14.8 Andre saker
- 14.8.1 Evaluering av Strukturfondet og kondemneringsordninga for kapasitetstilpassing av fiskeflåten
- 14.8.2 Kongekrabbe
I desember 2002 vedtok Odelstinget en lovhjemmel for en strukturavgift til finansiering av et strukturfond for kondemnering av fiskefartøy, jf. Ot.prp. nr. 76 (2001–2002). I St.meld. nr. 20 (2002–2003) Strukturtiltak i kystfiskeflåten, fremmet Regjeringen et forslag om å opprette et strukturfond. Stortinget sluttet seg til forslaget 16. juni 2003. Fondet trådte i effekt 1. juli 2003.
Lovbestemmelsen om strukturfondet ble gjort midlertidig, med virkning frem til 1. juli 2008. Samtidig ble det bestemt at ordningen skulle evalueres tre år etter ikrafttredelsen. I NOU 2006:16 Strukturvirkemidler for fiskeflåten, er det gjort rede for resultatene av ordningen. Denne evalueringen dekker imidlertid bare deler av den fastsatte perioden. Det er derfor behov for en samlet evaluering av hele perioden som kondemneringsordningen har virket. Dette fremgår også i St.prp. nr. 1 (2007–2008), der det heter at:
"Lovhjemmelen for innkreving av strukturavgift løper ut 1. juli 2008. Det må tas standpunkt til om det er behov for en fortsatt kondemneringsordning. Regjeringen vil komme tilbake til dette når det foreligger en samlet evaluering av hele den femårsperioden som ordningen har virket."
Under følger et sammendrag av konklusjonene fra evalueringen av strukturfondet og kondemneringsordningen for kystfiskeflåten. Evalueringen i sin helhet er publisert på Fiskeri- og kystdepartementets hjemmesider.
Kondemneringsordningen ble innført som et struktureringsalternativ for de minste fartøyene i kystflåten, det vil si fartøy med hjemmelslengde for kvotetildeling under 15 meter. Denne grensen ble endret til en hjemmelslengde på 11 meter (13 meter for kystnotmakrell) fra 1. januar 2008 da fartøy mellom 11 og 15 meter hjemmelslengde fikk strukturkvoteordning.
Denne kondemneringsordningen skiller seg fra tidligere ordninger ved at strukturfondet er delfinansiert av næringen. Et annet betydelig skille fra tidligere kondemneringsordninger er kravet om destruksjon av fartøy, som ble innført for å hindre kapasitetsoppbygging.
Årlig bevilgning til strukturfondet har variert noe, men total bevilgning i løpet av femårsperioden har vært 222 mill. kroner. Av dette har næringen bidratt med 51,5 pst. gjennom strukturavgiften.
Et mål ved kondemneringsordningen har vært å bidra til en fiskeflåte som er tilpasset ressursgrunnlaget gjennom å kjøpe ut og kondemnere kystfartøy slik at antall deltakeradganger reduseres i de enkelte grupper, samtidig som kvotegrunnlaget derved økes for gjenværende fartøy.
Evalueringen konkluderer med at kondemneringsordningen har bedret situasjonen for den minste kystflåten. Det har i perioden blitt tatt ut 404 fartøy gjennom kondemneringsordningen, med tilhørende 442 deltakeradganger. Dette utgjør 15 pst. av deltakeradgangene under 15 meter hjemmelslengde fra 2003. At tallet på uttatte deltakeradganger er større enn tallet på uttatte fartøy skyldes at ett fartøy kan ha flere deltakeradganger. Kvotegrunnlaget har blitt fordelt på de gjenværende fartøyene. Tallene fra Fiskeridirektoratets lønnsomhetsanalyse viser at lønnsomheten har gått opp både for fartøy under 10 meter og fartøy 10–15 meter.
Særlig fartøy i lukket gruppe i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord med hjemmelslengde under 10 meter, har fått økt lønnsomheten i perioden 2003–2007. Riktignok kan andre forhold, som tilgjengelighet av fisk og samlet kvotestørrelse ha innvirkning. Vi må likevel anta at kondemneringen har betydd mye for de forbedringene som er oppnådd for denne gruppen.
Selv om det kan sies at målene er nådd for kondemneringsordningen, har ikke lønnsomheten til de minste fartøygruppene økt like mye som for de som har hatt tilgang til strukturkvoter. Dette tyder på at kondemneringsordningen ikke er like effektiv som strukturkvoteordningen som strukturvirkemiddel. Evalueringen viser også at kondemneringsordningen fører til en relativ geografisk omfordeling av kvotegrunnlag mellom fylker. Mens strukturkvoteordningen har geografiske begrensninger, har det ikke vært noen slike begrensninger for kondemneringsordningen.
At 69 pst. av de som har søkt om kondemneringstilskudd har takket ja til tilbudet fra Innovasjon Norge kan tyde på at kondemneringssatsen har vært riktig satt. At etterspørselen etter kondemneringsmidler har gått tydelig ned i løpet av perioden er som forventet. Det står imidlertid igjen mer enn 10 mill. kroner av midlene etter endt periode. Det tas sikte på å bruke opp restmidlene i en ekstra kondemneringsrunde på overtid i 2009.
Behovet for en kontinuerlig tilpasning av fiskeflåten skapes både av den teknologiske utviklingen og av utviklingen i samfunnet forøvrig. Dette innebærer ikke nødvendigvis at det til en hver tid er behov for å redusere antall fartøy i enhver fartøygruppe, men strukturtiltak vil måtte gjennomføres i perioder eller være et stående tilbud. Hvilke strukturtiltak som vil ha ønsket effekt kan variere mellom målgrupper og fra tid til tid. Strukturtiltak opererer heller ikke i noe vakuum, og etterspørselen vil i stor grad være styrt av pris og markedssituasjonen. Så lenge det er god lønnsomhet i fiskeriene vil ikke så mange ønske eller trenge en utgangsmulighet.
Evalueringen viser at etterspørselen etter kondemneringsordningen har vært avtagende. Innføring av en tilsvarende ordning på dette tidspunktet vil derfor ha liten verdi.
Fartøy mellom 11 og 15 meter hjemmelslengde som var omfattet av kondemneringsordningen fra starten i 2003 fikk fra 1. januar 2008 tilgang til strukturkvoteordning. Ved innføringen i St.meld. nr. 21 (2006–2007) ble det samtidig varslet at:
"På grunn av den mindre kystflåtens særlige betydning, vil regjeringen innen utløpet av 2009 foreta en evaluering av hvordan dette tiltaket har virket, med særlig vekt på konsekvenser for distriktene."
Da det er noe overlapp mellom denne evalueringen og den forestående vil det være naturlig å se disse to i sammenheng. Eventuelle nye strukturtiltak for den minste flåten vil derfor først bli vurdert etter at evalueringen av strukturkvoteordningen for fartøy 11–15 meter hjemmelslengde foreligger.
Konklusjonen fra evalueringen viser imidlertid at det ikke er grunn til å foreslå en ny runde med offentlig finansiert kondemneringsordning nå.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Regjeringen så snart som mulig får på plass et desimeringsfond for skadet eller liten kongekrabbe da denne krabben i dag er lite omsettelig. Regjeringen opplyste i forbindelse med St. prp. nr. 1 (2008–2009) at Innovasjon Norge har fått i oppdrag å se på kommersiell bruk av denne krabben.
Desimeringsfondet lar enda vente på seg, og disse medlemmer vil understreke at det haster å få på plass en ordning, slik at liten og skadet krabbe faktisk blir tatt med til land, og ikke blir kastet over bord. Dette for å få ned bestanden av kongekrabbe og hindre videre spredning utenfor den kommersielle sonen, beskrevet i St.meld. nr. 40 (2006–2007) om forvaltning av kongekrabbe.