7.12 Andre saker
Staten har gitt tilskudd på til sammen 42 mill. kroner i perioden 2002–2009 til bygging av Østsamisk museum i Sør-Varanger kommune. Sametinget besluttet i januar 2009 å samle de samiske museene i Tana og Varanger i den nye stiftelsen Tana og Varanger museumsiida. Denne stiftelsen skal ha ansvaret for Østsamisk museum, herunder å eie, forvalte, drive og vedlikeholde museumsbygget.
Tilskuddene på til sammen 42 mill. kroner er stilt til disposisjon for Statsbygg til finansiering av byggeprosjektet, inkludert kjøp av tomt. Tomten ble innkjøpt av Statsbygg i 2007 for 100 000 kroner. Statsbygg er således hjemmelshaver til eiendommen og den oppførte museumsbygningen inntil eiendommen formelt blir overdratt til stiftelsen Tana og Varanger museumsiida.
Regjeringen ser det som hensiktsmessig at stiftelsen nå får overdratt eiendomsretten til museumsbygningen, og ønsker derfor at Statsbygg overskjøter eiendommen vederlagsfritt til stiftelsen Tana og Varanger museumsiida.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet har i Stortingets budsjettvedtak for 2009 fått fullmakt til å godkjenne salg av statlig fast eiendom. Fullmakten omfatter imidlertid ikke vederlagsfri overdragelse.
Regjeringen ber Stortinget samtykke i at eiendommen gnr. 7 bnr. 102 i Sør-Varanger kommune overdras vederlagsfritt til stiftelsen Tana og Varanger museumsiida, jf. forslag til romertallsvedtak.
Opplysningsvesenets fond har de seneste årene hatt betydelige overskudd som har vært avsatt til disposisjonsfond som fri egenkapital. Den frie egenkapitalen i form av disposisjonsfond og bufferfond utgjorde 246 mill. kroner ved inngangen til 2008. Fondets regnskap for 2008 er nylig avsluttet. Som følge av finanskrisen ble fondet påført betydelige bokførte tap på verdipapirene, i alt 381 mill. kroner, som fordelte seg med netto 173 mill. kroner i realiserte tap og 208 mill. kroner i urealiserte tap (nedskrivning av verdiene). Etter avsetningene av inntekter fra eiendomssalg til kapitalfondet, jf. loven om fondet § 5, og overføringene til kirkelige formål i 2008, var fondets samlede underskudd i 2008 på 288 mill. kroner. Underskuddet ble dekket inn med 246 mill. kroner fra den frie egenkapitalen og 42 mill. kroner fra kapitalfondet. Fondet har derfor ikke fri egenkapital ved inngangen til 2009. Bruken av fri egenkapital og kapitalfondet for å dekke inn tap ble også gjort i 2002, da fondet som følge av fallet i finansmarkedene også hadde et betydelig negativt resultat, jf. omtalen i St.prp. nr. 65 (2002–2003).
Avkastningen fra finanskapitalen er av avgjørende betydning for fondets samlede avkastning. Oppbygging av disposisjonsfond har vært viktig for å kunne sikre fondet en stabil forvaltning også i år med sviktende finansinntekter. Som følge av fondets resultat i 2008 og bortfallet av fri egenkapital, er fondets økonomiske bæreevne i 2009 vesentlig svekket. Fondet har ingen disponibel reserve og kan ikke for 2009 budsjettere større utgifter enn det avkastningen i 2009 gir rom for.
Tilskuddsordningen fra Opplysningsvesenets fond til middelalderkirker er stilt i bero fra 2009 som følge av fondets økonomiske situasjon, jf. omtalen under Kommunal- og regionaldepartementets kap. 582 post 61. Fondets egne utgifter og budsjett for 2009 er nylig revidert og søkt tilpasset den økonomiske situasjonen. Forslaget om en tilleggsbevilgning på 13 mill. kroner til nytt kirkelig medlemsregister, jf. kap. 340 post 1, og forslaget om 30 mill. kroner som overføring til Opplysningsvesenets fond til vedlikehold av presteboliger, jf. kap. 341, ny post 70, er på samme måte begrunnet i fondets budsjettmessige situasjon.
De foreslåtte tiltakene avhjelper situasjonen med en underdekning i fondets budsjett i 2009 på i overkant av 40 mill. kroner. Tiltakene er nødvendige for å bringe fondets budsjett i balanse uten store utgiftskutt, basert på de utgifts- og inntektsforutsetningene for fondet som er lagt til grunn for 2009. Så vidt tidlig i året hefter det usikkerhet ved fondets inntekter og utgifter. I særlig grad gjelder dette inntektene fra fondets finansforvaltning, som følger svingningene i finansmarkedene og som kan bli både lavere og høyere enn budsjettert.
Fondets virksomhet tilsier forutsigbarhet og stabilitet i de økonomiske rammebetingelsene. Som følge av de store tapene på grunn av finanskrisen i 2008, har ikke fondet lenger en fri egenkapital som kan virke stabiliserende, og det er usikkert når videre oppbygging av fri egenkapital kan skje. På bakgrunn av den oppståtte situasjonen vil departementet i samråd med styret for fondet gjennomgå fondets rammebetingelser og vurdere mulighetene for endringer eller tilpasninger som på sikt kan bidra til større stabilitet og forutsigbarhet.
Kultur- og kirkedepartementet viser til St.prp. nr. 1 (2008–2009) og omtalen av kompensasjon for tapte automatinntekter for de ti største humanitære organisasjonene (10H). Departementet varslet at grunnlaget for kompensasjonsberegningen som ble gjengitt i tabell 4.2 i Ot.prp. nr. 44 (2002–2003) skulle gjennomgås. De åtte organisasjonene i 10H som ikke hadde særskilte drøftinger med departementet om kompensasjonsberegning før tabell 4.2 ble utarbeidet, har fått anledning til å gjennomgå sine egne og tilknyttede ledds automatinntekter i 2001. På bakgrunn av denne gjennomgangen har Kultur- og kirkedepartementet utarbeidet en ny prosentberegning, jf. tabell 3.1 i proposisjonen
Kultur- og kirkedepartementet legger opp til at enheter tilknyttet 10H-organisasjonene ikke skal ha anledning til å søke om egen kompensasjon for automatinntekter i 2001. Dette vil bli fastsatt i den permanente forskriften om kompensasjon for tidligere automatinntekter.
Komiteen tek omtalen til orientering.