13.10 Kap. 950 Forvaltning av statleg eigarskap
Entra Eiendom AS (Entra) fører sitt konsernregnskap etter den internasjonale regnskapsstandarden IFRS. Etter denne regnskapsstandarden føres de anslåtte markedsverdiene av selskapets eiendommer inn i balansen. Dette medfører at balansen og særlig selskapets egenkapital påvirkes betydelig ved svingninger i faktorer som påvirker verdien av næringseiendommer. Den kraftige korreksjonen som har skjedd i markedsverdiene for næringseiendommer det siste halve året, har svekket Entras soliditet. Mulighetene og vilkårene for lånefinansiering påvirkes negativt av dette.
Målt etter norsk regnskapsstandard var derfor egenkapitalen ved utgangen av 2008 på 1 844 mill. kroner før utbytte og korreksjonsskatt for 2008 var belastet. Verdijustert balanse har i samme periode økt fra 3,8 til 20 mrd. kroner.
Entra har i den siste femårs perioden hatt en avkastning på beskattet kapital på i gjennomsnitt 11 pst. I St.meld. nr. 29 (2008–2009) Entra Eiendom AS er det gitt en nærmere gjennomgang av Entras utvikling etter etableringen i 2000.
Entra har som et heleid statlig selskap ikke anledning til å hente egenkapital i markedet og Regjeringen ser det heller ikke som naturlig at det hentes langsiktig ansvarlig lånekapital i det private investormarkedet. For å bidra til å styrke Entras soliditet foreslås det at staten avstår fra å ta utbytte fra Entra for regnskapsåret 2008, jf. omtale under kap. 5656 post 85.
I St.prp. nr. 1 (2008–2009) var det i samsvar med utbyttepolitikken i selskapet lagt til grunn et utbytteanslag på 168,9 mill. kroner. Et slikt tiltak vil ha en samlet likviditetseffekt for selskapet på om lag 230 mill. kroner på grunn av bortfall av skatt på korreksjonsinntekt. Siden Entra Eiendom AS ikke har ubeskattet fri egenkapital beregnes det korreksjonsinntekt på utdelinger som skjer fra selskapet.
For ytterligere å bidra til selskapets soliditet gjennom den nåværende lavkonjunkturen foreslås det i tillegg å gi selskapet et ansvarlig lån på 1 mrd. kroner. Et slikt lån skal gis på markedsmessige betingelser og ellers ha en løpetid som muliggjør klassifisering som egenkapital. Staten bør over tid ikke samtidig være eier og långiver til et selskap. Innenfor de rammene som er nevnt vil det derfor knyttes en innløsningsrett for Entra til det ansvarlige lånet med et sterkt insentiv til tidlig innløsning.
I et mer normalt marked må det vurderes om Entra kan realisere verdier blant annet ved salg av eiendommer som ikke er sentrale for hovedformålet, og at disse sammen med løpende overskudd i selskapet kan gi grunnlag for å kjøpe tilbake hele eller deler av lånet samtidig som selskapet opprettholder en forsvarlig soliditet. Nærings- og handelsdepartementet vil ta initiativ til en gjennomgang av de finansielle mulighetene for Entra. Som en del av dette vil det bli gjort en gjennomgang av eiendomsporteføljen til selskapet for å identifisere eventuelle formålsbygg som ikke hører hjemme under Entra med tanke på eventuelt å selge disse til Statsbygg, samt å vurdere mulighetene for å styrke selskapets finansieringsevne gjennom å selge andre bygg som ikke er sentrale for hovedformålet.
Alternativet til å styrke den statlige kapitalinnsatsen i selskapet er at selskapet gis anledning til å ta opp langsiktige ansvarlige lån i markedet. De undersøkelser selskapet har gjort viser at slike lån vil være mulige å oppnå på bakgrunn av kvaliteten på Entras eiendomsmasse og den store andelen statlige leietakere. Med dagens prising vil imidlertid slike lån ta en vesentlig del av selskapets overskudd og redusere statens andel av verdiskapningen. Slike lån vil også etter Regjeringens vurdering redusere fleksibiliteten i den strategiske eieroppfølgingen av selskapet.
På dette grunnlag foreslås det å bevilge 1 mrd. kroner under kap. 950 ny post 90.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at både Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet under behandlingen av St.meld. nr. 29 (2008–2009) om Entra Eiendom AS gikk inn for helt eller delvis nedsalg i selskapet.
Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til helt eller delvis nedsalg i Entra Eiendom AS."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er uheldig at staten er eneeier i et selskap som skal drives på kommersielle vilkår og konkurrere med andre privateide konkurrenter, og samtidig være en leverandør av tjenester til sin eier. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen selv mener det offentlige eierskapet i selskapet er svakt begrunnet, og at Regjeringen selv i revidert nasjonalbudsjett påpekte at staten over tid ikke samtidig bør være eier og lånegiver til et selskap.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Venstre bl.a. i forbindelse med eierskapsmeldingen (St.meld. nr. 13 (2006–2007), Innst. S. nr. 163 (2006–2007)) fremmet følgende merknad og forslag:
"Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at det ikke er en offentlig oppgave å drive eiendomsutvikling og utleie av kontorlokaler. Entra Eiendoms virksomhet er konkurranseutsatt og drives på forretningsmessige prinsipper. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget gjev Regjeringa fullmakt til eit nedsalg av staten sine eigarinteresser i Entra Eiendom AS til 0 pst."
Disse medlemmer kan fortsatt ikke se begrunnelsen for at Entra Eiendom skal være et heleid statlig selskap. Disse medlemmer er videre svært skeptiske til den uryddige dobbeltrolle staten vil komme opp i som både eier og långiver i samme selskap dersom denne transaksjonen skulle gjennomføres.
Disse medlemmer går på denne bakgrunn mot Regjeringens forslag.
Stortinget vedtok 12. mars 2009 å bevilge 720 mill. kroner under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer i forbindelse med en aksjeemisjon i SAS AB, jf. St.prp. nr. 41 (2008–2009) og Innst. S. nr. 161 (2008–2009) SAS AB – statens deltakelse i kapitalforhøyelse. Som følge av valutakurseffekter ble faktisk utbetaling ved emisjonen 709,8 mill. kroner.
På dette grunnlag foreslås det å redusere bevilgningen med 10,2 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.