6.19.1 Post 50 Basisfinansiering statlege universitet

Samandrag

Basisbevilgning

Regjeringen foreslår å styrke den langsiktige og målrettede satsingen innen høyere utdanning og forskning ved å øke bevilgningen til universiteter og høyskoler med 80 mill. kroner i 2009. Den foreslåtte økningen er fordelt på kap. 271 post 50, kap. 272 post 50 og 70, kap. 275 post 50 og post 70.

Bevilgningen til universitetene over kap. 271 post 50 foreslås økt med 45,9 mill. kroner.

Overføring av Arkeologisk museum fra KKD til KD

I St.prp. nr. 1 (2008–2009) ble Arkeologisk museum (AmS) innlemmet i Universitetet i Stavanger. Innlemmingen innebærer at AmS gikk over fra bruttobudsjettering til nettobudsjettering fra 1. januar 2009. Dette innebærer endrede rutiner for avsetning til feriepenger og betaling av pensjonspremie. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 271 post 50 med 7,4 mill. kroner. Av dette utgjør avsetninger til feriepenger 3,4 mill. kroner, mens midler til pensjonspremie utgjør 4,0 mill. kroner.

Ved overføringen av AmS fra Kultur- og kirkedepartementet til Kunnskapsdepartementet ble det ved en feil ikke lagt inn lønnskompensasjon for 2009. Dette beløper seg til 664 000 kroner. Det foreslås på den bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 271 post 50 med 664 000 kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen over kap. 271 post 50 med 8,1 mill. kroner som følge av at Arkeologisk museum er blitt innlemmet i Universitetet i Stavanger.

Kjøp av studieplasser i medisin i utlandet

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) administrerer ordningen med kjøp av studieplasser i medisin i utlandet. I forbindelse med avviklingen av ordningen er det årlige opptaket ved Universitetet i Tromsø og NTNU økt med henholdsvis 15 og 20 ordinære studieplasser. I budsjettet for 2009 ble det ved en feil ikke lagt inn videreføring av endringene for høsten 2009. For å rette opp dette foreslår Regjeringen å øke kap. 271 post 50 med 853 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 281 post 1.

Utredning av investeringsprosjekter ved Universitetet i Oslo

Kunnskapsdepartementet er i samarbeid med Universitetet i Oslo i gang med utredning av tre større statlige investeringsprosjekter, jf. omtale under kap. 200 post 1. For å sikre god fremdrift i prosjektene foreslås det å redusere kap. 271 post 50 med 1 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 200 post 1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 271 post 50 med 53,8 mill. kroner i 2009.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Regjeringen i St.prp. nr. 67 (2008–2009) kun foreslår en økning på 80 mill. kroner når det gjelder basisfinansieringen til universiteter og høyskoler i 2009.

Disse medlemmer viser til at dette årets revisjon av budsjettet var det siste halmstrået for den rødgrønne regjeringen når det gjelder å rette opp inntrykket av en regjering som på ingen måte har prioritert forskning og høyere utdanning i tråd med lovnadene som kom før valget i 2005 og i Soria Moria-erklæringen. Disse medlemmer konstaterer at den rødgrønne regjeringen ikke har innfridd forventningene, og viser i denne forbindelse bl.a. til det såkalte hvileskjæret med kutt i basisbevilgninger til universiteter og høyskoler, manglende satsing på forskerrekruttering, innstramming i Skattefunn-ordningen, samt manglende kompensasjon til de høyere institusjonene i forbindelse med økte lønns- og pensjonskostnader.

Disse medlemmer merker seg Regjeringens egen understrekning av at "stabil finansiering og robuste universiteter og høyskoler er en forutsetning for at institusjonene kan drive langsiktig kunnskapsutvikling og kunnskapsforvaltning av høy kvalitet innenfor et bredt spekter av fagtilbud." Disse medlemmer er enig i dette, men stiller spørsmålstegn ved hvorfor ikke Regjeringen følger opp en slik intensjon i handling og bevilgede kroner.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens manglende satsing på de høyere institusjonene potensielt vil medføre at disse kan få vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Det er en nær sammenheng mellom for små basisbevilgninger og institusjonenes mulighet for forskning, samt at behovet for balanse mellom frie og øremerkede midler forrykkes som en følge av Regjeringens handlemåte.

Disse medlemmer mener at investeringer i kunnskap og forskning er den mest avgjørende satsingen som kan gjøres for å få Norge styrket ut av krisen. Disse medlemmer mener det er uforståelig at Regjeringen både har latt være å satse på kunnskap og forskning i de historisk gode tidene vi har lagt bak oss, og samtidig lar være å gjøre en slik satsing når behovet for mer kompetanse framover er tydelig. Med økte skatteinntekter og økt bruk av penger fra pensjonsfondet har regjeringen Stoltenberg II hatt et betydelig større handlingsrom og mange milliarder mer til fordeling i inneværende periode enn regjeringen Bondevik II hadde i forrige periode. Likevel viser tall fra Statistisk sentralbyrå at utdanningsområdet taper i de årlige budsjettene. Hvert år siden 2005 har utdanning og forskning fått en mindre andel av de offentlige utgiftene, og pengestrømmen til sektoren tilsvarer en stadig mindre andel av bruttonasjonalproduktet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringens såkalte "hvileskjær" innenfor høyere utdanning, har ført til alvorlige konsekvenser for utdanningskvaliteten. Disse medlemmer vil påpeke at dette har ført til omfattende reduksjoner i undervisningstilbudet, mindre veiledning, mindre rådgivning og mindre seminarundervisning. Disse medlemmer har også sett eksempler på at syke studenter har mistet muligheten til å ta utsatt eksamen. Disse medlemmer konstaterer at den manglende satsingen på sektoren, også i tiltakspakken i forbindelse med finanskrisen, har ført til at vi har en sektor som i liten grad er i stand til å møte den kraftige økningen av søkere vi nå ser kommer som følge av økonomiske nedgangstider. Disse medlemmer mener i dette henseende at Regjeringens forslag til styrking av sektoren i revidert nasjonalbudsjett blir alt for svak.

Disse medlemmer mener det er av vesentlig betydning at universiteter og høyskoler settes i stand til å ta imot flere studenter, styrke utdanningskvaliteten og at institusjonene har mulighet til å drive en aktiv personalpolitikk og ikke minst at de settes i stand til å kunne oppfylle kravene om tid til forskning.

Disse medlemmer vil peke på at søkningen til universiteter og høyskoler økte med 12,6 pst. fra i fjor til i år, og behovet for styrkede basisbevilgninger til institusjonene er stort. Universiteter og høyskoler sliter fortsatt med konsekvensene av Regjeringens kutt på nær 300 mill. kroner i 2007-budsjettet. Det har gått, og går, ut over studietilbud, studiekvalitet, forskning, ansettelser og langsiktige satsinger. Disse medlemmer mener det er avgjørende at institusjonene må kunne gi et godt faglig tilbud til en økende studentmasse, og samtidig får mulighet til å styrke studiekvaliteten, gjøre ansettelser og drive forskning.

Disse medlemmer ser det som avgjørende å satse på forskning gjennom å styrke Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) og Skattefunn og øke antallet post. doc.-stillinger.

Disse medlemmer viser til at mange av de som mister jobben i forbindelse med nedskjæringer og omstillinger har svake grunnleggende ferdigheter og svak kompetanse, og mange av dem har ikke fullført videregående opplæring. Høyre og Fremskrittspartiet har ved flere anledninger fremmet konkrete forslag i Stortinget om å bekjempe frafall i videregående opplæring, styrke voksnes grunnleggende ferdigheter og satse på bedriftsintern opplæring, og disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Dokument nr. 8:10 (2005–2006), Dokument nr. 8:55 (2006–2007), Dokument nr. 8:104 (2008–2009), Dokument nr. 8:106 (2008–2009), Dokument nr. 8:44 (2006–2007), Dokument nr. 8:108 (2006–2007), Dokument nr. 8:113 (2006–2007) og Dokument nr. 8:53 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer forslag om styrking av følgende områder:

• Basisbevilgninger universiteter og høyskoler

• Brukerstyrt forskning

• Opprettelse av flere post. doc.-stillinger

• Justering av satser i Skattefunn og innføring av tilskudd til ulønnet forskningsinnsats

• Fjerning av arbeidsgiveravgift på lærlinger

• Andre tiltak mot frafall i videregående opplæring

• Støtte til bedriftsintern opplæring

• Styrking av Program for basiskompetanse i arbeidslivet

• Bevilgninger til kommunene for å drive bedre opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne

• Sommerskole

• Styrking av prestetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at mens regjeringen Bondevik II fulgte opp intensjonen med handlingsregelen om at avkastningen fra petroleumsinntektene skal brukes til blant annet forskning og utvikling, har dagens regjering bare brukt en liten andel til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er meget bekymringsfullt at dagens regjering i løpet av sine fire budsjetter systematisk har nedprioritert universitets- og høyskolesektoren. Regjeringen har hatt stort økonomisk handlingsrom, men likevel valgt å kutte i overføringene til universitet og høgskoler. Disse medlemmer viser til at universitet og høgskoler ikke har fått kompensert de økte lønns- og pensjonskostnadene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningen med 233 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 283,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre har merket seg at institusjonene selv – bl.a. gjennom Universitets- og høgskolerådet – har orientert om et behov for en styrket basisbevilgning på 325 mill. kroner på grunn av den manglende finansieringen av sektoren.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader. Det er et stort behov for styrket basisfinansiering ved universiteter og høyskoler, både for å kunne møte økt studenttilstrømning og for å kunne gi et kvalitativt godt studietilbud. Styrket basisbevilgning er også avgjørende for forskningsinnsatsen ved institusjonene. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke basisbevilgningene til universiteter og høyskoler med 420 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil styrke basisbevilgningene til UoH-sektoren med 125 mill. kroner fordelt på kap. 271 post 50, kap. 272 post 50 og 70, samt kap. 275 post 50 og 70.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 68 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 121,827 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endringer:

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å bevilge 325 mill. kroner til universiteter og høyskoler fordelt forholdsmessig over kap. 271 post 50 (186,5 mill. kroner), kap. 272 post 50 (14 mill. kroner) og post 70 (4 mill. kroner), kap. 275 post 50 (112,5 mill. kroner) og post 70 (8 mill. kroner).

Dette medlem viser for øvrig til sine merknader og bevilgningsforslag under kap. 281 om å opprette en ekstraordinær tilskuddspott på 50 mill. kroner som skal dekke etterslep i forhold til stipendiatfinansiering og generell underfinansiering av universitets- og høykolesektoren.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

6.19.2 Post 52 Forskingsfinansiering statlege universitet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke viktigheten av sikre tilfredsstillende forskerrekruttering. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ikke har prioritert å følge opp den gjeldende forskningsmeldingen med hensyn til forskerrekruttering, og tidligere har avlyst den bebudede stortingsmeldingen om forskerrekruttering – da med den begrunnelse at Regjeringen ifølge Kunnskapsdepartementets nettsider ville se arbeidet med forskerrekruttering i et "bredere perspektiv".

Disse medlemmer merker seg at forskerrekruttering er omtalt på ca. 8 sider i den nye forskningsmeldingen – St.meld. nr. 30 (2008–2009) – men at det ikke presenteres noen som helst forpliktende opptrappingsplan med hensyn til rekrutteringsstillinger. Disse medlemmer har vanskelig for å se hvilket "bredere perspektiv" Regjeringen anlegger med hensyn til denne problemstillingen, annet enn at det neppe kan være snakk om å forplikte seg til noe som helst – noe som synes å være Regjeringens bumerke i forskningspolitikken.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil minne om at den forrige forskningsmeldingen – fra regjeringen Bondevik II – var tydelig og forpliktende med hensyn til forskerrekruttering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under pkt. 6.26.1 og 6.19.1 fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at rammevilkårene for forskningsfinansieringen ved Universitetet i Stavanger og Universitet i Agder er dårligere enn ved de andre universitetene. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til Universitetet i Stavanger med 5 mill. kroner og Universitetet i Agder med 5 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å bevilge samlet 86,5 mill. kroner til 250 stipendiatstillinger, 50 post. Doc.-stillinger, samt 50 nærings-ph.d, fordelt forholdsmessig over kap. 271 post 52 (45,7 mill. kroner), kap. 272 post 52 (3,5 mill. kroner) og post 72 (1 mill. kroner), kap. 275 post 52 (27,6 mill. kroner) og post 70 (2 mill. kroner), samt kap. 285 post 52 (6,7 mill. kroner).

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring: