere i tiden som kommer enn å innføre en frukt- og grøntordning som i beste fall er halvveis. Dette medlem viser til behandlingen av Ot. prp. nr. 55 (2008–2009), jf. Innst. O. nr. 86 (2008–2009) hvor ordningen ble foreslått avviklet av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem viser videre til nevnte innstilling hvor de samme partier også gikk i mot å lovfeste en hjemmel i opplæringsloven og privatskoleloven til å gi forskrift om rett og plikt til fysisk aktivitet i grunnopplæringen, blant annet med den begrunnelse at Regjeringens forslag la opp til at aktiviteten ikke skulle være regulert av fag- eller læreplan og at det ikke skulle settes krav til kompetansekrav for å lede aktiviteten. I tillegg er det ikke riktig å prioritere dette all den tid vi står overfor store utfordringer knyttet til lærermangel og kompetanseheving blant lærerne.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

9.5.2 Post 64 Skjønnstilskot, kan nyttast under kap. 572 post 64

Samandrag

Økt skjønnstilskudd

Skjønnstilskuddet til kommunene foreslås økt med 40 mill. kroner. Enkeltkommuner kan ha spesielle utfordringer knyttet til finanskrisen, naturkatastrofer mm. som gjør det nødvendig for staten å gå inn med ekstraordinære midler. Utviklingen hittil i år kan indikere et større behov for ekstraordinære skjønnsmidler enn det som har vært tilfelle de senere årene.

Prosjektskjønn

Innenfor bevilgningen til skjønnstilskudd settes det av en andel som skal benyttes til utviklings- og utredningsprosjekter, såkalt prosjektskjønn. I 2009 er det satt av 70 mill. kroner til prosjektskjønn. Som følge av økt utgiftsbehov på enkelte av prosjektene som finansieres over prosjektskjønnet, blant annet forsøk med elektronisk stemmegivning (e-valg) foreslås det å øke avsetningen til prosjektskjønn innenfor bevilgningen på posten med 6 mill. kroner.

Det foreslås å omdisponere 3 mill. kroner fra kap. 571 post 64 Skjønnstilskudd, til kap. 502 Valgutgifter post 1 Driftsutgifter, knyttet til avlønning av personer i Kommunal- og regionaldepartementet tilknyttet e-valgprosjektet, jf. omtale under kap. 502 post 1 Driftsutgifter. Etter endringene vil den totale avsetningen til prosjektskjønn innenfor skjønnsrammen på post 64 være på 73 mill. kroner i 2009.

Bevilgningen på kap. 571 post 64 foreslås økt med til sammen 37 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å sikre at de ekstra midlene som kommer i revidert budsjett skal komme den eldre og den yngre generasjonen til gode og ønsker å øremerke de midlene som skal bevilges kommunesektoren. Det er imidlertid viktig for disse medlemmer å understreke at øremerking ikke er noen optimal løsning, men det beste alternativet frem til det blir mulig å innføre differensiert stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester.

Disse medlemmer viser til sine merknader under avsnitt 9.5.3 post 67 (Ny) Styrking av eldreomsorgen øremerket nye pleieårsverk og avsnitt 9.5.4 post 68 (Ny) Styrking av grunnopplæringen (øremerket).

9.5.3 Post 67 (Ny) Styrking av eldreomsorga, øyremerkte nye pleieårsverk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at det fortsatt er langt frem til en eldreomsorg som skinner, og viser til sitt omfattende og helhetlige forslag i Dokument nr. 8:83 (2006–2007) med i alt 19 konkrete tiltak for en skinnende eldreomsorg som er varm, verdig og valgfri. Disse medlemmer mener at det er et akutt behov for å bedre kvaliteten og omfanget på eldreomsorgstjenestene i landet, og viser i den sammenheng til det enorme overskudd i statsøkonomien som er nevnt i revidert. Disse medlemmer vil sikre at endringer i revidert statsbudsjett skal komme de eldre til gode og foreslår derfor at eldreomsorgen i annet halvår styrkes med 1,4 mrd. kroner i form av øremerkede midler. Det er imidlertid viktig for disse medlemmer å understreke at øremerking ikke er noen optimal løsning, men det beste alternativet frem til det blir mulig å innføre differensiert stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester. For å sikre at disse midlene går til en forbedret eldreomsorg, vil disse medlemmer foreslå at midlene øremerkes til å øke bemanningen innen pleie og omsorgssektoren. Det bør særlig skje ved at det knyttes krav om å bedre legedekningen i sykehjemmene, da dekningen de fleste steder er for lav. Disse medlemmer viser videre til den store arbeidskraftreserven i eldreomsorgen som ligger i lave stillingsbrøker for mange ansatte, både i hjemmehjelpstjenesten og institusjonsomsorgen, som gjerne vil og kan arbeide mer. Ved å øke stillingsbrøkene, og dermed redusere omfanget av ufrivillig deltid, vil tilbudet og kvaliteten i eldreomsorgen bedres.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 1 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

9.5.4 Post 68 (Ny) Styrking av grunnopplæringa (øyremerkt)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Regjeringens påstand om at skolen nyter godt av økte overføringer til kommunesektoren ikke er dokumentert. Disse medlemmer mener primært at grunnskoleopplæring skal finansieres gjennom et stykkprisfinansieringssystem hvor pengene følger eleven til den skolen eleven velger å gå på. Inntil et slikt system er på plass, mener disse medlemmer at det er nødvendig å øremerke deler av bevilgningene til kommunene til satsning på grunnskole og bedre kvalitet i opplæringen.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 600 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 600 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

9.5.5 Post 69 (Ny) Lese-, skrive- og rekneopplæring i kommunane

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at voksne med svake grunnleggende ferdigheter fortjener oppmerksomhet av flere grunner. For det første viser erfaring at det gjerne er disse arbeidstakerne som har de svakeste forutsetningene for å møte de omstillings- og kompetansekravene som dagens arbeidsliv stiller. Mange har også vært arbeidsledige tidligere og er blant de siste som har fått innpass i arbeidsmarkedet. Det har som konsekvens at personer fra denne kategorien ofte er dem som mister arbeidet først når arbeidsledigheten øker.

Disse medlemmer viser til at retten til voksenopplæring ble innført i år 2000, men undersøkelser viser at det er for store variasjoner i tilbudet rundt om i kommuner og fylkeskommuner. Fortsatt synes mange kommuner og fylkekommuner bare i beskjeden grad å ha utredet og lagt til rette for utdanningsløp som er i samsvar med loven. Dette viser også Riksrevisjonens rapport (Dokument nr. 3:14 (2007–2008)). Dette er en uholdbar situasjon. Disse medlemmer ønsker å styrke tilbudet som gis lokalt, og vil på denne bakgrunn styrke lese-, skrive- og regneopplæringen i kommunene med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring: