11.25 Andre saker
Helse- og omsorgsdepartementet viser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008–2009) hvor komiteen har bedt om departementets vurdering av hvorvidt manuellterapeuter bør gis særskilt autorisasjon, herunder vurdering av forholdet mellom spesialistgodkjenning og dobbeltautorisasjon, samt om også andre helsepersonellgrupper bør gis autorisasjon.
Helsedirektoratet har utredet helsepersonellovens autorisasjonsordning i 2008 og ser ikke behov for vesentlige endringer. Når det gjelder forholdet mellom spesialistgodkjenning eller dobbeltautorisasjon anbefales det at man holder fast ved helsepersonellovens ordning. Av lovens forarbeider går det fram at dersom helsepersonell har en autorisasjonsgivende grunnutdanning i bunn, vil det være mindre relevant å karakterisere en tilleggs- eller videreutdanning som autorisasjonsgivende. Spesialistgodkjenning bør i så fall foretrekkes framfor dobbeltautorisasjon, med mindre utøveren gjennom sin tilleggs- eller videreutdanning har kvalifisert seg for et yrke som er vesensforskjellig fra den yrkesutøvelse som normalt følger av grunnutdanningen.
På bakgrunn av Helsedirektoratets vurderinger kan ikke Helse- og omsorgsdepartementet se at den tilleggs- eller videreutdanning som manuellterapeutene har gjennomført medfører at de har kvalifisert seg for et yrke som er vesensforskjellig fra den yrkesutøvelse som følger av grunnutdanningen som fysioterapeut. Etter Helse- og omsorgsdepartementets vurdering bør det bygges videre på helsepersonellovens ordning med autorisasjonsgivende grunnutdanning og offentlig spesialistgodkjenning, framfor å åpne opp for en praksis med å gi ny autorisasjon til allerede autoriserte grupper. Pasientsikkerhet og pasientrettigheter vil være like godt ivaretatt selv om manuellterapeutene ikke gis særskilt autorisasjon. Manuellterapeutene har allerede autorisasjon som fysioterapeuter og helsepersonellovens bestemmelser vil uansett komme til anvendelse. Det vises også til Ot.prp. nr. 83 (2008–2009) hvor det går fram at Helse- og omsorgsdepartementet bl.a. vil foreta en gjennomgang av om det bør innføres offentlig spesialistgodkjenning for flere autoriserte personellgrupper.
I påvente av Helsedirektoratets utredning av autorisasjonsordningen, har Helse- og omsorgsdepartementet avslått eller stilt i bero søknader fra personellorganisasjoner som ønsker autorisasjon. I april 2009 ble organisasjonene oppfordret til å oppdatere søknadene. Eventuelle søknader vil bli vurdert av Helsedirektoratet før Helse- og omsorgsdepartementet konkluderer. De vurderinger og anbefalinger som er gjort i direktoratets utredninger vil bli førende for autorisasjonsvurderingen.
Komiteen tek dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2007–2008), der komiteen ba Regjeringen fremlegge sak for Stortinget om en vurdering av særskilt autorisasjon av manuellterapeuter. Disse medlemmer oppfatter det fortsatt slik at Regjeringen fremdeles ikke har fremlagt denne vurderingen for Stortinget. Den knappe omtalen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 kan vanskelig gi Helse- og omsorgskomiteen en anledning til selv å behandle saken på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer ber om at Regjeringen høsten 2009 fremmer slik sak for Stortinget. Disse medlemmene ber om at Regjeringen belyser fordeler og ulemper ved autorisasjon av manuellterapeuter og at Regjeringen på samme måte belyser forskjeller og likheter ved manuellterapeuters og fysioterapeuters yrkesutøvelse. Disse medlemmer mener videre at Regjeringen må vurdere om manuellterapeuter, for å oppnå autorisasjon som manuellterapeut, må oppgi sin eksisterende autorisasjon som fysioterapeut, slik at man på den måten unngår dobbel autorisering.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak om autorisasjon for manuellterapeuter for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2010."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2007–2008), der komiteen ba Regjeringen fremlegge sak for Stortinget om en vurdering av særskilt autorisasjon av manuellterapeuter. Disse medlemmer oppfatter det fortsatt slik at Regjeringen fremdeles ikke har fremlagt denne vurderingen for Stortinget. Den knappe omtalen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 kan vanskelig gi fagkomiteen (helse- og omsorgskomiteen) en anledning til selv å behandle saken på en normal og tilfredsstillende måte. Disse medlemmer ber om at Regjeringen høsten 2009 fremmer slik sak for Stortinget. Disse medlemmer ber om at Regjeringen belyser fordeler og ulemper ved autorisasjon av manuellterapeuter og at Regjeringen på samme måte belyser forskjeller og likheter ved manuellterapeuters og fysioterapeuters yrkesutøvelse. Disse medlemmer mener videre at Regjeringen må vurdere om manuellterapeuter, for å oppnå autorisasjon som manuellterapeut, må oppgi sin eksisterende autorisasjon som fysioterapeut, slik at man på den måten unngår dobbel autorisering.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme en egen sak i løpet av høsten 2009, om autorisasjon for manuellterapeuter og naprapater."
For 2009 er det bevilget 57 mill. kroner til innføring av HPV-vaksine i barnevaksineprogrammet med oppstart fra og med skoleåret 2009/2010. Vaksinen vil bli tilbudt jenter i 7. klassetrinn. Det skal gjøres fortløpende vurderinger av virkninger og bivirkninger av vaksinen, og gis grundig og objektiv informasjon om vaksinens potensielle helsegevinst samt usikkerhet knyttet til effekt og bivirkninger, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008–2009).
Nasjonalt folkehelseinstitutt har ansvar for det faglige innholdet i barnevaksineprogrammet. Dette gjelder også nødvendig informasjon til helsepersonell, foreldre og barn ved innføring av nye vaksiner. Landets helsesøstre har en nøkkelrolle i å formidle slik informasjon. Legene som er ansvarlige for vaksineringen lokalt, vil også kunne få spørsmål fra publikum.
Folkehelseinstituttet er i gang med informasjon til helsepersonell slik at disse skal kunne møte foreldre og barn best mulig. All vaksinering i Norge er frivillig, og det er opp til foreldrene om de ønsker HPV-vaksine til sine døtre eller ikke. Det skal utarbeides informasjonsmateriell til jenter og foreldre slik at de har et best mulig grunnlag for å kunne ta et valg. Dette vil også omfatte usikkerhetsmomentene knyttet til langtidseffekter.
Folkehelseinstituttet er godt i gang med å planlegge et system for overvåking av vaksinens effekt i samarbeid med Kreftregisteret og referanselaboratoriet for HPV-virus ved Akershus universitetssykehus. Det er etablert et system for overvåkning av bivirkninger av vaksiner i Norge.
Komiteen tek omtalen til orientering.