13.4.1 Post 50 Tilskot

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å satse offensivt på økt industriell utnyttelse av norsk gass i Norge. Disse medlemmer viser til at programmet Gassmaks har økt verdiskaping gjennom industriell bruk av naturgass som overordnet mål. Gassmaks ble etablert i 2007, og omfatter både grunnleggende forskning og industrielt rettet forskning. Forskningsresultatene skal danne grunnlaget for industriell virksomhet i Norge. Prioriterte temaer er konvertering og bruk av naturgass til plastråstoff, plast, syntetiske drivstoffer, karbonmaterialer og til bruk i metallurgiske prosesser. Også mikrobiologisk konvertering til næringsmidler og fin- og spesialkjemikalier er prioritert. Forskerstyrte prosjekter har dominert i prosjektporteføljen i oppstartsfasen av programmet. Brukerstyrte prosjekter vil derfor bli prioritert i kommende utlysninger.

Disse medlemmer viser til at en samlet komité i budsjettinnstillingen i fjor høst ba Regjerningen vurdere å trappe opp programmet ytterligere. Disse medlemmer kan ikke se at dette er fulgt opp av Regjeringen.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 160 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 160 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine generelle merknader. Brukerstyrt forskning er viktig for å utløse innovasjonspotensialet i norsk næringsliv, og disse medlemmer ønsker derfor å styrke brukerstyrt forskning utover programmet Gassmaks med 150 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader. Brukerstyrt forskning er forskning som er initiert av og foregår i bedriftene, og den har en positiv effekt for næringslivsforskningen. Norges forskningsråd anbefaler også at det i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett satses sterkt på brukerstyrt forskning. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene til brukerstyrt forskning med 150 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke betydningen av en målrettet satsing på næringsrettet forskning. Særlig de brukerstyrte ordningene har vist seg å utløse store investeringer fra næringslivet, og evalueringene av den brukerstyrte prosjektporteføljen viser at den samlet gir god bedriftsøkonomisk lønnsomhet, og at de samfunnsøkonomiske gevinstene antas å være enda større.

Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) ble initiert av regjeringen Bondevik II og hadde sitt første virksomhetsår i 2006. Dette medlem registrer at prosjekter i BIA har stort potensial for verdiskaping og gjennomgående holder høy kvalitet. Etter dette medlems mening er det viktig å styrke ordningen.

Dette medlem viser videre til at ordningen med FoU-kontrakter skal stimulere til et nært utviklingssamarbeid mellom privat og offentlig sektor, og innebærer således et forpliktende og målrettet samarbeid mellom næringslivet og det offentlige. Ordningen skal være et strategisk virkemiddel i arbeidet med modernisering av offentlig sektor og bidra til gode løsninger på områder der det er behov for nye produktløsninger eller nye systemer, samt bidra til utvikling av konkurransedyktige produkter til et internasjonalt marked i samarbeid med nasjonale og internasjonale kunnskapsbedrifter og til utvikling av industrielle nettverk og miljøer.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 75 mill. kroner til næringsrettet forskning, primært BIA, samt 25 mill. kroner til FoU-kontrakter.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring: