4.7.1 Skattelette for økt etterspørsel

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at skatte- og avgiftslettelser for arbeidstakere og pensjonister vil bedre kjøpekraften, noe som i neste omgang vil komme bedrifter til gode. At noe også vil gå til sparing og nedbetaling av gjeld er ingen ulempe i en vanskelig tid.

Lavere skatter og avgifter for bedrifter styrker konkurranseevnen og trygger dermed arbeidsplasser. Midlertidige skatte- og avgiftslettelser vil lette byrden for bedrifter og gjøre dem bedre rustet til å greie seg gjennom en nedgangsperiode.

Med bakgrunn i at disse medlemmer ønsker å trygge norske arbeidsplasser og stimulere kjøpekraften for å opprettholde omsetning innen bl.a. detaljhandel, foreslår disse medlemmer flere viktige skattekutt. Disse medlemmer foreslår at minstefradraget for lønnsmottakere økes til 83 000 kroner og at minstefradragssatsen for pensjonister økes fra 26 pst. til 33 pst. fra 1. juli 2009. En økning i prosentsatsen for pensjonister fremfor økning i maksimumstaket gjør at flere kan dra nytte av skattelettelsen. Disse medlemmer ønsker på sikt å løfte minstefradraget for pensjonister opp på nivå med lønnstakere. Dette gir en skattelettelse for personer i størrelsesorden 5 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til disse medlemmers lovforslag i Innst. O. nr. 125 (2008–2009).

Disse medlemmer foreslår også skattefradrag for oppussing og ENØK-tiltak i hjemmet. Dette vil virke slik at alle som investerer i egen bolig får fradrag på skatten, og dette vil være et initiativ til å iverksette prosjekter som spesielt vil slå positivt ut for små håndverksbedrifter og tilbydere av byggvarer. Disse medlemmer ønsker innført en ordning etter modell fra Sverige. Denne ordningen går ut på at man får skattefradrag for arbeidet som utføres av fagpersoner, ikke selve materialene. Utgiftene er begrenset til 50 000 kroner pr. person i husstanden som har skattbar inntekt.

Disse medlemmer foreslår også økt avskrivningssats i saldogruppe e) skip, fartøyer, rigger m.v. fra 14 pst. til 20 pst. Disse medlemmer viser til disse medlemmers lovforslag i Innst. O. nr. 125 (2008–2009).

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstillingen under budsjettkapittel kap. 5501 post 72.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2008 om skatt for inntektsåret 2009:

§ 6-1 skal lyde:

Minstefradrag i lønnsinntekt etter skattelovens § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 83 000 kroner."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å innføre skattefradrag for oppussing/ENØK-tiltak i hjemmet som skal gjelde fra 1. juli 2009."

4.7.2 Minstefrådrag

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er viktig å redusere skattene på lønnsinntekt for å få folk til å arbeide og å arbeide mer. Dette øker muligheten til selv å skape større trygghet for sin egen økonomi og bidrar til å øke kjøpekraften, noe som er viktig i en økonomisk nedgangsperiode. Økning av minstefradraget er et virkningsfullt tiltak som treffer godt særlig for lavere og midlere inntekter, og disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2009 kapittel 6 gjøres følgende endringer:

§ 6-1 skal lyde:

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner og ikke settes høyere enn 73 850 kroner."

4.7.3 Tilbakeskattlegging og miljødel for rederi

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen i 2007 innførte tilbakebeskatning for rederiene. Dette har vært og er en tung økonomisk byrde, og vil gjøre dem utsatt i den økonomisk vanskelige tiden vi med stor sannsynlighet er på vei inn i. For å sikre rederiene tilstrekkelig kontantstrøm i en situasjon der tilgangen på likvide midler er vanskelig, er det mye som tilsier at man bør vurdere å forskyve innbetalingstidspunktet for tilbakebeskatningen med fem år fra og med 2007. Dette er et strakstiltak som vil bedre mulighetene for videre virksomhet og sysselsetting i de berørte rederiene. Dette innebærer at allerede innbetalt skatt i 2008 for 2007 krediteres, og at skatt som skal innbetales for 2008 utsettes. For å gjøre det mulig for rederiene å gjennomføre nødvendige miljøinvesteringer bør det vurderes å utvide miljøandelen av tilbakebeskatningen for rederier.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen forskyve innbetaling av tilbakebeskatning hos rederier med fem år med virkning fra og med 2007, og utvide miljøandelen for tilbakebeskatningen for rederier."

4.7.4 Etablering av eit mellombels konjunkturfond for bedrifter der skattlegging kan utsetjast inntil tre år

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i høringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 har vært påpekt viktigheten av i dages situasjon å etablere et midlertidig konjunkturfond for bedrifter der bedriftene kan sette av hele eller deler av overskuddet fra 2007 og 2008, slik at de er bedre rustet til å møte vanskeligere år. Beskatningen bør kunne skyves inntil tre år frem i tid.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere etablering av et midlertidig konjunkturfond for bedrifter der beskatningen kan utsettes inntil tre år og motregnes eventuelt fremtidig underskudd."

4.7.5 Meir fleksible reglar for sein betaling av forskotsskatt for næringsdrivande

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at for næringsdrivende som betaler forskuddsskatten for sent, forfaller skatten for hele året til betaling. Dette følger av Skattebetalingslovens bestemmelser om forskuddsskatt, § 10-20 fjerde ledd som lyder: "Blir en termin ikke betalt ved forfall, forfaller samtidig de etterfølgende terminer til betaling." Dette gir dramatiske konsekvenser for en næringsdrivende som betaler for sent. Skattyteren kan bli påført en urimelig stor innbetaling som i mange tilfeller kan medføre konkurs.

Skattemyndighetene innkrever altså skatt for et helt år uten at inntekten engang er opptjent. At strenge skattebetalingsregler driver firmaer til konkurs, er etter disse medlemmers syn spesielt uheldig i dagens situasjon, med tiltagende arbeidsledighet og resesjon.

Skattebetalingsloven ble sist revidert i 2005. Den gang var det kun en teknisk revisjon med den hensikt å samle alle bestemmelser om skattebetaling i én lov. Det er på høy tid at innholdet i reglene i skattebetalingsloven gjennomgås, med et fokus på misforholdet i skattemyndighetenes makt i forhold til skattyter, med den hensikt å luke ut urimelige regler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen oppheve reglene i skattebetalingsloven som innebærer at alle årets resterende skatteterminer umiddelbart forfaller til betaling dersom en forskuddspliktig betaler én termin for sent."

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå reglene i skattebetalingsloven med fokus på misforholdet i skattemyndighetenes makt i forhold til skattyter, med den hensikt å luke ut regler som slår urimelig ut overfor skattyter."

4.7.6 Skattefunn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine generelle merknader. Skattefunn har vist seg å være en populær og effektiv ordning som bidrar til at næringslivets forskningsinnsats øker. Det er viktig å stimulere næringslivets forskningsinnsats. For å styrke ordningen, må både timesatsene og beløpsgrensen for egenutførte forsknings- og utviklingsprosjekter heves. I tillegg er det viktig at det kan gis støtte til ulønnet forskningsinnsats i bedrifter som ikke har kommet i skatteposisjon.

Disse medlemmer foreslår å etablere en ordning med støtte til ulønnet forskningsinnsats gjennom Skattefunn på 36,6 mill. kroner, og henviser for øvrig til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 125 (2008–2009).

4.7.7 Skatt på forskingsinstitutt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener bestemt at SINTEF og andre forskningsinstitutter ikke har erverv til formål, og dermed ikke er skattepliktige. Oppdragsforskning er en bærebjelke i det offentlige Norges strategier for innovasjon, forskning og utvikling. Disse medlemmer mener videre at uten en sterk kunnskapsallmenning – drevet på ideelt grunnlag – kunne ikke Norge gjort seg så bemerket innen blant annet oljeindustri, marin industri og shipping, og mener videre at Regjeringen på nytt må behandle saken om skattlegging av forskningsinstitutter.

4.7.8 Skattemessig stimulering av gåver frå bedrifter til ideelle formål

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det økte fokuset på bedrifters samfunnsengasjement. En viktig del av et slikt samfunnsengasjement er å kunne gi gaver til ideelle formål både i bedriftenes nærmiljø og i samfunnet for øvrig. Disse medlemmer mener at det bør vurderes nærmere om også skattesystemet kan stimulere sterkere til økt engasjement for ideelle formål i næringslivet, for eksempel gjennom økte grenser for skattefradrag for gaver, ut over hva som gjelder for privatpersoner. Disse medlemmer vil understreke at redusert skatt ikke skal være en hovedbegrunnelse for å gi gaver, verken fra bedrifter eller fra enkeltpersoner, men kan ikke se noe galt i at også skattesystemet stimulerer til å styrke frivillig innsats til beste for andre.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i en egen sak vurdere om, og hvordan, skattesystemet kan brukes til å ytterligere stimulere næringslivet til å støtte ideelle formål."

4.7.9 Tobakksavgift

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den målrettede innsatsen for å få redusert antall nye røykere må fortsette av hensyn til folkehelsen. Aktiv bruk av avgiftssystemet er et av mange viktige tiltak og disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I Stortingets avgiftsvedtak for 2009 gjøres følgende endring:

§ 1 bokstav a til c skal lyde:

• a) Sigarer: kr 2,08 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 2,08 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks. 180 mm osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 2,08 pr. gram av pakningens nettovekt."

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i denne innstilling pkt. 19.20.

Komiteens medlem fraKristelig Folkeparti viser til skatte- og avgiftsforslaget fra dette medlem i Innst. S. nr. 1 (2008–2009), hvor det ut fra de samme grunner som Høyre og Venstre gir i denne innstilling, ble foreslått en reell økning i tobakksavgiftene for 2009.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader under kap. 5531 hvor det framgår at dette medlem foreslår å heve avgift på tobakksvarer med om lag 5 pst. En slik endring må sees i sammenheng med Venstres ønske om å vri hele skatte- og avgiftsopplegget i en retning hvor arbeidsinntekt blir skattlagt mindre, mens miljø- og helseskadelig adferd blir skattlagt mer. Samlet foreslår Venstre en netto skattelette på 389,2 mill. kroner i denne innstilling.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Fra 1. juli 2009 gjøres det følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2008 om avgift på tobakksvarer:

Dette medlem viser til bevilgningsforslag under kap. 5531 post 70.

4.7.10 Skattekutt for frivillig sektor

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil øke beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner fra 4 000 kroner til 8 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å endre Forskrift av 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten slik at beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner økes fra 4 000 kroner til 8 000 kroner med virkning fra og med inntektsåret 2009."

Disse medlemmer viser til at frivillige som serverer mat på eldresenter uten å få penger for det, må betale skatt av et måltid de får når de serverer. Årsaken er at skattemyndighetene mener måltidet må ses på som lønn. De frivillige ender altså opp med ekstra skattekostnad (trekk i lønn/pensjon) som takk for innsatsen. Årsaken til at de frivillige må skatte er at de kommer over 1 000-kronersgrensen for oppgaveplikt som gjelder for kommunale foretak. Frivillige organisasjoner har et tak på 4 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest endre regelverket, slik at frivillig innsats uten vederlag i form av penger, som servering av mat på eldresenter og lignende, ikke straffes med fordelsbeskatning."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Kristelig Folkepartis spørsmål nr. 36 i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2009 om utvidelse av momskompensasjonsordningen for frivillig sektor. Finansministeren gir følgende svar:

"Regjeringen varslet i 2009-budsjettet at den ønsker å trappe opp støtten til frivilligheten med opp mot 1 mrd. kroner over noen år. I forbindelse med opptrappingen av støtten til frivillig sektor i de enkelte statsbudsjettene, vil Regjeringen også ta stilling til hvordan støtten skal fordeles mellom ulike virkemidler innenfor statsbudsjettet, jf. omtalen i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Ett alternativ vil være at deler av denne opptrappingen gjennomføres ved å øke rammene og innretningen av dagens ordning med kompensasjon til frivillige organisasjoner for merutgifter som følge av merverdiavgiftsreformen i 2001."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at Regjeringen her fortsatt viker unna å gi et klart løfte om at momskompensasjonsordningen for frivillig sektor skal utvides til å bli en generell kompensasjonsordning for all vare-og tjenestemoms, selv om dette er fullt mulig å gjennomføre fra 1. januar 2010, i påvente av en varig løsning på løftet til frivillig sektor om å fjerne merbelastningen ved moms. Ifølge svaret er det snakk om en opptrapping med inntil 1 mrd. kroner, som i tillegg skal gjennomføres over "noen år". En utvidelse av dagens ordning, som ikke er spesifisert nærmere noe innhold i fra Regjeringens side, er kun ett av flere mulige alternativer. Disse medlemmer finner det svært oppsiktsvekkende at Regjeringen er så lite konkret, og mener at det er et sterkt behov for en mer offensiv holdning enn hva Regjeringen og regjeringspartiene står for i praksis.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet for 2010 legge til grunn at den gjeldende momskompensasjonsordningen for frivillig sektor skal utvides til en generell kompensasjonsordning for all vare- og tjenestemoms, med virkning fra 1. januar 2010."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag under kapittel 19, kap. 1632 post 71, der disse medlemmer foreslår å bevilge 250 mill. kroner til en merverdiavgiftskompensasjonsordning fra 1. oktober 2009 som en overgangsordning frem til en ordning som fullt ut fritar frivillige organisasjoner for merverdiavgift er på plass i 2010.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene. Frivillig sektor er en sektor av stor samfunnsmessig verdi. Dette medlem viser til forslag i Innst. O. nr. 125 (2008–2009) om økt øvre grense for fradrag for gaver til frivillige organisasjoner fra 12 000 kroner til 18 000 kroner, samt forslag om å øke grensene for frivillige organisasjoners plikt til å betale arbeidsgiveravgift til 50 000 kroner pr. ansatt/ 500 000 kroner pr. organisasjon.

4.7.11 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)

Komiteens medlem fraKristelig Folkeparti viser til skatte- og avgiftsforslaget fra dette medlem i Innst. S. nr. 1 (2008–2009), hvor dette medlem foreslo en økning i autodieselavgiften ut fra et mål om sterkere vridning av skatte- og avgiftssystemet i grønn retning.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader under kap. 5536 hvor det framgår at dette medlem foreslår å heve autodieselavgiften med 10 øre literen. En slik endring må sees i sammenheng med Venstres ønske om å vri hele skatte- og avgiftsopplegget i en retning hvor arbeidsinntekt blir skattlagt mindre, mens miljø- og helseskadelig adferd blir skattlagt mer. Samlet foreslår Venstre en netto skattelette på 389,2 mill. kroner i denne innstilling.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Fra 1. juli 2009 gjøres det følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2008 om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift):

§ 1 skal lyde:

• g) svovelfri mineralolje: kr 3,60

• h) lavsvovlet mineralolje: kr 3,65

• i) annen mineralolje: kr 3,65"

Dette medlem viser til bevilgningsforslag under kap. 5536 post 77.

4.7.12 Grunnavgift på fyringsolje

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til skatte- og avgiftsforslaget fra dette medlem i Innst. S. nr. 1 (2008–2009), hvor dette medlem foreslo en økning i grunnavgiften for fyringsolje ut fra et mål om sterkere vridning av skatte- og avgiftssystemet i grønn retning.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader under kap. 5542 hvor det framgår at dette medlem foreslår å heve grunnavgiften på fyringsolje med 10 øre literen. En slik endring må sees i sammenheng med Venstres ønske om å vri hele skatte- og avgiftsopplegget i en retning hvor arbeidsinntekt blir skattlagt mindre, mens miljø- og helseskadelig adferd blir skattlagt mer. Samlet foreslår Venstre en netto skattelette på 389,2 mill. kroner i denne innstilling.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Fra 1. juli 2009 gjøres det følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2008 om grunnavgift på fyringsolje mv.:

Fra 1. juli 2009 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 0,970 pr. liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien skal det betales avgift med kr 0,224 pr. liter."

Dette medlem viser til bevilgningsforslag under kap. 5542 post 70.

4.7.13 CO2-avgift på mineralske produkt

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til skatte- og avgiftsforslaget fra dette medlem i Innst. S. nr. 1 (2008–2009), hvor dette medlem foreslo en økning i CO2-avgiften for enkelte mineralske produkter ut fra et mål om sterkere vridning av skatte- og avgiftssystemet i grønn retning.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader under kap. 5543 hvor det framgår at dette medlem foreslår å heve CO2-avgiften på mineralske produkter med 15 øre literen. En slik endring må sees i sammenheng med Venstres ønske om å vri hele skatte- og avgiftsopplegget i en retning hvor arbeidsinntekt blir skattlagt mindre, mens miljø- og helseskadelig adferd blir skattlagt mer. Samlet foreslår Venstre en netto skattelette på 389,2 mill. kroner i denne innstilling.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Fra 1. juli 2009 gjøres det følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2008 om CO2-avgift på mineralske produkter:

§ 1 skal lyde:

• a) Mineralolje: kr 0,72 pr. liter. For mineralolje til innenriks luftfart skal det betales avgift med kr 0,82 pr. liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelsindustrien skal det betales avgift med kr 0,44 pr. liter.

• b) Bensin: kr 0,99 pr. liter."

Dette medlem viser til bevilgningsforslag under kap. 5543 post 70.

4.7.14 Eigedomsskatt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Regjeringen har gjennomført en systematisk og betydelig skatteskjerpelse på folks boliger og fritidsboliger i inneværende stortingsperiode. Ligningsverdier på boliger og hytter er økt årlig uansett prisutvikling, med påfølgende økt formuesskatt for eierne. Gjennom endringen i eiendomsskatteloven fra og med inntektsåret 2007 hvor kommunene ble gitt anledning til å pålegge eiendomsskatt utenfor bymessige strøk, ble den rød-grønne skatteskruen ytterligere skrudd til. Disse medlemmer viser til at eiendomsskatt rammer vilkårlig og ofte urettferdig. Den rammer like gjerne minstepensjonister i nedbetalte boliger og hytter og unge mennesker i etableringsfasen som de mer bemidlede. Disse medlemmer viser til at utvidelsen av eiendomsbeskatningsområdet etter 2007 har medført en betydelig skatteøkning på svært mange hytteeiendommer. Kombinasjonen av eiendomsskatt og en tilfeldig taksering som det ikke er noen retningslinjer for og som i noen kommuner ligger på tilnærmet full markedsverdi, har gitt brutale eksempler på mennesker med vanlige inntekts- og formuesforhold som ikke greier å sitte med eiendommen. Eiendomsskatt er en uheldig dobbeltbeskatning siden eiernes inntekt og formue er tidligere beskattet. Ofte blir det en trippelbeskatning i forbindelse med en betydelig arveavgift når boliger og særlig fritidsboliger skal overdras til neste generasjon. Det er i tillegg et demokratisk problem at personer som bidrar med betydelig skattebeløp til hyttekommunen står helt uten demokratiske rettigheter til å påvirke betingelsene. Disse medlemmer er generelt imot eiendomsskatt og sier nei til forslag som vil gjøre boliger og fritidsboliger til et skatteobjekt. Disse medlemmer vil arbeide for at eiendomsskatt ikke innføres i kommunene, og i kommuner som har eiendomsskatt vil disse medlemmer arbeide for at den trappes ned og helst avvikles.

Disse medlemmer viser til merknader og lovforslag fremmet i Innst. O. nr. 125 (2008–2009).

4.7.15 Redusert arbeidsgivaravgift

Seniorer og lærlinger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår kutt i arbeidsgiveravgiften for seniorer og lærlinger. Dette for at det skal være gunstigere for bedriftene å holde på viktig arbeidskraft som seniorer og lærlinger. I tidligere nedgangstider har disse medlemmer sett at det spesielt har gått hardt utover nevnte grupper. Disse medlemmer foreslår at arbeidsgiveravgiften for seniorer reduseres med 4 pst. for arbeidstakere over 62 år og at arbeidsgiveravgiften for læringer fjernes fra 1. juli 2009.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstillingen under budsjettkapittel kap. 5700 post 72.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2008 om avgifter mv. til folketrygden for 2009:

§ 1 ny bokstav o og p skal lyde:

o. For arbeidstakere som fyller 62 år eller mer i 2009 reduseres arbeidsgiveravgiften med 4 prosentpoeng.

p. For lærlinger er satsen 0 pst."

Lærlinger

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den økende ledigheten blant unge, samtidig som det fortsatt er mangel på kvalifisert arbeidskraft i ulike håndverksfag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader. Frafall i videregående opplæring er et alvorlig samfunnsproblem. 34 pst. av elevene avbryter opplæringen eller fullfører uten å bestå i ett eller flere fag. For enkelte yrkesfaglige studieprogram er tallet over 50 pst. Disse medlemmer viser til at et viktig tiltak i bekjempelsen av frafall i videregående opplæring, er å skaffe lærlingplass til elever som tar yrkesfaglige studieprogram. Derfor må det gjøres gunstigere for bedriftene å ta inn lærlinger gjennom å fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlinger.

Disse medlemmer foreslår derfor å fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlinger fra 1. august 2009, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2009 gjøres følgende endring med virkning fra 1. august 2009:

§ 1 ny bokstav n skal lyde:

Denne bokstav gjelder for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som er lærlinger. For slik lønn og godtgjørelse skal arbeidsgiver betale avgift etter følgende satser fra 1. august 2009:

For sone I, Ia, II, III, IV og V: 0 pst."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener at halvert arbeidsgiveravgift for nye lærlinger vil være et godt virkemiddel for å få flere unge inn på arbeidsmarkedet og et egnet virkemiddel for å hindre at mange av de som sliter med motivasjon i videregående skole slutter og kanskje går direkte over på uføretrygd eller andre stønader.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2009 med følgende endring:

§ 1 ny bokstav n skal lyde:

Denne bokstav gjelder for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som er lærlinger. For slik lønn og godtgjørelse skal arbeidsgiver betale avgift etter følgende satser fra 1. juli 2009:

• sone V: 0 pst.

• sone IV: 2,55 pst.

• sone IVa: 3,95 pst.

• sone III: 3,2 pst.

• sone II: 5,3 pst.

• sone Ia: 7,05 pst.

• sone I: 7,05 pst."

Disse medlemmer viser til forslag fremmet under kap. 5700 post 72 om halvering av arbeidsgiveravgiften for alle nye lærlinger fra og med 1. juli 2009.

Tidsbegrenset reduksjon av arbeidsgiveravgiften

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (2008–2009), kap 5.2 og denne innstillings kap. 19.31 og vil gå inn for at arbeidsgiveravgiften kuttes med 2,5 prosentpoeng for alle private bedrifter fra 1. juli 2009 og foreløpig i ett år. Dette er et tiltak som spesielt vil være viktig for små og mellomstore bedrifter som er selve grunnlaget for mange av landets livskraftige lokalsamfunn. Disse medlemmer viser til at dette vil redusere norske bedrifters kostnader med rundt 17,5 mrd. kroner i det nærmeste året og derfor vil bety en kraftig stimulans for bedriftene og dermed økt trygghet for arbeidsplassene.

Disse medlemmer viser til at reduksjonen i arbeidsgiveravgift med 2,5 prosentpoeng og andre tiltak for å styrke sysselsettingen vil redusere arbeidsledigheten med minst 5 000 personer. Disse medlemmer legger inn en økning i den generelle skatteinngangen på om lag 280 mill. kroner som et forsiktig anslag i tråd med en slik reduksjon i ledigheten. Disse medlemmer viser også til merknader under kap. 10.17 hvor det legges inn en tilsvarende innsparing på 220 mill. kroner i dagpengeutbetalinger.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"I Stortingets vedtak om avgifter til folketrygden for 2009 gjøres følgende endring med virkning fra 1. juli 2009:

§ 1 Arbeidsgiveravgift

Bokstavene c, d, e, f, g (1), g (2) og h skal lyde:

c) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2009 driver virksomhet i sone IV, er satsen 2,6 pst. Denne sonen omfatter:

• Troms fylke, med unntak av de kommuner som er nevnt i bokstav b og kommunen Tromsø,

• Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø,

• kommunene Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka, Fosnes, Overhalla, Namsos i Nord-Trøndelag fylke,

• kommunene Frøya, Hitra, Åfjord, Roan, Osen i Sør-Trøndelag fylke,

• kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.

d) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2009 driver virksomhet i sone IVa, er satsen 5,4 pst. Denne sonen omfatter:

• kommunen Tromsø i Troms fylke,

• kommunen Bodø i Nordland fylke.

e) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2009 driver virksomhet i sone III, er satsen 3,9 pst. Denne sonen omfatter:

• kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag fylke,

• kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen, Tydal i Sør-Trøndelag fylke,

• kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa i Møre og Romsdal fylke,

• kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang i Oppland fylke,

• kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os i Hedmark fylke.

f) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2009 driver virksomhet i sone II, er satsen 8,1 pst. Denne sonen omfatter:

• kommunene Meråker, Mosvik, Verran i Nord- Trøndelag fylke,

• kommunene Norddal, Stranda, Rauma, Tingvoll, Sunndal, Sandøy i Møre og Romsdal fylke.

• Sogn og Fjordane fylke med unntak av kommunene Flora, Førde, Sogndal,

• kommunene Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Masfjorden, Fedje i Hordaland fylke,

• kommunene Hjelmeland, Suldal, Utsira, Kvitsøy i Rogaland fylke,

• kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle i Aust-Agder fylke,

• kommunene Tinn, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje i Telemark fylke,

• kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nore og Uvdal i Buskerud fylke,

• kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu i Oppland fylke,

• kommunen Trysil i Hedmark fylke.

g) (1) Når arbeidsgiveren i inntektsåret 2009 driver virksomhet i sone Ia, er satsen 11,6 pst. Denne sonen omfatter:

• kommunene Frosta, Leksvik i Nord-Trøndelag fylke,

• kommunene Agdenes, Bjugn, Meldal, Midtre Gauldal, Rissa, Selbu, Ørland i Sør-Trøndelag fylke,

• kommunene Aukra, Eide, Gjemnes, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Sande, Stordal, Vanylven i Møre og Romsdal fylke,

• kommunene Flora, Førde, Sogndal i Sogn og Fjordane fylke,

• kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Modalen, Bømlo i Hordaland fylke,

• kommunene Sauda, Vindafjord, Finnøy i Rogaland fylke,

• kommunene Audnedal, Åseral, Hægebostad, Sirdal i Vest-Agder fylke,

• kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland i Aust-Agder fylke,

• kommunene Drangedal, Nome, Hjartdal i Telemark fylke,

• kommunene Sigdal, Rollag i Buskerud fylke,

• kommunene Gausdal, Søndre Land, Nordre Land i Oppland fylke,

• kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Våler, Åsnes, Åmot i Hedmark fylke.

(2) Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 11,6 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 8,1 pst. overstiger 530 000 kroner for foretaket i 2009, er satsen likevel 8,1 pst. For veitransportforetak er satsen 8,1 pst. inntil differansen overstiger 265 000 kroner for foretaket i 2009. Med veitransportforetak menes i foregående punktum virksomhet omfattet av næringskodene 49.3 Annen landtransport med passasjerer og 49.4 Godstransport på vei, herunder flyttetransport, med unntak av 49.312 (Transport med sporveis- og forstadsbane) og 49.393 (Transport med taubaner, kabelbaner og skiheiser).

h) Når arbeidsgiveren i inntektsåret 2009 driver virksomhet utenfor de områdene som er nevnt i bokstavene b til g, er satsen 11,6 pst. Dette området kalles sone I. Andre arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone I hvis ikke annet følger av dette vedtak."

Gå fra to til fire måneders terminer for arbeidsgiveravgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at arbeidsgiveravgiften i dag innbetales i to måneders terminer seks ganger i året med forfall 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november. Disse medlemmer mener at en utvidelse av terminene fra to til fire måneder, vil hjelpe på den vanskelige likviditetssituasjonen i mange bedrifter. Det vil være en utsettelse av skatteinnbetalinger i en tid da det er mer krevende enn normalt for bedriftene å betale skatt, og da arbeidstakere over hele landet er mer utsatt enn på lenge.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å endre Forskrift av 19. desember 1986 nr. 2229 om hvor og når lønnsoppgave mv. skal leveres (lignl.) slik at terminene for når arbeidsgiveravgiften forfaller til betaling utvides fra to til fire måneder med virkning fra 1. juli 2009."

4.7.16 Fjerning av toll

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de globale matvareprisene de siste tre årene har steget med ca. 83 pst. Mens noen av årsakene til krisen kan tilskrives naturlige svingninger i klimaet, så må byråkratiske reguleringer og proteksjonisme i Vesten så vel som i u-landene ta sin del av ansvaret. Her til lands har matvareprisene også økt på grunn av et dyrt landbruksoppgjør. Disse medlemmer minner også om at Regjeringen de siste årene har økt merverdiavgiften på mat, noe som i aller høyeste grad rammer de fattigste i det norske samfunnet. Disse medlemmer vil ikke ta noen omkamp på dette området, men viser til at det fortsatt gjenstår mye opprydding i forskjellige unødvendige særavgifter og gammeldags toll. Toll som i dag utgjør minimal inntekt for staten og heller ikke kan begrunnes for å skjerme norsk landbruk eller industri. Tvert imot ser vi flere eksempler på at særnorske gammeldagse avgifter og toll hindrer norsk moderne eksportindustri. Disse medlemmer er uenig i nåværende landsbrukspolitikk og landsbrukstollen, men er av den oppfatning det bør være tverrpolitisk enighet om å fjerne toll på en rekke landsbruksprodukter som ikke produseres i Norge eller praktisk talt ikke har noen betydning for konkurranseutsatt næring. Disse medlemmer kan eksempelvis ikke se at det er noen grunn til å ha toll på oliven, mais, sukkermais, fersken, grapefrukt, stearinsyre, delfiner, hvaler, niser, maneter, sjøkuer, hest, alger (herunder tang og tare), asparges, aprikoser, artiskokker, søte pepperfrukter, jordnøtter, peanøttsmør, kakemiks, puddingpulver, mandariner, syltetøy, fruktgele, marmelade, samt puré og pasta av frukter. Disse medlemmer foreslår derfor å fjerne toll på disse varene med virkning fra 1. juli 2009.

Videre kan ikke disse medlemmer se at det er noen gode grunner for at det fortsatt skal være toll på tekstilvarer som strømpebukser, strømper, sokker og fottøy uten påsatt såle, av trikotasje, og liknende, ettersom Regjeringen i statsbudsjettet for 2009 avviklet toll på herre- og dameundertøy med den begrunnelse at det ikke lenger er noen god begrunnelse å ha toll på dette. Tvert imot vil en fjerning av slik toll gi enklere regelverk og billigere varer.

Tekstiltollen skaper fortsatt merarbeid for bransjen og for tollmyndighetene, samtidig som varene fordyres unødvendig for forbrukerne. Disse medlemmer mener oppryddingen i fordyrende tollbarrierer må fortsette og vil fjerne disse.

Disse medlemmer foreslår med virkning fra 1. juli 2009 å fjerne toll på tekstilvarer som:

• gardiner og rullegardiner,

• pledd, gulvtepper og annet gulvbelegg av tekstilmaterialer,

• skjorter av trikotasje,

• t-skjorter, singleter og annet undertøy av trikotasje,

• babyklær og tilbehør dertil av trikotasje, treningsdrakter, skidresser, badedrakter og badebukse av trikotasje,

• klær fremstilt av trikotasje som hører til under posisjon 59.03, 59.06 eller 50.07, som våtdrakter for dykking eller seiling eller liknende,

• hansker, vanter og votter av trikotasje

• andre klær av trikotasje, samt annet ferdig tilbehør til klær av trikotasje, deler til klær eller deler til tilbehør av klær av trikotasje.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag under kapittel 19 i denne innstillingen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen avvikle toll på oliven, mais, sukkermais, fersken, grapefrukt, stearinsyre, delfiner, hvaler, niser, maneter, sjøkuer, hest, alger (herunder tang og tare), asparges, aprikoser, artiskokker, søte pepperfrukter, jordnøtter, peanøttsmør, kakemiks, puddingpulver, mandariner, syltetøy, fruktgele, marmelade, samt puré og pasta av frukter, gardiner og rullegardiner, pledd, gulvtepper og annet gulvbelegg av tekstilmaterialer, skjorter av trikotasje, t-skjorter, singleter og annet undertøy av trikotasje, babyklær og tilbehør dertil av trikotasje, treningsdrakter, skidresser, badedrakter og badebukse av trikotasje, klær fremstilt av trikotasje som hører til under posisjon 59.03, 59.06 eller 50.07, som våtdrakter for dykking eller seiling eller liknende, hansker, vanter og votter av trikotasje, andre klær av trikotasje, samt annet ferdig tilbehør til klær av trikotasje, deler til klær eller deler til tilbehør av klær av trikotasje, med virkning fra 1. juli 2009."

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 legge frem sak om å avvikle resterende toll på klær."

4.7.17 Produktavgift på drikkevarer

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at fram til 1. januar 2007 vart produkt laga av råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar og saft av frukt og bær samt konsentrat av desse, unnateke produktavgift. Bakgrunnen for det var mellom anna at produkt laga av ekte råvarer som frukt og bær er meir helsebringande enn produkt laga av kunstig farge og aroma, samt av landbrukspolitiske omsyn.

Desse medlemene viser vidare til at Regjeringa i statsbudsjettet for 2007 endra virkeområdet for produktavgift til å gjelde alle produkt med tilsett sukker eller anna søtstoff, med unntak av nokre mjølkeprodukt. Formålet med endringa var å redusere forbruk av sukkerhaldig/søta drikke, og vi antek brus spesielt. Desse medlemene konstaterer at i 2-årsperioden frå avgiftsomlegginga, har brus auka salet i daglegvaremarknaden, medan ekte saft har ein tilbakegang. Avgiftsomlegginga råka ekte saft, og hadde ingen tydeleg verknad på brus. Desse medlemene antek at ei slik forbruksutvikling i retning av kunstig framstilt drikke, ikkje er Regjeringa si målsetjing med avgiftsomlegginga, all den tid Regjeringa ynskjer å stimulere norsk landbruk. Desse medlemene trur denne utviklinga kjem som eit resultat av at ein utelukkande fokuserer på sukker og søtstoff, og ikkje på det øvrige innhaldet i produkta. Frukt og bær inneheld vitaminar, mineralar, fiber og antioksidantar som kroppen treng.

Desse medlemene meiner derfor at produkt laga av frukt og bær tilsett sukker eller anna søtstoff bør settast i ei eiga gruppe med halvert produktavgift, kr 1,35. Dette vil etter desse medlemene si vurdering truleg gje ønska effekt både ernæringsmessig og vil styrke norsk landbruk.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti ber Regjeringa kome tilbake til Stortinget med ei vurdering og eit forslag om dette i samband med statsbudsjettet 2010.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet vil presisere at desse medlemene sitt mål er ei full fjerning av produktavgifta på alle drikkevarer.

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

"I Stortingets avgiftsvedtak for 2009 gjøres følgende endring fra 1. juli 2009:

Ny bokstav c:

Alkoholfrie drikkevarer laget av frukt og bær og tilsatt sukker eller annet søtstoff: kr 1,35."

4.7.18 Fjerning av grunnavgift på drikkevareemballasje frå 1. juli 2009

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ESA, EFTA-landenes EØS-kontrollør, har gitt norske myndigheter en siste advarsel om grunnavgiften på engangsemballasje. Disse medlemmer har påpekt dette ved tidligere anledninger og også foreslått denne fjernet. Disse medlemmer viser til at ESA har gitt Finansdepartementet instruks om å rydde opp. Grunnavgiften på engangsemballasje forskjellsbehandler drikkevareemballasje som gjenvinnes (bl.a. bokser) i forhold til emballasje som gjenbrukes, og ESA har påpekt at dette ikke kan begrunnes ut ifra miljøhensyn da dette ikke kan dokumenteres. Disse medlemmer minner om at Regjeringens eget utvalg, Særavgiftsutvalget, har påpekt at det ikke er noen miljøfaglige grunner til å opprette grunnavgiften på engangsemballasje. Disse medlemmer viser til at Regjeringen lenge har kjent til at grunnavgiften er i strid med EØS-avtalen, og Regjeringen således burde ha foreslått den fjernet i Revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i kapittel 19 i denne innstillingen under budsjettkapittel kap. 5559 post 70.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2009 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2008 om avgifter på drikkevareemballasje for budsjetterminen 2009:

§ 3 og § 4 oppheves med virkning fra 1. juli 2009."

4.7.19 Batteriskifte elbilar

Komiteens medlemmer fra Høyre mener økt tilrettelegging for bruk av elbil er et viktig tiltak for å redusere klimagassutslippene og lokal forurensing. Disse medlemmer ønsker å bidra til at flere velger å kjøpe elbil gjennom å frita batterier til elbiler for merverdiavgift fra 1. juli 2009.

Disse medlemmer viser til sitt bevilgningsforslag i denne innstilling kapittel 19.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til skatte- og avgiftsforslaget fra dette medlem i Innst. S. nr. 1 (2008–2009), hvor dette medlem foreslo fritak for mva. ved leasing av bilbatterier, ut fra et mål om sterkere vridning av skatte- og avgiftssystemet i grønn retning.

4.7.20 Auka vrakpant

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument nr. 8: 46 (2008–2009) om vrakpant på 22 000 kroner for biler som er 20 år eller eldre fremmet av Fremskrittspartiet 25. februar 2009.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Dokument nr. 8:49 (2008–2009) om å etablere en ordning som fremmer en raskere utskifting av de eldste og mest forurensende bilene slik at Norge for en nyere bilpark som er mer miljøvennlig og trafikksikker.

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning hvor de som leverer inn biler eldre enn 10 år, og samtidig kjøper en nyere bil med redusert klimagassutslipp, mottar en vrakpant på kr 20 000. Ordningen må sikre at håndteringen av bilvrakene skjer på en forsvarlig måte og etableres fra 1. oktober 2009."

4.7.21 Miljøbilpremie

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti understreker behovet for å møte klimakrisen med offensive tiltak som kan stimulere til å vri forbruket i mer miljøvennlig retning. Disse medlemmer mener at et slikt tiltak kan være å innføre en miljøbilpremie på 25 000 kroner ved kjøp av ny bil som slipper ut under 120 g/km CO2.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I

I stortingsvedtaket om engangsavgift på motorvogner mv. gjøres følgende endringer:

§ 5 nytt tredje ledd skal lyde:

For motorvogner hvor det etter § 2 gis fradrag for CO2-utslipp under 120 g/km, utbetales kr 25 000 som tilskudd til første gangs registrert eier.

Nåværende § 5 tredje og fjerde ledd blir nye fjerde og femte ledd.

II

Endringen trer i kraft 1. september 2009."

Komiteens medlem fra Venstre viser til at mye av de norske CO2-utslippene kommer fra privatbilisme. Dette medlem ønsker å stimulere til en mer miljøvennlig bilpark, spesielt når det gjelder biler med null-utslipp. Dette medlem foreslår derfor å innføre et tilskudd på 20 000 kroner til kjøp av nye elbiler.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Fra 1. juli 2009 gjøres det følgende endring i Stortingets vedtak av 27. november 2008 om engangsavgift på motorvogner:

§ 5 ny bokstav p) skal lyde:

p) For elbiler utbetales kr 20 000 som tilskudd til førstegangsregistrerte eier."

Dette medlem viser til bevilgningsforslag under kap. 5536 post 71.

4.7.22 Fjerning av arveavgifta frå 1. juli 2009

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at arveavgiften har mange utilsiktede og urettferdige utslag, ikke minst har Regjeringens endringer i verdsettelsesrabattene ved generasjonsskifte skapt slike utslag. Disse medlemmer mener derfor at arveavgiften må fjernes og fremmer forslag om at dette gjøres fra 1. juli 2009. Disse medlemmer viser til merknad og forslag i Innst. O. nr. 125 (2008–2009).