11.22.1 Post 70 Legemidlar

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til ordningen med foretrukket legemiddel, og mener dette er et hensiktsmessig virkemiddel for å sikre god legemiddelbruk til riktig pris. Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av 21. mai 2008 til Statens legemiddelverk gitt beskjed om at tre legemidler av typen antihistaminer skal overføres fra forhåndsgodkjent til individuell refusjon. Årsaken er at ordningen med foretrukket legemiddel på dette området etter departementets vurdering ikke har gitt ønsket effekt. Statens legemiddelverk fattet 30. juni 2008 vedtak i henhold til dette. Det vises videre til brevet fra Statens legemiddelverk til Helse- og omsorgsdepartementet av 7. mars 2008, der det pekes på at tiltaket vil skape mye ekstraarbeid for leger, pasienter og helseforvaltning. Legemiddelverket anbefaler derfor andre tiltak enn overføring til individuell refusjon for å bidra til en mer kostnadseffektiv forvaltning av disse legemidlene. Norges astma- og allergiforbund peker på at svært mange pasienter har behov for å benytte legemidler som nå krever individuelle søknader om refusjon. Direktør i helseøkonomiforvaltningen, Kjell Arne Knutsen oppgir i Dagens medisin 28. mai 2009 at det forventes mellom 26 000 og 31 000 søknader om refusjon på individuelt grunn for de aktuelle legemidlene. Legemiddelprodusenten har påklaget vedtaket, og klagen er avslått i Kongelig resolusjon av 5. juli 2009. Det fremgår av resolusjonen at tiltaket har en beregnet innsparing med 16 mill. kroner, men at det ikke er tatt hensyn til utgifter til saksbehandling. Disse medlemmer viser til at Stortinget i Innst. S. nr. 197 (2004–2005) Rett kurs mot riktig legemiddelbruk har gått inn for å begrense bruk av ordningen med individuell refusjon, da dette medfører lengre ventetid for pasientene og omfattende saksbehandling. I den aktuelle saken har overføringen fra forhåndsgodkjent til individuell refusjon medført belastninger for pasientene, samt betydelig merarbeid for leger og helseforvaltningen. Den anslåtte innsparingen er begrenset, og det er svært tvilsomt om tiltaket gir en reell innsparing, gitt de betydelige kostnadene som er knyttet til saksbehandling og merarbeid for legene. Slik disse medlemmer ser det, fremstår tiltaket som uforholdsmessig både sett i lys av belastninger for pasienter, merarbeid for helsepersonell samt ekstrautgifter knyttet til saksbehandling. Dermed kan tiltaket også undergrave tilliten til legemiddelpolitikken. Disse medlemmer mener derfor at tiltaket bør reverseres og at det bør innføres andre ordninger som sikrer en mer kostnadseffektiv forvaltning av legemidlene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å sørge for å reversere legemiddelverkets vedtak av 30. juni 2008 der tre legemidler av typen antihistaminer ble overført fra forhåndsgodkjent til individuell refusjon."

Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. S. nr. 227 (2008–2009) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetens regulering av markedet for kopilegemidler. En enstemmig komité slår i innstillingen fast at det til tross for at det er iverksatt flere tiltak for å sikre lavere priser på legemidler, så viser Riksrevisjonen undersøkelse i Dokument nr. 2:7 (2008–2009) at det fortsatt er behov for tiltak som stimulerer til lavere priser. Dette medlem viser videre til at fremforhandlede rabatter på innkjøpssiden ikke kommer pasientene til gode, og at andelen av generiske legemidler i det norske markedet er lav sammenliknet med andre nordiske land.

Dette medlem foreslår derfor å redusere apotekavansen med et prosentpoeng, noe som medfører en innsparing på post 2571.70 på 23 mill. kroner i 2009.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring: