6.9.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 70

Samandrag

Regjeringen foreslår en satsing på tettere oppfølging av elever med svake resultater på kartleggingsprøver som gjennomføres på første trinn i videregående opplæring. Det vil blant annet bli gitt støtte til tiltak i fylkeskommunene for slike elever.

Innenfor rammen av bevilgningen vil det bli avsatt midler til å utvikle og prøve ut eventuelle opplegg for en mer praktisk opplæring på ungdomstrinnet. Den kommende stortingsmeldingen om kompetanse vil omtale dette nærmere.

Tiltakene er først og fremst innrettet mot langsiktig kvalitetsutvikling i videregående opplæring for å forbedre elevenes muligheter på arbeidsmarkedet.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 35 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at frafall i skolen er en av de største utfordringene samfunnet står overfor i en utdannings- og velferdssammenheng. Disse medlemmer er bekymret over at frafallsprosenten i videregående opplæring er svært høy. Disse medlemmer vil understreke at når så mange som en av tre ikke fullfører videregående opplæring i yrkesfag, er dette langt mer enn tørre tall. Disse tallene representerer enkeltmennesker og ikke minst enkeltskjebner. Etter disse medlemmers mening er det derfor viktig å raskt sette i gang målrettede tiltak for å bidra til at flere fullfører videregående opplæring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre vil ha mer spesialpedagogisk kompetanse i grunnskolen og at innsatsen konsentreres om å hjelpe elevene i de første skoleårene slik at færrest mulig elever trenger videre hjelp senere i skolesystemet. Det er også viktig å forbedre koordineringen mellom barnevern, helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev, for på denne å redusere frafall fra skolen. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en bedre rådgivningstjeneste, økt fokus på overgangen mellom grunnskole og videregående skole og en sterkere oppfølging av den enkelte elev helt fra de første skoleårene. Det er viktig at lærerne får være lærere, og at elevers behov for andre typer hjelp og veiledning blir ivaretatt på en god og profesjonell måte. Videre er det viktig at skolen får frihet til å ha fokus på den enkelte elevs egenskaper og behov, framfor pålagt antall timer teoretisk undervisning. Yrkesfagene må heller ikke gjøres for teoretiske, men ha en fleksibel innretning som i større grad når de mindre teoriinteresserte elevene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enige i Regjeringens bevilgningsforslag og viser til at Fremskrittspartiet ved tidligere anledninger har foreslått en slik bevilgning. Disse medlemmer viser til at frafallsproblematikken i hovedsak ikke er en utfordring for hele den videregående opplæringen, i det gjennomføringsgraden på studieforberedende kurs er tilnærmet 95 pst. Det store frafallet skjer i yrkesfaglige studieretninger og det er nødvendig å målrette tiltak mot frafall i den yrkesfaglige opplæringen. Disse medlemmer vil vise til Dokument nr. 8:53 (2008–2009) der det foreslås å endre organiseringen og bedre innholdet i yrkesfagopplæringen, noe som ville bidratt til å redusere frafallet i videregående opplæring.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader under kapittel 6. For blant annet å sørge for en mer praksisrettet teoriundervisning på yrkesfaglige studieprogram, foreslår disse medlemmer å bevilge 25 mill. kroner til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen ut over Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at mange nyutdannede lærere føler seg utrygge i møte med klasseromssituasjonen. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 12,5 mill. kroner til en forsøksordning med introduksjonsår for nye lærere. Konkret vil dette gå ut på at nyutdannede lærere knyttes opp mot en erfaren lærer det første arbeidsåret for få tilbakemeldinger og innspill.

Dette medlem viser til at frafallsprosenten i videregående opplæring er svært høy. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 15 mill. kroner til å opprette en egen tiltakspost for å bekjempe dette problemet.

Dette medlem konstaterer at til tross for gjentatte oppfordringer fra Kristelig Folkeparti så velger denne Regjeringen å ikke ta tak i ungdomsskolens store utfordringer. Dette medlem mener ungdomsskolen må bli en mestringsarena for elever med praktiske og teoretiske evner. Dette medlem mener det er behov for en langt sterkere satsning på kvalitetsutvikling i ungdomsskolen og foreslår å bevilge 35 mill. kroner til dette.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 62,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 97,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre vil foreslå å bevilge 40 mill. kroner til en særskilt pott som skal benyttes til ulike prosjekter for å redusere frafallet i skolen. Potten skal administrereres av Utdanningsdirektoratet, og skoler/skoleeiere skal ha anledning til å søke tilskudd fra denne.

Dette medlem ser det videre ikke som åpenbart at en omfattende utvidelse av antall undervisningstimer er løsningen på utfordringene i skolen, men mener tvert i mot at det først og fremst er viktig å sette inn ressurser på områder der det er et åpenbart behov for en styrking av skolen. Dette medlem viser i denne forbindelse bl.a. til Innst. S. nr. 164 (2006–2007) hvor en utvidelse av skoledagen blir diskutert, og hvor Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre blant annet påpeker:

"Disse medlemmer mener at det i utgangspunktet er viktig å sette inn ressurser der det er størst behov for dette. Disse medlemmer vil påpeke at den kanskje viktigste faktor for å skape en kvalitativt god skole er læreren. Det bør derfor satses betydelig på lærernes kompetanseheving."

På denne bakgrunn ønsker dette medlem å redusere bevilgningen på posten med 6 mill. kroner knyttet til forsøk med utvidet skoledag.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

6.9.2 Post 22 (Ny) Rekruttering og kompetanseheving av lærarar

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at Norge står overfor store utfordringer knyttet til en fremtidig lærermangel i skolen. I følge beregninger gjort av Utdanningsforbundet vil vi årlig mangle rundt 1 000 kvalifiserte lærere, noe som ikke kan karakteriseres som noe annet enn dramatisk. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007) fra Venstre og Innst. S. nr. 239 (2006–2007) om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole.

I ovennevnte representantforslag med tilhørende innstilling påpekes det at minimum fire elementer må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan for lærere. For det første må planen inneholde strategier for å gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere. For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere lærere fra andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man å styrke og sikre systematisk kompetanseheving for lærere. For det fjerde må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener nøkkelen til en bedre skole er læreren og vil omprioritere Regjeringens timetallsøkninger med 250 mill. kroner til å ansette 1 000 flere lærere og 100 mill. kroner til å få flere yrkesgrupper inn i skolen som helsesøstre, rådgivere, miljøarbeidere og lignende. Dette medlem mener dette ville kunne gi en større læringseffekt enn flere timer, fordi det blant annet vil kunne gi mer tilpasset opplæring for den enkelte elev.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag om å innføre et kompetanseår for lærere slik dette er beskrevet i Dokument nr. 8:81 (2005–2006), jf. Innst. S. nr. 15 (2006–2007) og Dokument nr. 8:47 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 177 (2007–2008).

Etter dette medlems mening er mangelen på lærere den største utfordringen norsk skole står overfor i årene som kommer. Dette medlem savner en vilje fra Regjeringens side til å ta dette spørsmålet tilstrekkelig på alvor. Dette medlem merker seg at det i St.prp. nr. 1 (2008–2009) er satt av til sammen 50 mill. kroner til ulike rekrutteringstiltak i 2009. Dette medlem mener at en slik satsing er for liten, gitt de store utfordringene man står overfor.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 50 mill. kroner for å forbedre rekrutteringen av lærere. Spesiell vekt skal legges på å etablere stipendordninger for å tiltrekke potensielle lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak for å beholde lærerne som allerede er i skolen lengst mulig i yrket.

Dette medlem har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2008–2009) viderefører bevilgningen på om lag 400 mill. kroner knyttet til kompetanseheving for lærere som lå inne i Kunnskapsløftet for å etablere et "varig system for vidareutdanning for lærarar" og skolelederutdanning. Det er således ikke snakk om noen ny satsing i bevilgningssammenheng.

Dette medlem har også merket seg strategien "Kompetanse for kvalitet – strategi for videreutdanning av lærere", hvor det blant annet fremgår at finansiering av videreutdanningen skal dekkes med 80 pst. bidrag fra stat og lokal skoleeier, mens 20 pst. skal dekkes av den enkelte lærer. Videreutdanningsordningen som Regjeringen går inn for skal, ferdig oppbygd, omfatte ca. 2 500 lærere årlig, jf. budsjettproposisjonen for Kunnskapsdepartementet for inneværende år. Om lag 310 mill. kroner av bevilgningen skal gå til videreutdanning, jf. svar fra Finansdepartementet på spørsmål 92 fra finanskomiteen av 7. oktober 2008.

Dette medlem merker seg at Regjeringen med dette i noen grad etterkommer Venstres ønske om å få på plass en systematisk ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene i ordningen er langt under det Venstre har tatt til orde for. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 100 mill. kroner til å forsterke kompetansehevingen hos norske lærere.

Til sammen foreslår altså dette medlem å bevilge 150 mill. kroner til rekruttering og kompetanseheving hos norske lærere.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring: