8.20 Andre saker
Stortinget vedtok 18. desember 2006 at et første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett i Norge skulle igangsettes, jf. St.prp. nr. 30 (2006–2007) og Innst. S. nr. 104 (2006–2007). Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har ansvaret for utbygging og forvaltning av nødnettet.
Staten har inngått en kontrakt med leverandøren Nokia Siemens Networks Norge AS (NSN) om et komplett og ferdig system til fast pris. Kontrakten gir leverandøren et totalansvar.
Tilleggsytelser som staten eventuelt bestiller og/eller endrede spesifikasjoner som faller utenfor kontrakten, må dekkes av staten.
Det ble i St.prp. nr. 1 (2008–2009) informert om at prosjektet var om lag 12 måneder forsinket. Leveransen er nå ytterligere forsinket. Dette skyldes hovedsakelig utfordringer knyttet til avsluttende testing av hele systemet. Det har også vært problematisk å få byggetillatelser for enkelte radiostasjoner.
DNK jobber aktivt for å bidra til at forpliktende fremdriftsplaner blir utarbeidet og fulgt opp av leverandøren slik at nødetatene kan planlegge og utføre sine oppgaver i tråd med kontrakten.
På nåværende tidspunkt forventes politiet å ta nødnettet i operativt bruk tidligst i løpet av 4. kvartal 2009. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til om nødnettet vil bli tatt i operativ bruk i helse og brann i 2009.
I forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 13 (2008–2009) ba flertallet i Transport- og kommunikasjonskomiteen om en orientering om kostnadene ved datalinjeleie og masteleie.
Datalinjeleie er de kostnader som oppstår i forbindelse med at man leier plass til å sende datatrafikk i et kabelnett. DNK har en avtale med Banetele om dette. Masteleie oppstår på to måter. Enten ved at man betaler en grunneier for å få lov til å sette opp antennemaster, eller ved at man betaler en annen nettoperatør for å få lov til å henge opp nødnettantenner i eksisterende antennemaster. Prisen på den enkelte leieavtale blir et resultat av hva man oppnår i forhandlinger med den enkelte grunneier og/eller nettoperatør. Dette vil være på samme måte som for private aktører i telekommunikasjonsbransjen. Kostnadene til datalinjeleie forfaller til betaling når nødnettet er ferdig testet og tatt i bruk. Staten har en avtale med et kostnads-/utgiftstak, slik at kostnadene til datalinjeleie og masteleie ikke går utover det nivået som er spesifisert i kontrakten.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er høyst urovekkende at nødnettprosjektet er blitt så forsinket og at kostnadene øker. Dette er lite tilfredsstillende for nødetatene som i påvente av det nye nødnettet, har holdt igjen med investeringer i det gamle utstyret. Disse medlemmer viser til omtalen av nødnettprosjektet i RNB og forutsetter at justisministeren og Regjeringen tar alle nødvendige grep for å sikre at nødnettet nå ikke blir ytterligere forsinket og kommer på plass så raskt som overhode mulig og innenfor den planlagte kostnadsrammen. Det er videre beklagelig dersom forsinkelsene av nytt nødnett påfører nødetatene ekstrautgifter i form av investeringer i det gamle utstyret som skal fases ut når nytt nødnett tas i bruk. Dette er midler som alternativt kunne vært anvendt til andre fremtidsrettede formål. Disse medlemmer er også opptatt av at prosjektorganiseringen fungerer og at de svakheter som er avdekket, følges opp av Justisdepartementet.