Målene for Regjeringens økonomiske politikk er full sysselsetting, lav arbeidsledighet, en bærekraftig utvikling, en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. Hovedoppgaven for den økonomiske politikken er nå å bidra til at sysselsettingen holdes oppe, slik at arbeidsløsheten ikke øker for kraftig. Utviklingen i norsk og internasjonal økonomi er nærmere omtalt i St.meld. nr. 2 (2008–2009).

Finanspolitikken er nå svært ekspansiv. Handlingsregelen åpner for at en kan bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med konjunkturtilbakeslag, samtidig som bruken av oljeinntekter bør ligge under i år med høy aktivitet og press i økonomien. Denne handlefriheten ble benyttet da Regjeringen la fram den finanspolitiske tiltakspakken i januar i år. Regjeringen legger opp til å forsterke tiltakspakken fra januar ved å øke utgiftene på enkelte utvalgte områder, men finner det ikke riktig å legge fram en ny, omfattende tiltakspakke i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskotet

Statsbudsjettet for 2009 ble vedtatt med et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 92,0 mrd. kroner. Etter innarbeiding av endringer ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid, kunne det strukturelle underskuddet i 2009 anslås til 120,5 mrd. kroner, en økning på 28,5 mrd. kroner fra saldert budsjett 2009.

Regjeringens forslag i St.prp. nr. 67 (2008–2009) innebærer at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2009 kan anslås til 129,9 mrd. kroner. Dette er 37,9 mrd. kroner høyere enn nivået i saldert budsjett 2009 og 9,5 mrd. kroner høyere enn nivået etter Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008–2009).

Av endringene etter St.prp. nr. 37 (2008–2009) er knapt 0,9 mrd. kroner bevilgningsendringer som Regjeringen har fremmet for Stortinget tidligere i år, mens 8,6 mrd. kroner er endringer som fremmes i proposisjonen. Samlet foreslås det økte utgifter på 3,9 mrd. kroner, hvorav 1 mrd. kroner er økte rammeoverføringer til kommunene. Inntektene reduseres med knapt 4,7 mrd. kroner i forhold til tiltaksproposisjonen, hvorav 4,2 mrd. kroner gjelder lavere utbytteinntekter.

Bruken av oljeinntekter øker med 55 mrd. 2009-kroner fra 2008 til 2009, tilsvarende en impuls på 3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Sterke automatiske stabilisatorer bidrar til at det oljekorrigerte underskuddet øker fra 0,7 pst. av fastlands-BNP i 2008 til 6,5 pst. i 2009.

Det oljekorrigerte budsjettunderskotet

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2009 anslås nå til 117,6 mrd. kroner, mot 48,7 mrd. kroner i saldert budsjett. Etter Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008–2009) var det oljekorrigerte underskuddet anslått til 98,4 mrd. kroner. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter og dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond - Utland. Anslaget for det oljekorrigerte underskuddet omfatter i tillegg til bevilgningsendringer som fremmes for Stortinget i første halvår, oppdaterte anslag for skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge og anslag for renteutgifter på statsgjelden og renteinntekter av statens kontantbeholdning. For disse størrelsene vil det eventuelt fremmes forslag om bevilgningsendringer i forbindelse med nysalderingen av budsjettet på høsten.

Det oljekorrigerte underskuddet har økt med 68,9 mrd. kroner fra saldert budsjett 2009 og 19,2 mrd. kroner fra nivået etter Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008–2009). Økningen fra nivået etter Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008–2009) skyldes i hovedsak forslag om utgifts- og inntektsendringer som fremmes i denne proposisjonen. Medregnet forslag som fremmes i denne proposisjonen, er det siden Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008–2009) foreslått økte utgifter på 8,0 mrd. kroner og reduserte inntekter på 8,6 mrd. korner. Anslagene for skatte- og avgiftsinntektene i 2009 ble revidert i forbindelse med St.prp. nr. 37 (2008–2009) og ble da redusert med 22,2 mrd. kroner. Mesteparten av denne reduksjonen kan tilskrives konjunktursituasjonen. Ny gjennomgang og noen mindre forslag til endringer av skatte- og avgiftsinntektene bidrar til at inntektene nå anslås ytterligere 1,1 mrd. kroner lavere. Anslagsendringer for renteinntekter og renteutgifter knyttet til statens kontantbeholdning og statsgjelden bidrar netto til å øke det oljekorrigerte underskuddet med knapt 1,6 mrd. kroner.

I anslaget for det oljekorrigerte underskuddet medregnes også forslag til bevilgningsendringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Dette gjelder bevilgningen til stønad ved arbeidsledighet, som settes opp med 5,4 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett og 3,2 mrd. kroner i forhold til anslaget i St.prp. nr. 37 (2008–2009). Videre gjelder det bevilgningen til Statens Pensjonskasse, som økes med 70 mill. kroner til sluttoppgjør for Arcus-gruppen, Baneservice AS, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Medco, som har meldt seg ut av Statens Pensjonskasse. I tillegg foreslås det reduserte renteinntekter med til sammen 2,7 mrd. kroner som gjelder boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse og utlån fra statsbankene mv.

Det fremmes ikke forslag om endret bevilgning for overføringen fra Statens pensjonsfond - Utland nå. Dette gjøres i forbindelse med nysalderingen av budsjettet for 2009 til høsten.

Veksten i utgiftene i statsbudsjettet

Forslagene i proposisjonen innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 6 3/4 pst. sammenliknet med regnskap for 2008. I Nasjonalbudsjettet 2009 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten fra 2008 til 2009 anslått til 3 1/4 pst., mens det i anslagene i St.prp. nr. 37 (2008–2009) ble lagt til grunn en reell, underliggende utgiftsvekst på 6 1/4 pst. Det er nå anslått en gjennomsnittlig prisvekst for statsbudsjettets utgifter på 3,7 pst., som er det samme som i St.prp. nr. 37 (2008–2009). I Nasjonalbudsjettet 2009 ble prisveksten fra 2008 til 2009 anslått til 4,4 pst. Foruten økte utgifter i 2009, bidrar den reduserte prisveksten til at anslaget for den reelle, underliggende utgiftsveksten fra 2008 til 2009 er høyere enn anslått i fjor høst. Den nominelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 10 3/4 pst.