21.9 Kap. 1833 CO2-handtering
Det fremgår av Miljøverndepartementets utslippstillatelse av oktober 2006 at det skal etableres fullskala CO2-håndtering ved kraftvarmeverket på Mongstad innen utløpet av 2014 og at investeringsbeslutning skal tas i løpet av 2012. I henhold til gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil av 2006, gjelder det som hovedprinsipp for Mongstad Steg 2 at StatoilHydro skal dekke kostnader tilsvarende selskapets alternative CO2-kostnad dersom de ikke hadde gjennomført CO2-håndtering, og at staten skal dekke investerings- og driftskostnader for CO2-fangstanlegget. Det fremgår videre av gjennomføringsavtalen at utviklingskostnader inngår som en del av investeringskostnadene.
I tråd med utslippstillatelsen og gjennomføringsavtalen, oversendte StatoilHydro i februar 2009 en overordnet plan for fremtidig fangst av CO2 fra de største utslippene på Mongstad ("masterplanen"). Masterplanen identifiserer kilder for CO2 på Mongstad som er aktuelle for fangst, og viser at det er teknologisk mulig å etablere fullskala CO2-fangst ved kraftvarmeverket og raffineriet. Med bakgrunn i dette arbeidet og basert på gjeldende fremdriftsplan, har StatoilHydro utarbeidet et kostnadsanslag for planleggings- og forprosjekteringsarbeidet med Mongstad Steg 2. StatoilHydro har anslått utgiftene til planlegging og forberedelser fram til konseptvalg til 375-500 mill. kroner inkludert merverdiavgift. Størstedelen av utgiftene knytter seg til eksterne studier og prosjektorganisasjonen.
Et foreløpig grovt anslag fra Gassnova, basert StatoilHydros innspill, tilsier et samlet anslag for planleggingsfasen på om lag 2 mrd. kroner for perioden 2009–2011. Avhengig av framdriften i prosjektet, vil det anslagsvis kunne påløpe planleggingsutgifter for om lag 400 mill. kroner i 2009. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget ved endret behov senere i 2009.
Det er våren 2009 iverksatt et samarbeid mellom Gassnova og StatoilHydro som oppfølging av StatoilHydros masterplan, blant annet for å kartlegge mulige alternativer til prosjektløsningen som framkommer av masterplanen. Videre vil hovedaktivitetene i perioden fram til konseptvalg blant annet være knyttet til studier og prosjektering av aminbasert fangst av CO2 fra kraftvarmeverket. Dette realiseres etter planen gjennom flere parallelle studiekontrakter. Videre vil det være behov for avklaringer og prosjektering av støtte- og hjelpesystemer på Mongstad, samt anleggsintegrering av CO2-fangstanlegget mot kraftvarmeverket og tomt. I tillegg skal det etter planen gjennomføres forskjellige teknologikvalifiseringsstudier: eksperimentelle miljøanalyser av leverandørenes absorbent, utvikling av verktøy, metoder, modeller og utstyr for miljøovervåkning av drift av aminanlegget, oppskalering og vannvaskverifisering og aktiviteter knyttet til utlufting og spredning av trykksatt CO2. Det legges også opp til å gjennomføre flere HMS-studier knyttet til støy, luftdispersjon, arbeidsmiljø og ergonomi, risiko, vanndispersjon mv.
I henhold til gjennomføringsavtalen skal staten og StatoilHydro etter planen arbeide frem en avtale om gjennomføring av fullskala CO2-håndtering på Mongstad i 2009. Departementet har vurdert det som viktig at staten skaffer seg et forsvarlig grunnlag for videre forhandlinger, som blant annet innebærer en detaljert verifisering av de foreløpige kostnadsanslagene som StatoilHydro skisserer i masterplanen.
Gassnova arbeider med å utrede alternative løsninger for lagring av CO2 fra Kårstø og Mongstad, henholdsvis injeksjon via havbunnsbrønner i Utsira-formasjonen, injeksjon via plattformbrønn fra Sleipner A i Utsira-formasjonen og injeksjon via havbunnsbrønner i Johansen-formasjonen. Det er Gassnovas vurdering at Johansen-formasjonen som lagringssted ikke har tilstrekkelig modenhet på nåværende tidspunkt, og at det ikke anses som realistisk å modne dette alternativet tilstrekkelig fram mot en investeringsbeslutning høsten 2009.
Johansen-formasjonen anses imidlertid, gitt sin størrelse og beliggenhet, å kunne ha et potensial med tanke på etablering av et stort, sentralt lager for CO2 på lenger sikt. Gassnova anbefaler derfor at utredning av Johansen-formasjonen videreføres med tanke på å modne alternativet som lagringssted for CO2 fra det planlagte fullskalaanlegget på Mongstad, samt mulige tilleggsvolumer.
Gassnova foreslår at prøveboring i Johansen-formasjonen, som en del av det pågående forberedelsesarbeidet med Mongstad, skyves fra 2009 til 2010. Videre er utgiftene knyttet til utredninger som Oljedirektoratet gjennomfører blitt lavere enn tidligere budsjettert. Samlet sett innebærer dette at det frigis anslagsvis 400 mill. kroner av disponible midler for 2009.
Videre er det behov for å utarbeide kvalifiserte anslag over lagringspotensialer for CO2 på norsk sokkel. Oljedirektoratet vil få i oppgave å forestå dette arbeidet samt ivareta koordinering av arbeidet mot andre aktører.
På bakgrunn av ovennevnte legges det opp til en omfordeling av 400 mill. kroner innenfor gjeldende bevilgning, fra transport og lagring til arbeidet med planlegging og forberedelser til fullskala CO2-håndtering på Mongstad. Det foreslås det på nåværende tidspunkt ingen netto endring av bevilgningen. Det understrekes at bevilgningsbehovet knyttet til CO2-håndteringsprosjektene er svært usikkert og at det om nødvendig vil komme tilbake til Stortinget ved endret behov senere i 2009.
Gassnova har siden januar 2008 arbeidet med å forberede investeringsgrunnlaget for et CO2- fangstanlegg på Kårstø. Dette er et omfattende arbeid der forskjellige aspekter ved å bygge et fangstanlegg for CO2 inngår. I dette arbeidet gjenstår nå siste fase, som er anbudskonkurranse om kontrakt for selve byggingen av et fangstanlegg for CO2.
Gasskraftverket på Kårstø har siden oppstarten høsten 2007 hatt et ujevnt driftsmønster. Store deler av denne tiden har verket ikke gått, og følgelig har CO2 utslippene blitt lavere enn forventet. Lavere CO2-utslipp fra gasskraftverket vil imidlertid ikke redusere kostnadene ved å bygge et fullskala fangstanlegg. Dersom gasskraftverket også i årene framover får et ujevnt driftsmønster, vil et fangsanlegg ha en tilsvarende begrenset klimaeffekt.
Regjeringen redegjorde i St. prp. nr. 1 (2008–2009) for at gasskraftverkets driftsmønster i tiden framover vil bli vektlagt når investeringsbeslutningen skal tas. På den bakgrunn går Regjeringen inn for å stanse anskaffelsesprosessen til man har et klarere bilde av driftsmønsteret ved gasskraftverket på Kårstø. Dette er i tråd med den faglige tilrådingen fra Gassnova. Regjeringen vil komme tilbake til saken i St. prp. nr. 1 (2009-2010).
På oppdrag fra OED har Gassco levert en kartleggingsstudie over integrasjon mellom gasskraftverket og gassterminalen på Kårstø. En integrasjon vil kunne bidra til å redusere utslippene også fra gassterminalen. Regjeringen går inn for å vurdere en slik integrasjon nærmere og vil gjennomføre en utredning som omfatter tekniske og kommersielle forhold ved en slik integrasjon. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med resultatene fra denne utredningen.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett varsler at anskaffelsesprosessen for CO2-håndtering på Kårstø stanses. Det vises til videre til avtalen om St. meld. nr. 34 (2006–2007) – klimaforliket. Her ble partene enige om at Norge skal redusere nasjonale utslipp av klimagasser med 15–17 millioner tonn CO2-ekvivalenter i forhold til referansebanen slik den er presentert i nasjonalbudsjettet for 2007, når skog er inkludert.
Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringens beslutning vedrørende CO2-håndtering på Kårstø skaper ytterligere usikkerhet til hvorvidt Regjeringen akter å følge opp dette målet. Regjeringen har også valgt ikke å fremme stortingsmeldinger før valget som kunne gitt Stortinget anledning til å drøfte oppfølgingen av klimaforliket. Regjeringen har valgt ikke å fremme stortingsmeldingen om Rikets miljøtilstand, som innenfor ordinært toårlig intervall skulle fremmes inneværende sesjon. Regjeringen skrinla også den varslede energimeldingen. Den faglige utredningen som forbereder grunnlag for oppfølging av klimaforliket, Klimakur 2020, har fått frist til å levere sin i november, altså etter valget.
Disse medlemmer vil peke på at dette kommer på toppen av at Regjeringen har unnlatt å følge opp en rekke punkter i klimaforliket. Følgende elementer i avtalen er noen av flere eksempler på punkter som ikke er fulgt opp fra Regjeringen:
Opptrappingsplan for klimaforskning
Nasjonal strategi for kraftproduksjon fra havmøller og andre marine energikilder
Omlegging av støtteordning for fornybar energi som legger til rette for økt utbygging i samme størrelsesorden som en ordning med grønne sertifikater ville gitt
Omtale av elektrifisering og klimatiltak i petroleumsnæringen i egnet dokument
Handlingsplan for overgang fra fossile til fornybare energikilder til oppvarming
Forberede forbud mot oljefyring som grunnlast i offentlige bygg- og næringsbygg over 500 kvm når man erstatter gamle oljekjeler eller i forbindelse med hovedombygginger som berører varmeanlegg, fra 2009
Disse medlemmer viser til at utslippsreduksjoner i den størrelsesorden som klimaforliket foreskriver, krever handlekraft og en målrettet politikk over tid. Det er fra Regjeringens side stor avstand mellom ord og handling på dette området. På bakgrunn av Regjeringens manglende oppfølging av klimaforliket gir det derfor grunn til bekymring når det nå skapes ytterligere usikkerhet om CO2-håndtering på Kårstø.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter arbeidet med å utvikle fremtidsrettet CO2-rensing og utvikling av en CO2-verdikjede. Disse medlemmer vil samtidig understreke at Regjeringens opplegg rundt dette preges av politiske kompromisser og ønsketenkninger fremfor faglig begrunnede vurderinger. Disse medlemmer mener at tiltak for å redusere CO2-utslipp må ta utgangspunkt i å få mest mulig miljø for pengene. Disse medlemmer er godt fornøyd med at Regjeringen endelig har innsett at CO2-renseprosjektet på Kårstø ikke var robust eller miljømessig fornuftig, og vil gi Regjeringen honnør for at prosjektet er skrinlagt i sin nåværende form, slik Fremskrittspartiet har anbefalt i flere år. Disse medlemmer ser ingen grunn til at penger bevilget til Kårstø-rensing skal forbli i budsjettet.
Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 390 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 390 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1833 | CO2-håndtering | ||
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med | 390 000 000 | |
fra kr 765 000 000 til kr 375 000 000" |